12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til folketrygdloven § 14-6

Andre ledd oppheves. Kravet om inntektens størrelse for rett til foreldrepenger skal i stedet framgå av beregningsregelen i § 14-7 første ledd, nytt fjerde punktum.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt andre og tredje ledd.

Til folketrygdloven § 14-7

I første ledd nytt tredje punktum tas det inn en ny bestemmelse om at beregningsgrunnlaget for foreldrepenger må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet for at søkeren skal ha krav på foreldrepenger.

Nytt andre ledd fastsetter at utbetalte arbeidsavklaringspenger skal tas med i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger, forutsatt at forelderen går direkte over fra arbeidsavklaringspenger til foreldrepenger. Et eventuelt barnetillegg til arbeidsavklaringspengene skal også inngå i beregningsgrunnlaget. De periodene med arbeidsavklaringspenger som skal tas med i beregningen, skal være de samme periodene som ellers inngår i foreldrepengegrunnlaget. Hvis vedkommende har arbeidsinntekt i tillegg til arbeidsavklaringspenger, legges også arbeidsinntekten til beregningsgrunnlaget.

Tredje ledd (tidligere andre ledd) har en særregel for beregning av foreldrepenger i tilfeller der en kvinne mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49. Lovteksten presiserer at særregelen kun skal benyttes hvis dette gir kvinnen et høyere grunnlag enn hovedregelen i bestemmelsens første ledd.

Til folketrygdloven § 14-10

Nytt tredje ledd andre punktum fastsetter at stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperioden for nytt barn starter. Etter bestemmelsens første ledd kan foreldrepenger tas ut fra 60 stønadsdager før fødselen, og moren kan senest påbegynne uttaket 15 stønadsdager før fødselen. Når stønadsperioden for nytt barn starter, faller eventuelle stønadsdager foreldrene har til gode for et tidligere barn bort.

Regelen gjelder når en ny stønadsperiode for foreldrepenger starter. Dersom det søkes om engangsstønad, kan fortsatt gjenværende stønadsdager for et tidligere barn tas ut forutsatt at de ordinære vilkårene for uttak er oppfylt.

Til folketrygdloven § 14-11

Siste punktum i bestemmelsens andre ledd oppheves. Dermed bortfaller kravet om at stønadsperioden må tas ut sammenhengende i minst 30 stønadsdager (6 uker) før uttaket kan utsettes. Stønadsperioden kan altså starte med en utsettelse. Skjæringstidspunktet for opptjening og beregning vil likevel være ved starten av (den utsatte) stønadsperioden, se folketrygdloven § 14-6. I tilfeller der bare far har opptjent rett til foreldrepenger, vil for eksempel perioden starte fra uke sju etter fødselen. Forelderen kan altså ikke tjene opp foreldrepengerettigheter under utsettelsen.

Endringen vil ha praktisk betydning ved adopsjon og der bare far har opptjent rett til foreldrepenger. For tilfeller der mor har opptjent rett til foreldrepenger, gjelder § 14-10 første ledd som fastsetter at mor må starte uttaket 15 stønadsdager før fødselen og at hun må ta ut de første 30 stønadsdagene etter fødselen.

Til folketrygdloven § 14-17

Første ledd nytt tredje punktum fastsetter at personer som har rett til foreldrepenger, i stedet kan velge å motta engangsstønad. Nytt fjerde punktum fastsetter at stønadsmottakeren ikke kan gjøre om på dette valget senere.

Femte ledd oppheves. Dermed fjernes bestemmelsen som regulerer kombinert utbetaling av engangsstønad og foreldrepenger.

Sjette ledd oppheves. Dermed fjernes bestemmelsen som gir grunnlag for å samordne engangsstønad og sykepenger.

Nåværende syvende ledd blir nytt femte ledd.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringene har sammenheng med nye IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har signalisert at det kan være hensiktsmessig å gi endringene virkning fra ulike tidspunkt, og at enkelte av endringene bør tre i kraft raskt. Departementet vil i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet avklare ikrafttredelsestidspunkt.