Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 2 S (2017–2018)

Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet — Landmaktproposisjon

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og bakgrunn

Regjeringen har satt et helt nødvendig søkelys på situasjonen i Forsvaret, og har i sitt arbeid med videreutvikling av forsvarssektoren hatt som målsetting å styrke forsvarsevnen. Det er de siste årene staket ut en ny kurs for Forsvaret, og regjeringen har sørget for en historisk økning av forsvarsbudsjettet.

I arbeidet med å videreutvikle Hæren og Heimevernet (landmakten), har regjeringen vektlagt å følge de samme prinsippene som langtidsplanen for forsvarssektoren bygger på, jf. Stortingets behandling av Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016), «Kampkraft og bærekraft». For det første må det skapes en reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. For det andre vektlegger regjeringen at endringer i forsvarssektoren skal skje innenfor en helhetlig ramme. For det tredje er det en sentral målsetting for regjeringen å sikre en bedre sammenheng mellom hva Forsvaret forutsettes å kunne gjøre og hva Forsvaret i realiteten kan gjøre. For det fjerde må beslutninger la seg underbygge i et langsiktig perspektiv.

Forsvarsevnen utgjøres av de samlede kapasitetene der samvirket mellom forsvarsgrenene og allierte er avgjørende. En relevant og moderne landmakt er, og forblir, en helt sentral komponent i Norges forsvarsevne. Landstyrker representerer en avgjørende kapasitet i de fleste konflikter, og militær tilstedeværelse på bakken vil være en nødvendig del av militære fellesoperasjoner. Den vedvarende diskusjonen i Norge er hvordan vi kan innrette oss for å kunne stille landstyrker tilstrekkelig raskt på rett sted og med den rette slagkraften. Problemstillingen forsterkes av at Norge er et langstrakt land med sårbare forsyningslinjer som gjør det krevende å forflytte styrker i en trusselsituasjon.

Langtidsplanen legger opp til betydelig økning av forsvarsbudsjettene, herunder investeringer på flere titalls milliarder i landmakten de neste 20 årene. Det er store ressurser som fremover skal omsettes i landmilitær evne og det er innenfor disse økte rammene landmakten skal utvikles. Proposisjonen om videreutviklingen av landmakten skal sørge for at vi investerer disse pengene riktig. Samlet for drift og investeringer innebærer dette en planramme for landmakten på om lag 180 mrd. 2017-kroner frem til og med 2034.

De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene som ligger til grunn for langtidsplanen har på ett år blitt ytterligere forsterket. Våre strategiske omgivelser er omskiftelige, og mange allierte opplever sin egen sikkerhetssituasjon som usikker og uforutsigbar. Europas stabilitet og samhold er under press, og det vestlige sikkerhetsfellesskapet er satt på prøve.

Utilstrekkelig finansiering over mange år resulterte i et etterslep på vedlikehold, mangel på reservedeler og kutt i operativ virksomhet. Langtidsplanen representerer et viktig løft for Forsvaret, hvor regjeringen har snudd den langvarige, negative utviklingen og lagt det nødvendige grunnlaget for å bygge det Forsvaret vi trenger. Endringene rundt oss har tydeliggjort behovet for en langsiktig satsing på sikkerhet og forsvar. Samtidig gjør den sikkerhetspolitiske utviklingen i norske nærområder og utviklingen av kapasiteter hos statlige og ikke-statlige aktører utenfor det vestlige sikkerhetsfellesskapet at det blir mer krevende å løse Forsvarets oppgaver. Dagens landmakt må tilpasses for å kunne møte hele spekteret av moderne trusler, med den reaksjonsevne og mobilitet som er nødvendig for å kunne være tilstede og stille landstyrker tilstrekkelig raskt på rett sted og med den rette slagkraften. Regjeringen mener det har vært nødvendig å vurdere konsekvensen av utviklingen rundt oss særlig grundig for å sikre at Norge har en landmakt som er tilpasset dagens og fremtidens behov.

Regjeringen har i langtidsplanen foretatt en tydelig prioritering av militære kapasiteter med stor strategisk betydning for Norge og NATO. Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver, herunder å bidra til troverdig avskrekking og til å opprettholde Norges ledende posisjon og kompetanse på strategiske forhold i nordområdene. Langtidsplanen styrker Forsvaret i nord, og denne proposisjonen vil styrke Forsvaret i denne landsdelen ytterligere.

Forsvarsplanlegging er, som andre politikkområder, et spørsmål om håndtering av risiko på alle nivåer. I forsvarsplanleggingen gjelder dette fra det politiske, via det militærstrategiske og ned på det operasjonelle og taktiske nivå. Det er avgjørende med prioriteringer for at Forsvaret fortsatt skal kunne utvikles og moderniseres. Regjeringen har, med de anbefalingene som nå legges frem, foretatt flere vanskelige, men nødvendige avveininger og viktige veivalg for fremtidens landmakt.

Langtidsplanen bygger på en gjensidig avhengighet mellom økte bevilgninger, modernisering og reform. Samlet legger disse tre elementene til rette for at Forsvarets avdelinger skal være øvet, trenet og bemannet. Fra 2018 legger regjeringen opp til reduserte klartider, økt aktivitet, økt tilstedeværelse og økt bemanning av utvalgte kapasiteter. Mot slutten av langtidsperioden skal det investeres mer i fremtidsrettede kapasiteter. Norges evne til å etablere nasjonal og alliert situasjonsforståelse i nord skal styrkes. Kapasiteter som ubåter, maritime patruljefly, langtrekkende luftvernsystemer og nye kampfly er viktige bidrag til Forsvarets avskrekkende evne og til NATOs kollektive forsvarsevne. Det samme gjelder for moderne landmilitære kapasiteter.

Til toppen
Til dokumentets forside