1 Innledning

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en unilateral ordning og kan dermed ensidig trekkes tilbake eller endres av Norge.

Siden 2001 har Norge, EU og Sveits samarbeidet om å forenkle markedsadgangen for utviklingsland til sine markeder. Samarbeidet innebærer at partene har felles opprinnelsesregler og dokumentasjonskrav for GSP-ordningen i Norge, Sveits og EU. I tillegg kan norske innsatsmaterialer benyttes i produksjonen i et GSP-land, uten at dette hindrer GSP-landet i å oppnå GSP-tollbehandling ved eksport til EU og Sveits (kumulasjon).

EU besluttet i 2010 å endre systemet for opprinnelsesdokumentasjon til et system der eksportøren foretar selvsertifisering. Hittil har eksportører fra GSP-land måttet attestere opprinnelsesbevisene hos sine myndigheter før de kan eksportere varer og oppnå tollettelsene som følger av GSP-systemet i mottakerlandene. Det nye system vil innebære administrative forenklinger. Endringene innebærer en selvsertifisering, der eksportørene i GSP-land først må registrere seg hos sine myndigheter i et nytt datasystem Registered Exporter System (REX-systemet). Når eksportøren er registrert, kan han sette en opprinnelseserklæring på fakturaen eller et annet handelsdokument, og trenger ikke å gå via myndighetene for å få stemplet et opprinnelsessertifikat før varen utføres. Slike erklæringer kan dermed også sendes elektronisk.

Forhandlingene mellom Norge, EU og Sveits om å endre samarbeidsavtalene for GSP-ordningen ble sluttført i september 2016. Forhandlingsresultatet ble nedfelt i en tekst til et sett bilaterale avtaler som forutsettes akseptert gjennom brevveksling mellom henholdsvis Norge og Den europeiske union, Norge og Sveits og Den europeiske union og Sveits. Når Tyrkia har oppfylt visse krav som er spesifisert i Den europeiske unions lovgivning, vil det også bli inngått tilsvarende avtaler mellom Tyrkia og henholdsvis Den europeiske union, Norge og Sveits.

Avtalene mellom Norge, EU og Sveits vil erstatte gjeldende avtaler fra 2001. Avtalene forutsettes å tre i kraft 1.1.2017. Saken er omtalt i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll avsnitt 11.5.

Siden tilslutning til avtalene innebærer årlige deltagerutgifter, er Stortingets samtykke til inngåelse av avtalene nødvendig etter Grl. § 26 annet ledd.

Avtalene i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen.