7 Overordnet ansvar for fagskoleutdanningen

7.1 Gjeldende rett

Flertallet av de offentlige fagskolene er fylkeskommunale, de øvrige er statlige (Jernbaneskolen, Dykkerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet og Norges grønne fagskole – Vea). I tillegg er det et stort antall privateide fagskoler. Etter gjeldende lov § 1 a er det fylkeskommunen som har ansvaret for å sørge for at det tilbys fagskoleutdanning i samsvar med lokale og regionale kompetansebehov. Regjeringen la i Fagskolemeldingen til grunn at den gjennom felles tilskuddsordning, dialog og lovgivning skulle legge til rette for at fylkeskommunene og de nye regionene skulle få gode vilkår til å fortsatt tilby fagskoleutdanning.

Det følger av kommuneloven at fylkestinget er gitt særlige styringsvirkemidler overfor fylkeskommunale foretak, jf. kommuneloven §§ 63 og 65. Fylkeskommunen som eier vil ha mulighet til å påvirke driften av en fylkeskommunal fagskole gjennom fastsetting av vedtekter, gjennom generalforsamling og ved valg av styremedlemmer. Som eier kan fylkeskommunen også gi styringssignaler til fylkeskommunale fagskoler gjennom å fastsette vilkår i forbindelse med budsjettildelinger. Disse forholdene gjør at fylkespolitiske organer kan ha stor innflytelse på styringen av fylkeskommunale fagskoler.

For private fagskoler organisert som aksjeselskap eller stiftelse er eierskapet regulert av aksjeloven eller stiftelsesloven. Dette inkluderer den grunnleggende ansvarsfordelingen mellom eier, styre og ledelse. To fagskoler er organisert som studieforbund. Disse er regulert av lov om voksenopplæring og regnes i denne sammenheng som private fagskoler. Private fagskoler tilbyr offentlig godkjent utdanning, som på en rekke områder skiller seg fra alminnelig forretningsdrift. For å ivareta disse særlige hensynene inneholder derfor fagskoleloven bestemmelser som presiserer styrets ansvar ut over aksje- eller stiftelseslovens bestemmelser, jf. omtale av dette i Prop. 44 L (2016–2017) Endringer i lov om universiteter og høyskoler og lov om fagskoleutdanning (organisasjonsform, disponering av tilskudd og egenbetaling mv.).

7.2 Departementets høringsforslag

I høringsforslaget foreslo departementet at reglene om styring, organisering og struktur for fagskolene, reglene om rettigheter for studenter og plikter for fagskolene med videre, langt på vei blir harmonisert med reglene i universitets- og høyskoleloven. Universitets- og høyskolesektoren skiller seg imidlertid fra fagskolesektoren ved at offentlige universiteter og høyskoler er statlig eiet, og ved at disse institusjonene regnes som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Stortinget ga i behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016) «Nye folkevalgte regioner – rolle, strukturer og oppgaver», jf. Innst. 377 S (2015–2016) sin tilslutning til «at ansvaret for fagskolene fortsatt skal ligge i det regionale folkevalgte nivået. Flertallet mener at fagskolene er et viktig redskap for å utvikle kompetanse som regionen har behov for, og at det er regionene som best kjenner utfordringene og behovene i næringslivet». Dette ble lagt til grunn av Stortinget i behandlingen av Fagskolemeldingen. Gjeldende rett er etter dette foreslått videreført. Ansvaret for å sørge for at det tilbys fagskoleutdanning skal fremdeles ligge hos fylkeskommunen og på lengre sikt de nye regionene.

7.3 Høringsinstansenes syn

Få høringsinstanser har uttalt seg om eierskapet til fagskolene. Noen ser ut til å legge til grunn at fagskolene fortsatt skal være fylkeskommunens ansvar, uten at spørsmålet problematiseres ytterligere. Buskerud og Telemark fylkeskommuner ønsker at det i større grad foretas bestillinger til sektoren fra departementet og regjeringen. Kristne friskolers forbund mener at loven legger opp til «et asymmetrisk forhold mellom offentlige og private aktører ved å gi fylkeskommunen et særskilt ansvar», og at formuleringen i § 3 om at «fylkeskommunene skal sørge for …» kan gi fylkene en form for fullmakt som kan ramme private skoleeiere. De mener videre at det er en uheldig sammenblanding av roller at fylkeskommunen både skal være utførende, ved å eie egne skoler, og forvaltende, siden de har ansvar for å dimensjonere og tildele tilskudd. Fagskolen i Ålesund, AOF og Studieforbundet Folkeuniversitetet mener at all offentlig tertiærutdanning i Norge bør ligge under samme eier. Folkeuniversitetet har erfaring med at dimensjonering og finansiering via fylkeskommunen «medfører uforutsigbarhet og manglende fleksibilitet.» Dette er også FORUM for kunstfaglig utdanning sin mening.

NHO vil at eierskapet til fagskolene skal overtas av staten, men sier at

«vi erkjenner at vi ikke fikk medhold i våre synspunkter, men mener at eierskapet på sikt bør vurderes på nytt, ikke minst i forhold til forestående regionale reformer».

Oppsummert legger de fleste høringsinstansene til grunn at det fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar for fagskolene. Noen høringsinstanser er imot dette på prinsipielt grunnlag, og ønsker statlig eierskap. Disse påpeker samtidig at de godtar at fagskoleutdanningen fremdeles skal forvaltes av fylkeskommunen. Enkelte private fagskoler mener at forvaltningsmodellen medfører at fylkeskommunen får for mye makt, og at det kan føre til en skjevfordeling i tildeling av ressurser.

7.4 Departementets vurdering

Departementet mener at det ikke har fremkommet noen argumenter i høringen som vil medføre et behov for å utfordre den gjeldende forvaltningsmodellen for fagskoleutdanning. Det foreslås derfor at dagens ordning videreføres, slik at det er fylkeskommunene, og på lengre sikt de nye regionene, som skal sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med kompetansebehovene lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette innebærer også et ansvar for forvaltningen av det totale tilbudet av fagskoleutdanning innen hver region.

Departementet mener at fylkeskommunens plikt til å forvalte og fordele midler på best mulig måte er ivaretatt gjennom ny finansieringsmodell. I Prop. 1 S (2017–2018) signaliserer regjeringen et løft for fagskolene, gjennom tiltak som skal styrke kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. Dette er en oppfølging av forslag i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden der Stortinget vedtok at det skal innføres en ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning. I Prop. 1 S (2017–2018) foreslås det å opprette en ny programkategori 07.40 som gir omtale av tilstand, strategier, tiltak og budsjettforslag for fagskolesektoren, samt ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning. Med den nye tilskuddsordningen vil Kunnskapsdepartementet tildele tilskudd til fylkeskommunene, som har det faglige ansvaret for fagskoleutdanningstilbudet i fylket. Ansvaret for å få fagskolestudentene gjennom utdanningen ligger fremdeles hos den enkelte fagskole. Den nye tilskuddsordningen legger opp til at fylkeskommunene har et ansvar for allokering av ressurser mellom ulike fagskoler innenfor fylket. Det er viktig at fylkeskommunene også ivaretar de private fagskolene når det kommer til fordeling av det statlige tilskuddet som fylkene får til fordeling.

Departementet foreslår videreføring av fylkeskommunens ansvar for å sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

Det vises til lovforslaget § 3.