Prop. 4 S (2017–2018)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken

Til innholdsfortegnelse

4 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 713/2009 av 13. juli 2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, og

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513, og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Kommisjonsmeldingen av 10. januar 2007 med tittelen «An Energy Policy for Europe» (En energipolitikk for Europa) understreket hvor viktig det er å fullføre de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass. Et av de viktigste tiltakene for å nå dette mål var å forbedre regelverket på fellesskapsplan.

  • 2) En uavhengig rådgivende gruppe for elektrisk kraft og gass kalt «Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektrisk kraft og gass (ERGEG)» ble opprettet ved kommisjonsbeslutning 2003/796/EF4 for å legge til rette for samråd, samordning og samarbeid mellom reguleringsmyndighetene i medlemsstatene og mellom disse myndigheter og Kommisjonen, med sikte på å styrke de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass. Denne gruppen består av representanter for de nasjonale reguleringsmyndigheter nedsatt ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/54/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft5 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/55/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for naturgass6.

  • 3) ERGEGs virksomhet har siden opprettelsen bidratt positivt til den videre utvikling av de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass. Det er imidlertid et utbredt ønske i sektoren, og for øvrig noe ERGEG selv har foreslått, at det frivillige samarbeidet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter bør foregå innenfor en fellesskapsstruktur med klare ansvarsområder og myndighet til å treffe individuelle reguleringsbeslutninger i en rekke særlige tilfeller.

  • 4) Det europeiske råd anmodet 8. og 9. mars 2007 Kommisjonen om å foreslå tiltak for å opprette en uavhengig ordning for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndigheter.

  • 5) Medlemsstatene bør ha et nært samarbeid og fjerne hindringene for handel med elektrisk kraft og naturgass over landegrensene for å nå målene i Fellesskapets energipolitikk. På grunnlag av en konsekvensanalyse av ressursbehovene til en sentralenhet ble det konkludert med at en uavhengig sentralenhet på lang sikt innebærer en rekke fordeler sammenlignet med andre muligheter. Der bør opprettes et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter («Byrået») for å utfylle hullene i fellesskapsregelverket og bidra til å sikre at de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass fungerer tilfredsstillende. Byrået bør også gjøre det mulig for de nasjonale reguleringsmyndigheter å styrke sitt samarbeid på fellesskapsplan og på gjensidig grunnlag delta i utøvelsen av fellesskapsrelaterte funksjoner.

  • 6) Byrået bør sikre at de reguleringsfunksjoner som utføres av de nasjonale reguleringsmyndigheter i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft7 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/73/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for naturgass8, er hensiktsmessig samordnet og ved behov kompletteres på fellesskapsplan. For dette formål er det nødvendig å garantere Byråets uavhengighet i forhold til produsentene av elektrisk kraft og naturgass, operatørene av overførings- og distribusjonsnett, både offentlige eller private, og forbrukerne og sikre at Byrået utfører sin virksomhet i samsvar med Fellesskapets regelverk, har den nødvendige tekniske og reguleringsmessige kompetanse og arbeider åpent, under demokratisk kontroll og effektivt.

  • 7) Byrået bør overvåke det regionale samarbeidet mellom operatører av overføringsnett i elektrisitets- og gassektorene og utførelsen av oppgavene til det europeiske nett av operatører av overføringsnett for elektrisk kraft («ENTSO for elektrisk kraft») og det europeiske nett av operatører av overføringsnett for gass («ENTSO for gass»). Byrået er nødvendig for at samarbeidet mellom operatører av overføringsnett skal kunne fungere på en effektiv og oversiktlig måte til nytte for de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass.

  • 8) Byrået bør i samarbeid med Kommisjonen, medlemsstatene og de relevante nasjonale myndigheter overvåke de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass og om nødvendig underrette Europaparlamentet, Kommisjonen og de nasjonale myndigheter om sine resultater. Byråets overvåkingsoppgaver bør ikke overlappe eller forhindre Kommisjonens eller nasjonale myndigheters, særlig nasjonale konkurransemyndigheters, overvåking.

  • 9) Byrået spiller en viktig rolle i utarbeidelsen av rammeretningslinjer, som er av ikke-bindende art (rammeretningslinjer), og som nettreglene bør være i tråd med. Det anses også å være hensiktsmessig og forenlig med Byråets formål at det deltar i gjennomgåelsen av nettreglene (både når de utarbeides og ved endringer) for å sikre at de er forenlige med rammeretningslinjene, før det anbefaler Kommisjonen å vedta dem.

  • 10) Det bør etableres en integrert ramme for de nasjonale reguleringsmyndigheters deltakelse og samarbeid. Denne rammen bør sikre ensartet anvendelse av regelverket for de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass i hele Fellesskapet. I tilfeller som berører mer enn én medlemsstat, bør Byrået ha myndighet til å treffe individuelle beslutninger. Denne myndighet bør under visse omstendigheter omfatte tekniske spørsmål, reguleringsordningen for elektrisitets- og naturgassinfrastruktur som forbinder eller kan forbinde minst to medlemsstater, og, som en siste utvei, unntak fra reglene for det indre marked for nye forbindelsesledninger for elektrisk kraft og ny gassinfrastruktur som strekker seg over mer enn én medlemsstat.

  • 11) Ettersom Byrået har oversikt over de nasjonale reguleringsmyndigheter, bør det gi Kommisjonen, andre fellesskapsinstitusjoner og nasjonale regulerende myndigheter råd i alle spørsmål som gjelder det formål det ble opprettet for. Det bør også underrette Kommisjonen når det anser at samarbeidet mellom operatører av overføringsnett ikke gir de nødvendige resultater, eller når en nasjonal reguleringsmyndighet, som har truffet en beslutning som er i strid med retningslinjene, ikke i tilstrekkelig grad innretter seg etter Byråets uttalelse, anbefaling eller beslutning.

  • 12) Byrået bør også kunne utarbeide anbefalinger for å bistå reguleringsmyndigheter og markedsaktører med å dele god praksis.

  • 13) Byrået bør rådføre seg med berørte parter ved behov og gi dem rimelig anledning til å uttale seg om forslag til tiltak, for eksempel nettregler.

  • 14) Byrået bør bidra til gjennomføringen av retningslinjene for transeuropeiske energinett som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning nr. 1364/2006/EF av 6. september 2006 om fastsettelse av retningslinjer for transeuropeiske energinett9, særlig når det avgir sin uttalelse om den ikke-bindende tiårige nettutviklingsplan for Fellesskapet (nettutviklingsplaner for Fellesskapet) i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i denne forordning.

  • 15) Byrået bør bidra til innsatsen for å øke energisikkerheten.

  • 16) Byråets struktur bør tilpasses og oppfylle de særlige behov når det gjelder regulering på energiområdet. Særlig bør de nasjonale reguleringsmyndigheters særlige rolle tas fullt og helt hensyn til og deres uavhengighet sikres.

  • 17) Administrasjonsorganet bør ha de nødvendige fullmakter til å fastsette budsjettet, kontrollere gjennomføringen av det, utarbeide vedtekter, vedta finansreglement og utnevne en direktør. Det bør benyttes en rotasjonsordning ved utskiftning av medlemmene av administrasjonsorganet, som utnevnes av Rådet, slik at det sikres balanse i medlemsstatenes deltakelse over tid. Administrasjonsorganet bør handle uavhengig og upartisk i offentlighetens interesse og ikke søke eller følge politiske instrukser.

  • 18) Byrået bør ha de nødvendige fullmakter til å utøve sine reguleringsfunksjoner på en effektiv, åpen, begrunnet og framfor alt uavhengig måte. Byråets uavhengighet i forhold til elektrisitets- og gassprodusenter og operatører av overførings- og distribusjonsnett er ikke bare et viktig prinsipp for god styring men også en grunnleggende forutsetning for å sikre tillit i markedet. Reguleringsrådets medlemmer bør derfor, uten at dette berører deres opptreden på sine respektive nasjonale myndigheters vegne, opptre uavhengig av alle markedsinteresser, unngå interessekonflikter og verken søke eller følge instrukser eller godta anbefalinger fra noen medlemsstats regjering, fra Kommisjonen eller fra noe annet offentlig eller privat foretak. Reguleringsrådets beslutninger bør samtidig overholde Fellesskapets regelverk på energiområdet, slik som det indre marked for energi, miljø- og konkurranseområdet. Reguleringsrådet bør rapportere sine uttalelser, anbefalinger og beslutninger til Fellesskapets institusjoner.

  • 19) På de områder der Byrået har beslutningsmyndighet, bør de berørte parter av prosessøkonomiske hensyn ha rett til å inngi klage for en klageinstans, som bør være en del av Byrået men uavhengig av dets administrative og reguleringsmessige struktur. Av kontinuitetshensyn bør reglene for utnevnelse eller fornyelse av medlemmer til klageinstansen gjøre det mulig å bytte ut bare en del av dets medlemmer. Klageinstansens beslutninger kan klages inn for De europeiske fellesskaps domstol.

  • 20) Byrået bør primært finansieres over Den europeiske unions alminnelige budsjett, ved gebyrer og frivillige bidrag. Særlig bør de midler som reguleringsmyndighetene i dag i fellesskap bidrar med til sitt samarbeid på fellesskapsplan, fortsatt være tilgjengelig for Byrået. Fellesskapets budsjettbehandling bør fortsatt få anvendelse for tilskudd over De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett. Videre bør revisjon av regnskapene utføres av Revisjonsretten i samsvar med artikkel 91 i kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 19. november 2002 om det finansielle rammereglement for organene nevnt i artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett10.

  • 21) Etter at Byrået er opprettet, bør dets budsjett løpende vurderes av budsjettmyndigheten med hensyn til Byråets arbeidsbyrde og resultater. Budsjettmyndigheten bør sikre at de beste effektivitetsstandarder oppfylles.

  • 22) Byrået bør ha høyt kvalifisert personell. Særlig bør det kunne dra nytte av kompetansen og erfaringen til personell utstasjonert fra nasjonale reguleringsmyndigheter, Kommisjonen og medlemsstatene. Vedtektene for De europeiske fellesskaps tjenestemenn(tjenestemannsvedtektene) og ansettelsesvilkårene for andre tjenestemenn i De europeiske fellesskap (ansettelsesvilkårene), fastsatt i forordning (EØF, Euratom, ECSC) nr. 259/6811, og reglene som De europeiske fellesskap institusjoner har vedtatt i fellesskap om anvendelsen av disse vedtekter, bør gjelde for Byråets ansatte. Administrasjonsorganet bør, med Kommisjonens samtykke, vedta de nødvendige gjennomføringsbestemmelser.

  • 23) Byrået bør anvende de alminnelige regler om offentlig tilgang til dokumenter som er i Fellesskapets organers besittelse. Administrasjonsorganet bør fastsette praktiske tiltak for å beskytte forretningsmessig følsomme opplysninger og personopplysninger.

  • 24) Byrået bør om nødvendig kunne stilles til ansvar overfor Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.

  • 25) Land som ikke er medlemmer av Fellesskapet, bør kunne delta i Byråets arbeid i henhold til egnede avtaler som skal inngås av Fellesskapet.

  • 26) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen12.

  • 27) Særlig skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta de nødvendige retningslinjer i situasjoner der Byrået får myndighet til å treffe beslutning om vilkårene for tilgang til og driftssikkerheten ved tverrnasjonal infrastruktur. Siden slike tiltak er generelle og ment å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den med nye ikke-vesentlige elementer, skal de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.

  • 28) Kommisjonen bør senest tre år etter at den første direktøren har tiltrådt sin stilling og deretter hvert fjerde år, legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om Byråets særlige oppgaver og de resultater som er oppnådd, sammen med eventuelle hensiktsmessige forslag. I rapporten bør Kommisjonen foreslå ytterligere oppgaver for Byrået.

  • 29) Ettersom målene for denne forordning, nemlig nasjonale reguleringsmyndigheters medvirkning og samarbeid på fellesskapsplan, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I

Opprettelse og rettslig status

Artikkel 1

Formål

  • 1. Ved denne forordning opprettes et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (Byrået).

  • 2. Formålet med Byrået er å bistå reguleringsmyndighetene nevnt i artikkel 35 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft13 og artikkel 39 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/73/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for naturgass14 med å utøve de reguleringsoppgaver på fellesskapsplan som utføres i medlemsstatene og ved behov samordne deres virksomhet.

  • 3. Inntil Byråets egne lokaler står klar, skal Byrået bruke Kommisjonens lokaler.

Artikkel 2

Rettslig status

  • 1. Byrået er et fellesskapsorgan og et eget rettssubjekt

  • 2. Byrået skal i hver medlemsstat ha den mest omfattende rettslige handleevne som statens lovgivning innrømmer juridiske personer. Særlig skal det kunne erverve og avhende fast eiendom og løsøre og være part i en rettssak.

  • 3. Byrået skal representeres ved sin direktør.

Artikkel 3

Sammensetning

Byrået skal være sammensatt av

  • a) et administrasjonsorgan, som skal ivareta de funksjoner som er fastsatt i artikkel 13,

  • b) et reguleringsråd, som skal ivareta de funksjoner som er fastsatt i artikkel 15,

  • c) en direktør, som skal ivareta de oppgaver som er fastsatt i artikkel 17, og

  • d) en klageinstans, som skal ivareta de oppgaver som er fastsatt i artikkel 19,

Artikkel 4

Byråets rettsakter

Byrået skal

  • a) avgi uttalelser og anbefalinger rettet til operatører av overføringsnett,

  • b) avgi uttalelser og anbefalinger rettet til reguleringsmyndigheter,

  • c) avgi uttalelser og anbefalinger rettet til Europaparlamentet og Rådet eller Kommisjonen,

  • d) treffe individuelle beslutninger i de særskilte tilfeller nevnt i artikkel 7, 8 og 9, og

  • e) legge fram for Kommisjonen ikke-bindende rammeretningslinjer (rammeretningslinjer) i samsvar med artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 714/2009 av 13. juli om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene15 og artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass16.

Kapittel II

Oppgaver

Artikkel 5

Generelle oppgaver

Byrået kan på anmodning fra Europaparlamentet, Rådet eller Kommisjonen eller på eget initiativ, avgi en uttalelse eller anbefaling til Europaparlamentet, Rådet eller Kommisjonen i alle spørsmål som gjelder det formål det ble opprettet for.

Artikkel 6

Oppgaver som gjelder samarbeidet mellom operatører av overføringsnett

  • 1. Byrået skal avgi en uttalelse til Kommisjonen om utkastet til vedtekter, listen over medlemmer og utkastet til forretningsorden for ENTSO for elektrisk kraft i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 714/2009 og for ENTSO for gass i samsvar med artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 715/2009.

  • 2. Byrået skal overvåke utførelsen av oppgavene til ENTSO for elektrisk kraft i samsvar med artikkel 9 i forordning (EF) nr. 714/2009 og for ENTSO for gass i samsvar med artikkel 9 i forordning (EF) nr. 715/2009.

  • 3. Byrået skal avgi en uttalelse

    • a) til ENTSO for elektrisk kraft i samsvar med artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 714/2009 og til ENTSO for gass i samsvar med artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 715/2009 om nettreglene, og

    • b) til ENTSO for elektrisk kraft i samsvar med artikkel 9 nr. 2 først ledd i forordning (EF) nr. 714/2009, og til ENTSO for gass i samsvar med artikkel 9 nr. 2 første ledd i forordning (EF) nr. 715/2009 om utkastet til årlig arbeidsprogram, utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet og andre relevante dokumenter nevnt i artikkel 8 nr. 3 i forordning (EF) nr. 714/2009 og artikkel 8 nr. 3 i forordning (EF) nr. 715/2009, idet de tas hensyn til målene om likebehandling og effektiv konkurranse og at markedene for elektrisk kraft og naturgass skal være sikre og virke på en tilfredsstillende måte.

  • 4. Byrået skal på grunnlag av faktiske forhold avgi en behørig begrunnet uttalelse og anbefalinger til ENTSO for elektrisk kraft, ENTSO for gass, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen, dersom det mener at utkastet til årlig arbeidsprogram eller utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet som er blitt lagt fram i samsvar med artikkel 9 nr. 2 annet ledd i forordning (EF) nr. 714/2009 og artikkel 9 nr. 2 annet ledd i forordning (EF) nr. 715/2009, ikke bidrar til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som fungerer på en effektiv måte eller en tilstrekkelig grad av samkjøring over landegrensene med tilgang for tredjemann, eller ikke overholder de relevante bestemmelser i direktiv 2009/72/EF og forordning (EF) nr. 714/2009 eller direktiv 2009/73/EF og forordning (EF) nr. 715/2009.

    Byrået skal delta i utarbeidingen av nettregler i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 714/2009 og artikkel 6 i forordning (EF) nr. 715/2009.

    Byrået skal legge fram ikke-bindende rammeretningslinjer for Kommisjonen når det blir anmodet om dette i henhold til artikkel 6 nr. 2 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 nr. 2 i forordning (EF) nr. 715/2009. Byrået skal gjennomgå de ikke-bindende rammeretningslinjene og legge dem fram for Kommisjonen på nytt når det blir anmodet om dette i henhold til artikkel 6 nr. 4 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 nr. 4 i forordning (EF) nr. 715/2009.

    Byrået skal avgi en begrunnet uttalelse til ENTSO for elektrisk kraft eller ENTSO for gass om nettreglene i samsvar med artikkel 6 nr. 7 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 nr. 7 i forordning (EF) nr. 715/2009.

    Byrået skal legge fram nettreglene for Kommisjonen og kan anbefale at de vedtas i samsvar med artikkel 6 nr. 9 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 nr. 9 i forordning (EF) nr. 715/2009. Byrået skal utarbeide og legge fram et utkast til nettregler for Kommisjonen når det blir anmodet om dette i henhold til artikkel 6 nr. 10 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 nr. 10 i forordning (EF) nr. 715/2009.

  • 5. Byrået skal avgi en behørig begrunnet uttalelse til Kommisjonen i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 9 nr. 1 i forordning (EF) nr. 715/2009, dersom ENTSO for elektrisk kraft eller ENTSO for gass har unnlatt å gjennomføre en nettregel utarbeidet i henhold til artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 715/2009 eller en nettregel som er fastsatt i samsvar med artikkel 6 nr. 1-10 i nevnte forordninger, men som ikke er vedtatt av Kommisjonen i henhold til artikkel 6 nr. 11 i nevnte forordninger.

  • 6. Byrået skal overvåke og analysere gjennomføringen av nettreglene og retningslinjene vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 11 i forordning (EF) nr. 714/2009 og artikkel 6 nr. 11 i forordning (EF) nr. 715/2009 og deres virkning på harmoniseringen av gjeldende regler med sikte på å legge til rette for markedsintegrasjon i tillegg til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som fungerer på en effektiv måte, og rapportere til Kommisjonen.

  • 7. Byrået skal overvåke framgangen i gjennomføringen av prosjekter om etablering av ny samkjøringskapasitet.

  • 8. Byrået skal overvåke gjennomføringen av nettutviklingsplanene for Fellesskapet. Dersom det finner manglende samsvar mellom en slik plan og gjennomføringen av den, skal det undersøke årsakene til det manglende samsvaret og gi anbefalinger til operatørene av overføringsnett, nasjonale reguleringsmyndigheter eller andre berørte vedkommende organer med sikte på å gjennomføre investeringene i samsvar med nettutviklingsplanene for Fellesskapet.

  • 9. Byrået skal overvåke det regionale samarbeidet mellom operatører av overføringsnett nevnt i artikkel 12 i forordning (EF) nr. 714/2009 og artikkel 12 i forordning (EF) nr. 715/2009, og ta behørig hensyn til resultatet av dette samarbeidet når det utarbeider sine uttalelser, anbefalinger og beslutninger.

Artikkel 7

Oppgaver som gjelder de nasjonale reguleringsmyndigheter

  • 1. Byrået skal vedta individuelle beslutninger i tekniske spørsmål når slike beslutninger er fastsatt i direktiv 2009/72/EF, direktiv 2009/73/EF, forordning (EF) nr. 714/2009 eller forordning (EF) nr. 715/2009.

  • 2. Byrået kan i samsvar med sitt arbeidsprogram eller på anmodning fra Kommisjonen gi anbefalinger for å bistå reguleringsmyndighetene og markedsaktørene med å dele god praksis.

  • 3. Byrået skal fastsette en ramme for samarbeidet mellom de nasjonale reguleringsmyndigheter. Det skal fremme samarbeidet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og mellom reguleringsmyndigheter på regionalt plan og fellesskapsplan, og skal ta behørig hensyn til resultatet av slikt samarbeid når det utarbeider sine uttalelser, anbefalinger og beslutninger. I tilfeller der Byrået anser at det er behov for bindende regler for et slikt samarbeid, skal det komme med hensiktsmessige anbefalinger til Kommisjonen.

  • 4. Byrået skal på grunnlag av faktiske forhold avgi en uttalelse på anmodning fra en reguleringsmyndighet eller Kommisjonen om hvorvidt en beslutning truffet av en reguleringsmyndighet er i samsvar med retningslinjene nevnt i direktiv 2009/72/EF, direktiv 2009/73/EF, forordning (EF) nr. 714/2009 eller forordning (EF) nr. 715/2009 eller med andre relevante bestemmelser i nevnte direktiver eller forordninger.

  • 5. Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet ikke etterkommer Byråets uttalelse som nevnt i nr. 4 senest fire måneder etter mottak, skal Byrået underrette Kommisjonen og den berørte medlemsstat om dette.

  • 6. Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet i et særlig tilfelle støter på vanskeligheter med anvendelsen av retningslinjene nevnt i direktiv 2009/72/EF, direktiv 2009/73/EF, forordning (EF) nr. 714/2009 eller forordning (EF) nr. 715/2009, kan den anmode Byrået om en uttalelse. Byrået skal etter samråd med Kommisjonen avgi sin uttalelse senest tre måneder etter at den har mottatt en slik anmodning.

  • 7. Byrået skal treffe beslutning om vilkårene for tilgang til og driftssikkerheten ved elektrisitets- og gassinfrastrukturen som forbinder eller kan forbinde minst to medlemsstater (tverrnasjonal infrastruktur), i samsvar med artikkel 8.

Artikkel 8

Oppgaver som gjelder vilkårene for tilgang til og driftssikkerheten ved tverrnasjonal infrastruktur

  • 1. Når det gjelder tverrnasjonal infrastruktur, skal Byrået treffe beslutning om de reguleringsspørsmål som hører inn under de nasjonale reguleringsmyndigheters myndighet, herunder eventuelt vilkårene for tilgang og driftssikkerheten, bare

    • a) dersom vedkommende nasjonale reguleringsmyndigheter ikke har kunnet komme til enighet innen seks måneder fra den dato da saken ble lagt fram for den siste av disse reguleringsmyndighetene, eller

    • b) etter en felles anmodning fra de vedkommende nasjonale reguleringsmyndigheter.

    De vedkommende nasjonale reguleringsmyndigheter kan i fellesskap anmode om at tidsrommet i bokstav a) forlenges med inntil seks måneder.

    Når Byrået utarbeider sin beslutning, skal det rådføre seg med de nasjonale reguleringsmyndigheter og de berørte operatører av overføringsnett og skal underrettes om forslag og merknader fra alle berørte operatører av overføringsnett.

  • 2. Vilkårene for tilgang til tverrnasjonal infrastruktur skal omfatte

    • a) en framgangsmåte for kapasitetsfordeling,

    • b) en tidsramme for fordeling,

    • c) deling av inntekter fra overbelastning og

    • d) innkreving av avgifter fra brukerne av infrastrukturen nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 36 nr. 1 bokstav d) i direktiv 2009/73/EF.

  • 3. Dersom et tilfelle er blitt brakt inn for Byrået i henhold til nr. 1,

    • a) skal Byrået treffe sin beslutning innen seks måneder etter datoen for henvisningen, og

    • b) kan Byrået ved behov treffe en midlertidig beslutning for å ivareta forsyningssikkerheten eller driftssikkerheten ved den berørte infrastruktur.

  • 4. Kommisjonen kan vedta de nødvendige retningslinjer i situasjoner der Byrået får myndighet til å treffe beslutning om vilkårene for tilgang til og driftssikkerheten ved tverrnasjonal infrastruktur. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 32 nr. 2 i denne forordning.

  • 5. Dersom reguleringsspørsmålene nevnt i nr. 1 omfatter unntak i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 36 i direktiv 2009/73/EF, skal fristene fastsatt i denne forordning, ikke kunne kumuleres med fristene fastsatt i nevnte bestemmelser.

Artikkel 9

Andre oppgaver

  • 1. Byrået kan innrømme unntak som fastsatt i artikkel 17 nr. 5 i forordning (EF) nr. 714/2009. Byrået kan også innrømme unntak som fastsatt i artikkel 36 nr. 4 i direktiv 2009/73/EF dersom den berørte infrastruktur strekker seg over mer enn én medlemsstats territorium.

  • 2. Byrået skal avgi en uttalelse på anmodning fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 3 nr. 1 annet ledd i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 3 nr. 1 annet ledd i forordning (EF) nr. 715/2009, om de nasjonale reguleringsmyndigheters beslutninger om sertifisering.

    Byrået kan under de klart angitte omstendigheter som Kommisjonen har fastsatt i retningslinjene vedtatt i henhold til artikkel 18 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 23 i forordning (EF) nr. 715/2009 og i forbindelse med spørsmål som gjelder det formål det ble opprettet for, gis ytterligere oppgaver som ikke innebærer beslutningsmyndighet.

Artikkel 10

Samråd og åpenhet

  • 1. Byrået skal i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver, særlig ved utarbeidelsen av rammeretningslinjer i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 i forordning (EF) nr. 715/2009 og ved forslag til endringer av nettreglene nevnt i artikkel 7 i nevnte forordninger, på et tidlig tidspunkt ha omfattende, åpne og oversiktlige samråd med markedsaktørene, operatørene av overføringsnett, forbrukerne, sluttbrukerne og ved behov konkurransemyndighetene uten at dette berører deres respektive myndighet, særlig når dets oppgaver berører operatører av overføringsnett.

  • 2. Byrået skal sikre at offentligheten og eventuelle berørte parter når det er relevant får objektiv, pålitelig og lett tilgjengelig informasjon, særlig når det gjelder resultatene av sitt arbeid.

    Alle dokumenter og møtereferater fra samrådsmøter avholdt under utarbeidelsen av rammeretningslinjene i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 i forordning (EF) nr. 715/2009, eller i forbindelse med endringer av nettreglene i henhold til artikkel 7 i nevnte forordninger, skal offentliggjøres.

  • 3. Før rammeretningslinjene vedtas i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 714/2009 eller artikkel 6 i forordning (EF) nr. 715/2009, eller før det foreslås endringer av nettreglene i henhold til artikkel 7 i nevnte forordninger, skal Byrået angi hvordan synspunktene som er lagt fram under samrådet, er tatt i betraktning, og dersom synspunktene ikke er tatt i betraktning, legge fram årsaker til dette.

  • 4. Byrået skal på sitt nettsted offentliggjøre minst dagsorden, bakgrunnsdokumenter og møtereferater fra møtene i administrasjonsorganet, reguleringsrådet, og klageinstansen.

Artikkel 11

Overvåking og rapportering om elektrisitets- og naturgassektorene

  • 1. Byrået skal i nært samarbeid med Kommisjonen, medlemsstatene og relevante nasjonale myndigheter, herunder de nasjonale reguleringsmyndigheter, og uten at dette berører konkurransemyndighetenes myndighet, overvåke de indre markeder for elektrisk kraft og naturgass, særlig prisene til sluttbrukerne på elektrisk kraft og naturgass, tilgang til nettverket, herunder tilgang til elektrisk kraft produsert fra fornybare energikilder, og overholdelse av forbrukerrettighetene fastsatt i direktiv 2009/72/EF og direktiv 2009/73/EF.

  • 2. Byrået skal offentliggjøre en årsrapport om resultatene av overvåkingen fastsatt i nr. 1. I denne rapporten skal det angi eventuelle hindringer for gjennomføringen av det indre marked for elektrisk kraft og naturgass.

  • 3. I forbindelse med offentliggjøringen av årsrapporten kan Byrået legge fram for Europaparlamentet og Kommisjonen en uttalelse om tiltak som kan treffes for å fjerne hindringene nevnt i nr. 2.

Kapittel III

Organisasjon

Artikkel 12

Administrasjonsorganet

  • 1. Administrasjonsorganet skal bestå av ni medlemmer. Hvert medlem skal ha en stedfortreder. To medlemmer og deres stedfortredere skal utnevnes av Kommisjonen, to medlemmer og deres to stedfortredere skal utnevnes av Europaparlamentet, og fem medlemmer og deres stedfortredere skal utnevnes av Rådet. Et medlem av Europaparlamentet kan ikke være medlem av administrasjonsorganet. Mandatperioden for medlemmene av administrasjonsorganet og deres stedfortredere skal være fire år, og kan fornyes én gang. Den første mandatperioden er seks år for halvparten av medlemmene av administrasjonsorganet og deres stedfortredere.

  • 2. Administrasjonsorganet skal utnevne sin leder og nestleder blant medlemmene. Nestlederen skal automatisk erstatte lederen dersom denne er forhindret fra å utføre sine plikter. Mandatperioden for lederen og nestlederen skal være to år, og kan fornyes én gang. Mandatperioden for lederen og nestlederen skal utløpe når de ikke lenger er styremedlemmer.

  • 3. Administrasjonsorganet skal møte etter innkalling fra lederen. Lederen av reguleringsrådet eller reguleringsrådets utnevnte representant og direktøren skal delta i drøftingene uten stemmerett, med mindre administrasjonsorganet beslutter noe annet når det gjelder direktøren. Administrasjonsorganet skal ha ordinære møter minst to ganger i året. Det skal også møtes på anmodning fra sin leder, på anmodning fra Kommisjonen eller på anmodning fra minst en tredel av sine medlemmer. Administrasjonsorganet kan invitere enhver person som kan ha relevante meninger, som observatør til sine møter. Medlemmene av administrasjonsorganet kan i samsvar med sin forretningsorden bistås av rådgivere eller sakkyndige. Administrasjonsorganets sekretærtjenester skal ivaretas av Byrået.

  • 4. Administrasjonsorganet skal treffe sine beslutninger med to tredels flertall av medlemmene som er til stede, med mindre annet er fastsatt i denne forordning. Hvert medlem av administrasjonsorganet eller stedfortreder skal ha én stemme.

  • 5. Forretningsordenen inneholder nærmere bestemmelser om

    • a) avstemningsreglene, særlig vilkårene for når et medlem kan handle på et annet medlems vegne, samt eventuelt reglene for beslutningsdyktighet, og

    • b) rotasjonsordningen for utskiftning av medlemmene av administrasjonsorganet som utnevnes av Rådet, slik at det sikres balanse i medlemsstatenes deltakelse over tid.

  • 6. Et medlem av administrasjonsorganet kan ikke være medlem av reguleringsrådet.

  • 7. Medlemmene av administrasjonsorganet skal forplikte seg til å handle uavhengig og upartisk i offentlighetens interesse, uten å søke eller følge noen politiske instrukser. For dette formål skal hvert medlem derfor avgi en forpliktelseserklæring og en interesseerklæring om at det enten ikke foreligger noen interesser som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet, eller at det foreligger direkte eller indirekte interesser som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet. Erklæringene skal offentliggjøres årlig.

Artikkel 13

Administrasjonsorganets oppgaver

  • 1. Administrasjonsorganet skal utnevne direktøren i samsvar med artikkel 16 nr. 2 etter å ha hørt reguleringsrådet og fått dets positive uttalelse i samsvar med artikkel 15 nr. 2.

  • 2. Administrasjonsorganet skal formelt utnevne medlemmene av reguleringsrådet i samsvar med artikkel 14 nr. 1.

  • 3. Administrasjonsorganet skal formelt utnevne medlemmene av klageinstansen i samsvar med artikkel 18 nr. 1 og 2.

  • 4. Administrasjonsorganet skal sikre at Byrået utfører sitt oppdrag og de oppgaver det er pålagt i henhold til denne forordning.

  • 5. Administrasjonsorganet skal senest 30. september hvert år etter samråd med Kommisjonen og etter å ha mottatt godkjenning fra reguleringsrådet i samsvar med artikkel 15 nr. 3 vedta Byråets arbeidsprogram for det kommende år og skal oversende det til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Arbeidsprogrammet skal vedtas uten hensyn til den årlige budsjettbehandlingen og skal offentliggjøres.

  • 6. Administrasjonsorganet skal vedta og om nødvendig revidere et flerårig arbeidsprogram. Denne revisjonen skal foretas på grunnlag av en evalueringsrapport som er utarbeidet av en uavhengig ekstern sakkyndig på anmodning fra administrasjonsorganet. Disse dokumentene skal offentliggjøres.

  • 7. Administrasjonsorganet skal utøve sin budsjettmyndighet i samsvar med artikkel 21-24.

  • 8. Administrasjonsorganet skal etter godkjenning fra Kommisjonen treffe beslutning om hvorvidt det skal ta imot testamentariske gaver, donasjoner eller tilskudd fra andre kilder i Fellesskapet eller frivillige bidrag fra medlemsstatene eller reguleringsmyndighetene. Uttalelsen som administrasjonsorganet skal avgi i samsvar med artikkel 24 nr. 5, skal uttrykkelig angi finansieringskildene fastsatt i dette nummer.

  • 9. Administrasjonsorganet skal i samråd med reguleringsrådet utøve disiplinærmyndighet overfor direktøren.

  • 10. Administrasjonsorganet skal ved behov utarbeide Byråets gjennomføringsregler for å gi virkning til tjenestemannsvedtektene i henhold til artikkel 28 nr. 2.

  • 11. Administrasjonsorganet skal vedta praktiske tiltak når det gjelder tilgang til Byråets dokumenter i samsvar med artikkel 30.

  • 12. Administrasjonsorganet skal vedta og offentliggjøre en årsrapport om Byråets virksomhet på grunnlag av utkastet til årsrapport nevnt i artikkel l7 nr. 8, og skal oversende nevnte rapport til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen, Revisjonsretten og Den europeiske økonomiske og sosiale komité før 15. juni hvert år. Årsrapporten om Byråets virksomhet skal inneholde et separat avsnitt, godkjent av reguleringsrådet, om Byråets reguleringsvirksomhet i løpet av det aktuelle året.

  • 13. Administrasjonsorganet skal vedta og offentliggjøre sin forretningsorden.

Artikkel 14

Reguleringsrådet

  • 1. Reguleringsrådet skal bestå av

    • a) representanter på høyt nivå for reguleringsmyndighetene, i samsvar med artikkel 35 nr. 1 i direktiv 2009/72/EF og artikkel 39 nr. 1 i direktiv 2009/73/EF, og en stedfortreder per medlemsstat fra nevnte myndigheters nåværende personale på høyt nivå,

    • b) en representant for Kommisjonen, uten stemmerett.

      Bare én representant per medlemsstat fra den nasjonale reguleringsmyndighet kan få plass i reguleringsrådet.

      Hver nasjonale reguleringsmyndighet skal ha ansvar for å utnevne en stedfortreder fra den nåværende reguleringsmyndighetens nåværende personale.

  • 2. Reguleringsrådet skal velge en leder og en nestleder blant medlemmene. Nestlederen skal erstatte lederen dersom denne er forhindret fra å utføre sine plikter. Mandatperioden for lederen og nestlederen skal være to og et halvt år, og kan fornyes. Mandatperioden for lederen og nestlederen skal imidlertid under alle omstendigheter utløpe når de ikke lenger er medlemmer av reguleringsrådet.

  • 3. Reguleringsrådet skal treffe sine beslutninger med to tredels flertall av medlemmene som er til stede. Hvert medlem eller stedfortreder skal ha én stemme.

  • 4. Reguleringsrådet skal vedta og offentliggjøre sin forretningsorden, som skal fastsette nærmere avstemningsreglene, særlig vilkårene for når et medlem kan handle på et annet medlems vegne, samt eventuelt reglene for beslutningsdyktighet. Forretningsordenen kan fastsette særlige arbeidsmetoder for behandlingen av spørsmål som oppstår i forbindelse med regionale samarbeidsinitiativer.

  • 5. Reguleringsrådet skal når det utfører de oppgaver det er gitt i henhold til denne forordning, og uten at dette berører de medlemmer som handler på vegne av sine respektive reguleringsmyndigheter, opptre uavhengig og verken søke eller følge instrukser fra noen medlemsstats regjering, fra Kommisjonen eller fra noe annet offentlig eller privat foretak.

  • 6. Reguleringsrådets sekretærtjenester skal ivaretas av Byrået.

Artikkel 15

Reguleringsrådets oppgaver

  • 1. Reguleringsrådet skal legge fram uttalelser for direktøren vedrørende uttalelsene, anbefalingene og beslutningene nevnt i artikkel 5, 6, 7, 8 og 9 som behandles med henblikk på vedtakelse. Reguleringsrådet skal dessuten innenfor sitt ansvarsområde veilede direktøren når denne utfører sine oppgaver.

  • 2. Reguleringsrådet skal avgi en uttalelse til administrasjonsorganet vedrørende kandidaten som skal utnevnes til direktør i samsvar med artikkel 13 nr. 1 og artikkel 16 nr. 2. Reguleringsrådet skal treffe denne beslutning med tre firedels flertall av sine medlemmer.

  • 3. Reguleringsrådet skal i samsvar med artikkel 13 nr. 5 og artikkel 17 nr. 6 og i tråd med det foreløpige budsjettforslaget utarbeidet i samsvar med artikkel 23 nr. 1 godkjenne Byråets arbeidsprogram for det kommende år og legge det fram før 1. september hvert år for administrasjonsorganets vedtakelse.

  • 4. Reguleringsrådet skal godkjenne det separate avsnittet om reguleringsvirksomhet i årsrapporten i samsvar med artikkel 13 nr. 12 og artikkel 17 nr. 8.

  • 5. Europaparlamentet kan invitere lederen for reguleringsrådet eller dennes stedfortreder, idet det tas fullt ut hensyn til vedkommendes uavhengighet, om å avgi en erklæring for dets vedkommende komité og besvare spørsmål fra medlemmene av denne komité.

Artikkel 16

Direktøren

  • 1. Byrået skal ledes av sin direktør, som skal handle i samsvar med veiledningen nevnt i artikkel 15 nr. 1 annet ledd, og der dette er fastsatt i denne forordning, uttalelsene fra reguleringsrådet. Uten at det berører administrasjonsorganets eller reguleringsrådets respektive roller med hensyn til direktørens oppgaver, skal direktøren verken søke eller følge noen instruks fra noen medlemsstats regjering, fra Kommisjonen eller fra noe annet offentlig eller privat foretak.

  • 2. Direktøren skal utnevnes av administrasjonsorganet etter en positiv uttalelse fra reguleringsrådet på grunnlag av vedkommendes prestasjoner, kvalifikasjoner og relevante erfaring fra energisektoren, fra en liste med minst tre kandidater som foreslått av Kommisjonen etter at en interessetegning er offentliggjort. Den kandidat som administrasjonsorganet velger, kan før utnevnelsen anmodes om å avgi en erklæring for vedkommende komité i Europaparlamentet og svare på spørsmål fra dets medlemmer.

  • 3. Direktørens mandatperiode skal være fem år. I løpet av de siste ni måneder av denne periode skal Kommisjonen foreta en vurdering. I denne vurderingen skal Kommisjonen særlig undersøke

    • a) direktørens resultater,

    • b) Byråets oppgaver og krav i de kommende år.

      Vurderingen vedrørende bokstav b) skal gjennomføres med bistand fra en uavhengig ekstern sakkyndig.

  • 4. Administrasjonsorganet kan etter forslag fra Kommisjonen, etter samråd med reguleringsrådet og med størst mulig hensyn til vurderingen og reguleringsrådets uttalelse om nevnte vurdering og bare dersom det kan begrunnes med Byråets oppgaver og behov, forlenge direktørens mandatperiode én gang med høyst tre år.

  • 5. Administrasjonsorganet skal underrette Europaparlamentet om sin hensikt om å forlenge direktørens mandatperiode. I løpet av den siste måneden før forlengelsen av mandatperioden kan direktøren inviteres til å avgi en erklæring for vedkommende komité i Europaparlamentet og svare på spørsmål fra dets medlemmer.

  • 6. Dersom mandatperioden ikke forlenges, skal direktøren sitte inntil etterfølgeren er utnevnt.

  • 7. Direktøren kan avsettes bare etter beslutning truffet av administrasjonsorganet og etter positiv uttalelse fra reguleringsrådet. Administrasjonsorganet skal treffe denne beslutning med tre firedels flertall av sine medlemmer.

  • 8. Europaparlamentet og Rådet kan anmode direktøren om å legge fram en rapport om utførelsen av sine oppgaver. Europaparlamentet kan også invitere direktøren til å avgi en erklæring for dets vedkommende komité og besvare spørsmål fra medlemmene av denne komité.

Artikkel 17

Direktørens oppgaver

  • 1. Direktøren skal representere og lede Byrået.

  • 2. Direktøren skal forberede administrasjonsorganets arbeid. Direktøren skal delta, uten stemmerett, i administrasjonsorganets arbeid.

  • 3. Direktøren skal vedta og offentliggjøre de uttalelser, anbefalinger og beslutninger nevnt i artikkel 5, 6, 7, 8 og 9 som har fått en positiv uttalelse fra reguleringsrådet.

  • 4. Direktøren skal ha ansvar for å gjennomføre Byråets årlige arbeidsprogram under veiledning av reguleringsrådet og under administrasjonsrådets administrative kontroll.

  • 5. Direktøren skal treffe de nødvendige tiltak, særlig når det gjelder vedtakelse av interne administrative instrukser og offentliggjøring av meldinger, for å sikre at Byrået fungerer i samsvar med denne forordning.

  • 6. Hvert år skal direktøren utarbeide et utkast til arbeidsprogram for Byrået for det kommende år og legge det fram for reguleringsrådet, Europaparlamentet og Kommisjonen senest 30. juni samme år.

  • 7. Direktøren skal utarbeide et foreløpig budsjettforslag for Byrået i henhold til artikkel 23 nr. 1 og gjennomføre Byråets budsjett i henhold til artikkel 24.

  • 8. Hvert år skal direktøren utarbeide et utkast til årsrapport med et separat avsnitt om Byråets reguleringsvirksomhet og et avsnitt om finansielle og administrative spørsmål.

  • 9. Når det gjelder Byråets personale, skal direktøren utøve den myndighet som er fastsatt i artikkel 28 nr. 3.

Artikkel 18

Klageinstansen

  • 1. Klageinstansen skal bestå av seks medlemmer og seks stedfortredere som skal velges blant nåværende eller tidligere personale på høyt nivå fra de nasjonale reguleringsmyndigheter, konkurransemyndigheter eller andre nasjonale institusjoner eller fellesskapsinstitusjoner med relevant erfaring fra energisektoren. Klageinstansen skal utnevne sin leder. Klageinstansens beslutninger skal treffes med et kvalifisert flertall på minst fire av sine seks medlemmer. Klageinstansen innkalles ved behov.

  • 2. Medlemmene av klageinstansen skal formelt utnevnes av administrasjonsorganet, etter forslag fra Kommisjonen, etter at en interessetegning er offentliggjort, og etter samråd med reguleringsrådet.

  • 3. Mandatperioden for medlemmene av klageinstansen skal være fem år. Mandatperioden skal kunne forlenges. Medlemmene av klageinstansen skal være uavhengige i sine beslutninger. De skal ikke være bundet av noen instrukser. De skal ikke utføre andre oppgaver i Byrået, dets administrasjonsorgan eller dets reguleringsråd. Et medlem av klageinstansen skal ikke fjernes under mandatperioden med mindre vedkommende er funnet skyldig i alvorlig tjenesteforsømmelse, og administrasjonsorganet, etter samråd med reguleringsrådet, har truffet beslutning om dette.

  • 4. Medlemmene av klageinstansen skal ikke delta i noen klagebehandling dersom de har en personlig interesse i saken, eller dersom de tidligere har representert en av partene i saken, eller dersom de har deltatt i beslutningen som er gjenstand for klage.

  • 5. Dersom et medlem av klageinstansen av en av grunnene nevnt i nr. 4 eller av andre grunner mener at et av de øvrige medlemmer av klageinstansen ikke bør delta i behandlingen av en klage, skal medlemmet underrette klageinstansen om dette. Enhver part i en klagesak kan gjøre innsigelser mot et medlem av klageinstansen med henvisning til en hvilken som helst av grunnene nevnt i nr. 4, eller dersom medlemmet mistenkes for partiskhet. Det kan ikke gjøres innsigelse med henvisning til et medlems nasjonalitet, og ingen innsigelse kan tas til følge dersom klageren etter å ha fått kjennskap til et forhold som kan begrunne en innsigelse, har tatt andre saksbehandlingsskritt enn å gjøre innsigelse mot klageinstansens sammensetning.

  • 6. Klageinstansen skal treffe beslutning om hvilke tiltak som skal treffes i tilfellene nevnt i nr. 4 og 5, uten at vedkommende medlem deltar. Når en slik beslutning treffes, skal vedkommende medlem i klageinstansen erstattes av sin stedfortreder. Dersom stedfortrederen er i en tilsvarende situasjon som medlemmet, skal lederen utnevne en erstatning blant de tilgjengelige stedfortredere.

  • 7. Medlemmene av klageinstansen skal forplikte seg til å handle uavhengig og i offentlighetens interesse. For dette formål skal de derfor avgi en skriftlig forpliktelseserklæring og en skriftlig interesseerklæring om at det enten ikke foreligger noen interesser som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet, eller at det foreligger direkte eller indirekte interesser som vil kunne anses å berøre deres uavhengighet. Erklæringene skal offentliggjøres årlig.

Artikkel 19

Klager

  • 1. Enhver fysisk eller juridisk person, herunder nasjonale reguleringsmyndigheter, kan klage på en beslutning nevnt i artikkel 7, 8 eller 9 som er rettet til denne person, eller på en beslutning som berører denne person direkte og personlig selv om beslutningen er rettet til en annen person.

  • 2. Klagen og dens grunnlag skal inngis skriftlig til Byrået innen to måneder etter at den berørte person er underrettet om beslutningen, eller i mangel av slik underretning, innen to måneder etter den dato da Byrået offentliggjorde sin beslutning. Klageinstansen skal treffe beslutning om klagen senest to måneder etter at klagen ble inngitt.

  • 3. En klage som er inngitt i henhold til nr. 1, skal ikke ha oppsettende virkning. Klageinstansen kan imidlertid, dersom den finner det berettiget, utsette anvendelsen av den påklagede beslutning.

  • 4. Dersom klagen kan behandles, skal klageinstansen undersøke om den er velbegrunnet. Den skal ved behov anmode partene i klagesaken om å legge fram sine innsigelser til underretninger fra klageinstansen eller meddelelser fra de andre parter i klagesaken innen en nærmere angitt frist. Partene i klagesaken har rett til å holde muntlige innlegg.

  • 5. Klageinstansen kan i samsvar med denne artikkel utøve enhver myndighet som hører inn under Byråets ansvarsområde, eller oversende saken til vedkommende organ i Byrået. Sistnevnte skal være bundet av klageinstansens beslutning.

  • 6. Klageinstansen skal vedta og offentliggjøre sin forretningsorden.

  • 7. Beslutninger som treffes av klageinstansen, skal offentliggjøres av Byrået.

Artikkel 20

Behandling for Førsteinstansdomstolen og Domstolen

  • 1. En klage på en beslutning truffet av klageinstansen, eller i tilfeller der det ikke foreligger noen klagerett overfor instansen, en beslutning truffet av Byrået, kan bringes inn for Førsteinstansdomstolen eller Domstolen i samsvar med traktatens artikkel 230.

  • 2. Dersom Byrået ikke treffer noen beslutning, kan et passivitetssøksmål bringes inn for Førsteinstansdomstolen eller Domstolen i samsvar med traktatens artikkel 232.

  • 3. Byrået skal pålegges å treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme Førsteinstansdomstolens eller Domstolens avgjørelse.

Kapittel IV

Finansielle bestemmelser

Artikkel 21

Byråets budsjett

  • 1. Byråets inntekter skal særlig bestå av

    • a) et tilskudd fra Fellesskapet, oppført i Den europeiske unions alminnelige budsjett (avsnitt «Kommisjonen»),

    • b) gebyrene som betales til Byrået i henhold til artikkel 22,

    • c) frivillige bidrag fra medlemsstatene eller fra reguleringsmyndighetene i henhold til artikkel 13 nr. 18, og

    • d) testamentariske gaver, donasjoner og tilskudd i henhold til artikkel 13 nr. 8.

  • 2. Byråets utgifter skal omfatte utgifter til personale, administrasjon, infrastruktur og drift.

  • 3. Det skal være balanse mellom Byråets inntekter og utgifter.

  • 4. For hvert budsjettår, som skal sammenfalle med kalenderåret, skal det utarbeides prognoser over alle Byråets inntekter og utgifter, og disse skal føres opp i budsjettet.

Artikkel 22

Gebyrer

  • 1. Det skal betales gebyrer til Byrået ved anmodning om unntak i samsvar med artikkel 9 nr. 1.

  • 2. Gebyrene nevnt i nr. 1 skal fastsettes av Kommisjonen.

Artikkel 23

Fastsettelse av budsjettet

  • 1. Innen 15. februar hvert år skal direktøren utarbeide et foreløpig budsjettforslag som omfatter de forventede utgifter til drift og til arbeidsprogrammet for kommende regnskapsår, og oversende det foreløpige budsjettforslaget til administrasjonsorganet sammen med en foreløpig stillingsoversikt. Hvert år skal administrasjonsorganet, på grunnlag av det foreløpige budsjettforslaget utarbeidet av direktøren, utarbeide et overslag over Byråets inntekter og utgifter for det kommende regnskapsår. Administrasjonsorganet skal senest 31. mars oversende dette overslaget med utkastet til stillingsplan til Kommisjonen. Før overslaget vedtas, skal budsjettforslaget utarbeidet av direktøren sendes til reguleringsrådet, som kan avgi en begrunnet uttalelse om budsjettforslaget.

  • 2. Overslaget nevnt i nr. 1 skal oversendes fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet (budsjettmyndigheten), sammen med det foreløpige budsjettforslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett.

  • 3. På grunnlag av overslaget skal Kommisjonen i det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett føre opp de prognoser den anser er nødvendige for stillingsplanen, samt det tilskuddsbeløp som skal belastes Den europeiske unions alminnelige budsjett i samsvar med traktatens artikkel 272.

  • 4. Budsjettmyndigheten skal vedta Byråets stillingsplan.

  • 5. Byråets budsjett skal utarbeides av administrasjonsorganet. Det blir endelig etter den endelige vedtakelsen av Den europeiske unions alminnelige budsjett. Der dette er nødvendig, skal det justeres tilsvarende.

  • 6. Administrasjonsorganet skal uten opphold underrette budsjettmyndigheten om sin hensikt om å gjennomføre ethvert prosjekt som kan ha betydelige økonomiske følger for finansieringen av Byråets budsjett, særlig prosjekter knyttet til fast eiendom, som leie eller kjøp av bygninger. Administrasjonsorganet skal også underrette Kommisjonen om sin hensikt. Dersom en enhet innen budsjettmyndigheten har til hensikt å avgi en uttalelse, skal den underrette Byrået om sin hensikt innen to uker etter at den ble underrettet om prosjektet. Dersom Byrået ikke mottar noe svar, kan det gå videre med det planlagte prosjekt.

Artikkel 24

Gjennomføring av budsjettet og budsjettkontroll

  • 1. Direktøren skal fungere som anvisningsberettiget og skal gjennomføre Byråets budsjett.

  • 2. Senest 31. mars etter avslutningen av hvert regnskapsår skal Byråets regnskapsfører oversende Byråets foreløpige regnskap til Kommisjonens regnskapsfører og Revisjonsretten, sammen med en rapport om den budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret. Byråets regnskapsfører skal også sende rapporten om budsjett- og økonomistyringen til Europaparlamentet og Rådet innen 31. mars i det påfølgende år. Kommisjonens regnskapsfører skal deretter konsolidere de foreløpige regnskapene til institusjonene og de desentraliserte organene i samsvar med artikkel 128 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett17 (finansreglementet).

  • 3. Senest 31. mars etter avslutningen av hvert regnskapsår skal Kommisjonens regnskapsfører oversende Byråets foreløpige regnskap til Revisjonsretten, sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret. Rapporten om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret skal også sendes til Europaparlamentet og til Rådet.

  • 4. Etter at Revisjonsrettens synspunkter på Byråets foreløpige regnskaper er mottatt i henhold til artikkel 129 i finansreglementet, skal direktøren utarbeide Byråets endelige regnskap på eget ansvar og framlegge det for administrasjonsorganet for uttalelse.

  • 5. Administrasjonsorganet skal avgi en uttalelse om Byråets endelige regnskap.

  • 6. Direktøren skal innen 1. juli etter avslutningen av regnskapsåret oversende det endelige regnskapet til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten, sammen med administrasjonsorganets uttalelse.

  • 7. Det endelige regnskapet skal offentliggjøres.

  • 8. Direktøren skal senest 15. oktober sende Revisjonsretten et svar på dens merknader. Han skal også sende en kopi av dette svaret til administrasjonsorganet og Kommisjonen.

  • 9. Direktøren skal framlegge for Europaparlamentet, på anmodning fra dette og i samsvar med artikkel 146 nr. 3 i finansreglement, alle opplysninger som er nødvendige for at framgangsmåten for meddelelse av ansvarsfrihet for det aktuelle regnskapsåret kan forløpe tilfredsstillende.

  • 10. Europaparlamentet skal, med kvalifisert flertall, etter en anbefaling fra Rådet, innen 15. mai i år N + 2, meddele direktøren ansvarsfrihet med hensyn til gjennomføringen av budsjettet for regnskapsår N.

Artikkel 25

Finansielle regler

De finansielle regler som får anvendelse på Byrået, skal utarbeides av administrasjonsorganet etter samråd med Kommisjonen. Disse regler kan avvike fra forordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 dersom det er nødvendig på grunn av de særlige krav som stilles til driften av Byrået, men bare dersom Kommisjonen på forhånd har gitt sitt samtykke.

Artikkel 26

Bedrageribekjempelse

  • 1. For å bekjempe bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet får bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF)18, uten forbehold anvendelse på Byrået.

  • 2. Byrået skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for de europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF)19 og umiddelbart vedta egnede bestemmelser, som får anvendelse på hele Byråets personale.

  • 3. De beslutninger om finansiering og de avtaler og gjennomføringsverktøyer som følger av slike beslutninger, skal uttrykkelig fastsette at Revisjonsretten og OLAF om nødvendig kan foreta kontroll på stedet hos mottakere av midler fra Byrået og hos de ansatte som har ansvar for å fordele dem.

Kapittel V

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 27

Privilegier og immunitet

Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet får anvendelse på Byrået.

Artikkel 28

Personale

  • 1. Tjenestemannsvedtektene, ansettelsesvilkårene og reglene som De europeiske fellesskaps institusjoner har vedtatt i fellesskap om anvendelsen av tjenestemannsvedtektene og ansettelsesvilkårene, skal gjelde for Byråets ansatte, herunder dets direktør.

  • 2. Administrasjonsorganet skal etter avtale med Kommisjonen vedta hensiktsmessige gjennomføringsregler i samsvar med artikkel 110 i tjenestemannsvedtektene.

  • 3. Byrået skal med hensyn til sitt personale utøve den myndighet som i henhold til tjenestemannsvedtektene er tillagt ansettelsesmyndigheten og den myndighet som er tillagt den myndighet som i henhold til ansettelsesvilkårene har fullmakt til å inngå ansettelsesavtaler.

  • 4. Administrasjonsorganet kan vedta bestemmelser som gjør det mulig å ansette nasjonale eksperter som medlemsstatene sender ut til Byrået.

Artikkel 29

Byråets ansvar

  • 1. For ansvar utenfor kontraktsforhold skal Byrået, i samsvar med de alminnelige rettsprinsipper som er felles for medlemsstatenes rettssystemer, erstatte den skade som Byrået eller dets ansatte volder i tjenesten. Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister om erstatning for slike skader.

  • 2. Personalets personlige økonomiske ansvar og disiplinæransvar overfor Byrået skal være underlagt de relevante bestemmelser som gjelder for Byråets personale.

Artikkel 30

Tilgang til dokumenter

  • 1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter20 skal gjelde for dokumenter som Byrået er i besittelse av.

  • 2. Administrasjonsorganet skal vedta praktiske tiltak for anvendelse av forordning (EF) nr. 1049/2001 innen 3. mars 2010.

  • 3. Beslutninger truffet av Byrået i henhold til artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1049/2001 kan gi grunnlag for klage til ombudet eller søksmål for Domstolen, etter vilkårene fastsatt i henholdsvis traktatens artikkel 195 og 230.

Artikkel 31

Tredjestaters deltaking

  • 1. Byrået skal være åpent for deltaking av tredjestater som har inngått avtaler med Fellesskapet som innebærer at de har innført og anvender fellesskapsretten på energiområdet og dersom det er relevant, på områdene miljø og konkurranse.

  • 2. Det vil bli utarbeidet ordninger innenfor rammen av relevante bestemmelser i disse avtalene, som blant annet skal angi arten og omfanget av samt vilkårene for disse statenes deltaking i Byråets arbeid, herunder bestemmelser om finansielle bidrag og personale.

Artikkel 32

Komité

  • 1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

  • 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1-4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 33

Språkordninger

  • 1. Bestemmelsene i rådsforordning nr. 1 av 15. april 1958 om fastsettelse av reglene for bruk av språk i Det europeiske økonomiske fellesskap21 får anvendelse på Byrået.

  • 2. Administrasjonsorganet skal treffe beslutning om Byråets interne språkordninger.

  • 3. Oversettelsestjenestene som kreves for Byråets virksomhet, skal ytes av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions institusjoner.

Kapittel VI

Sluttbestemmelser

Artikkel 34

Vurdering

  • 1. Kommisjonen skal med bistand fra en uavhengig ekstern sakkyndig foreta en vurdering av Byråets virksomhet. Denne vurderingen skal omfatte Byråets resultater og arbeidsmetoder i forhold til dets mål, mandat og oppgaver, slik de er fastsatt i denne forordning og i Byråets årlige arbeidsprogrammer. Vurderingen skal være basert på omfattende samråd i samsvar med artikkel 10.

  • 2. Kommisjonen skal legge fram vurderingen nevnt i nr. 1 for Byråets reguleringsråd. Reguleringsrådet skal rette anbefalinger om endringer av denne forordning, Byrået og dets arbeidsmetoder til Kommisjonen, som kan videresende disse anbefalinger sammen med sin egen uttalelse og eventuelt et hensiktsmessig forslag til Europaparlamentet og Rådet.

  • 3. Kommisjonen skal legge den første vurderingen fram for Europaparlamentet og Rådet senest tre år etter at den første direktøren tiltrådte sin stilling. Kommisjonen skal deretter legge fram en vurdering minst hvert fjerde år.

Artikkel 35

Ikrafttredelse og overgangstiltak

  • 1. Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

  • 2. Artikkel 5-11 får anvendelse fra 3. mars 2011.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009.

For Europaparlamentet

For Rådet

H.-G. PÖTTERING

E. ERLANDSSON

President

Formann

Fotnoter

1.

EUT C 211 av 19.8.2008, s. 23.

2.

EUT C 172 av 5.7.2008, s. 55.

3.

Europaparlamentsuttalelse av 18. juni 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 9. januar 2009 (EUT C 75 E av 31.3.2009, s. 1) og Europaparlamentets holdning av 22. april 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 25. juni 2009.

4.

EUT L 296 av 14.11.2003, s. 34.

5.

EUT L 176 av 15.7.2003, s. 37.

6.

EUT L 176 av 15.7.2003, s. 57.

7.

Se side 55 i denne EUT.

8.

Se side 94 i denne EUT.

9.

EUT L 262 av 22.9.2006, s. 1.

10.

EUT L 357 av 31.12.2002, s. 72.

11.

EFT L 56 av 4.3.1968, s. 1.

12.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

13.

Se side 55 i denne EUT.

14.

Se side 94 i denne EUT.

15.

Se side 15 i denne EUT.

16.

Se side 36 i denne EUT.

17.

EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1.

18.

EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.

19.

EFT L 136 av 31.5.1999, s. 15.

20.

EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43.

21.

EFT 17 av 6.10.1958, s. 385.

Til toppen
Til dokumentets forside