Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 40 L (2017–2018)

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget. Høring

2.1 Bakgrunn

2.1.1 Direktiv (EU) 2015/849 (fjerde hvitvaskingsdirektiv) med senere endringer og forordning (EU) 2015/847 (betalingsforordningen)

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 om tiltak for å beskytte det finansielle system mot hvitvasking og terrorfinansiering ble vedtatt 20. mai 2015. Direktivet er EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og avløser Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF og Kommisjonsdirektiv 2006/70/EF. Fjerde hvitvaskingsdirektiv hadde gjennomføringsfrist i medlemsstatene i EU 26. juni 2017. Direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Fjerde hvitvaskingsdirektiv er et minimumsdirektiv. EØS-statene kan vedta strengere regler for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering enn det direktivet krever, se artikkel 5.

Fjerde hvitvaskingsdirektiv bygger videre på tredje hvitvaskingsdirektiv. Direktivet bygger også på Financial Action Task Forces reviderte anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering fra 2012. Fjerde hvitvaskingsdirektiv innebærer en tydeligere vektlegging av en risikobasert tilnærming til tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Direktivet stiller tydeligere krav til medlemsstatenes sanksjonsregimer enn tidligere. I utgangspunktet skal det etableres et regime med administrative tiltak og sanksjoner.

Nytt i fjerde hvitvaskingsdirektiv er regler om åpenhet om reelle rettighetshavere i selskaper, andre juridiske personer, «truster» og lignende juridiske arrangementer. Direktivet stiller krav om etablering av sentraliserte registre over reelle rettighetshavere i det enkelte land.

For øvrig viser departementet til proposisjonens enkelte kapitler for en nærmere omtale av fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Fjerde hvitvaskingsdirektiv ble for øvrig av EU-kommisjonen foreslått endret i juli 2016. Enighet mellom organene i EU ble oppnådd sent i desember 2017. Endringene berører en rekke områder av direktivet. Endringene vil fortløpende bli omtalt i proposisjonen der dette er relevant for forslagene. Departementet tar sikte på en samlet oppfølging av endringene etter utredning og høring på vanlig måte.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/847 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer ble vedtatt i sammenheng med fjerde hvitvaskingsdirektiv. Forordningen avløser forordning (EF) nr. 1781/2006, og trådte i kraft 26. juni 2017.

Forordningen gir utvidete regler om hvilke opplysninger om betaler og betalingsmottaker som skal følge en betaling fra betalers betalingstjenestetilbyder til betalingsmottakers betalingstjenestetilbyder, herunder eventuelle mellomliggende betalingstjenestetilbydere. Forordningen er EUs gjennomføring av FATF-anbefaling 16 om elektroniske pengeoverføringer («wire transfers»).

2.1.2 Utfyllende rettsakter

EU-kommisjonen vedtok 14. juli 2016 en liste over høyrisikoland i medhold av fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 9, jf. Kommisjonsforordning (EU) 2016/1675. Listen omfattet elleve land som Kommisjonen anså for å ha strategiske og grunnleggende mangler i sine regimer for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Landene på listen var på vedtakelsestidspunktet de samme som er identifisert av FATF som land med strategiske mangler ved nasjonale anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregimer.

Europaparlamentet vedtok i desember 2016 å be Kommisjonen om å utarbeide en ny liste over tredjeland med mangler i sine hvitvaskings- og terrorfinansieringsregimer. Parlamentet viste særlig til «Panama Papers»-saken om bruk av «skatteparadiser» til å skjule inntekt, formue og eierskap. Forordningen gjelder likevel inntil videre. Kommisjonen har senere utvidet listen over høyrisikoland ved to anledninger, senest i desember 2017, slik at listen nå omfatter totalt 15 land.

På bakgrunn av Parlamentets innvendinger mot Kommisjonens første forslag, har Kommisjonen igangsatt et arbeid med å utvikle en egen metodologi for å avgjøre hvilke land som er høyrisikoland.

Det er foreløpig ikke vedtatt ytterligere utfyllende rettsakter til direktivet.

2.1.3 Financial Action Task Forces anbefalinger og evalueringsrapport om Norge

Financial Action Task Force (FATF) er et samarbeidsforum som ble etablert av G7-landene i 1989 for bekjempelse av hvitvasking av penger. FATFs hovedoppgaver er å utarbeide internasjonale standarder med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, evaluere medlemsland etter disse standardene og kartlegge nye moduser og trender for hvitvasking og terrorfinansiering (typologistudier). Norge sluttet seg til FATF i 1991. I dag har FATF 37 medlemmer, herunder to regionale organisasjoner.

FATFs anbefalinger er ikke folkerettslig bindende, men har i praksis stor betydning for internasjonal utvikling av tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

FATFs anbefalinger ble første gang utarbeidet i 1990. Anbefalingene har blitt revidert flere ganger, senest i 2012. Til anbefalingene utarbeides det forklarende noter («interpretive notes») som utfyller anbefalingenes innhold.

FATF gjennomfører evalueringer av medlemslandenes tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Til gjennomføring av evalueringene er det utarbeidet en metodologi. Metodologien bygger på anbefalingene med forklarende noter, og angir konkrete punkter som nasjonal lovgivning og praksis måles mot. Evalueringsrapportene innebærer karaktersetting på nasjonalt regelverk og praktisk gjennomføring av tiltakene som fremgår av FATFs anbefalinger med forklarende noter.

Norge er blitt evaluert av FATF tre ganger – i 1999, 2005 og 2014. FATF-rapporten som ble utarbeidet i 2014, inneholdt kritikk av norsk praksis og regelverk på en del ulike punkter. Arbeidet med å følge opp kritikken berører forvaltningsansvaret til ulike departementer. Lovforslaget her representerer størsteparten av de nødvendige tekniske, lovmessige endringene av norsk regelverk. For øvrig er det gjort arbeid både under Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet av betydning for oppfølgingen av FATFs kritikk, samt tiltak i underliggende etater.

2.1.4 Hvitvaskingslovutvalgets utredninger NOU 2015: 12 og NOU 2016: 27

Hvitvaskingslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. februar 2015. Utvalget ble i mandatet gitt følgende utredningsoppgaver:

  • «1. Utvalget skal utarbeide utkast til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre ventede nye EØS-regler som svarer til EUs kommende fjerde hvitvaskingsdirektiv, og ny EU-forordning om informasjon som skal følge betalinger, samt eventuelle utfyllende rettsakter.

  • 2. Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak for å følge opp merknader i FATFs evalueringsrapport knyttet til gjeldende norsk hvitvaskingsregelverk som ikke dekkes av utkast etter pkt. 1.

  • 3. Utvalget skal vurdere behovet for, og eventuelt fremme forslag til endringer i, reguleringen av den finansielle etterretningsenhetens (EFEs) tilgang til, behandling av og videreformidling av informasjon, og organiseringen av kontrollen med at EFE etterlever saksbehandlingsreglene.

  • 4. Utvalget skal vurdere og fremme forslag til hvordan registrering/autorisering av og tilsyn med nye og eksisterende grupper rapporteringspliktige som i dag ikke er underlagt hvitvaskingstilsyn, bør organiseres, herunder fremsette forslag til hvilken myndighet som bør ha ansvar for tilsynet, og forslag til regulering av tilsyns- og sanksjonskompetanse.

  • 5. Utvalget skal vurdere om det bør innføres en beløpsgrense for kontantvederlag, og hvordan en slik eventuell begrensning bør håndheves, jf. at en effektiv begrensning på adgangen til å motta større kontantvederlag kan være et alternativ til rapporteringsplikt for grupper som blir rapporteringspliktige først ved kontantvederlag over et visst beløp. Utvalget bør innhente opplysninger om erfaringer fra andre land med beløpsmessige begrensninger på adgangen til å motta kontanter. Fordeler og ulemper ved hhv. beløpsgrense for kontantbetaling og rapporteringsplikt og hvitvaskingstilsyn, skal belyses.

  • 6. Utvalget kan vurdere og foreslå andre endringer i gjeldende norsk hvitvaskingsregelverk for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering.»

Utvalget ble gitt følgende tidsfrister:

«En delutredning med vurderinger og forslag som angitt i punktene 4 og 5, skal avgis til Finansdepartementet innen ni måneder etter at utvalget er nedsatt.
En utredning med vurderinger og forslag som angitt i de øvrige punktene skal avgis til Finansdepartementet innen 18 måneder etter at utvalget er nedsatt.»

Utvalget leverte første delutredning, NOU 2015: 12, til Finansdepartementet 6. november 2015. Utvalget ble etter anmodning innvilget fristutsettelse for levering av andre delutredning. Andre delutredning, NOU 2016: 27, ble levert 16. desember 2016.

I første delutredning behandlet utvalget spørsmålet om beløpsgrense for kontantvederlag til forhandlere av gjenstander, og spørsmålet om tilsynsordning for forhandlere av gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester. Tilbydere av spilltjenester ble foreslått underlagt hvitvaskingsloven, i samsvar med fjerde hvitvaskingsdirektiv, og det ble i tilknytning til dette foreslått en tilsynsordning. Utvalget foreslo også enkelte endringer i tilsynsordningen for advokater.

I andre delutredning vurderte utvalget øvrige endringer i norsk rett på bakgrunn av fjerde hvitvaskingsdirektiv og FATFs anbefalinger og evalueringsrapport. Dette omfatter bl.a. endringer i reglene om risikovurderinger og rutiner, kundekontroll (av utvalget foreslått endret til «kundetiltak»), undersøkelse og rapportering, behandling av personopplysninger og andre opplysninger og administrative sanksjoner. Videre foreslo utvalget også at agenter av utenlandske betalingsforetak, inkassoforetak og foretak som driver fysisk pengetransport, underlegges hvitvaskingsregelverket. I tillegg foreslo utvalget en særskilt lov om opprettelse av et register over reelle rettighetshavere. Som nevnt innledningsvis, vil departementet følge opp utvalgets forslag på dette punktet i en senere proposisjon til Stortinget.

Departementet fremla forslag om beløpsgrense for kontantvederlag og autorisasjons- og tilsynsordning for tilbydere av virksomhetstjenester i Prop. 76 L (2016–2017). De foreslåtte lovendringene ble vedtatt av Stortinget 12. juni og sanksjonert 16. juni, og satt i kraft fra 1. juli 2017. Disse lovendringene er innarbeidet i lovforslaget departementet fremmer her.

2.2 Høring

Departementet sendte NOU 2015: 12 på høring ved brev 15. februar 2016. Høringsfristen var 1. mai 2016. Departementet sendte NOU 2016: 27 på høring ved brev 20. desember 2016. Høringsfristen for sistnevnte utredning var 1. april 2017.

NOU 2015: 12 ble sendt på høring til følgende instanser:

  • Alle departementene

  • Banklovkommisjonen

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Finanstilsynet

  • Folketrygdfondet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Konkurransetilsynet

  • Norges Forskningsråd

  • Handelshøyskolen i Bodø

  • Høgskolen i Sørøst-Norge

  • Høgskulen i Sogn og Fjordane

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Norges Bank

  • Norges Handelshøyskole

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Skattedirektoratet

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Tromsø

  • ØKOKRIM

  • Aksjonærforeningen i Norge

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Bedriftsforbundet

  • Coop Norge SA

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Aktuarforening

  • Den norske Revisorforening

  • Econa

  • Eiendomsmeglerforetakenes Forening

  • EVRY

  • Finans Norge

  • Finansforbundet

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Handelshøyskolen BI

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Kommunalbanken

  • KS

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Norges Bondelag

  • Norges Eiendomsmeglerforbund

  • Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon

  • Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norsk Kapitalforvalterforening

  • Norsk Rikstoto

  • Norsk Tipping AS

  • Norsk Venture

  • Norsk Øko-Forum

  • Norske Finansanalytikeres Forening

  • NTL-Skatt

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Oslo Børs

  • Regnskap Norge

  • Skattebetalerforeningen

  • Skatterevisorenes Forening

  • Småbedriftsforbundet

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet

  • Unio

  • Verdipapirfondenes forening

  • Verdipapirforetakenes Forbund

  • Verdipapirsentralen

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser ga merknader til NOU 2015: 12:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Brønnøysundregistrene

  • Finanstilsynet

  • Forbrukerombudet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Skattedirektoratet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Coop Norge SA

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Revisorforening

  • Finans Norge

  • Frivillighet Norge

  • Heyerdahl Gullsmed – Urmaker AS

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • NHO Reiseliv

  • NHO Transport

  • Norsk Institutt for Styremedlemmer

  • Norsk Kommunerevisorforbund

  • Norsk Tipping AS

  • Posten Norge AS

  • Regnskap Norge

  • Stiftelsen Norsk Rikstoto

  • Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet

Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader eller ikke ønsket å delta i høringen:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Norges Bank

  • Riksadvokaten

  • Økokrim

  • Landsorganisasjonen i Norge

NOU 2016: 27 ble sendt på høring til følgende instanser:

  • Alle departementene

  • Banklovkommisjonen

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Norges Forskningsråd

  • Finanstilsynet

  • Folketrygdfondet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Handelshøyskolen i Bodø

  • Høgskolen i Sørøst-Norge

  • Høgskulen i Sogn og Fjordane

  • Konkurransetilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Norges Bank

  • Norges Handelshøyskole

  • Regelrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Skattedirektoratet

  • Statens Pensjonskasse

  • Statistisk sentralbyrå

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Tromsø

  • ØKOKRIM

  • Aksjonærforeningen i Norge

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Bedriftsforbundet

  • Coop Norge SA

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Aktuarforening

  • Den norske Revisorforening

  • Econa

  • Eiendomsmeglerforetakenes Forening

  • Finans Norge

  • Finansforbundet

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Frivillighet Norge

  • Gullsmed Heyerdahl a.s.

  • Handelshøyskolen BI

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Kommunalbanken

  • KS

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Nasdaq OMX Oslo ASA

  • Nordic Trustee

  • Norges Bondelag

  • Norges Eiendomsmeglerforbund

  • Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon

  • Norges Interne Revisorers Forening

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norsk institutt for Styremedlemmer

  • Norsk Kapitalforvalterforening

  • Norsk Tipping AS

  • Norsk Venture

  • Norsk Øko-Forum

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norske Finansanalytikeres Forening

  • Norske Forsikringsmegleres Forening

  • NOS Clearing ASA

  • NTL-Skatt

  • Næringslivets Hovedorganisasjonn (NHO)

  • Oslo Børs

  • Pensjonskasseforeningen

  • Posten Norge AS

  • Regnskap Norge

  • Skatterevisorenes Forening

  • Småbedriftsforbundet

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Stiftelsen Norsk Rikstoto

  • Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet

  • Transparency International Norge

  • Unio

  • Verdipapirfondenes forening

  • Verdipapirforetakenes Forbund

  • Verdipapirsentralen

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Økonomiforbundet

Følgende instanser ga merknader til NOU 2016: 27:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Samferdelsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Finanstilsynet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Politidirektoratet

  • Regelrådet

  • Skattedirektoratet

  • Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

  • Økokrim

  • Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Changemaker

  • Coop Norge SA

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Revisorforening

  • Eiendom Norge

  • Electronic Money Association

  • European Gambling and Betting Association

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Frivillighet Norge

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Kindred Group PLC

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Norges Bilbransjeforbund

  • Norges Eiendomsmeglerforbund

  • Norges Idrettsforbund

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norsk Tipping AS

  • Norsk Øko-forum

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Pensjonskasseforeningen

  • Posten Norge

  • Redaktørforeningen

  • Redd Barna

  • Regnskap Norge

  • Tax Justice Network Norway

  • T-rank AS

  • Transparency International Norge

  • Unio

  • Verdipapirfondenes forening

  • Verdipapirforetakenes Forbund

  • Verdipapirsentralen

  • Virke Inkasso

  • Western Union Payment Services Ireland

  • Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Norges Bank

  • Riksadvokaten

  • Statistisk Sentralbyrå

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

2.3 Gjennomføring av fjerde hvitvaskingsdirektiv i Danmark og Sverige

2.3.1 Danmark

Lov nr. 651 av 8. juni 2017 gjennomfører i all hovedsak fjerde hvitvaskingsdirektiv i dansk rett.

Den danske loven har en systematikk som i stor grad ligner på utvalgets utkast til ny, norsk hvitvaskingslov. Loven ligger samtidig tett opptil systematikken i fjerde hvitvaskingsdirektiv. Loven innledes med en angivelse av anvendelsesområdet samt lovens definisjoner. Kontantforbudet på 50 000 kroner er vedtatt videreført. I tillegg regulerer loven håndteringen av falske penger for visse foretak og personer. De to sistnevnte reglene følger ikke av fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Loven innledes ellers med krav til rapporteringspliktiges risikovurdering og risikostyring. Deretter følger regler om kundetiltak («kundekendskapsprocedurer») og undersøkelse og rapportering, samt regler om oppbevaring av opplysninger og dokumenter. Grensekryssende virksomhet er regulert i et særskilt kapittel. Regler om ansatte er samlet i ett kapittel. Det samme gjelder taushetsplikt og ansvar. Denne oppdelingen skiller seg fra direktivets systematikk. Loven inneholder omfattende regulering av tilsynskompetanse for ulike organer, men i stor grad syntes det å dreie seg om likelydende regler som er gjentatt for hvert tilsynsorgan.

2.3.2 Sverige

Lag 2017:630 om åtgärder mot penningtvätt och finansiering av terrorism ble vedtatt 22. juni 2017. Loven har en systematikk som ligger tett opptil direktivet. Loven innledes med et kapittel om anvendelsesområde og definisjoner, som så følges av regler om risikobasert tilnærming, inkludert utarbeidelse av risikovurdering og risikobaserte rutiner i rapporteringspliktige foretak. Også regler om opplæring og beskyttelse av ansatte er plassert innledningsvis i loven. Lovens neste kapittel gjelder regler om kundetiltak («åtgärder för kundkännedom»). Loven er til dels vesentlig mer detaljert enn reglene i direktivet, der systematikken også er noe annerledes. Blant annet innleder kapittelet med et forbud mot å inngå kundeforhold der det ikke foreligger tilstrekkelig «kundkännedom». Deretter følger regler om når det er plikt til å iverksette kundetiltak og hva henholdsvis alminnelige kundetiltak, forenklede kundetiltak og forsterkede kundetiltak nærmere innebærer.

Neste kapittel gir regler om overvåknings- og rapporteringsplikt. Dersom overvåkningen avdekker avvik mellom forventet kundeatferd og faktisk kundeatferd, skal det gjennomføres forsterkede kundetiltak. Det samme gjelder ved andre avvik sett opp mot rapporteringspliktiges virksomhet eller ved forhold som tilsier hvitvasking eller terrorfinansiering. Dersom det etter gjennomføring av forsterkede kundetiltak foreligger skjellig grunn («skälig grund») til mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det rapporteres til Polismyndigheten (Sveriges finansielle etterretningsenhet («FIU»)). I samme kapittel gis blant annet regler om opplysningsplikt til FIU-en, unntak for advokater og taushetsplikt om rapportering.

Loven inneholder et særskilt kapittel om behandling av personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger. Lovens neste kapittel inneholder regler om internkontroll og utpeking av etterlevelsesansvarlige i de rapporteringspliktiges ledelse. Om det skal utpekes særskilte personer i ledelsen beror på en vurdering av virksomhetens størrelse og art. I samme kapittel er det gitt regler om intern varsling om mulige brudd på loven. Avslutningsvis gir loven regler om tilsyn, sanksjoner og forskriftshjemler.

For øvrig vises det til omtale av konkrete bestemmelser i den danske og svenske loven i den løpende fremstillingen.

Til toppen
Til dokumentets forside