Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 40 L (2017–2018)

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven)

Til innholdsfortegnelse

13 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Lovens formål

§ 1 inneholder lovens formålsbestemmelse. Formålsbestemmelsen er utvidet sammenlignet med gjeldende hvitvaskingslov, slik at det i annet ledd er fremhevet at hvitvaskingslovens tiltak skal beskytte det finansielle og økonomiske system samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.2.5.

Til § 2 Definisjoner

Bestemmelsen definerer enkelte begreper som brukes ellers i loven.

Bokstav a og b om henholdsvis «hvitvasking» og «terrorfinansiering» defineres ved henvisninger til straffeloven. Definisjonene forutsetter ikke at subjektive straffbarhetsvilkår er oppfylt for at definisjonen skal gjelde.

Definisjonen av «rapporteringspliktig» og «transaksjon» er en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov. Definisjonen av rapporteringspliktig er konkretisert slik at den kun henviser til de leddene i § 4 som gjelder foretak og personer underlagt hvitvaskingsloven.

Definisjonen av «reell rettighetshaver» bygger på FATFs anbefalinger og fjerde hvitvaskingsdirektiv, og må sees i sammenheng med de nærmere reglene om identifisering av reell rettighetshaver ved gjennomføring av kundetiltak i lovforslaget §§ 12, 13 og 14. Definisjonen omfatter både tilfeller der fysisk person er kunde, og tilfeller der juridisk person eller annen juridisk sammenslutning eller arrangement er kunde.

Definisjonen av «politisk eksponert person» er flyttet fra forskriftsnivå til lovens innledende definisjonsbestemmelse. Definisjonen er ikke lenger tidsbegrenset og personer som innehar eller har innehatt relevante stillinger og verv, vil nå være politisk eksponert person uavhengig av hvilket land vervet eller stillingen knyttet seg til. Definisjonen er avgjørende for hvem som skal underlegges forsterkede kundetiltak i samsvar med § 18, med forbehold om den tidsbegrensningen som følger av den nevnte bestemmelsen. Definisjonene av «nært familiemedlem» og «kjent medarbeider» avgjør hvem andre enn politisk eksponerte personer selv forsterkede kundetiltak skal gjennomføres overfor etter § 18.

Definisjonen av «korrespondentforbindelse» er ny og bygger på fjerde hvitvaskingsdirektiv. Regler om forsterkede kundetiltak for korrespondentforbindelser følger av § 19.

Definisjonen av «tilbyder av virksomhetstjenester» er en videreføring av gjeldende rett, som innført ved lovendringene i lov 16. juni 2017 nr. 52. Det er presisert at det er tilstrekkelig at det forvaltes et «lignende» utenlandsk juridisk arrangement som trust for å være tilbyder av virksomhetstjeneste. Departementet viser til merknadene til bestemmelsen i Prop. 76 L (2016–2017) punkt 7.1.

Definisjonen «tilbyder av spilltjeneste» er ny. Definisjonen innebærer at så lenge det er krav om tillatelse for å arrangere spill i medhold av lotteriloven, pengespilloven eller totalisatorloven, er man også underlagt hvitvaskingsloven. I annet punktum er det bestemt at entreprenør som arrangerer spill på vegne av organisasjon eller forening, skal anses som tilbyder av spilltjenesten. Foreningen eller organisasjonen som har fått tillatelsen, vil da ikke anses som tilbyder av spilltjeneste.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 og FATFs anbefalingenes ordliste.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.3.7.

Til § 3 Geografisk virkeområde

Bestemmelsen angir lovens geografiske virkeområde. Det geografiske virkeområdet videreføres, herunder med presiseringen av at filialer av utenlandske foretak er underlagt loven. Utenlandske foretak som tilbyr tjenester i Norge, må derfor tilpasse sine rutiner slik at gjennomføring av kundetiltak mv. er i samsvar med norsk hvitvaskingslov.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.6.

Til § 4 Anvendelsesområde

Bestemmelsen gir regler om hvem som er underlagt hvitvaskingsloven.

Første ledd angir ulike typer foretak som er underlagt hvitvaskingsloven. Rapporteringspliktige som nevnt i bokstav a til o er en videreføring av gjeldende rett, oppdatert med ny terminologi i finansforetaksloven. I tillegg er tilfellene der verdipapirregister er underlagt hvitvaskingsloven presisert, jf. bokstav l. Verdipapirregistre er kun underlagt hvitvaskingsloven for de konti de har som ikke forvaltes av ekstern registerfører som er rapporteringspliktig. For kontohavere og utstedere som har ekstern registerfører som er rapporteringspliktig, er det registerføreren som er rapporteringspliktig.

Låneformidlingsforetak er angitt særskilt i bokstav o, siden de tidligere falt inn under definisjonen av «finansinstitusjon» under finansieringsvirksomhetsloven.

Annet ledd omfatter ulike typer tjenestetilbydere som kan være både fysiske og juridiske personer, ved at det gis personlige tillatelser.

Tredje ledd gir § 5 anvendelse for forhandlere av gjenstander.

Fjerde ledd gir regler om forholdet mellom ansatte og foretak omfattet av annet ledd. Formålet med bestemmelsen er å presisere at den enkelte ansatte ikke skal ha en selvstendig plikt til å gjennomføre de nevnte bestemmelsene, men at disse pliktene gjennomføres på foretaksnivå.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å utvide lovens anvendelsesområde til å omfatte foretak som formidler finansiering ved donasjoner, såkalt «folkefinansiering» (engelsk: crowdfunding), og vekslingsplattformer og oppbevaringstjenester for virtuell valuta.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om lovens anvendelse overfor agenter av utenlandske betalingsforetak, herunder gjennomføring av tilsyn og ileggelse av sanksjoner.

Syvende ledd gir departementet mulighet til å unnta rapporteringspliktige hvitvaskingsloven i tilfeller der det enten dreier seg om svært begrenset eller sporadisk finansiell aktivitet, eller som følge av en risikovurdering tilknyttet tilbydere av spilltjenester.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 2.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.4.

Til § 5 Beløpsgrense for kontantvederlag. Kontroll

Bestemmelsen begrenser forhandlere av gjenstander sin adgang til å motta vederlag i kontanter. Beløpsgrensen ble innført ved lov 16. juni 2017 nr. 52. Bestemmelsen presiserer at beløpsgrensen også gjelder ved mottak av kontanter i annen valuta enn norske kroner. Merknader til bestemmelsen er gitt i Prop. 76 L (2016–2017) punkt 7.1.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.4.17.

Til § 6 Risikobaserte tiltak

Bestemmelsen er en fanebestemmelse som understreker at loven skal gjennomføres med en risikobasert tilnærming. Bestemmelsen forutsetter at rapporteringspliktige utarbeider risikovurderinger i samsvar med § 7, som danner utgangspunktet for anvendelsen av loven i sin helhet. For kundetiltak og løpende oppfølging er gjennomføringen av en risikobasert tilnærming ytterligere presisert i § 9.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 og FATF-anbefaling 1.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.7.1.

Til § 7 Virksomhetsinnrettet risikovurdering

Bestemmelsen gir regler om rapporteringspliktiges plikt til å utarbeide risikovurderinger.

Første ledd slår fast den grunnleggende plikten for alle rapporteringspliktige til å utarbeide en virksomhetsinnrettet vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.

Annet ledd angir elementene som skal inngå i vurderingen av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i virksomheten. Elementene er dels en videreføring av hvitvaskingsloven (2009) § 5, og dels gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv anneks I.

Tredje ledd angir en særskilt plikt for alle rapporteringspliktige til å vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering før nye produkter og tjenester tilbys og før ny teknologi tas i bruk. Bestemmelsen bygger på FATF-anbefaling 15.

Fjerde ledd bestemmer uttrykkelig at risikovurderingen skal tilpasses virksomhetens art og omfang. I annet ledd er også virksomhetens art og omfang nevnt, som et element i vurderingen av risiko for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til rapporteringspliktiges virksomhet. Fjerde ledd gjelder hvilke krav som skal stilles til utformingen og detaljeringsgraden i rapporteringspliktiges risikovurderinger.

Femte ledd krever at risikovurderingene omfattet av bestemmelsen skal dokumenteres, holdes oppdatert og stilles til rådighet for tilsynsmyndigheten.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 1 og 2 og deler av FATF-anbefaling 1 og FATF-anbefaling 15.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.7.2.

Til § 8 Rutiner

Bestemmelsen gir regler om rapporteringspliktiges plikt til å utarbeide og ha oppdaterte rutiner for å sikre at virksomheten håndterer identifisert risiko og oppfyller lovens forpliktelser. Rutinene skal utarbeides på bakgrunn av risikovurderingene utarbeidet i samsvar med § 7. Aktuelle tidspunkter for å måtte oppdatere rutinene vil bl.a. være tilfeller der en oppdatert risikovurdering tilsier at en ny, identifisert risiko må håndteres, eventuelt at en risiko har endret seg på en slik måte at rutinene må innrettes på en annen måte.

Fjerde ledd og femte ledd er en videreføring av hvitvaskingsloven (2009) § 23, og understreker at ansvaret for arbeidet med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering må forankres på øverste nivå i virksomheten. Foretakets ledelse vil under enhver omstendighet være ansvarlig for at forpliktelsene i loven etterleves. Siden rutinene skal fastsettes av foretakets øverste ledelse, og rutinene skal fastsettes på grunnlag av foretakets risikovurderinger, er det naturlig at ledelsen må sikre at den holdes oppdatert om den identifiserte risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering som foretaket er utsatt for.

At det utpekes en særskilt person i ledelsen med ansvar for å følge opp rutinene til gjennomføring av loven, innebærer ikke at denne personen alene bærer ansvaret i tilfeller der loven ikke etterleves. Styret, eventuelt tilsvarende foretaksorgan i foretak uten styre, bærer det overordnede ansvaret for etterlevelsen av relevante lover som gjelder for foretaket, herunder hvitvaskingsloven. Utpeking av en særskilt person skal ikke medføre ansvarskanalisering som innebærer at resten av ledelsen ikke involveres eller involverer seg i arbeidet med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

I sjette ledd er det bestemt at det i konsern skal fastsettes rutiner for konsernet, herunder filialer og majoritetseide datterselskaper. Rutinene må omfatte behandling av opplysninger i tråd med §§ 22 sjette ledd og 35, jf. § 30 tredje ledd.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 3 og 4 og deler av FATF-anbefaling 1 og deler av FATF-anbefaling 18 og 23.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.7.3.

Til § 9 Risikobaserte kundetiltak og løpende oppfølging

Bestemmelsen gir regler om rapporteringspliktiges risikobaserte tilnærming til gjennomføring av kundetiltak og løpende oppfølging.

Første ledd er en videreføring av hvitvaskingsloven (2009) § 5, men momentene det vises til bygger på fjerde hvitvaskingsdirektiv anneks I. Kundetiltak og løpende oppfølging skal tilpasses risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til det enkelte kundeforholdet eller den enkelte kunde som ønsker å utføre en leilighetsvis transaksjon. Risikovurderingen må ikke nødvendigvis utføres særskilt for den enkelte kunde, men kan knyttes til objektive, generelle kriterier som gjør seg gjeldende i et større antall saker. Annet ledd gir derfor uttrykkelig hjemmel til å utarbeide standardiserte risikoprofiler med utgangspunkt i foretakets virksomhetsinnrettede risikovurdering og kriteriene nevnt i første ledd.

Tredje ledd er en videreføring av hvitvaskingsloven (2009) § 5 annet ledd og gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 nr. 4. At rapporteringspliktige skal «påvise» at omfanget av utførte tiltak er tilpasset aktuell risiko, må sees i sammenheng med plikten til å utarbeide en virksomhetsinnrettet risikovurdering og rutiner tilpasset virksomhetens identifiserte risiko og risikoen knyttet til kundeforhold i samsvar med første ledd. En begrunnet sammenheng mellom risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering og innretningen på utførte tiltak, vil kunne påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset risikoen.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 og FATF-anbefaling 1 og 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.7.1 og 5.4.6.1.

Til § 10 Plikt til å gjennomføre kundetiltak

Bestemmelsen gir regler om når det er plikt til å gjennomføre kundetiltak.

Når et kundeforhold anses etablert, må vurderes med utgangspunkt i når kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester. I tillegg kan transaksjoner som i utgangspunktet anses enkeltstående, gjennomføres på en så vidt regelmessig basis at et kundeforhold anses etablert. Ett eksempel er betalingsforetak, herunder agenter av utenlandske foretak, som regelmessig mottar større summer til overføring. Dersom overføringene skjer regelmessig og/eller dreier seg om store summer, utløses plikt til kundetiltak i medhold av § 10 første ledd bokstav a, herunder plikt til å innhente opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om plikt til å gjennomføre kundetiltak, herunder nærmere regler om når kundeforhold anses etablert. Departementet kan videre gi regler som presiserer når spilltilbydere skal gjennomføre kundetiltak, og unntak fra plikten til å gjennomføre kundetiltak ved utstedelse av elektroniske penger.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 11 og deler av FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.2.6.

Til § 11 Tidspunkt for gjennomføring av kundetiltak

Bestemmelsen gir regler om når kundetiltak skal gjennomføres.

Første ledd angir at hovedregelen er at kundetiltak skal gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon.

Annet ledd gjør unntak fra hovedregelen i enkelte særskilte situasjoner. Unntaket i bokstav c er utvidet til å gjelde flere typer kundeforhold enn tidligere. Det er uansett krav om at transaksjoner i tilknytning til kontoen ikke kan utføres av kunden eller på kundens vegne før bekreftelse av identitet er gjennomført.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 14 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.3.6.

Til § 12 Kundetiltak når kunden er fysisk person

Bestemmelsen gir regler om hvilke kundetiltak som skal gjennomføres når kunden er fysisk person, og det verken er grunnlag for forenklede eller forsterkede kundetiltak.

Første ledd bestemmer hvilke opplysninger som skal innhentes om kunden, eventuell person som opptrer på vegne av kunden og eventuelle andre personer med rett til å disponere kontoen. Det skal også innhentes opplysninger om grunnlaget for representasjonsforholdet, eksempelvis vergemål.

Annet ledd stiller krav til bekreftelse av enkelte opplysninger innhentet i medhold av første ledd. Gyldig legitimasjon er tilstrekkelig i tilfeller der kunden møter opp personlig. Dersom kundens identitet skal bekreftes uten personlig oppmøte, skal det i utgangspunktet kreves ytterligere dokumentasjon eller gjennomføres ytterligere tiltak. Eksempler på ytterligere dokumentasjon er skatteoppgjør eller lignende dokument fra offentlig myndighet som er egnet til å bekrefte kundens identitet. Også regninger for eksempelvis strøm, kommunale avgifter eller TV-lisens personen har mottatt, som opplyser om navn og adresse, kan være ytterligere dokumentasjon. Et eksempel på et «ytterligere tiltak» kan være at kunden «møter» ved hjelp av video.

Opplysninger om personer som opptrer på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over konto eller depot, bekreftes ved gyldig legitimasjon. Retten til å handle på vegne av kunden skal bekreftes ved skriftlig dokumentasjon. Et praktisk eksempel er oppnevningsbrev som verge, eller fødselsattest for foreldre som ønsker å åpne konto på vegne av mindreårige barn.

Tredje ledd stiller krav om at det skal avgjøres om det er en reell rettighetshaver i tillegg til kunden. Presiseringen er ment å gjøre det tydelig at det kan finnes reelle rettighetshavere også når kunden er fysisk person.

Fjerde ledd bestemmer at rapporteringspliktig skal ha systemer for å avgjøre om personene involvert i kundeforholdet er politisk eksponert person eller nært familiemedlem eller kjent medarbeider til politisk eksponert person. Dette gjelder i alle tilfeller, også om det ellers skulle være grunn til å benytte forenklede kundetiltak. Dersom kunden, person som kan handle på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over konto eller depot, eller reell rettighetshaver, er en av de nevnte personkategoriene, skal forsterkede kundetiltak i medhold av § 18 legges til grunn.

Femte ledd stiller krav om at nødvendige opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art skal innhentes og vurderes. Det vil derfor komme an på kundeforholdet når det er «nødvendig» å innhente opplysningene. I en del kundeforhold vil det være selvforklarende hva som er formålet, slik at det ikke vil være «nødvendig» å innhente ytterligere opplysninger.

Formål og tilsiktet art er ikke nødvendig å innhente og vurdere i sammenheng med enkeltstående transaksjoner. I tilfeller der kunder regelmessig gjennomfører enkeltstående transaksjoner, vil det imidlertid reise seg et spørsmål om dette er et «kundeforhold» som innebærer at formål og tilsiktet art må vurderes.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.4.6.

Til § 13 Kundetiltak når kunden ikke er en fysisk person

Bestemmelsen gir regler om gjennomføring av kundetiltak når kunden er juridisk person, utenlandsk juridisk arrangement eller annen sammenslutning.

Første ledd stiller krav om innhenting av opplysninger om den juridiske personen eller det juridiske arrangementet som er kunde, samt hvilke opplysninger som skal innhentes om fysiske personer som kan opptre på vegne av kunden. Forpliktelsen til å innhente navnet på daglig leder og styremedlemmer, eller personer i tilsvarende stillinger, gjelder i tillegg til plikten til å innhente opplysninger om fysisk person som handler på vegne av juridisk person. Med andre ord skal eksempelvis et styremedlems navn innhentes, selv om styremedlemmet ikke alene kan handle på vegne av kunden. Første ledd bokstav e er en direkte gjennomføring av forklarende note til FATF-anbefaling 10 punkt 5.

Det skal gjennomføres egnede tiltak for å forstå eierskaps- og kontrollstrukturen i kunden. Som et minimum vil dette innebære å innhente opplysninger om det juridiske eierskapet i eksempelvis et aksjeselskap som er kunde, i praksis aksjeeierboken. Denne forpliktelsen vil være et utgangspunkt for identifiseringen av reelle rettighetshavere, jf. § 14. Tiltakene skal dokumenteres.

Annet ledd gir regler om bekreftelse av opplysningene innhentet i samsvar med første ledd, herunder bekreftelse av opplysninger om fysiske personer som kan handle på vegne av den juridiske personen. Bestemmelsen stiller ikke et ubetinget krav om innhenting av firmaattest.

Tredje ledd gjelder identifisering av reelle rettighetshavere. Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 14. Sistnevnte beskriver nærmere hvem det er som skal anses som reell rettighetshaver i ulike typer kunder. Det er nødvendig å identifisere entydig reelle rettighetshavere og bekrefte deres identitet ved egnede tiltak. Det må ikke nødvendigvis innhentes gyldig legitimasjon. Andre typer dokumenter og informasjon vil kunne være tilstrekkelige, herunder informasjon fra kunden, i samsvar med en risikobasert tilnærming, jf. § 9.

Dersom rapporteringspliktige etter å ha gjennomført alle rimelige tiltak mener det ikke finnes en reell rettighetshaver, eller mener det er tvil om at identifiserte personer er reelle rettighetshavere, kan opplysninger om styret og daglig leder eller tilsvarende innhentes, forutsatt at det ikke er mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Rapporteringspliktig må dokumentere hva som er gjort for å avklare om det er en reell rettighetshaver eller identifisere vedkommende.

Fjerde ledd stiller krav om systemer for å identifisere politisk eksponerte personer, nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere til politisk eksponerte personer. Reglene om kundetiltak overfor disse personene følger av § 18.

Femte ledd bestemmer at rapporteringspliktig skal innhente og vurdere nødvendige opplysninger om kundeforholdet formål og tilsiktede art. Se også merknaden til § 12.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.4.6.

Til § 14 Identifisering av reell rettighetshaver når kunden ikke er en fysisk person

Bestemmelsen gir nærmere regler om identifisering av reell rettighetshaver i juridiske personer og andre sammenslutninger, stiftelser og utenlandske juridiske arrangementer.

Første ledd gjelder juridiske personer og andre sammenslutninger, utenom stiftelser. Bestemmelsen gjelder heller ikke utenlandske juridiske arrangementer, f.eks. «trusts», jf. fjerde ledd.

Annet ledd gjør unntak fra identifisering av reell rettighetshaver når kunden er selskap der eierandelene er opptatt til handel på regulert marked i EØS-stat eller underlagt tilsvarende informasjonsplikter i annet land. Det samme gjelder når kunden er et majoritetseid datterselskap av et slikt børsregistrert selskap. Departementet presiserer at dette ikke medfører unntak fra plikten til å forstå eierskaps- og kontrollstrukturen i kunden, jf. § 13 første ledd.

Tredje ledd angir hvem som skal regnes som reell rettighetshaver i stiftelser.

I fjerde ledd er det gitt regler om identifisering av reell rettighetshaver i utenlandske juridiske arrangementer.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om identifisering av reell rettighetshaver.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 og 13 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.4.6.

Til § 15 Særlig om livsforsikring og eiendomsmegling

Bestemmelsen gir enkelte særlige regler for avtaler om livsforsikring og i forbindelse med eiendomsmeglingsoppdrag.

Første ledd gjelder identifisering av begunstiget etter forsikringsavtaleloven § 15-2, som gjelder livsforsikring. Bekreftelse av identiteten er ikke nødvendig før utbetalingen eller i forbindelse med at begunstiget utøver sine rettigheter etter avtalen. I tilfeller der kunden og begunstiget er samme person, får ikke reglene her selvstendig betydning.

Annet ledd angir når det skal avgjøres om begunstiget eller reell rettighetshaver er en politisk eksponert person eller nært familiemedlem eller kjent medarbeider til en politisk eksponert person.

Tredje ledd viderefører og utvider reglene i tidligere hvitvaskingsforskrift § 2 fjerde ledd, som var avgrenset til å gjelde bekreftelse av kjøpers identitet ved salgsoppdrag.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om avgrensningen av første ledd.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.4.6.6.

Til § 16 Forenklede kundetiltak

Bestemmelsen gir rapporteringspliktige mulighet til å gjennomføre forenklede kundetiltak når det er lav risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering. Forenklede kundetiltak er imidlertid ikke tillatt hvis rapporteringspliktig har mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.

Annet ledd angir hva forenklede kundetiltak i alminnelighet kan innebære. Forenklede kundetiltak innebærer at det kan lempes på enkelte av kravene til å gjennomføre kundetiltak. De øvrige kundetiltakene må gjennomføres som ellers. Det er ikke grunnlag for å unnlate å avgjøre om kunden mv. er politisk eksponert person eller nært familiemedlem eller kjent medarbeider av politisk eksponert person. I disse tilfellene skal § 18 alltid anvendes, selv om det ellers skulle foreligger forhold som tilsier at det er grunnlag for forenklede kundetiltak.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om forenklede kundetiltak. Dette gjelder både når forenklede kundetiltak kan anvendes og hva forenklede kundetiltak kan innebære.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 15 og 16 og deler av FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.5.6.

Til § 17 Forsterkede kundetiltak ved høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering

Bestemmelsen stiller krav om gjennomføring av forsterkede kundetiltak når det er høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.

Annet ledd angir hva forsterkede kundetiltak i alminnelighet skal innebære. Forsterkede kundetiltak skal alltid utføres i tillegg til de alminnelige kundetiltakene i §§ 12 til 15.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om forsterkede kundetiltak. Dette gjelder både når forsterkede kundetiltak skal anvendes og hva forsterkede kundetiltak skal innebære.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 18 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.6.6.

Til § 18 Forsterkede kundetiltak overfor politisk eksponerte personer og nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere av politisk eksponerte personer

Bestemmelsen gir regler om forsterkede kundetiltak overfor politisk eksponerte personer og nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere av politisk eksponerte personer.

Fjerde ledd bestemmer at de særskilte tiltakene overfor politisk eksponerte personer mv., skal gjennomføres i minst ett år etter at den politisk eksponerte personen trådte ut av den relevante stillingen eller vervet. Hvor lenge det er nødvendig å gjennomføre de særskilte tiltakene, skal avgjøres på bakgrunn av en risikobasert tilnærming, jf. § 9.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 20 til 23 og FATF-anbefaling 12.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.6.6.

Til § 19 Forsterkede kundetiltak ved korrespondentforbindelse

Bestemmelsen gir regler om forsterkede kundetiltak ved inngåelse av avtale om korrespondentforbindelser med institusjoner utenfor EØS. Tiltakene skal også anvendes i tilfeller der det foreligger høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering ved bruk av respondentinstitusjoner etablert i EØS.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 19 og deler av FATF-anbefaling 13.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.6.6.

Til § 20 Forbud mot korrespondentforbindelse med tomt bankselskap

Bestemmelsen forbyr å inngå og opprettholde korrespondentavtaler med tomme bankselskap. Bestemmelsen gjelder også andre typer finansielle aktører enn banker, jf. avgrensningen i første ledd.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 24 og deler av FATF-anbefaling 13.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.6.6.

Til § 21 Følger av at kundetiltak ikke kan gjennomføres

Bestemmelsen gir regler om følgen av at kundetiltak ikke kan gjennomføres. Kunden skal i så fall avvises, og rapporteringspliktig skal vurdere om det er grunnlag for å gjennomføre nærmere undersøkelser og rapportere om mistenkelige forhold til Økokrim. Dette gjelder samtlige kundetiltak, herunder innhenting og vurdering av nødvendige opplysninger om formålet og den tilsiktede arten av kundeforholdet. I tilfeller der formålet med kundeforholdet fremstår som illegitimt, eksempelvis ved at en konto skal misbrukes til å motta penger innbetalt som følge av bedrageri, og rapporteringspliktig ikke tilfredsstillende kan håndtere den økte risikoen for at vedkommende misbrukes til hvitvasking eller terrorfinansiering, vil kundeforholdet kunne avslås.

Det må i utgangspunktet bero på kundens forhold at kundetiltak ikke kan gjennomføres. Det er ikke tilstrekkelig at det eksempelvis vil være mer byrdefullt eller kostnadskrevende for rapporteringspliktig å identifisere og bekrefte identiteten til kunde, reell rettighetshaver mv. Avvisningsplikten i hvitvaskingsloven må sees i sammenheng med andre regler som angir rammer for når kunder lovlig kan avvises.

Rapporteringspliktige kan ikke uten etter en risikovurdering, jf. §§ 9 og 15, stille strengere krav ved gjennomføring av kundetiltak enn det som følger av hvitvaskingsloven med forskrift. Dersom det er grunnlag for å stille strengere krav, jf. reglene om forsterkede kundetiltak, skal det klare utgangspunktet være at det iverksettes forsterkede kundetiltak, ikke at kundeforholdet avslås. En generell tilnærming som innebærer at alle høyrisikokunder avvises uten nærmere vurderinger, er ikke i samsvar med hvitvaskingslovens regler om risikobasert tilnærming.

Etter annet ledd gjelder ikke avvisningsplikten når advokat eller andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp, fastslår klients rettsstilling eller bistår klient i forbindelse med rettergang.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 14 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.7.6.

Til § 22 Kundetiltak utført av tredjepart

Bestemmelsen gir regler om adgangen til å legge til grunn kundetiltak som allerede er utført av nærmere angitte tredjeparter.

Bruk av tredjeparts kundetiltak forutsetter skriftlig avtale mellom den rapporteringspliktige som ønsker å legge til grunn kundetiltakene, og den tredjeparten som allerede har utført kundetiltakene.

Femte ledd viderefører unntaket fra eventuell taushetsplikt i tilfeller der tredjeparten i forbindelse med avtale om at rapporteringspliktig kan legge til grunn utførte kundetiltak oversender opplysninger og dokumenter til rapporteringspliktig.

Syvende ledd gir departementet hjemmel til å gjøre unntak fra adgangen til å legge til grunn kundetiltak utført av utenlandske rapporteringspliktige. I samsvar med bestemmelsen kan det i praksis forbys å legge til grunn kundetiltak utført av foretak etablert i land som er ansett som høyrisikoland for hvitvasking og terrorfinansiering.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv 25 til 28.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.8.6.

Til § 23 Utkontraktering av kundetiltak

Bestemmelsen presiserer at reglene om krav til tredjeparter ikke gjelder i tilfeller der gjennomføring av kundetiltak er utkontraktert på en slik måte at oppdragstaker anses å være del av den rapporteringspliktige.

Annet ledd angir krav til avtalen om utkontraktering og rapporteringspliktiges oppfølging av oppdragstakers gjennomføring av den utkonktrakterte oppgaven. I tredje ledd er det presisert at den rapporteringspliktige uansett har ansvaret for at hvitvaskingsloven etterleves.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.8.6.

Til § 24 Løpende oppfølging av kundeforhold

Bestemmelsen stiller krav om løpende oppfølging av kundeforhold, og bestemmer i første ledd hva dette i alminnelighet skal omfatte.

I annet ledd er det stilt krav om at kundetiltak gjennomføres jevnlig som ledd i løpende oppfølging. Rapporteringspliktige kan ha en risikobasert tilnærming til når det skal gjennomføres kundetiltak, jf. § 9. Kundetiltak må gjennomføres dersom det er tvil om tidligere innhentede opplysninger er korrekte eller tilstrekkelige.

Tredje ledd gjelder dersom kunden eller reell rettighetshaver er politisk eksponert person eller nært familiemedlem eller kjent medarbeider til politisk eksponert person. Forsterket løpende oppfølging kan eksempelvis innebære at innhentede opplysninger verifiseres oftere, eller at det skal mindre avvik til før rapporteringspliktig tar kontakt med kunden mv.

Fjerde ledd pålegger rapporteringspliktige å avvikle kundeforhold dersom kundetiltak som ledd i løpende oppfølging ikke kan gjennomføres. Merknadene til § 21 om avvisning av kunder gjør seg gjeldende ved spørsmål om kundeforhold må avvikles som følge av at kundetiltak ikke kan gjennomføres.

Femte ledd viderefører unntaket fra plikten til å avvikle kundeforhold når advokat eller andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelp, fastslår klients rettsstilling eller bistår klient i forbindelse med rettergang.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 13, 14 og 20 og FATF-anbefaling 10 og 12.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 5.9.6.

Til § 25 Undersøkelsesplikt

Bestemmelsen gir regler om rapporteringspliktiges undersøkelsesplikt. Undersøkelsesplikten utløses når rapporteringspliktige avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. I annet ledd er det presisert når undersøkelsesplikt utløses. Dette kan knytte seg til kunden, kundeforholdets formål og tilsiktede art eller egenskaper ved transaksjoner. Det er uten betydning for undersøkelsesplikten hva slags type lovbrudd et utbytte stammer fra. Undersøkelsesplikt vil derfor kunne utløses dersom rapporteringspliktig eksempelvis har grunn til å tro at midlene er unndratt beskatning, stammer fra narkotikakriminalitet mv.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 18 og FATF-anbefaling 10.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.7.1.

Til § 26 Rapporteringsplikt. Opplysningsplikt. Ansvarsfrihet

Bestemmelsen gir regler om rapporteringsplikten til Økokrim. Rapporteringsplikten utløses dersom det etter undersøkelser iverksatt etter § 25 foreligger forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Bestemmelsen gir også regler om rapporteringspliktiges opplysningsplikt til Økokrim.

Av annet ledd fremgår det at rapporteringsplikten og opplysningsplikten gjelder personlig for rapporteringspliktige foretaks styremedlemmer, ledelse, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av foretaket.

Tredje ledd viderefører unntaket fra rapporteringsplikten for advokat og annen som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp, så lenge det dreier seg om å fastslå klients rettsstilling eller bistand til klient i forbindelse med rettergang. I siste punktum er departementet gitt hjemmel til å fastsette at advokater mv. skal rapportere til Økokrim via et annet organ.

Fjerde ledd sikrer ansvarsfrihet i tilfeller der opplysninger er oversendt Økokrim i god tro. Kravet til god tro er at det ikke foreligger grov uaktsomhet.

I medhold av femte ledd kan departementet stille krav om at rapportering til Økokrim skal skje elektronisk. Videre kan departementet pålegge en systematisk rapporteringsplikt for transaksjoner med eller for personer med tilknytning til særskilte land eller områder der anti-hvitvaskingsregelverket ikke er tilfredsstillende.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 32 og FATF-anbefaling 20.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.7.2 og 6.7.4.

Til § 27 Gjennomføring av mistenkelig transaksjon

Når det er rapportert til Økokrim om en mistenkelig transaksjon, skal ikke transaksjonen gjennomføres før Økokrim er underrettet. Økokrim kan i særlige tilfeller pålegge at transaksjonen ikke gjennomføres.

Etter annet ledd kan transaksjonen likevel gjennomføres i tilfeller der det er umulig å stanse transaksjonen, eller der stans av transaksjonen kan vanskeliggjøre senere undersøkelser av person som kan dra fordel av transaksjonen. Det er ikke umulig å stanse en transaksjon som er forventet å skulle gjennomføres raskt. Umulighetskriteriet gjelder særlig tilfeller der mistanken først er oppstått etter at transaksjonen allerede er gjennomført.

Disse reglene gjelder i tillegg til eventuelle plikter til å fryse formue mv. tilhørende personer som er sanksjonert av De forente nasjoner (FN) mv.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.7.3.

Til § 28 Forbud mot å avsløre undersøkelser, rapportering og etterforskning

Bestemmelsen forbyr rapporteringspliktige å avsløre at det gjennomføres eller er gjennomført undersøkelse, rapportering eller etterforskning. I annet til syvende ledd er det gitt unntak fra avsløringsforbudet.

Tredje ledd legger til rette for deling av opplysninger om at det er rapportert til Økokrim mellom foretak i konsern, i samsvar med fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 45 nr. 8. I medhold av direktivet skal slik deling av informasjon skje, så fremt ikke FIU-en har gitt andre instruksjoner. Se også § 31.

Fjerde ledd sikrer at gjeldende regler for deling av opplysninger mellom banker, kredittforetak, finansieringsforetak og forsikringsforetak kan videreføres, som ledd i gjennomføringen av undersøkelser, jf. § 31 tredje ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.7.5.

Til § 29 Forholdet til personopplysningsloven

Bestemmelsens første ledd avgrenser rapporteringspliktiges adgang til å behandle personopplysninger i medhold av hvitvaskingsloven til å oppfylle plikter gitt i loven eller forskrifter i medhold av loven. Behandling av personopplysningene i medhold av loven til andre formål, vil ikke være tillatt uten at det bygger på et særskilt behandlingsgrunnlag, eksempelvis samtykke fra personen det gjelder.

Annet ledd er kun av informativ art, da tilsvarende regler om personopplysningslovens virkeområde følger av personopplysningsloven selv.

I tredje ledd er departementet gitt hjemmel til å gi nærmere regler om adgangen til å behandle personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger. Departementet viser til at det etter ikrafttreden av ny personvernforordning kan være behov for å gi mer utfyllende hjemler for behandling av personopplysninger enn tidligere. Med denne forskriftshjemmelen kan slik presisering av rapporteringspliktiges hjemmelsgrunnlag foretas i forskrift.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.2.6.

Til § 30 Registrering og lagring av opplysninger og dokumenter. Sletting av personopplysninger

Bestemmelsen gir regler om plikt til å registrere og lagre opplysninger og dokumenter innhentet og utarbeidet i forbindelse med gjennomføring av kundetiltak, nærmere undersøkelser og rapportering.

Første ledd gjelder uavhengig av om det dreier seg om personopplysninger eller andre typer opplysninger. Det stilles generelt krav om at lagringen skal være betryggende og hindre uautorisert tilgang fra uvedkommende.

Annet ledd påbyr sletting av personopplysninger når femårsfristen i første ledd er utløpt. Bestemmelsen presiserer at opplysninger som ikke er personopplysninger, kan lagres lenger. Det vil imidlertid ikke være plikt til å lagre dokumenter og opplysninger som ikke er personopplysninger utover fem år. Videre er det presisert at hvitvaskingslovens regler om sletteplikt ikke begrenser lagringstiden etter eventuelle andre regelverk. Enkelte eksempler er regler om lagring av opplysninger etter CRS-reglene og regler i bokføringsforskriften delkapittel 8-13 om finansvirksomhet.

Tredje ledd viderefører plikten til å ha systemer med oversikt over kundeforhold og utvider regelen til å gjelde alle rapporteringspliktige.

I fjerde ledd gis departementet hjemmel til å gi nærmere regler om hvordan opplysninger og dokumenter skal registreres og lagres, samt om lagring av personopplysninger utover fem år. Samlet lagringstid for personopplysninger kan ikke overstige ti år.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.2.6.

Til § 31 Utveksling av opplysninger fra rapporteringspliktige

Bestemmelsen gir nærmere regler om utlevering av opplysninger i konsern og til filialer og majoritetseide datterselskaper.

Fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 45 nr. 8 stiller krav om at det legges til rette for informasjonsdeling innad i konsern, herunder deling til filialer og majoritetseide datterselskaper. Direktivet må sees i sammenheng med forklarende note til FATF-anbefaling 18, som krever at kunde-, konto- og transaksjonsinformasjon skal deles med eventuell felles konsernfunksjon for arbeid med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Departementet antar at presisering av rekkevidden av delingsplikten bør gis i forskrift, se forslag til første ledd, herunder presisering av i hvilke situasjoner opplysninger kan deles. Ett eksempel er at det først er når flere konsernselskaper har felles kunde at det overhodet er nødvendig med noen deling av informasjon.

I annet ledd er det bestemt at visse rapporteringspliktige i konsern skal utveksle opplysninger om at det er rapportert til Økokrim.

Tredje ledd er en videreføring av hvitvaskingsloven (2009) § 20 annet ledd. Rekkevidden av bestemmelsen kan presiseres i forskrift.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.2.6.

Til § 32 Unntak fra retten til innsyn etter personopplysningsloven

Bestemmelsen begrenser retten til innsyn i registrerte personopplysninger i visse tilfeller.

Første ledd begrenser retten til innsyn i tre typer opplysninger – opplysninger om at det er gjennomført undersøkelser, rapportert eller på annen måte gitt opplysninger til Økokrim, opplysninger som er innhentet gjennom undersøkelser etter § 25, og andre opplysninger som kan vanskeliggjøre etterlevelse av loven, etterforskning eller lignende undersøkelser.

I annet ledd er departementet gitt hjemmel til å gi nærmere regler om unntakene og gjøre unntak fra unntakene i første ledd, altså gi regler om opplysninger det uansett må gis innsyn i etter begjæring.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.2.6.

Til § 33 Informasjon til kunder

Bestemmelsen er utelukkende ment å minne om plikten etter personopplysningsregelverket til å informere kundene om behandlingen av personopplysninger før inngåelse av avtale eller gjennomføring av transaksjon. Bestemmelsen må sees i sammenheng med reglene i personopplysningsregelverket.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.2.6.

Til § 34 Økokrims behandling av opplysninger

Bestemmelsens første ledd viderefører gjeldende regler om Økokrims behandling av opplysninger mottatt etter hvitvaskingsloven, men begrenser samlet lagringstid til femten år. Bestemmelsens annet ledd viderefører gjeldende regler om Økokrims adgang til å videreformidle mottatte opplysninger til enkelte særskilte myndigheter.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 7.3.6.

Til § 35 Internkontroll

Bestemmelsen regulerer internkontroll. Første ledd pålegger alle rapporteringspliktige å etablere en form for internkontroll.

I annet ledd er enkelte særskilte tiltak som del av internkontrollen nevnt. Om det er nødvendig å etablere disse tiltakene, skal bero på en risikovurdering av virksomhetens art og omfang. I enkelte foretak vil det kunne være nødvendig å etablere alle tre tiltakene, mens det i de minste rapporteringspliktige ikke vil være nødvendige å etablere noen av tiltakene nevnt i dette leddet.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 og 46 og FATF-anbefaling 18.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.7.1.

Til § 36 Opplæring

Bestemmelsen stiller krav om opplæring av ansatte og andre som utfører oppdrag for virksomheten. Hvem som skal læres opp, vil bero på hvilke arbeidsoppgaver den enkelte ansatte er gitt. I den grad arbeidsoppgavene innebærer gjennomføring av rapporteringspliktiges forpliktelser etter hvitvaskingsloven, må de ansatte gis opplæring om forpliktelsene i loven. Relevante medarbeidere må også læres opp på en slik måte at de blir i stand til å gjenkjenne forhold som danner grunnlag for nærmere undersøkelser.

Etter annet ledd skal opplæringen gjennomføres jevnlig for å vedlikeholde og oppdatere ansattes kunnskap. Hvilken oppdatering som er nødvendig, vil bero på rettsutvikling, nye interne rutiner, nytt risikobilde mv. Oppdateringen bør uansett skje med jevne mellomrom for å sikre vedlikehold av kunnskapen. Dette må ikke nødvendigvis skje årlig i alle rapporteringspliktige foretak, forutsatt at ikke nye forhold tilsier ny opplæring.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 46 og FATF-anbefaling 18.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.7.2.

Til § 37 Vern mot negative reaksjoner ved rapportering. Varslingssystemer

Bestemmelsen stiller i første ledd krav om at rapporteringspliktige skal sørge for at den som rapporterer til Økokrim, ikke utsettes for trusler eller lignende reaksjoner som følge av rapporteringen. Et eksempel kan være å sørge for å holde den eller de ansatte som har vært involvert anonyme.

I annet ledd er det bestemt at det etter omstendighetene må etableres særskilte, uavhengige varslingssystemer for intern varsling om brudd på hvitvaskingsloven. Systemet må i så fall legge til rette for anonym varsling.

Bestemmelsen gjennomfører fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 38 og deler av artikkel 61.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.7.3.

Til § 38 Elektroniske overvåkningssystemer

Bestemmelsen stiller i første ledd krav om etablering av elektroniske overvåkningssystemer i enkelte typer rapporteringspliktige foretak (banker, kredittforetak og finansieringsforetak). Systemet skal ha til formål å identifisere hvitvasking og terrorfinansiering. Dette omfatter også å identifisere personer som er underlagt sanksjoner som er gjennomført i norsk rett.

Det kan etter annet ledd fattes enkeltvedtak som gjør unntak fra plikten til å ha elektroniske overvåkningssystemer, mens det i tredje ledd er gitt hjemmel til å utvide plikten til å ha elektroniske overvåkningssystemer til andre rapporteringspliktige foretak.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.7.4.

Til § 39 Rapporteringspliktiges virksomhet i utlandet

I bestemmelsens annet ledd er det presisert at filialer og majoritetseide datterselskaper etablert i tredjeland der kravene til forebygging og avdekking av hvitvasking og terrorfinansiering er lempeligere enn etter hvitvaskingsloven, skal rutiner til gjennomføring av norsk hvitvaskingslov følges så langt lokal rett tillater det. Av tredje ledd følger det at når lokal rett ikke tillater anvendelse av tiltak i samsvar med norsk regelverk, må rapporteringspliktige iverksette ytterligere tiltak for å håndtere den forhøyede risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Tilsynsmyndigheten må dessuten underrettes.

Dersom de tiltakene som iverksettes etter tredje ledd ikke er tilstrekkelige, kan tilsynsmyndigheten i medhold av fjerde ledd beslutte at rapporteringspliktig ikke kan etablere kundeforhold, må avslutte kundeforhold, eller ikke kan gjennomføre transaksjoner til eller fra det relevante tredjelandet.

I femte ledd er departementet gitt hjemmel til å gi nærmere regler om hvilke ytterligere tiltak som kan eller skal iverksettes etter fjerde ledd. EU-kommisjonen er i fjerde hvitvaskingsdirektiv gitt myndighet til å fastsette nærmere regler om slike tiltak.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 45 og FATF-anbefaling 18.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.7.5.

Til § 40 Nasjonalt kontaktpunkt for agenter av utenlandske betalingsforetak og e-pengeforetak

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om utpeking av nasjonalt kontaktpunkt for agenter av utenlandske betalingsforetak og e-pengeforetak, herunder plikter for kontaktpunktet. EU-kommisjonen er i fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 45 nr. 11 gitt myndighet til å fastsette slike tekniske standarder.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.7.6.

Til § 41 Plikt til å opplyse om forvalterforholdet i utenlandsk trust mv.

Bestemmelsen pålegger forvalter av utenlandsk trust eller lignende juridisk arrangement en plikt til å opplyse om sin status som forvalter i forbindelse med rapporteringspliktiges gjennomføring av kundetiltak.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 8.7.7.

Til § 42 Krav om autorisasjon for tilbyder av virksomhetstjenester. Tilbakekall

Se merknadene til bestemmelsen gitt i Prop. 76 L (2016–2017) side 32. Bestemmelsen slår sammen to paragrafer i gjeldende hvitvaskingslov og gjør dessuten enkelte lovekniske endringer.

Til § 43 Tilsynsmyndigheter

Bestemmelsen angir tilsynsmyndighetene etter hvitvaskingsloven. Hjemlene til å føre tilsyn følger for Finanstilsynet og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin del av annen lovgivning.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.7.

Til § 44 Lotteritilsynets myndighet

Bestemmelsen regulerer Lotteritilsynets tilsynshjemler særskilt. Første ledd gjelder tilsynets adgang til å foreta undersøkelser mv., mens annet ledd angir pliktene for tilsynsobjektene.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 48 og FATF-anbefaling 28.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.7.

Til § 45 Tilsynsmyndighetens taushetsplikt om varsling og sanksjoner mv.

Bestemmelsen gir i første ledd regler om når tilsynsmyndigheten har taushetsplikt om ilagte forvaltningstiltak og sanksjoner for overtredelser av hvitvaskingsloven. Utgangspunktet er ellers at det ikke foreligger taushetsplikt om dette. I medhold av direktivet har tilsynsmyndigheten plikt til å publisere opplysninger om ilagte forvaltningstiltak og sanksjoner.

I annet ledd er det gitt regler om taushetsplikt om identiteten til personer som har tipset tilsynsmyndigheten om overtredelser av hvitvaskingsloven med forskrifter. Taushetsplikten gjelder også andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent, så lenge ikke bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende rettsforfølging av saken.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 60 og 61.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.7.9.

Til § 46 Tilsynsmyndighetens rapporteringsplikt

Bestemmelsen pålegger tilsynsmyndigheten en særskilt rapporteringsplikt i tilfeller der myndigheten får mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Bestemmelsen innebærer ikke at tilsynsmyndigheten også pålegges en undersøkelsesplikt.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.7.6.

Til § 47 Pålegg om opphør av ulovlig forhold. Tvangsmulkt

Bestemmelsen gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å pålegge rapporteringspliktige å bringe forhold i strid med loven til opphør. Pålegget kan gis med en frist for oppfyllelse. Dersom oppfyllelse ikke skjer innen fristen, kan det ilegges tvangsmulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 59.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.7.2.

Til § 48 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Bestemmelsen gir hjemmel til å ilegge forbud mot å inneha ledelsesfunksjon overfor rapporteringspliktige fysiske personer, ansatte, styremedlemmer og daglig leder, eller personer i tilsvarende posisjoner, i tilfeller der foretaket overtrer bestemmelser i hvitvaskingsloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Det samme gjelder andre som utfører oppdrag på vegne av foretaket. Vedtakene om slikt forbud vil være avgrenset til å gjelde ledelsesfunksjoner i rapporteringspliktige foretak, og det er et vilkår om at vedkommende anses uegnet til å ha ledelsesfunksjon i rapporteringspliktig foretak.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 58 og 59 og FATF-anbefaling 35.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.7.2.

Til § 49 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gir tilsynsmyndighetene hjemmel til å ilegge rapporteringspliktige overtredelsesgebyr for brudd på særskilte bestemmelser i hvitvaskingsloven.

I annet ledd er det gitt hjemmel til å sanksjonere styremedlemmer og daglig leder, eller personer i tilsvarende stilling, i forbindelse med rapporteringspliktiges manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven. Det er i så fall krav om at vedkommende har utvist forsett eller grov uaktsomhet i forbindelse med lovbruddet. Angivelsen vil også omfatte ledelsen i norske filialer av utenlandske foretak underlagt hvitvaskingsloven.

Etter tredje ledd er det gitt en særskilt hjemmel for å sanksjonere styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av rapporteringspliktige for brudd på rapporterings- og opplysningsplikten, jf. § 26, eller avsløringsforbudet, jf. § 28 første ledd.

Utmåling er regulert i fjerde til sjette ledd, og beror på hvem det er som ilegges sanksjon – fysisk eller juridisk person, og etter typen rapporteringspliktig.

I syvende ledd er det bestemt at adgangen til å ilegge sanksjon for overtredelser av hvitvaskingsloven foreldes to år etter opphøret av overtredelsen. Foreldesesfristen avbrytes ved forhåndsvarsel om sanksjon eller vedtak om sanksjon.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 58 og 59 og FATF-anbefaling 35.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.7.3 og 10.7.10.

Til § 50 Vurderingsmomenter for forbud mot å ha ledelsesfunksjon og vedtak om overtredelsesgebyr

Bestemmelsen angir hvilke momenter som skal vurderes ved vurderingen av om forbud mot å inneha ledelsesfunksjon eller overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling av forbudet eller overtredelsesgebyret. Momentene er pliktige i den grad de gjør seg gjeldende i den enkelte saken. Listen er ikke uttømmende, noe som er markert med «blant annet». Det kan derfor legges vekt på andre momenter både ved spørsmålet om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling av gebyret. Eksempelvis gir forvaltningsloven § 46 en generell liste med momenter som kan vektlegges i spørsmålet om et foretak skal ilegges sanksjon. Listen vil også gjelde ved ileggelse av sanksjoner for brudd på hvitvaskingsloven.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 60.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.7.5.

Til § 51 Straff

Bestemmelsen viderefører straffansvaret for brudd på særskilte bestemmelser i hvitvaskingsloven. Straffansvaret er utvidet til å gjelde brudd på plikten til å gjennomføre løpende oppfølging samt avsløringsforbudet.

Første og annet ledd gjelder rapporteringspliktiges overtredelser. Rapporteringspliktige fysiske personer kan straffes direkte som følge av selv å være underlagt loven. Ledelsen i rapporteringspliktige foretak kan straffes dersom de har utvist grov uaktsomhet eller forsett i forbindelse med forholdet som medfører at foretaket kan straffes. Ledelsen omfatter styremedlemmer og daglig leder, eller personer i tilsvarende stilling i foretak uten styre og daglig leder, herunder filialer av utenlandske foretak.

Tredje ledd viderefører straffansvaret for ansatte, ledelsen og andre som utfører oppdrag på vegne av foretaket for brudd på rapporterings- og opplysningsplikten, jf. § 26. I tillegg omfattes avsløringsforbudet, som er en personlig plikt i medhold av § 28.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 10.7.11.

Til § 52 Forskrift om opplysninger ved betalinger

Bestemmelsen viderefører og utvider departementets hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om opplysninger som skal følge en betaling i betalingskjeden, samt regler om betalingsformidleres opplysnings- og kontrollplikter i forbindelse med betalinger. Bestemmelsen gir hjemmel til å inkorporere forordning (EU) 2015/847, som avløser forordning (EF) nr. 1781/2006.

Inkorporasjon av forordning (EU) 2015/847 i norsk rett vil gjennomføre FATF-anbefaling 16.

Bestemmelsen og forordningen er nærmere omtalt i kapittel 11.

Til § 53 Endringer i andre lover

Til pengespilloven § 6 nytt sjette ledd

Bestemmelsen innfører krav til vandel for administrerende direktør / daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av Norsk Tipping. Egnethetskravene er utformet slik at det avgjørende er om en person vil kunne ivareta stillingen på en forsvarlig måte.

Oppfølgingen av at kravene til vandel følges i praksis vil skje gjennom statens eierstyring.

Det skal fremlegges ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 47.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.7.3.

Til ny § 1 a i totalisatorloven

Bestemmelsen innfører krav til vandel for daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen av Norsk Rikstoto. Egnethetskravene er utformet slik at det avgjørende er om en person vil kunne ivareta stillingen på en forsvarlig måte. Oppfølgingen av at kravene til vandel følges i praksis vil skje gjennom statens eierstyring.

Det skal fremlegges ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

Bestemmelsen gjennomfører deler av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 47.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 9.7.3.

Til endringen i konkursloven:

Det foreslås et nytt ledd i konkursloven § 122 a om bostyrers plikt til å rapportere til Økokrim ved mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.

Det foreslås også å rette opp en «i forhold til»-feil i bestemmelsens overskrift.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 6.7.6.

Til endringen i inkassoloven:

Det foreslås et nytt tredje ledd i inkassoloven § 28 om unntak fra taushetsplikt og ansvarsfrihet i forbindelse med frivillig rapportering til Økokrim.

Endringen er nærmere omtalt i punkt 3.4.7.5.

Til endringen i sentralbankloven:

Endringen oppdaterer henvisningen til ny hvitvaskingslov.

Til endringen i verdipapirhandelloven:

Ved en inkurie ble det i lovteksten i verdipapirhandelloven § 13-1 henvist til feil vedlegg til EØS-avtalen ved inkorporasjon av forordning (EU) nr. 648/2012. Inkurien foreslås rettet, se forslaget til endring i verdipapirhandelloven § 13-1 første ledd.

Videre foreslås en konsekvensjustering av inkorporasjonsbestemmelsen om EMIR som følge av at fjerde hvitvaskingsdirektiv endrer forordningen.

Til toppen
Til dokumentets forside