1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Barn har rettigheter til omsorg og beskyttelse i FNs barnekonvensjon og Grunnloven. Barnevernloven angir primært barnevernets plikter, ikke barnets rettigheter. Det foreslås i proposisjonen å lovfeste at barn har rett til nødvendige tiltak fra barnevernet. Det er barnet som er hovedpersonen i barnevernsaker. Forslagene innebærer at barn i større grad anerkjennes som selvstendige individer med egne rettigheter i barnevernloven.

Tidlig innsats og forebygging er sentralt i barnevernets arbeid. Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste som skal gi frivillige tiltak og forhindre omsorgssvikt. I løpet av 2015 fikk ett av fem barn i barnevernet omsorgstiltak, mens resten fikk hjelpetiltak. Med tidlig innsats menes at barn og foreldre som har utfordringer får nødvendig hjelp og støtte for å hindre mer alvorlige problemer. Tidlig innsats handler også om å gripe inn tidlig i saker der barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Proposisjonen inneholder flere lovforslag som skal bidra til bedre forebyggende arbeid.

Barnevernet er avhengig av at profesjonelle og privatpersoner melder fra om bekymring for barn. Manglende meldinger til barneverntjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser for det enkelte barn. Antakelig er det de mest utsatte og sårbare barna som også er mest avhengig av at noen melder fra om sin bekymring til barneverntjenesten. Det foreslås derfor å forenkle reglene om opplysningsplikt slik at de skal bli lettere å anvende for dem som er omfattet av plikten.

Det er bekymringsfullt at erfaringer fra tilsyn viser at barneverntjenestens dokumentasjon ofte er mangelfull. God dokumentasjon bidrar til bedre og grundigere vurderinger i barnevernet. Dette kan bidra til riktigere avgjørelser og øke rettssikkerheten til barn og foreldre. Det kan også bidra til mer åpenhet, og økt legitimitet og tillit til barnevernets arbeid. Proposisjonen inneholder krav til at barneverntjenesten og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker må begrunne vedtak skriftlig.

Hensynet til barnets beste er grunnleggende for barnevernets arbeid. At barn får medvirke og si sin mening er en forutsetning for å få klarlagt hva som er til det enkelte barns beste. Barnets rett til å bli hørt er en av de fire grunnprinsippene i FNs barnekonvensjon og er også inntatt i Grunnloven. Likevel viser undersøkelser at barn medvirker for lite i barnevernsaker. Det foreslås å lovfeste at barnet har rett til å medvirke i barnevernsaker.

God dialog og samarbeid mellom barnevernet og barn og foreldre er en forutsetning for godt barnevern. Barn og foreldre må involveres i beslutningene som tas og behandles med respekt. Barnevernet må også ta hensyn til barn og foreldres etniske, religiøse, språklige og kulturelle bakgrunn. Foruten forslaget om barns rett til medvirkning, foreslås det å fremheve i loven at barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barn og foreldre.

I tillegg til barnets foreldre er barnets familie og nære nettverk ofte en viktig ressurs i barnevernsaker. Forskning viser at barn som vokser opp i fosterhjem i slekt eller nært nettverk sjeldnere opplever brudd i fosterhjemmet og har en mer stabil tilværelse. Departementet foreslo i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven(barnevernsreform) å lovfeste at barneverntjenesten har plikt til alltid å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Departementet mener det er viktig at barneverntjenestene jobber systematisk med nettverksinvolvering ved valg av fosterhjem og foreslår å gi nærmere regler om dette i loven.

Barnevernet må gi god oppfølging når tiltak er iverksatt for at hjelpen skal fungere etter sin hensikt. Dette kan også bidra til å forhindre behov for mer inngripende tiltak. Det foreslås i proposisjonen å gi nærmere regler om barnevernets ansvar for å følge opp både barn og foreldre ved akuttvedtak, når barn oppholder seg i atferdsinstitusjon og etter omsorgsovertakelse. Barnevernet kan treffe inngripende tiltak som kan oppleves dramatisk for barn og foreldre, og det er derfor viktig at barnevernet følger opp tett.

Barnevernet er avhengig av tillit for å kunne gi riktig hjelp til rett tid. Bedre tillit til barnevernet kan medføre at flere melder om bekymring for et barn. Tillit til barnevernet er også avgjørende for å få til et godt samarbeid med barn og barnets foreldre, slekt og nettverk. Flere av forslagene i proposisjonen presiserer viktige forutsetninger for barnevernets saksbehandling og godt barnevernfaglig arbeid. Ved bedre etterlevelse i kommunene kan forslagene også bidra til bedre tillit til barneverntjenesten.

Forslagene i lovproposisjonen er i hovedsak en oppfølging av barnevernlovutvalgets utredning NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Enkelte av forslagene er oppfølging av departementets høringsnotat av 6. oktober 2016 om opplysningsplikten til barnevernet, og høringsnotat av 17. februar 2017 om kommunens ansvar for barn i utlandet og godtgjøring til blant annet private parters vitner i fylkesnemnda.

1.2 Nærmere om proposisjonens innhold og de enkelte lovforslagene

I kapittel 4 foreslås det å innta i formålsbestemmelsen at barnevernloven skal bidra til at barn møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er viktige elementer i god omsorg. Barnevernsproffene i Forandringsfabrikken har i flere år arbeidet for at kjærlighet skal være grunnmuren i barnevernloven, og at begrepet skal fremgå av lovens formålsbestemmelse. Etter departementets oppfatning har forslaget en viktig symbolsk verdi og signaliserer en forventning om hvordan ansatte i barnevernet skal møte barn i barnevernet.

I kapittel 5 foreslås det at barnevernloven blir en rettighetslov for barn. Det foreslås å lovfeste at barn har rett til nødvendige tiltak fra barnevernet når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Forslaget tydeliggjør at barn har selvstendige rettigheter til omsorg og beskyttelse. Barn er tilkjent selvstendige rettigheter til velferdstjenester på flere områder, og forslaget bidrar til harmonisering med velferdsretten.

I kapittel 6 foreslås det å presisere i en ny innledende bestemmelse i barnevernloven at barn har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter barnevernloven. I dag fremgår det kun av barnevernloven at barn skal gis mulighet til å medvirke. Forslaget skal bidra til økt bevissthet i barnevernet om at barn har en selvstendig rett til å medvirke. Videre skal forslaget bidra til å tydeliggjøre viktigheten av å involvere barnet for å ta beslutninger som er til barnets beste.

I kapittel 7 foreslås det å presisere i barnevernlovens innledende kapittel at barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barn og foreldre. God dialog og samarbeid mellom barnevernet og barn og foreldre er en forutsetning for et godt barnevern. Godt samarbeid kan også bidra til større tillit til barnevernet og til at flere barn får riktig hjelp til rett tid, og motvirke behovet for mer inngripende tiltak. Barn og foreldre må behandles med verdighet, de skal bli lyttet til og bli tatt på alvor, og barnevernet må ta hensyn til barn og foreldres religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

I kapittel 8 foreslås det å lovfeste at barneverntjenesten har plikt til å legge til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering ved vurdering av fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk, dersom det anses hensiktsmessig. Dette skal bidra til at barneverntjenesten arbeider mer systematisk med nettverksinvolvering ved valg av fosterhjem.

I kapittel 9 foreslås lovendringer som skal bidra til å styrke oppfølging av barn og foreldre etter at barneverntjenesten har iverksatt akuttvedtak og når barn har opphold i institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker. Når det gjelder oppfølging etter en omsorgsovertakelse foreslås det å presisere i loven at der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barneverntjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Departementet mener at forslagene samlet kan styrke oppfølgingen av barn og foreldre og bidra til at barn får riktig hjelp til rett tid.

I kapittel 10 foreslås det flere lovendringer som skal bidra til bedre dokumentasjon i barnevernet. Det foreslås å presisere i loven at dersom barneverntjenesten henlegger meldingen uten undersøkelse, skal dette begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Henleggelse av meldinger som er åpenbart grunnløse trenger ikke å begrunnes. Videre foreslås det å presisere i loven at undersøkelser som henlegges skal regnes som enkeltvedtak som skal begrunnes og kan påklages. Departementet foreslår også å lovfeste at det skal fremgå av barneverntjenestens og fylkesnemndas vedtak hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert. Dette skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag og riktigere avgjørelser i barnevernet og øke rettsikkerheten til barn og foreldre.

I kapittel 11 og 12 foreslås det to lovendringer for å gi bedre beskyttelse til barn som har tilknytning til flere stater. Det foreslås å presisere i loven hvilken kommune som har ansvar for å yte tjenester og tiltak etter barnevernloven for barn som har vanlig bosted i Norge, men som oppholder seg midlertidig i en annen stat. Videre foreslås det lovendringer for å gi bedre beskyttelse til barn som oppholder seg i Norge, men som har vanlig bosted i en annen stat. Det foreslås at akuttvedtak for disse barna kan opprettholdes ut over dagens fristregler (på to og seks uker) for å gi barnet nødvendig beskyttelse og gi barneverntjenesten tilstrekkelig tid til å komme i kontakt med barnets bostedsland for å avklare den videre oppfølgingen av barnet.

I kapittel 13 foreslås det å presisere i barnevernloven at kommunen har betalingsansvar for sak i fylkesnemnda, herunder betalingsansvar for godtgjøring til vitner ført av privat part, sakkyndige oppnevnt av fylkesnemnda og tolk i forhandlingsmøte. En slik presisering tydeliggjør dagens regelverk og gir blant annet forutberegnelighet for privat part om dekning av utgifter til private parters vitner.

I kapittel 14 foreslår departementet endringer i reglene om opplysningsplikten til barnevernet. Formålet med endringene er å klargjøre og forenkle reglene slik at de skal bli lettere å anvende for dem som er omfattet av opplysningsplikten. Det foreslås et tydeligere skille mellom opplysningsplikt av eget tiltak («meldeplikt») og opplysningsplikt ved pålegg. Det foreslås endringer både i barnevernloven og i tilsvarende bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet i andre lover.

I kapittel 15 foreslås det å rette opp en inkurie i barnevernloven § 1-2.