Prop. 3 L (2018–2019)

Lov om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning

Til innholdsfortegnelse

4 Tilskuddsordningens virkeområde

4.1 Utvalgets forslag

Utvalget avgrenset sine anbefalinger til å gjelde leveranser til staten, i tråd med mandatet. Tilskudd til virksomheter som har levert tjenester til kommuner var derfor ikke omfattet av utvalgets utredning.

Utvalget anbefalte at staten bør kompensere historiske pensjonskostnader for ideelle virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. Anbefalingen begrunnes med at det på generelt grunnlag var en tidligere omforent forståelse mellom partene at de virksomhetene som leverte disse tjenestene skulle ha offentlig tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Utvalget avgrenset hvilke deler av tjenestene som denne omforente forståelsen gjaldt.

Utvalget anbefalte at både ideelle og kommersielle virksomheter bør omfattes av en kompensasjonsordning, i den grad de oppfyller de øvrige vilkårene. Se omtale i NOU 2016: 12 punkt 7.3.2 og 7.5.3.

Utvalget anbefalte at det innenfor disse rammene likevel ikke bør gis kompensasjon til de tolv ideelle institusjonene som er tett integrert i spesialisthelsetjenesten (blant annet sykehusene Diakonhjemmet, Lovisenberg og Haraldsplass), de 19 kirkelige familievernkontorene og virksomheter med medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK). Disse virksomhetene får i dag dekket de historiske pensjonskostnadene over offentlige budsjetter. Det bør ifølge utvalget heller ikke gis kompensasjon til leverandører av ambulansetjenester, kommuner som har overtatt privat virksomhet eller Overføringsavtalens Sikringsordning.

Utvalget anbefaler at kompensasjonsordningen ikke bør omfatte de få virksomhetene som har hatt tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven og den tidligere ordningen med tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES). I enkelte tilfeller har slike ordninger vært omtalt som «offentlig lik pensjonsordning». Utvalget anbefalte videre at det ikke burde gis dekning for opptjening i pensjonsordning etter lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere eller opptjening i pensjonsordning for sykehusleger.

4.2 Høringsinstansenes syn på utredningen

I høringen av utvalgets utredning støttet en klar overvekt av høringsinstansene utvalgets avgrensing av hvilke mottakere som bør få kompensasjon for pensjonskostnader knyttet til statlige leveranser.

Frelsesarmeen, ASVL og Hovedorganisasjonen Virke ønsker at det også skal gis tilskudd til arbeidsmarkedstiltak fordi disse har vært en del av offentlig tjenesteproduksjon. Virke peker på tilsvarende behov for asylmottak.

Frivillighet Norge ber departementet være særlig oppmerksom på at det også kan være grunnlag for å kompensere pensjonskostnadene for ideelle virksomheter som har utført tjenester som ikke er lovpålagte – og at dette må avklares gjennom forhandling mellom avtalepartene.

Ideelt Nettverk mener at de 12 ideelle sykehusene med driftsavtaler har samme historisk og rettslig grunnlag for å kreve sine kostnader dekket ved en eventuell endring eller avvikling av avtalene med regionale helseforetak.

Virke støtter utvalgets forslag om at private aktører som har hatt samme type relasjon til det offentlige som ideelle og som av samme årsak har offentlig like lønns- og pensjonsvilkår skal omfattes, med følgende begrunnelse:

«Tungtveiende likebehandlingshensyn tilsier at de skal tas med i en kompensasjonsordning på lik linje med de ideelle aktørene. Dette dreier seg i hovedsak om private rehabiliteringssentre».

Overføringsavtalens Sikringsordning argumenterer for at tilskuddsordningen også bør omfatte virksomhet utført for staten som Sikringsordningen frem til nå har betalt premiekravene for. Dette begrunnes med at kommunefellesskapet i motsatt fall «fortsatt måtte betale premieregninger knyttet til statlige oppgaver som ideelle organisasjoner har utført for staten, og som utvalget for øvrig har funnet det naturlig hører under staten å dekke».

Om lag halvparten av instansene ønsker utredet en kompensasjonsordning for leverandører av tjenester til kommunene, blant annet KS, Ideelt nettverk, Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Blå Kors, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, LO, Unio, YS og Akademikerne.

Frelsesarmeen uttaler at «en stor andel av de økonomiske pensjonsforpliktelsene som ideell sektor har opparbeidet er knyttet til drift for kommunal sektor».

KS peker på følgende:

«Gjennom tidene har det variert på hvilket forvaltningsnivå helse- og sosialtjenester har blitt tilordnet. KS mener derfor at det er behov for en tilsvarende grundig gjennomgang som utvalget har gjort, også for ideelle organisasjoner som har utført samme type tjenester for kommuner og fylkeskommuner. En slik gjennomgang bør ikke forsinke iverksetting av en ordning som innebærer at staten påtar seg premieansvaret for de ideelle organisasjoner når det gjelder oppgaver de har utført for staten».

4.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la utvalgets avgrensninger av mottakere til grunn for forslaget til regulering i lov og forskrift. Det innebar et forslag om at tilskudd skal gis til private virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester, og som betaler årlig premie til offentlig tjenestepensjonsordning.

4.4 Høringsinstansenes syn på høringsnotatet

Blå Kors, KS, LO Kommune, Overføringsavtalens Sikringsordning, Pensjonskasseforeningen og Virke mener at statlig ansvar for historiske pensjonskostnader må utredes også for ideelle virksomheter som har levert tjenester til kommunal sektor.

Blå Kors uttaler følgende:

«Det må i neste omgang finnes løsninger for ideelle aktører som har levert tjenester til kommunene. Dersom tjenesteleverandører som har levert til kommunene ikke kommer inn i en statlig ordning, vil kommunene kunne møte kravene fra ideelle virksomheter hver for seg. Det vil også kunne skape uheldig forskjellsbehandling om noen kommuner tar ansvar, mens andre ikke gjør det».

Ut over dette, har få høringsinstanser uttalelser om tilskuddsordningens virkeområde.

Bufdir gjør oppmerksom på at drift av sentre for foreldre og barn ikke er en lovpålagt oppgave for statlig barnevernsmyndighet.

Frivillighet Norge ber departementet være særlig oppmerksom på at det også kan være grunnlag for å kompensere pensjonskostnadene for ideelle virksomheter som har utført tjenester som ikke er lovpålagte.

Legeforeningen viser til at en rekke fastlegekontorer har overtatt tidligere kommunalt ansatt personell, og dermed deres pensjonsforpliktelser i KLP. Gjennom normaltarifforhandlingen blir det avsatt midler til en egen ordning. Foreningen mener at dette er avsetninger som ellers ville bidratt til en høyere inntekt for fastlegene og avtalespesialistene, og at det er en svakhet at ikke konsekvensene for fastlegene av slike pensjonsordninger for egne ansatte er utredet.

4.5 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget om at tilskuddsordningens virkeområde avgrenses i tråd med utvalgets anbefaling. Dette bygger på utvalgets vurdering av at det innenfor spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester var en utbredt omforent forståelse av at de private virksomhetene skulle ha offentlig tjenestepensjonsordning, og at dette i lang tid ble lagt til grunn for det praktiske og økonomiske samkvemet.

Forslaget til avgrensning av virkeområdet for leveranser av tjenester som er lovpålagt staten i dag, støttes av et stort flertall av høringsinstansene. Dette omfatter sykehustjenester, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern eller spesialisert rehabilitering omfattet av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a, etter avtale med fylkeskommune eller regionalt helseforetak. Tiltakene innenfor det statlige barnevernet omfatter barneverntjenester som staten har finansieringsansvar for etter barnevernloven § 9-4, etter avtale med staten eller tidligere med annen fylkeskommune enn Oslo kommune. Eksempler på dette er barneverninstitusjoner. Departementet foreslår at også sentre for foreldre og barn omfattes av ordningen fordi barnevernloven bygger på en forutsetning om at staten har et slikt tilbud, at Bufetat skal fordele eksisterende plasser samt at barnevernloven gir Bufetat finansieringsansvar for tiltaket. Det er derfor naturlig å anse tilbudet som lovpålagt i denne sammenheng.

Mange av høringsinstansene ber om at staten også utreder et statlig ansvar for historiske pensjonskostnader for ideelle virksomheter som har levert tjenester til kommunal sektor. Det potensielle omfanget av historiske pensjonskostnader for leverandører i kommunal sektor er ikke kjent. Eksempler på tjenester kan være sykehjem, rusomsorg, helsestasjon, fastleger, barneverntjenester, barnehager og utdanning. Det vil trolig være nødvendig å kartlegge i hvilken grad den enkelte kommune har stilt krav til pensjonsordning overfor private, hvilke avtaler de har hatt og hvordan kostnadene er dekket frem til i dag. Det må vurderes i hvilken grad kommunene selv bør kartlegge disse forholdene. De bevilgningsmessige konsekvensene av en eventuell utvidelse av tilskuddsordningen kan være betydelige og vil legge ytterligere bindinger på fremtidige budsjetter.

En eventuell utredning av historiske pensjonskostnader knyttet til kommuner må etter departementets oppfatning også ses i sammenheng med uttalelsen fra flertallet i helse- og omsorgskomiteen i Innst. 11 S (2017–2018) om at anmodningsvedtak 1117 (2016–2017) «ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader». Det er behov for å klarlegge hvilke tjenestesektorer og virksomheter som skal omfattes av en slik utredning.

Regjeringen vil derfor komme tilbake til spørsmålet om videre utredning etter at denne proposisjonen er behandlet.

Departementet opprettholder forslaget om at tilskudd kun skal gis til virksomheter som betaler årlig premie til kommunal tjenestepensjonsordning som regulert i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet kapittel 4. Dette innebærer at tilskuddsordningen ikke omfatter virksomheter som har hatt tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven og den tidligere ordningen med tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES). Tilskuddsordningen omfatter heller ikke virksomheter som er medlemmer i Statens pensjonskasse.

Departementet mener at det ikke er behov for en tilskuddsordning for de virksomhetene som allerede får dekning for sine historiske pensjonskostnader gjennom andre ordninger. Dette omfatter de virksomhetene som er medlemmer i Statens pensjonskasse og ideelle institusjoner som har driftsavtale med regionale helseforetak som nevnt i forskrift 29. oktober 2015 nr. 1232 om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten § 1: Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet Sykehus, Betanien Hospital Skien, Martina Hansen Hospital, Revmatismesykehuset Lillehammer, Haugesund Sanitetsforeningens Revmatismesykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien i Bergen, Jæren DPS, Solli sykehus, Olaviken og Bjørkeli Voss.

Departementet opprettholder forslaget om at Overføringsavtalens Sikringsordning ikke omfattes av tilskuddsordningens virkeområde. Det begrunnes med at de nedlagte virksomhetene som sikringsordningen har overtatt forpliktelsene for, har betalt inn tilskudd til Sikringsordningen. De ansattes pensjonsrettigheter og pensjonsleverandørenes interesser er allerede dekket gjennom ordningen.

Utvalget kunne ikke utelukke at det er tilfeller der det har vært en forutsetning om offentlig tjenestepensjonsordning for virksomheter som har utført tjenester som ikke er lovpålagte. Dersom slike tilfeller skulle komme frem i forbindelse med etableringen av en kompensasjonsordning, bør spørsmålet om dekning av pensjonskostnader etter utvalgets oppfatning avklares mellom avtalepartene. Departementet deler denne vurderingen og opprettholder forslaget om at tilskuddsordningen reserveres for virksomheter som har levert lovpålagte tjenester.

Til forsiden