15 Opptak
15.1 Gjeldende rett
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er i dag enten generell studiekompetanse eller yrkesfaglig kompetanse fra videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. 70 % av fagskolestudentene som ble tatt opp i 2015 og 63,6 prosent av dem som ble tatt opp i 2016, hadde yrkesfaglig kompetanse, mens ca. 20 % hadde generell studiekompetanse begge år. Opptaksgrunnlaget er i dag regulert i gjeldende fagskolelov § 4 andre ledd, som sier at tilbyder skal gi forskrift om opptak som inneholder krav til formell utdanning og tilsvarende realkompetanse. Det er i dag ingen nasjonal samordning av opptaket, men et nasjonalt opptakskontor som drives av Rogaland fylkeskommune, koordinerer opptaket til fylkeskommunal fagskoleutdanning for hele landet.
15.2 Departementets høringsforslag
Departementet foreslo å etablere et felles system for opptak fordi det kan gi fordel i form av likebehandling av søkere, bedre informasjon og statistikk om søkerne og lavere administrasjonskostnader. I tillegg kan det bidra til bedre synlighet for fagskoleutdanningene. Høringsforslaget inneholder flere elementer.
15.2.1 Opptaksgrunnlag
Det ble foreslått i høringsutkastet at fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående utdanning. I dette ligger det at grunnlaget for opptak til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Det foreslås at lovbestemmelsen presiseres slik at det uttrykkelig sies at det må stilles krav om fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse for å få opptak til fagskoleutdanning. Forslaget til lovbestemmelse er ikke til hinder for at fagskolen kan fastsette tilleggskrav, for eksempel krav til arbeidserfaring eller spesielle fagkrav fra videregående opplæring.
15.2.2 Felles forskrift om opptak og nasjonal samordning av opptaket
Regjeringen har i Fagskolemeldingen uttalt at den ønsker å fastsette en felles forskrift om opptak til fagskoleutdanning fordi det kan være hensiktsmessig at generelle regler om opptak som alle søkerne og fagskolene må forholde seg til, er samlet på ett sted. Dette gjelder krav til opptaksgrunnlag, hva slags forutgående utdanning som er nødvendig, generelle tilleggskrav for opptak, hvilke krav til realkompetanse som kan eller skal stilles, osv. Som nevnt over vil en forskrift for opptak til fagskoleutdanning gi større transparens, økt forutberegnelighet og større grad av likebehandling av søkerne. Det nye regelverket må være entydig og kunne gi samme tolkning og forståelse av reglene for alle involverte.
Fagskoleloven inneholder i dag ingen hjemmel for departementet til å fastsette en generell opptaksforskrift, slik som tilfellet er i universitets- og høyskoleloven. Det er derfor nødvendig å fastsette en egen hjemmel for dette i fagskoleloven.
I tillegg til felles forskrift foreslo regjeringen i Fagskolemeldingen at det skulle innføres et felles opptakssystem for fagskoleutdanningen. Ansvaret for å drifte et slikt system ble foreslått lagt til Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan som Samordna opptak, som har ansvaret for det samordnede opptaket til universiteter og høyskoler, fra 1. januar 2018 er en del av. Departementet mener at et slik felles opptak kan gi fagskolene økt synlighet, gi høyere kvalitet på opptaket, bedre statistikk og kunnskap og mulighet for å analysere søkningen og opptaksresultatet. Som en del av arbeidet med å utarbeide et nasjonalt opptak vil det også etableres en egen nettside for opptak på samme nettsted som opptaket til universitets- og høyskoleutdanning. Det vil som nevnt være et viktig bidrag til å gi fagskoleutdanningen bedre synlighet for søkerne, og det vil gjøre det lettere å finne frem til fagskoleutdanningene.
Det ble i høringsforslaget presisert at de private fagskolene ikke vil bli pålagt å bruke systemet, men at det er ønskelig at flest mulig benytter seg av det.
15.2.3 Aldersgrense 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse
Realkompetansevurdering er et relativt hyppig brukt opptaksgrunnlag til fagskoleutdanning i dag (rundt ti prosent i 2016, og andelen av studentene som tas opp på slikt grunnlag, har økt år for år siden 2013, da den var snaut 8 prosent, jf. Tilstandsrapport Fagskoler 2017). Realkompetansevurdering innebærer å vurdere om en person uten tilstrekkelig formell kompetanse på annen måte har tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter tilsvarende det formelle kravet til opptak, slik at vedkommende likevel kan få adgang til utdanningen. Det foreslås at retten til å bli vurdert for opptak på grunnlag av realkompetanse fortsatt hjemles i loven.
I dag er det i NOKUTs veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (NOKUT 2016) satt et alderskrav på 19 år for opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av realkompetanse. Samtidig er det for universitets- og høyskolestudier stilt krav i loven om at søkeren må ha fylt 25 år for å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse.
Departementet mener at det ligger i sakens natur at det tar mer tid å opparbeide seg kompetanse tilsvarende formelle opptakskrav utenfor enn innenfor utdanningssystemet. Det er usannsynlig at søkere som ikke har hatt læring som hovedaktivitet, og som er yngre eller omtrent like gamle som personer som har fullført videregående opplæring, kan ha klart å oppnå den samme eller tilsvarende kompetanse som dem. For å tydeliggjøre at opparbeiding av realkompetanse nødvendigvis må ta en del tid, ble det i Fagskolemeldingen foreslått å sette en nedre aldersgrense for realkompetansevurdering for opptak til fagskoleutdanning, og at denne settes ved 23 år. Grensen ble satt lavere enn for opptak til universitets- og høyskoleutdanning fordi mange fagskoleutdanninger bygger på lærefag med store innslag av praksis. Dette forslaget er fulgt opp i lovutkastet § 16.
15.3 Høringsinstansenes syn
Mange høringsinstanser har ikke kommentert forslagene om opptak.
Noen uttrykker støtte til alle forslagene. Noen uttaler seg bare om enkelte forslag og kommenterer ikke de øvrige. Dette gjelder blant annet Oppland fylkeskommune, Fagskolen Innlandet, NTNU, Høgskulen på Vestlandet og Kompetanse Norge. De er positive til en regel som sikrer at studenter reelt har fullført videregående opplæring før de blir tatt opp som studenter ved fagskolene, og også til at søkerne må være fylt 23 år når de kan realkompetansevurderes. YS er positiv til at opptaksgrunnlaget til fagskolen både tydeliggjøres og lovfestes.
15.3.1 Opptaksgrunnlag
Ingen høringsinstanser har uttalt seg negativt om lovfesting av opptaksgrunnlaget.
15.3.2 Felles forskrift om opptak og nasjonal samordning av opptaket
De som uttaler seg om dette, mener at disse sakene langt på vei overlapper hverandre, og at det kan være vanskelig å skjelne mellom en felles opptaksforskrift og et felles opptak.
Rådet for offentlige fagskoler er positiv til et samordnet opptak. De offentlige fagskolene har over lengre tid hatt et fellesopptak der koordinering av søkere har vært ivaretatt. Med et samordnet opptak mener rådet at det er viktig at de som skal behandle søknadene, har god tverrfaglig kompetanse slik at opptaket ikke blir for rigid, samt at det må være rom for fleksible opptakstidspunkter. Dette for å ivareta intensjonen om at fagskoleutdanninger skal kunne tilbys raskt og i takt med næringslivets behov. Rådet mener også at hvis et samordnet opptak skal ha funksjon som en mulighet for statistikk og analyse, kan ikke halve sektoren (de private) være fritatt deltakelse. De støtter aldersgrensen på 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning støtter også nasjonal samordning av opptaket og felles opptaksforskrift. Det samme gjør Oslo kommune.
Enkelte høringsinstanser er negative til en samordning av opptaket. Det gjelder Folkeuniversitetet, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund og Voksenopplæringsforbundet. Folkeuniversitet skriver:
«Våre fagskoler tilstreber å gjøre søknadsprosessen enkel og fleksibel. Vi har løpende opptak, og studentene kan få plass helt fram til studiestart dersom det er ledige plasser. Vi legger opptakskriteriene til grunn, ikke karakterer. Ved bruk av samordna opptak mister fagskolene denne fleksibiliteten.»
15.3.3 Aldersgrense 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse
Mange har uttrykt sin støtte til denne aldersgrensen, men 14 høringsinstanser er negative til den. Disse er alle private fagskoler, og et flertall av dem tilbyr kunstfaglig utdanning.
Det fremgår at disse skolene mener at de vil få problemer med rekruttering dersom alderskravet innføres. Art Complexion Makeup Skole skriver at
«en nedre aldergrense på 23 år for realkompetansevurdering for opptak til fagskoleutdanning bety at en betydelig andel av søkere til fagskolen må vente i inntil 4 år på opptak.»
De anslår selv at de vil miste 30 prosent av søkerne, og at det kan skape problemer for driften av skolen.
I tillegg mener de fleste av dem som er negative, at kunstutdanninger er annerledes enn annen fagskoleutdanning, da kunst ofte bygger på talent og frivillig øving som ikke gir noen formell kompetanse. Forum for fagskoler mener at realkompetansevurdering må foretas opp mot opptaksgrunnlaget uavhengig av alder. Sekundert bør aldersgrensen settes til 21 år. De mener at Stortinget har tatt til orde for et unntak for kunstskoler.
Medlemsfagskolene i Norske fag- og friskolers forbund (NFFL) gir utdanning i kunstfag, dans- og skuespill (Bårdar), make-up og negledesign, og helsefagutdanning under FU Øst. NFFL skriver at
«Særlig for danseutdanningen ved Bårdar blir den økte aldersgrensen for realkompetansevurdering et problem fordi kroppen ikke skal være for gammel til å ta denne utdanningen. For de ovennevnte utdanningene gjelder det at generell studiekompetanse alene ikke gir de kvalifikasjonene man trenger for å kunne gjennomføre studiene.»
Forum for fagskoler mener at realkompetansevurdering må foretas opp mot opptaksgrunnlaget uavhengig av alder.
Kristne friskolers forbund (KFF) mener at forslaget er begrensende, både hva gjelder kravet om fullført og bestått videregående opplæring (VGO) og aldersgrensen på 23 år. KFF mener at det «innen visse fagområder vil være fullt mulig å ha en relevant realkompetanse selv om søker er under 23 år». De vil at opptaket baseres enten på fullført og bestått VGO, eller på grunnlag av realkompetansevurdering.
Treider, Forum for kunstfaglig utdanning og Virke er også imot aldersgrensen for opptak til kunstutdanninger.
NKI AS mener at dette vil kunne få svært uheldige konsekvenser for enkeltpersoner, da man i prinsippet presser 16 år gamle skoleelever til å ta riktig linjevalg, basert på hva slags fagskoleutdanning man eventuelt ønsker å ta etter fullført videregående opplæring. De mener at konsekvensen av dette i mange tilfeller vil være at det blir vanskeligere å få opptak til fagskoleutdanning enn til høyskole- eller universitetsutdanning.
15.4 Departementets vurdering
15.4.1 Opptaksgrunnlag
Departementet viser til at høringsinstansene støtter at fagskolene skal bygge på videregående utdanning eller tilsvarende realkompetanse, og videre at høringsinstansene støtter forslaget om at det i ny lov § 4 skal presiseres at fagskolen skal ligge på nivå over videregående utdanning. For at fagskoleutdanning skal ligge på dette nivået, må opptaksgrunnlaget også være fullført videregåendeopplæring, enten med generell studiekompetanse eller fullført yrkesfaglig utdanningsprogram eller tilsvarende realkompetanse.
Det generelle kravet om opptaksgrunnlag er ikke i veien for at styret ved fagskolen i tillegg kan stille særlige faglige krav eller krav til relevant arbeidserfaring for opptak. En rekke fagskoleutdanninger er primært beregnet på personer og arbeidstakere som allerede har vært i jobb i mange år, og som derfor har en spesiell kompetanse som gjennom fagskoleutdanning kan utvikles og formaliseres. Muligheten til å kunne stille krav til relevant arbeidserfaring etc. kan bidra til å heve kvaliteten på utdanningen.
For enkelte helsefaglige utdanninger kan det være hensiktsmessig å stille krav om autorisasjon for opptak, da ingen fagskoleutdanninger i seg selv gir autorisasjon etter lov om helsepersonell.
15.4.2 Felles forskrift om opptak og samordning av opptaket
De aller fleste høringsinstansene støtter forslagene. Departementets vurdering er at fordelene med en felles forskrift og en samordning av opptaket; større synlighet for søkerne, administrative besparelser for fagskolene, større grad av likebehandling, større mulighet for innhenting av statistikk og et bedre kunnskapsgrunnlag, og at de aller fleste støtter et slikt forslag, medfører at en samordning er det beste for sektoren. Stortinget har også uttalt seg positivt om en slik ordning.
Studieforbundene er imidlertid negative til forslaget og begrunner dette med at de har løpende opptak. Studieforbundene regnes her som private fagskoler. Departementet viser til at det vil være frivillig å delta i det samordnede opptaket for de private fagskolene. Fagskolene som er negative til forslaget, er alle private, og de kan derfor velge å stå utenfor. Det er imidlertid et mål at flest mulig deltar i ordningen. Samordningen vil heller ikke være i veien for at skolene selv tar opp studenter dersom de har ledig kapasitet.
15.4.3 Aldersgrense 23 år for opptak på grunnlag av realkompetansevurdering
Departementet ser at innføring av aldersgrense på 23 år for realkompetansevurdering er et forslag som engasjerer mange av høringsinstansene. Mange uttrykker støtte til forslaget, samtidig som en del, særlig kunstutdanningene, er uenige.
Departementet legger til grunn at søkere som ønsker å komme inn på en fagskole på grunnlag av realkompetanse, gjennom arbeid og frivillighet øker sin kompetanse og skaffer seg relevant erfaring. Statistikk fra NSD viser at enkelte fagskoler tar opp svært unge studenter på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er denne statistikken som er begrunnelsen for forslaget om aldersgrense på 23 år. Departementet mener som nevnt over at det tar mer tid å opparbeide seg kompetanse tilsvarende fullført videregående opplæring utenfor enn i utdanningssystemet, der læringen er strukturert og tilrettelagt. Alderskravet til realkompetanse må derfor ikke bare samsvare med alderen til de som gjennomfører videregående opplæring på normert tid, men også til krav til deltakelse i arbeidsliv og opparbeidelse av relevant erfaring.
Høringsinstansene som er negative til forslaget, viser til at opptak til kunstutdanning er omtalt spesifikt i Innst. 254 S (2016–2017). I innstillingen ble det vist til unntaket fra kravet om generell studiekompetanse i opptaksforskriften for høyere utdanning, og at enkelte institusjoner kan gi unntak på bakgrunn av særskilte opptaksprøver der institusjonen selv fastsetter innholdet. Videre står det i innstillingen at
«Tilsvarende unntak bør kunne fastsettes av kunstfagskoler på samme måte som opptaksforskriften for høyere utdanning. Normalkrav for slike opptak kan være studiekompetanse eller relevant fagbrev (for eksempel fra programfag design og håndverk på vgs., mediefag o.l.) eller realkompetanse etter fylte 21/23 år, i tillegg til spesielle faglige kvalifikasjoner fastsatt av institusjonen. For å verne om kvaliteten på studiene, og unngå mindreårige søkere, bør det vurderes å sette et nedre alderskrav for disse institusjonene.»
Departementet viser til at aldersgrensen for å bli realkompetansevurdert for opptak til universiteter og høyskoler er 25 år. I tillegg kan fem års arbeid og/eller utdanning og å ha bestått seks studiekompetansegivende fag gi opptak ved 23 år (23/5-regelen).
I forskrift om opptak til høgre utdanning (opptaksforskriften) § 3-6 er det gitt hjemmel til at det kan gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte kunstfag ved universiteter og høyskoler. Dette gjelder for søkere som fyller spesielle faglige krav fastsatt av de institusjonene som er nevnt i § 3-6, og som har i mandat å gi landets beste utdanning i utøvende kunst på sine respektive områder. Studentene som blir tatt opp etter denne bestemmelsen, er talenter som ofte allerede i ung alder presterer på høyt kunstnerisk nivå. Dette er en særskilt ordning for unge med særlig kunstnerisk talent, men uten generell studiekompetanse.
I Innst. 254 S (2016–2017) heter det: «…mener at tilsvarende unntak bør kunne fastsettes av kunstfagskoler.» Departementet forstår dette slik at det må vurderes om det skal gjøres et unntak fra alderskravet for realkompetansevurdering for kunstfagskoleutdanninger, men at det foreslås alternative aldersgrenser på enten 21 eller 23 år. Slik departementet forstår Stortingets forslag skal en nedre aldersgrense for et unntak fra 23-årsgrensen for realkompetansevurderingen uansett ikke være lavere enn 21 år.
De fleste høringsinstansene støtter en generell aldersgrense på 23 år for realkompetansevurdering. Departementet foreslår at et unntak avgrenses til å bare gjelde kunstfagskoleutdanning. For spesielt kvalifiserte søkere til enkelte kunstfagskoleutdanninger foreslås det en unntakshjemmel om at søkeren kan tas opp dersom han eller hun fyller 21 år i opptaksåret. Dette medfører at aldersgrensen for 23 år for opptak på grunnlag av realkompetanse ligger fast som en hovedregel, og gjelder for alle andre fagområder enn de fagene som eksplisitt blir regnet som kunstutdanninger og som unntaket gjelder for.
Departementet foreslår at det ikke i lovbestemmelsen defineres nærmere hvilke utdanninger dette gjelder, annet enn at det må være kunstfaglige utdanninger. I tillegg foreslås det at kompetansen til å bestemme hvilke utdanninger som skal få slikt unntak, legges til departementet, som eventuelt kan delegere den til underordnet organ. Dette blir tilsvarende som for unntaket i høyere utdanning. I tillegg foreslås det at det både må foretas en realkompetansevurdering og gjennomføres en opptaksprøve for opptak av studenter etter unntaksbestemmelsen, slik at kvalitetsvurderingen blir ivaretatt.
Departementet anbefaler derfor at aldersgrensen for realkompetansevurdering ligger fast på 23 år for fagskoleutdanninger, men med et unntak på 21 år for opptak til kunstfaglige fagskoleutdanninger.
Det vises til lovforslaget § 16.