Prop. 168 L (2016–2017)

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen)

Til innholdsfortegnelse

8 Fjerne samordningen av engangsstønad og sykepenger

8.1 Gjeldende rett

Engangsstønad kan utbetales til kvinner som føder eller adopterer, eller til menn som adopterer alene, hvis de ikke har rett til foreldrepenger. Satsen fastsettes av Stortinget, og er i 2017 61 120 kroner. Det ytes engangsstønad for hvert barn. Engangsstønaden kan utbetales fra og med uke 26 i svangerskapet, og inntil seks måneder etter fødselen. Stønaden skal reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, jf. folketrygdloven § 14-17 sjette ledd.

Bestemmelsen er aktuell i svært få tilfeller. Mottakere av sykepenger har normalt arbeidet seks av de siste ti månedene før fødselen, og har dermed rett til foreldrepenger. Bestemmelsen er aktuell når mor har jobbet mindre enn seks måneder før fødselen, og dermed ikke har rett til foreldrepenger, men likevel har jobbet mer enn fire uker, og dermed har opptjent rett til sykepenger. I tillegg kommer de som har rett til foreldrepenger, men vil få så lav sats at de i stedet søker om engangsstønad. I praksis vil bestemmelsen være aktuell når retten til sykepenger inntrer i løpet av den første måneden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Da skal engangsstønaden reduseres med det beløpet som er utbetalt i brutto sykepenger. Engangsstønad og sykepenger skal samordnes krone for krone.

8.2 Høringen

Departementet foreslo å fjerne bestemmelsen om samordning av engangsstønad og sykepenger utbetalt etter fødselen, jf. folketrygdloven § 14-17 sjette ledd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Norsk Tjenestemannslag (NTL) støtter forslaget. Ingen av høringsinstansene har uttalt seg mot forslaget.

8.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener at dagens regel kan virke urimelig, siden samordningen av engangsstønad og sykepenger fører til reduksjon i en ytelse som skal gi mor en viss økonomisk trygghet helt i starten av barnets liv. Hensynet til barnet taler for at engangsstønaden bør utbetales ubeskåret.

Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at det er svært få mødre som blir berørt av bestemmelsen i dag. Det foreligger tilfeller der sykepengesaken ikke blir oppdaget før engangsstønaden er utbetalt. Ifølge direktoratet er det usikkerhet knyttet til praktiseringen av regelen, og om det skal opprettes tilbakekrevingssak eller ikke.

For NAV er det en fordel om regelen blir fjernet, siden den er svært lite brukt. Samordningsregelen vil være komplisert å implementere og forvalte i en ny IKT-løsning. Det må utvikles funksjonalitet for kontroll av om sykepenger er utbetalt eller skal utbetales for perioder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Direktoratet opplyser videre om utfordringer ved forvaltningen av regelen i dag. Det er ingen klar praksis for hvor lenge etter fødselen ytelsene skal samordnes. I dag baseres vurderingene på skjønn. Det bryter også med systematikken i folketrygdloven å samordne en skattbar ytelse (sykepenger) og en skattefri ytelse (engangsstønad).

Departementet mener at bestemmelsen bør fjernes. Sykepenger og engangsstønad har ulike formål. Sykepenger skal kompensere for bortfall av inntekt ved sykdom. Engangsstønad skal være en minstegaranti for mødre uten foreldrepenger. Den skal blant annet kompensere for utgifter til utstyr, mat, klær o.l. til barnet.

Det er svært få tilfeller av samordning, og det forventes ikke konsekvenser for stønadsbudsjettet.

Departementet foreslår å fjerne bestemmelsen om samordning mellom engangsstønad og sykepenger.

Til forsiden