Prop. 3 S (2017–2018)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 94/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2013/55/EU om endring av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeidet gjennom informasjonssystemet for det indre marked («IMI-forordningen»)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Generelt

Endringsdirektivet vil kreve nasjonal gjennomføring på flere måter. Reglene om assistansesenter, elektronisk søknad, varslingsplikt og europeisk profesjonskort krever administrative beslutninger knyttet til opprettelse og drift. Reglene om administrativt samarbeid via IMI mellom ansvarlige myndigheter krever løsninger for hvordan dette skal gjennomføres i praksis, herunder tilkobling til et elektronisk verktøy.

Endringsdirektivet innfører en del nye ordninger som vil få administrative konsekvenser. Dette gjelder innføring av varslingsplikt dersom en yrkesutøver har fått begrenset eller er fradømt retten til å utøve yrket, europeiske profesjonskort og økt krav til administrativt samarbeid. Videre gir direktivet yrkesutøvere en rett til å søke om godkjenning elektronisk, enten direkte hos godkjenningsmyndigheten eller via et sentralt kontaktpunkt.

Det har påløpt utgifter på om lag 2,5 mill. kroner i forbindelse med utvikling av elektronisk søknadsportal hos Brønnøysundregistrene (Altinn). Videre har NOKUT, som assistansesenter, fått økt driftsbudsjettet med 2,2 mill. kroner fra 2017 for å ivareta denne rollen, utstede profesjonskort for ikke-regulerte yrker, og koordinere varslinger. Disse utgiftene er dekket innenfor Kunnskapsdepartementets eksisterende budsjettrammer.

Videre vil endringene kunne medføre noe økt ressursbruk for aktuelle godkjenningskontor i forbindelse med sjekk av inngående varslinger og ordningen med europeisk profesjonskort. Kunnskapsdepartementet anser at dette er mindre endringer som kan dekkes innenfor fagdepartementenes eksisterende budsjettrammer.

Administrativt samarbeid, varslingsplikt og europeisk profesjonskort

Endringsdirektivet setter krav til at administrativt samarbeid skal skje via IMI. Dette er et system som er opprettet og vedlikeholdes av EU. Det er ingen utgifter for statene å benytte seg av IMI og det er ingen kostnader i forbindelse med påkobling til systemet. Det vil likevel påføre ansvarlig myndighet noen økte administrative byrder, herunder saksbehandling i forbindelse med varslingssaker og søknader om profesjonskort.

Elektronisk informasjon

Endringsdirektivet stiller krav om at informasjon om regulerte yrker og utdanninger mm. skal gjøres elektronisk tilgjengelig via tjenestedirektivets kontaktpunkt (Altinn). Kunnskapsdepartementet har besluttet at selv om informasjonen skal være tilgjengelig via kontaktpunktet til tjenestedirektivet, bør det være NOKUT som har ansvaret for informasjonen og oppdatering av den. Departementet har styrket NOKUTs budsjett for å ivareta denne oppgaven.

Elektronisk søknad

Endringsdirektivet gir yrkesutøver en rett til å søke om godkjenning elektronisk enten direkte hos godkjenningsinstansen eller via et sentralt kontaktpunkt. Etablering av datasystemer som kan behandle en slik elektronisk søknad vil kunne få økonomiske konsekvenser for godkjenningskontorene og departementene, avhengig av hva slags rutiner de benytter i dag. Kunnskapsdepartementet har gitt Altinn i oppdrag å utvikle en løsning som sikrer en felles søknadsportal for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Kunnskapsdepartementet har dekket utviklingskostnadene med om lag 2,5 mill. kroner, innenfor Kunnskapsdepartementets budsjettrammer.

Assistansesenter

Dagens kontaktpunkt skal erstattes av et assistansesenter. Dette vil få mindre økonomiske konsekvenser da arbeidsoppgavene ikke vil bli vesentlig endret fra dagens kontaktpunktfunksjon. Assistansesenteret skal veilede yrkesutøvere og andre assistansesentre i EØS om innholdet i direktivet samt informere om norsk lovverk og regulerte yrker. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er tildelt oppgaven som assistansesenter og har fått tilført en økning i budsjettrammen på om lag 2,2 mill. kroner til dette og andre oppgaver.

Til forsiden