Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 47 L (2017–2018)

Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven)

Til innholdsfortegnelse

3 Forslag fra høringsinstansene som ikke er tatt med i proposisjonen

3.1 Bakgrunn

En del høringsinstanser har benyttet høringen til å foreslå nye tillegg til lovteksten. Felles for disse er at tiltakene vil være så inngripende at departementet legger til grunn at de ut fra reglene om høring i utredningsinstruksen må sendes på offentlig høring før loven kan endres. Kunnskapsdepartementet må derfor vurdere disse forslagene i forbindelse med eventuelle senere lovrevisjoner. Forslagene er kort nevnt i det følgende:

3.2 Utvidelse av formålsparagrafen – definisjon av «fagskolens kunnskapsgrunnlag»

Både NOKUT og Fagskolerådet etterlyser at det gjøres en vurdering av hva som skal være «fagskolens kunnskapsgrunnlag», og at en nærmere definisjon tas inn i formålsbestemmelsen. NOKUT skriver i sin høringsuttalelse: «I noen tilfeller har NOKUT mottatt og behandlet søknader om fagskoleutdanning der det har vært tvil om kunnskapsgrunnlaget er forsvarlig med hensyn på faglighet og yrkestilknytning/relevans, saklighet og etiske forhold.» NOKUT trekker en sammenligning til universitets- og høyskoleloven § 1-3 bokstav a om institusjonenes virksomhet og § 1-5 første ledd om faglig frihet og ansvar, og ønsker en tilsvarende definisjon og avgrensning for fagskoleutdanning.

Fagskolerådet og NOKUT foreslår at formålsparagrafen utvides, og at det tas inn en passus om hva fagskoleutdanning skal bygge på. De vil ha inn «bygger på erfarings- og utviklingskompetanse i arbeidslivet, samt relevant forskning. Fagskolen skal i nært samarbeid med yrkesfeltet utvikle og formidle spesialisert yrkeskompetanse tilpasset ny teknologi, utviklingstrekk og behov i samfunns- og arbeidsliv».

Departementet vil ta initiativ til å sette ned en arbeidsgruppe i løpet av 2018 som har som mandat å utrede dette spørsmålet.

3.3 Faghøyskoler

Flere høringsinstanser, deriblant LO, ønsker at fagskolene skal få en mer reell status som høyere yrkesfaglige utdanning. De foreslår derfor at fagskolene får mulighet til å kalles faghøyskole, og at det skal innføres en opprykksordning tilsvarende dagens akkrediteringssystem for høyskoler og universiteter.

Det er ikke mulig nå av to grunner:

  • det forutsetter et system for institusjonsgodkjenning eller -akkreditering av faghøyskoler, noe som hverken er foreslått i stortingsmeldingen eller i lovhøringen.

  • betegnelsen «høyskole» som (del av) en institusjonsbetegnelse er beskyttet etter universitets- og høyskoleloven § 7-2 og vil derfor fordre endring av denne loven.

3.4 Mållova

Språkrådet etterlyser hjemmel for at mållova også skal gjelde for studentene ved offentlige fagskoler, og at det må lovfestes rett til valgfri målform på eksamen. Dette er forslag som krever høring.

3.5 Tilsyn og kontroll

Enkelte høringsinstanser har kommentarer til bestemmelsene som er vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 44 L (2016–2017) Endringer i lov om universiteter og høyskoler og lov om fagskoleutdanning (organisasjonsform, disponering av tilskudd og egenbetaling mv.), se Innst. 225 L (2016–2017). NHO og FORUM for kunstfaglige utdanninger har innspill til § 29 om offentlig tilskudd og egenbetaling, knyttet til finansiering av de private fagskolene, blant annet om beregningen og tildelingen over statsbudsjettet.

NHO med flere peker på at det ikke er tydelig hvem som fører tilsyn med offentlige fagskoler. I Prop. 44 L er det lagt til grunn at det er fylkeskommunene selv som har ansvaret for å føre økonomisk tilsyn med egne fagskoler, i tråd med alminnelig ansvarsfordeling. De mener dette bør presiseres i loven.

Dette er innspill som Kunnskapsdepartementet vil vurdere og eventuelt komme tilbake til ved neste lovrevisjon.

3.6 Plikt for fagskoler til medlemskap i studentsamskipnad

I Innst. 254 S (2016–2017) bes departementet om at det ved midtveisevaluering av de kvalitetshevende tiltakene i Fagskolemeldingen vurderes om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad. Departementet vil følge opp dette i tråd med anmodningen.

Til toppen
Til dokumentets forside