2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 NOU 2016: 12 Ideell opprydding – Statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader
2.1.1 Utvalgets arbeid
Regjeringen nedsatte 10. april 2015 et offentlig utvalg for å vurdere det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader knyttet til leveranser av statlige helse- og sosialtjenester.
Utvalget kartla avtaler om leveranser av helse- og sosialtjenester, vurderte rimeligheten av en kompensasjon, redegjorde for det juridiske handlingsrommet knyttet til anskaffelser og statsstøtte, utredet økonomiske konsekvenser og omtalte prinsipper for hvordan en kompensasjonsordning kunne gjennomføres og administreres. Utvalgets mandat omfattet ikke vurdering av om staten burde dekke historiske pensjonskostnader for virksomheter som har levert tjenester til kommuner.
Utvalget fikk følgende sammensetning:
Jon M. Hippe, forsker I ved forskningsstiftelsen Fafo (utvalgets leder)
Per Andreas Bjørgan, partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA
Anne Marie Due, partner i Advokatfirmaet Hjort DA
Ivar Eriksen, eierdirektør i Helse-Vest RHF
Hilde Olsen, seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet
Utvalget leverte 15. august 2016 sin utredning NOU 2016: 12 Ideell opprydding – Statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader.
Se utredningen for omtale av mandat, detaljert sammendrag og utvalgets arbeid.
2.1.2 Kortfattet sammendrag av utredningen
Utvalget anbefalte at staten bør kompensere historiske pensjonskostnader for ideelle virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for.
Begrunnelsen for forslaget er i hovedsak at den tette integrasjonen og samarbeidet mellom offentlig og ideell sektor, som var karakteristisk fra 1970-tallet, ble erstattet av en ny relasjon ut over 2000-tallet. I helse- og sosialsektoren har man langt på vei gått fra det som kan kalles et nært velferdssamarbeid til et tjenestemarked med økende bruk av anbudsutsetting av tjenestene. De offentlige tjenestepensjonsordningene som de ideelle etablerte i tidligere perioder, var ifølge utvalget et resultat av gjengs oppfatning at lønns- og arbeidsvilkår skulle være de samme i ideelle virksomheter som i de offentlige for å sikre mobilitet for de ansatte.
Selv om relasjonen mellom det offentlige og de private tjenesteleverandørene har endret seg, har de ideelle virksomheter likevel pensjonskostnader knyttet til tiden da de var eneste leverandør av tjenester til det offentlige, deres leveranse hadde en tilsynelatende evigvarende karakter, og lik pensjonsordning som det offentlige var en dominerende praksis. Et særlig forhold ved de offentlige tjenestepensjonene er at det ikke bare betales årlige premiekostnader, men at det også i fremtiden vil påløpe kostnader for pensjonsrettigheter som er opptjent på et tidligere tidspunkt. Slike kostnader som knytter seg til opptjente pensjonsrettigheter, der kostnader påløper også i fremtiden, omtales som historiske kostnader. I dag skaper disse kostnadene flere utfordringer for ideelle leverandører som inngår i et nytt velferdsmarked. Dels er kostnadene uforutsigbare, og dels kan de oppstå også etter at tjenesteleveransen de knytter seg til er avsluttet slik at det ikke lenger er finansieringsgrunnlag for kostnadene.
Utvalget vurderte ikke hver enkelt virksomhets rettskrav på kompensasjon, men mente at staten uten en kompensasjonsordning må forvente å bli saksøkt i stort omfang og pålagt å betale kompensasjon til mange virksomheter.
Utvalget anbefalte at både ideelle og kommersielle virksomheter bør omfattes av en kompensasjonsordning. Utvalget anbefalte at ordningen ikke bør gjelde for de tolv ideelle institusjonene som er tett integrert i spesialisthelsetjenesten (blant annet sykehusene Diakonhjemmet, Lovisenberg og Haraldsplass), de 19 kirkelige familievernkontorene, virksomheter med medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK), leverandører av ambulansetjenester og kommuner som har overtatt privat virksomhet. Utvalget anbefalte at aktørene innenfor arbeidsmarkedstiltak og asylmottak ikke bør omfattes av en kompensasjonsordning, ettersom offentlige myndigheter ikke forventet at disse virksomhetene hadde offentlig tjenestepensjonsordning.
Utvalgets anbefaling var at kompensasjonen burde begrenses til kostnader knyttet til opptjeningstid frem til 2010. Det ble lagt vekt på at det fra 2010 ikke var noen forutsetning fra det offentliges side om offentlig tjenestepensjonsordning. På dette tidspunktet var kostnadene knyttet til ordningen synliggjort. De ideelle hadde hatt tid til å tilpasse seg disse faktorene, samt innstille seg på at de kunne komme til å møte konkurranse om å få levere tjenestene. Utvalget åpnet imidlertid for at administrative og politiske hensyn kunne tilsi at opptjeningstid frem til ordningen trer i kraft skulle inngå.
Etter å ha vurdert flere kompensasjonsløsninger, anbefalte utvalget å overføre pensjonsrettighetene til Statens pensjonskasse (SPK). Formålet med en slik overføring var at de historiske pensjonskostnadene kunne dekkes gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet når pensjonene ble utbetalt.
Utvalget konkluderte med at en eventuell kompensasjon ikke vil omfattes av reglene om offentlig støtte. Begrunnelsen er først og fremst at mottakerne ikke driver økonomisk aktivitet når de leverer helse- og sosialtjenester til staten.
Utvalget forutsatte at det ble gjennomført en grundigere utredning av kompensasjonens innretning.
2.1.3 Høring av utredningen
Utvalgets utredning ble sendt på høring 5. desember 2016 med frist 1. mars 2017. Det kom inn 39 høringssvar, hvorav 33 instanser avga realitetsuttalelse.
Utredningen ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bufdir
DSB
Helsedirektoratet
Regelrådet
UDI
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Abelia
Akademikerne
Aktuarforeningen
Aleris Helse
Arbeidsgiverforeningen Spekter
ASVL – Arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter
Attendo
Blå Kors
Fafo
Fagforbundet
Finans Norge
Frelsesarmeen
Frivillighet Norge
Hero
Hovedorganisasjonen Virke
Ideelt Barnevernforum
Ideelt Nettverk
Institutt for samfunnsforskning
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kirkens Sosialtjeneste
KLP
KS
Legeforeningen
LHL
LO
LO Stat
N.K.S. Kløverinstitusjoner
NHO
NHO Service
Norlandia Care Group AS
Norsk Folkehjelp
Norsk Sykepleierforbund
Overføringsavtalens Sikringsordning v/Pensjonskontoret
Pensjonskasseforeningen
Røde Kors
SSB
Statens pensjonskasse
Stiftelsen Kirkens Bymisjon
Stiftelsen Kirkens Familievern
Stiftelsen Sana
Unicare
Unio
YS
Disse instansene har avgitt realitetsuttalelse:
Arbeids- og sosialdepartementet
Helse Midt-Norge RHF
Helse Sør-Øst RHF
Arbeidsgiverforeningen Spekter
ASVL
Blå Kors
Frelsesarmeen
Frivillighet Norge
Haraldsplass Diakonale Stiftelse
Hovedorganisasjonen Virke
Ideelt Nettverk
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kirkens Bymisjon
KLP
KS
KS Bedrift
LO
LO Kommune, LO Stat, Unio, YS Kommune, YS Stat og Akademikerne (felles uttalelse)
Lukasstiftelsen
NHO
N.K.S. Kløverinstitusjoner
Overføringsavtalens Sikringsordning
Pensjonskasseforeningen
Rehabiliteringssenteret AiR
Røysumtunet
Statens pensjonskasse
Stiftelsen CatoSenteret
Stiftelsen Kirkens Familievern
2.2 Høringsnotat om forslag til lov og forskrift
Helse- og omsorgsdepartementet sendte 12. oktober 2017, i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, på høring forslag til lov og forskrift om tilskudd til virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning som leverer lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester (oppfølging av NOU 2016: 12).
Høringsfristen var 21. desember 2017. Totalt kom det inn 25 høringsuttalelser, hvorav 19 avga realitetsuttalelser.
Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Bufdir
Helsedirektoratet
Regelrådet
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Abelia
Akademikerne
Aleris
Arbeidsgiverforeningen Spekter
ASVL – Arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter
Attendo
Blå Kors Norge
Den norske Aktuarforening
Den norske legeforening
Fafo
Fagforbundet
Finans Norge
Frelsesarmeen
Frivillighet Norge
Hero
Hovedorganisasjonen Virke
Ideelt Barnevernsforum
Ideelt Nettverk
Institutt for samfunnsforskning
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kirkens Sosialtjeneste
KLP
KS
KS Bedrift
LHL
LO
LO Stat
N.K.S. Kløverinstitusjoner
NHO
NHO Service
Norlandia Care Group AS
Norsk Folkehjelp
Norsk Sykepleierforbund
Overføringsavtalens Sikringsordning v/Pensjonskontoret
Pensjonskasseforeningen
Røde Kors
SSB
Statens pensjonskasse
Stiftelsen Kirkens Bymisjon
Stiftelsen Kirkens Familievern
Stiftelsen Sana
Unicare
Unio
YS
Disse instansene har avgitt realitetsuttalelse:
Justis- og beredskapsdepartementet
Bufdir
Helsedirektoratet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Blå Kors
Frelsesarmeen
Frivillighet Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Ideelt Nettverk
Kirkens Bymisjon Oslo
KLP
KS
Legeforeningen
LO Kommune
N.K.S. Kløverinstitusjoner
Overføringsavtalens Sikringsordning
Pensjonskasseforeningen
Rehabiliteringssenteret AiR
Statens pensjonskasse
2.3 Stortingets befatning med saken
Ved behandling av Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017), fattet Stortinget vedtak 108.56 (2016–2017) 5. desember 2016. Vedtaket lyder:
«Stortinget ber regjeringen om en rask oppfølging av NOU 2016: 12 – Ideell opprydding, slik at behandling kan skje i Stortinget i vårsesjonen 2017.»
Ved behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017), fattet Stortinget vedtak 1117 (2016–2017) 21. juni 2017. Vedtaket lyder:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»
I Prop. 1 S (2017–2018) fremmet departementet 12. oktober 2017 forslag om en tilskuddsordning. Se omtale på side 77 om kapittel 732 post 70.
I Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, avgitt 30. november 2017, uttaler komiteen følgende i punkt 3.1.2.1 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet for 2018:
«Flertallet viser til at regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. Flertallet er tilfreds med at regjeringen følger opp Hippe-utvalgets anbefalinger og vil kompensere for ideell sektors pensjonskostnader. Flertallet mener innretningen på kompensasjonen må arbeides videre med før Stortinget vedtar en slik tilskuddsordning, og at ordningen derfor ikke bør besluttes nå».
I Innst. 11 S (2017–2018), avgitt 12. desember 2017, gir Helse- og omsorgskomiteen uttrykk for følgende:
«Flertallet i komiteen er av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader».
På side 64 i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 ble saken omtalt slik 15. mai 2018:
«Lovforslag fremmes ikke til behandling i vårsesjonen på grunn av stor usikkerhet knyttet til om man i praksis ville rekke å utbetale tilskudd av betydning i 2018. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 komme tilbake til Stortinget med sak om tilskudd til dekning av historiske pensjonskostnader for virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester».