Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 33 S (2018–2019)

Ny saldering av statsbudsjettet 2018

Til innholdsfortegnelse

1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2018. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år og inneholder forslag om ytterligere endringer på statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2018. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2018.

1.1 Hovedtall i budsjettet for 2018

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 213,8 mrd. kroner. Det er 17,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett for 2018 i fjor høst, og 6,9 mrd. kroner lavere enn anslått for 2018 i Nasjonalbudsjettet 2019, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,5 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2018-budsjettet på ulike tidspunkt1 (mrd. kroner og prosent)

Saldert

RNB18

NB19

Nysaldert

Oljekorrigert underskudd

255,4

245,4

234,7

225,5

Strukturelt, oljekorrigert underskudd

231,1

225,5

220,7

213,8

Prosent av fondskapitalen

2,9

2,7

2,6

2,5

Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

7,7

7,6

7,4

7,2

Budsjettimpuls, prosentpoeng2

0,1

0,1

-0,1

-0,3

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

183,0

224,3

258,9

258,9

Reell, underliggende utgiftsvekst (pst.)

1,2

1,7

1,2

1,0

Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond

141,3

190,5

237,6

246,8

1 Budsjett for 2018 vedtatt av Stortinget høsten 2017 (Saldert), Revidert nasjonalbudsjett 2018 (RNB18), Nasjonalbudsjettet 2019 (NB19) og nysalderingen av 2018-budsjettet.

2 Budsjettimpulsen er målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt.

Kilde: Finansdepartementet

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Budsjettet for 2018 anslås etter dette å gi en inndragende etterspørselsvirkning svarende til 0,3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I Nasjonalbudsjettet 2019 ble 2018-budsjettet anslått å ha en inndragende effekt på 0,1 pst., mens det opprinnelige budsjettet for 2018 som ble lagt frem i fjor ble anslått å ha en svakt ekspansiv effekt på knapt 0,1 pst.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 258,9 mrd. kroner. Dette er en økning på 75,9 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2018, som i stor grad skyldes økte olje- og gasspriser. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2018 anslås til 246,8 mrd. kroner, som er 105,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2018 anslås til 1 pst., målt fra regnskap for 2017.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2018. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå til 225,5 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2018 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert med knapt 29,9 mrd. kroner. Dette skyldes både økte inntekter og reduserte utgifter, jf. tabell 1.2.

Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2018 etter saldering av budsjettet høsten 2017

Mill. kroner

Oljekorrigert underskudd i nysaldert budsjett 2018

225 514

– Oljekorrigert underskudd i Saldert budsjett 2018

255 366

= Endring oljekorrigert underskudd

-29 852

Netto inntektsendringer

23 218

Herav:

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

8 779

Renteinntekter

1 563

Andre inntektsendringer (netto)

12 876

Netto utgiftsendringer

-6 634

Herav:

Dagpenger mv.

-2 448

Renteutgifter

1 343

Andre utgiftsendringer (netto)

-5 529

Kilde: Finansdepartementet

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 8,8 mrd. kroner, mens renteinntektene øker med 1,6 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer på til sammen 12,9 mrd. kroner består blant annet av økte utbytteinntekter på 6,9 mrd. kroner og inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner på 4 mrd. kroner.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med 1,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 og settes ytterligere ned med 0,7 mrd. kroner i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter går opp med vel 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger reduseres samlet sett med 5,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden enn tidligere lagt til grunn.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2018 anslås nå til 258,9 mrd. kroner, mot 183 mrd. kroner i Saldert budsjett 2018. Økningen skyldes blant annet at forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er 50,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er anslaget for petroleumsskatter og -avgifter økt med til sammen 25,1 mrd. kroner, mens kontantutbyttet fra Equinor er økt med 0,4 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er større enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, legges det opp til å tilføre Statens pensjonsfond utland 33,4 mrd. kroner i 2018. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 213,4 mrd. kroner, hvorav 205,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 246,8 mrd. kroner i 2018.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2018 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 12,7 mrd. 2018-kroner, som svarer til 1,0 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 3,7 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,7 pst., jf. tabell 1.3.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2017 til nysaldert budsjett for 2018

Mill. kroner

Regnskap 2017

Nysaldert budsjett 2018

Statsbudsjettets utgifter

1 280 867

1 320 348

Statlig petroleumsvirksomhet

26 564

24 000

Dagpenger til arbeidsledige

14 039

10 985

Renteutgifter

8 861

10 276

=

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter

1 231 402

1 275 087

Flyktningutgifter i Norge finansiert over bistandsrammen

1 240

827

+

Korreksjon for pensjonspremier mv. helseforetak

1 280

2 345

Merutgifter som motsvares av merinntekter

888

-

=

Underliggende utgifter

1 230 554

1 276 604

Verdiendring i pst.

3,7

Prisendring i pst.

2,7

Volumendring i pst.

1,0

Kilde: Finansdepartementet

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2017 til 2018 gjelder dette følgende forhold:

  • Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

  • Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

  • Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2017 er det korrigert for slike merutgifter.

1.2 Utviklingen i hovedtall gjennom budsjettåret 2018

Tabell 1.4 viser utviklingen i hovedtall på statsbudsjettet for 2018 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2017. Tabell 1.5 gir oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.4 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2018

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Endringer t.o.m. fremleggelsen av RNB 2018

Endringer etter fremleggelsen av RNB 2018

Nysaldert budsjett 2018

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 255 665

48 769

49 312

1 353 746

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

208 049

41 300

33 563

282 912

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 047 616

7 469

15 749

1 070 834

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 327 982

-2 484

-5 150

1 320 348

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

25 000

0

-1 000

24 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 302 982

-2 484

-4 150

1 296 348

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

-72 317

51 254

54 462

33 398

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

183 049

41 300

34 563

258 912

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-255 366

9 954

19 899

-225 514

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

255 366

-9 954

-19 899

225 514

=

Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

-72 317

51 254

54 462

33 398

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

213 600

-2 000

1 800

213 400

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

141 283

49 254

56 262

246 798

Kilde: Finansdepartementet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 anslås nå knapt 29,9 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2018.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 23,2 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er økt med 8,8 mrd. kroner, mens renteinntektene er økt med 1,6 mrd. kroner. Videre er utbytteinntekter ekskl. utbytte fra Equinor økt med 6,9 mrd. kroner. Øvrige inntekter er økt med til sammen 6 mrd. kroner, hvorav 4 mrd. kroner er vederlag for oppdrettskonsesjoner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2018 vedtatt eller foreslått reduserte utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på til sammen 6,6 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Samlet reduseres utgiftene under folketrygden med 10,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2018, medregnet vel 2,4 mrd. kroner i reduserte utgifter til dagpenger og merutgifter på 0,3 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2018. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene under folketrygden i løpet av 2018:

  • Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med 1,6 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018, som følge av en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet i både 2017 og i 2018. I tillegg ble utgiftene til pleiepenger nedjustert som følge av at deler av effekten av pleiepengereformen ble forskjøvet til 2019. Sykepengeanslaget reduseres med ytterligere 1 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, hovedsakelig grunnet en ytterligere reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet, samt en ytterligere nedjustering i utgiftene til pleiepenger. Samlet reduseres utgiftene til sykepenger med 2,6 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble redusert med 1 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018, i hovedsak som følge av lavere anslag for antall mottakere grunnet høyere overgang til uføretrygd enn ventet. Utgiftene reduseres med ytterligere 1,3 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, hovedsakelig grunnet lavere antall mottakere som følge av lavere tilgang til arbeidsavklaringspenger, høyere overgang til uføretrygd og høyere avgang til annet enn uføretrygd enn ventet. Reduksjonen i antall mottakere kan skyldes endringene i regelverket fra 1.1.2018 som blant annet har gjort at færre får forlenget arbeidsavklaringspenger utover maksimal varighet. Samlet reduseres utgiftene til arbeidsavklaringspenger med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til uførhet ble økt med 0,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018. Dette skyldtes i hovedsak høyere antall mottakere som følge av økt overgang fra arbeidsavklaringspenger. I forbindelse med nysalderingen øker utgiftene med 0,6 mrd. kroner som følge av høyere antall mottakere og høyere gjennomsnittlig ytelse enn tidligere ventet. Samlet øker utgiftene til uførhet med 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til alderspensjon ble redusert med 1,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018, hovedsakelig grunnet færre pensjonister og lavere vekst i pensjonsutbetalingene enn ventet. For en nærmere redegjørelse for reguleringen av grunnbeløpet i 2018 vises det til Meld. St. 5 (2018–2019). I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene med ytterligere 0,3 mrd. kroner, grunnet lavere vekst i antall pensjonister og lavere underliggende vekst i gjennomsnittlig pensjon enn tidligere anslått. Samlet reduseres utgiftene til alderspensjon med 2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til helsestønader ble redusert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018, og reduseres ytterligere til nysalderingen. Samlet reduseres utgiftene med 0,7 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dersom merutgiftene som følger av takstoppgjørene holdes utenom, reduseres utgiftene med 1 mrd. kroner. Endringene skyldes blant annet oppdaterte anslag for refusjon av legemidler og tannbehandling.

  • Utgiftene til foreldrepenger ble redusert med 0,9 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018, grunnet færre fødsler i 2017 og lavere vekst i antall mottakere i 2018 enn tidligere lagt til grunn. Videre nedjusteres utgiftene med ytterligere 0,9 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, hovedsakelig grunnet lavere fødselstall og mindre etterslep fra 2017 enn tidligere ventet. Samlet reduseres utgiftene til foreldrepenger med 1,8 mrd. kroner fra saldert budsjett.

  • Utgiftene til dagpenger ble redusert med vel 1,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018. I forbindelse med nysalderingen reduseres utgiftene med ytterligere 0,7 mrd. kroner. Nedjusteringene skyldes færre dagpengemottakere og lavere gjennomsnittlig utbetaling enn tidligere anslått. Samlet reduseres utgiftene til dagpenger med vel 2,4 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet forslag, medregnet denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen vel 4,1 mrd. kroner utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner.

Utgiftsreduksjonene i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres sammenlignet med anslagene til Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. omtale over og tabell 1.6.

  • Kunnskapsdepartementets utbetaling av tilskudd til bygging av studentboliger reduseres med 746 mill. kroner, jf. Prop. 21 S (2018–2019).

  • Utgiftene under Utenriksdepartementet til EØS-finansieringsordningene reduseres med 455 mill. kroner, jf. Prop. 27 S (2018–2019).

  • Utgiftene til tilskudd til ressurskrevende tjenester i kommunene reduseres med 330 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 20 S (2018–2019).

  • Utgiftene til IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten (Prosjekt 2) reduseres med 225 mill. kroner, jf. Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 19 S (2018–2019).

  • Utbetalingene under miljøteknologiordningen reduseres med 200 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 24 S (2018–2019).

  • Utgiftene under Statsbygg til videreføring av byggeprosjekter reduseres med 180 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 20 S (2018–2019).

  • Utgiftene til pristilskudd over jordbruksavtalen reduseres med 180 mill. kroner, jf. Landbruks- og matdepartementets Prop. 29 S (2018–2019).

  • Utgiftene til utbetaling av vrakpant reduseres med 162 mill. kroner, jf. Klima- og miljødepartementets Prop. 22 S (2018–2019).

  • Utgiftene til tilskudd til utleieboliger reduseres med 161 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 20 S (2018–2019).

  • Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,2 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

  • Utgiftene til avlingsskadeerstatninger over jordbruksavtalen økes med 579 mill. kroner, jf. Landbruks- og matdepartementets Prop. 29 S (2018–2019).

  • Utgiftene under Finansdepartementet øker med 475 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner samt private og ideelle virksomheter, og med 200 mill. kroner til nettoføringsordningen for statlig betalt merverdiavgift.

  • Nye anslag på integreringsområdet øker utgiftene under Kunnskapsdepartementet med 399 mill. kroner, jf. Prop. 21 S (2018–2019).

  • Utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet øker med 388 mill. kroner som følge av at kommuner og fylkeskommuner skal motta en andel av de økte inntektene fra oppdrettskonsesjoner, jf. Prop. 24 S (2018–2019).

  • Tilleggsavtalen til jordbruksavtalen som ble inngått som følge av tørken øker utgiftene under Landbruks- og matdepartementet med netto 300 mill. kroner, jf. Prop. 119 S (2017–2018) og Innst. 21 S (2018–2019).

  • Utgiftene under Barne- og likestillingsdepartementet øker med 250 mill. kroner til barnevern, jf. Prop. 23 S (2018–2019).

  • Utgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet øker med 240 mill. kroner knyttet til ordningen for nøytral merverdiavgift for Helseforetakene, jf. Prop. 25 S (2018–2019).

  • Under Kunnskapsdepartementet øker utgiftene med 204 mill. kroner som følge av økt elevtall i frittstående grunnskoler, jf. Prop. 21 S (2018–2019).

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2018 anslås til 246,8 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 75,9 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2018. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er større enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2018 til 33,4 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 213,4 mrd. kroner, hvorav 205,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet i Statens pensjonsfond til 246,8 mrd. kroner i 2018. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2018.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 8 232 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2018. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2018 vil bli presentert i statsregnskapet for 2018.

Nysaldert budsjett 2018 viser en økning av statsbudsjettets brutto finansieringsbehov på knapt 8,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2018, jf. tabell 1.5. Økningen i finansieringsbehovet skyldes blant annet høyere gjeldsavdrag enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.5. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Det gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

Tabell 1.5 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2018

Mill. kroner

Saldert budsjett 2018

Endringer t.o.m. fremleggelsen av RNB 2018

Endringer etter RNB 2018

Nysaldert budsjett 2018

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

102 883

890

1 357

105 131

Tilbakebetalinger

165 334

19 077

8 914

193 325

Statsbudsjettets overskudd

0

0

0

0

=

Netto finansieringsbehov

-62 451

-18 187

-7 556

-88 194

+

Gjeldsavdrag

0

20 000

14 399

34 399

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

-62 451

1 813

6 843

-53 795

Kilde: Finansdepartementet

Fra Saldert budsjett 2018 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter redusert med 10,7 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med 0,7 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med 11,4 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2018 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettfremlegget. De ulike departementenes bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.6 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

Tabell 1.6 Summarisk oversikt over bevilgningsendringer for folketrygdens utgifter som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år

Mill. kroner

Proposisjoner/ programområde

Foreldrepenger

Sosiale formål

Helse-tjenester

Arbeidsliv

Sum

Prop. 85 S (2017–2018)

-893,0

-3 517,4

-519,8

-1 693,0

-6 623,2

Prop. 19 S (2018–2019)

-2 323,3

-685,0

-3 008,3

Prop. 23 S (2018–2019)

-884,0

-884,0

Prop. 25 S (2018–2019)

-212,0

-212,0

I alt

-1 777,0

-5 840,7

-731,8

-2 378,0

-10 727,5

Kilde: Finansdepartementet

I Saldert budsjett 2018 ble det bevilget 470 675 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside medregnet dagpenger mv. Senere er det vedtatt eller foreslått endringer i bevilgningene som samlet reduserer utgiftene med 10 727,5 mill. kroner:

  • Bevilgningene ble redusert med 6 623,2 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 og Innst. 400 S (2017–2018).

  • I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer som samlet reduserer utgiftene med 4 104,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2018, jf. Prop. 19 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Arbeids- og sosialdepartementet, Prop. 23 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Barne- og likestillingsdepartementet og Prop. 25 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.3 Utviklingen siden Gul bok 2019

Tabell 1.7 viser utviklingen i hovedtallene for 2018 fra anslaget i Gul bok 2019 til nysaldert budsjett for 2018. Tabell 1.8 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Tabell 1.7 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2018

Mill. kroner

Anslag på regnskap 2018 i Gul bok 2019

Nysaldert budsjett 2018

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 347 088

1 353 746

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

283 946

282 912

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 063 142

1 070 834

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 322 845

1 320 348

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

25 000

24 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 297 845

1 296 348

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

24 243

33 398

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

258 946

258 912

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-234 703

-225 514

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

234 703

225 514

=

Statsbudsjettets overskudd

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

24 243

33 398

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

213 400

213 400

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

237 643

246 798

Kilde: Finansdepartementet

Nysaldert budsjett 2018 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2018 er 9,2 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2019. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner øker med 7,7 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker inntektene med 4,5 mrd. kroner fra anslaget for 2018 i Gul bok 2019, mens renteinntektene reduseres med 0,4 mrd. kroner. Videre øker utbytteinntektene ekskl. Equinor med 3,5 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av ekstraordinært utbytte fra Telenor. Øvrige inntekter øker med knapt 0,2 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2018 i Gul bok 2019 reduseres utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 1,5 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden enn tidligere lagt til grunn.

Samlet er anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten nær uendret fra anslaget for 2018 i Gul bok 2019. Inntektene fra petroleumsskatter og -avgifter anslås 7,4 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn for 2018 i Gul bok 2019. I motsatt retning trekker imidlertid økte netto inntekter fra SDØE på 7 mrd. kroner og økt kontantutbytte fra Equinor på 0,4 mrd. kroner.

Tabell 1.8 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2018

Mill. kroner

Anslag på regnskap 2018 i Gul bok 2019

Nysaldert budsjett 2018

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

103 778

105 131

Tilbakebetalinger

184 411

193 325

Statsbudsjettets overskudd

0

0

=

Netto finansieringsbehov

-80 634

-88 194

+

Gjeldsavdrag

20 000

34 399

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

-60 634

-53 795

Kilde: Finansdepartementet

Siden anslaget på regnskap for 2018 i Gul bok 2019 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 6,8 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet økte gjeldsavdrag på 14,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte tilbakebetalinger på til sammen 8,9 mrd. kroner.

1.4 Utviklingen fra regnskap 2017 til nysaldert budsjett 2018

Tabell 1.9 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2017 og nysaldert budsjett 2018. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 2,7 mrd. kroner fra regnskapet for 2017. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med vel 42 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden medregnet dagpenger mv. utgjør 10,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker knapt 39,4 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Av dette utgjør økte fra skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge 39,1 mrd. kroner, mens utbytteinntektene øker med 7,9 mrd. kroner. Renteinntektene øker med 1,5 mrd. kroner. Øvrige inntekter, herunder overføring fra Norges Bank, reduseres samlet sett med 9,2 mrd. kroner.

Tabell 1.9 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i 2017 og 2018

Mill. kroner

Regnskap 2017

Nysaldert budsjett 2018

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 225 888

1 353 746

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

194 411

282 912

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 031 477

1 070 834

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 280 867

1 320 348

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

26 564

24 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 254 303

1 296 348

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

-54 979

33 398

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

167 847

258 912

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-222 826

-225 514

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

231 394

225 514

=

Statsbudsjettets overskudd

8 568

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

-63 547

33 398

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

203 625

213 400

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

148 646

246 798

Kilde: Finansdepartementet

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2018 anslås til 246,8 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 91,1 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2017. Dette skyldes både høyere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter, høyere netto inntekt fra SDØE og høyere kontantutbytte fra Equinor. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2018 ligger an til å bli 5,9 mrd. kroner lavere enn den regnskapsførte tilbakeføringen for 2017. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2017 viser et overskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 8,6 mrd. kroner, og at rente- og utbytteinntekter mv. fra Statens pensjonsfond anslås 9,8 mrd. kroner høyere i 2018 enn i 2017, økes det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond med knapt 98,2 mrd. kroner fra regnskapet for 2017 til nysaldert budsjett for 2018.

Tabell 1.10 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2017 og 2018

Mill. kroner

Regnskap 2017

Nysaldert budsjett 2018

Lånetransaksjoner utenom petroleum

Utlån, aksjetegninger mv.

105 097

105 131

Tilbakebetalinger

112 599

193 325

Statsbudsjettets overskudd

8 568

0

=

Netto finansieringsbehov

-16 071

-88 194

+

Gjeldsavdrag

50 959

34 399

=

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

34 888

-53 795

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov reduseres med 88,7 mrd. kroner fra regnskapet for 2017 til nysaldert budsjett for 2018. Dette skyldes blant annet at det i 2018 tilbakeføres kapital fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging på 67,8 mrd. kroner, mens det ikke var en slik tilbakeføring i 2017. Videre reduseres utgiftene til gjeldsavdrag, som må ses i sammenheng med at terminstrukturen for avdragene på statsgjelden påvirker finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført gjeldsavdrag på knapt 51 mrd. kroner i 2017, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 34,4 mrd. kroner i 2018.

1.5 Anslag på regnskap og endelige regnskapstall

Det endelige regnskapet vil kunne avvike fra anslaget på regnskap i nysaldert budsjett. Et avvik vil for eksempel kunne skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2008–2017, jf. tabell 1.11 og 1.12.

Tabell 1.11 Overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond før lånetransaksjoner

Mill. kroner

År

Statsbudsjettet

Statens pensjonsfond

Nysaldert budsjett

Regnskap

Nysaldert budsjett

Regnskap

2008

0

-3 247

488 729

510 613

2009

0

10 660

274 976

263 828

2010

0

5 285

246 784

257 148

2011

0

4 758

372 534

369 650

2012

0

3 652

388 739

406 240

2013

0

885

358 190

359 769

2014

0

-3 844

314 480

315 586

2015

0

751

235 519

224 201

2016

0

4 127

109 255

108 892

2017

0

8 568

142 884

140 078

Kilde: Finansdepartementet

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.

Tabell 1.12 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds samlede overskudd før lånetransaksjoner

Mill. kroner

År

Nysaldert budsjett

Regnskap

2008

488 729

507 188

2009

274 976

274 488

2010

246 784

262 433

2011

372 534

374 408

2012

388 739

409 892

2013

358 190

359 769

2014

314 480

311 743

2015

235 519

224 953

2016

109 255

113 020

2017

142 884

148 646

Kilde: Finansdepartementet

Til toppen
Til dokumentets forside