Prop. 47 L (2017–2018)

Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven)

Til innholdsfortegnelse

8 Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang

8.1 Gjeldende rett

Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger, og har i dag et omfang på minimum et halvt år (30 fagskolepoeng) og maksimum to år på heltid (120 fagskolepoeng), jf. fagskoleloven § 1 andre ledd andre punktum. De fleste fagskoleutdanninger har et omfang som tilsvarer ett eller to år på heltid. Høsten 2016 var om lag 30 prosent av fagskoletilbudene toårige, mens 42 prosent var ettårige.

8.2 Departementets høringsforslag

Kirke-, utdannings og forskningskomiteen viste i Innst. 254 S (2016–2017) til at fagskoleutdanningens styrke nettopp er at den er kort og yrkesrettet og får studentene raskt ut i arbeid. Komiteen støttet imidlertid også forslaget i Fagskolemeldingen om at to år i enkelte tilfeller kan være for kort tid, og at det unntaksvis bør kunne gis akkreditering for fagskoleutdanning med varighet på inntil tre år.

Særlige krav for sertifiseringer og autorisasjoner kan medføre at noen utdanninger krever mer tid enn to år for å tilfredsstille krav til læringsutbytte. Ett av målene for fagskoleutdanningen er at studentene kan gå rett ut i jobb med tilfredsstillende kvalifikasjoner etter fullført utdanning, altså at de har «kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak». Det er viktig at utdanningen gjør studentene i stand til å oppnå slik kompetanse, det vil si at fagskoleutdanningene oppfyller kompetansekravene som stilles av avtagende arbeidsliv.

Departementet mener det er uheldig om rammene i fagskoleloven legger strukturelle hindringer i veien for fagskoleutdanningens tilpasning til arbeidslivets kompetansebehov. Muligheten for i enkelte tilfeller å kunne utvide utdanningens omfang til inntil tre års varighet vil bidra til å sikre at fagskoleutdanningene fortsatt kan være en selvstendig utdanningsvei og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning, også om det skulle være behov for mer enn to års utdanning.

I forslaget som ble sendt på høring ble det understreket at å tillate fagskoleutdanning av inntil tre års varighet bare skal skje unntaksvis. For at noe skal kunne bli akkreditert som en treårig fagskoleutdanning, må vilkåret være at særlige forhold, som for eksempel internasjonale krav til yrkesutøvelse eller særlig krav til sertifisering eller en autorisasjon, er oppfylt. Videre må det dokumenteres at kompetansekravene som er knyttet til de aktuelle yrkesfunksjonene, ikke lar seg oppfylle innenfor en tidsramme på to år. Søknad om adgang til å gi fagskoleutdanning av inntil tre års varighet er foreslått avgjort av Kunnskapsdepartementet eller av underordnet forvaltningsorgan etter delegasjon fra departementet.

8.3 Høringsinstansenes syn

De fleste høringsinstansene er positive til forslaget. Flere fagskoler ønsker en utvidelse av omfang på utdanningen og ser på treårig utdanning som noe positivt for studentene. Mange påpeker at treårig løp vil styrke kvaliteten i utdanningen og studentene vil være bedre forberedt på arbeidslivet som venter dem. Noen mener også at dette må følges opp med at fagskoleutdanningen heves opp til nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Fagskolen Innlandet ønsker en mer åpen mulighet for treårig løp. Fagskolen stiller spørsmål ved hvorfor unntaksregelen skal være så snever:

«Muligheten for å tilby utdanninger opp til tre år bør være mulig uten dispensasjon».

Fagskolen Innlandet mener at om arbeidslivet etterspør et tredje år, bør det være opp til den enkelte fagskole å vurdere dette.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er positiv, men mener også at unntaket er for strengt:

«Det kan være andre faglige grunner enn sertifisering som kan ligge til grunn for å utvide fagskoleutdanningen. I tillegg vil en slik begrensning som i dag formulert, hindre videreutvikling i fagskolesektoren.»

Flere høringsinstanser kommenterer imidlertid viktigheten av at denne unntaksbestemmelsen må tolkes strengt, slik at ikke treårig fagskoleutdanning blir hovedregelen, men heller unntaket.

Troms fylkeskommune presiserer at dette bør være i

«særskilte tilfeller der behovet for en utvidelse av omfanget bør være basert på et økt kompetansebehov innen et fagområde sett fra arbeidslivet».

Det er viktig at utdanningen skal være kort, praksisnær og yrkesrettet.

Noen høringsinstanser mener det er negativt at departementet vil åpne opp for en slik unntakshjemmel og støtter ikke forslaget. Begrunnelsen er at de mener at utdanningen vil bli mer lik en bachelorgrad og at hensikten med at fagskoleutdanning skal være kort, faller bort. Målet er å ha et tilbud til dem som ikke har mulighet eller ønsker en så lang utdanningsperiode. Mange påpeker at unntakshjemmelen i så fall må tolkes strengt og presiserer at det kun unntaksvis skal gis dispensasjon til dette.

Norsk Industri og Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter ikke forslaget om treårig fagskoleutdanning. De fremhever viktigheten med kort fagskoleutdanning, og den skal være kortere enn et bachelorstudium. Norsk Industri og Spekter skriver:

«En slik unntakshjemmel vil (dessuten) fort kunne skape presedens, og at man legger mer inn i utdanningene nettopp for å gjøre dem lengre, noe som ikke vil være i tråd med arbeidslivets behov».

De ser ikke problemet med at den toårige fagskoleutdanningen kan fortsette slik den er, med kurs i tillegg.

NOKUT støtter forslaget om en åpning for treårig løp, men mener det er uklart om søknad om tre års fagskoleutdanning skjer i forkant av en akkrediteringsprosess. NOKUT leser en intensjon om en slik rekkefølge i høringsnotatets formulering om «søknad om adgang», og forstår dette slik:

«Fagskoler uten aktuelt akkreditert fagområde må søke departementet om å søke NOKUT om akkreditering, og fagskoler med aktuelt akkreditert fagområde må søke departementet om å få akkreditere en slik utdanning på egen fullmakt».

NOKUT foreslår en presisering av lovteksten.

«Departementet kan, etter søknad fra styret, vedta at det kan søkes NOKUT om akkreditering av fagskoleutdanning som tilsvarer maksimum tre studieår. Fagskoler med aktuelt akkreditert fagområde, må søke departementet om lov til å bruke egen fullmakt til å opprette treårig fagskoleutdanning.(NOKUTs uthevning)»

8.4 Departementets vurdering

Fagskolenes utdanningslengde er i dag maksimalt to år. Dette skal fortsatt være normalordningen. At utdanningene er korte og yrkesrettede, og at studentene raskt kommer ut i arbeid, er ett av de viktigste kjennetegnene på fagskoleutdanningene. Å åpne for en unntaksbestemmelse for økt omfang, som bare skal brukes der spesielle, nærmere angitt kriterier er oppfylt, vil ikke endre på dette særtrekket ved fagskoleutdanningene.

Samtidig er det uheldig for det samlede kompetansebehovet i arbeidslivet at ytre, strukturelle rammer for utdanning legger hindringer i veien for at utdanningene kan utvikle seg for å tilfredsstille særskilte kompetansebehov som måtte oppstå i enkelte bransjer. Slike hindringer kan medføre at utdanninger som bør være fagskoleutdanning må kutte i krav til læringsutbytte etc. for å tilfredsstille kravene for å bli akkreditert som fagskoleutdanning, eller at utdanningen endres i innhold og utforming for i stedet å kunne oppfylle kravene som stilles til treårige høyskoleutdanninger.

Departementet mener at det kun unntaksvis bør gis dispensasjon for treårige fagskoleutdanninger. Det vil være viktig at det kan dokumenteres at lengre utdanninger er helt nødvendig for å oppfylle kompetansekrav som stilles i arbeidslivet. I tillegg må det være et kriterium at søkeren må kunne dokumentere at utdanningens læringsutbyttekrav, sammen med krav til autorisasjon eller sertifisering, ikke lar seg gjennomføre i løpet av to år. Det må også kunne dokumenteres at det er etterspørsel etter denne typen kompetanse.

Fagskoler med fagområdegodkjenning må søke særskilt om tillatelse til å opprette treårig tilbud, selv om det nye studietilbudet ligger innenfor akkreditert fagområde.

NOKUT stiller spørsmål om saksbehandlingsrekkefølgen for saker som gjelder akkreditering av treårige fagskoleutdanninger. Departementet viser til at søknaden skal avgjøres av Kunnskapsdepartementet eller av underordnet forvaltningsorgan etter delegasjon fra departementet. Hvilket organ som rent faktisk skal avgjøre en slik søknad, er ennå ikke avklart. Det vil uansett være naturlig at de som vil tilby treårig fagskoleutdanning, søker om å få akkreditert utdanningen samtidig som at de søker om dispensasjon fra maksimalkravet etter denne bestemmelsen, da disse to forholdene vil være gjensidig avhengig av hverandre. Det foreslås også å gi departementet hjemmel til å kunne forskriftsfeste vilkår for å kunne gi dispensasjon for treårig fagskoleutdanning, se § 4 annet ledd.

Når det gjelder innplassering av treårige fagskoleutdanninger i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, viser vi til at fagskolen i dag er innplassert på nivå 5. Vi viser også til at det vil bli foretatt en gjennomgang av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, se omtale under kapittel 16.4.

Departementet foreslår videre en språklig presisering ved at formuleringen «styret for fagskolen» brukes, og ikke kun «styret».

Det vises til lovforslaget § 4.

Til forsiden