Prop. 49 L (2017–2018)

Endringer i ekteskapsloven (absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge)

Til innholdsfortegnelse

7 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har innvendinger til forslaget om å oppheve muligheten til å gi personer mellom 16 og 18 år tillatelse til å gifte seg. Alle høringsinstansene som uttaler seg, støtter dette forslaget. Dette gjelder Askim kommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Barneombudet, Den Norske Advokatforening, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Rogaland, Hammerfest kommune, Human-Etisk Forbund, Jusshjelpa i Nord-Norge, Kirkerådet, Krisesentersekretariatet, MiRA-senteret, Nord-Aurdal kommune, Norges Kristne Råd, Norske Kvinners Sanitetsforening, Oslo Røde Kors, Politidirektoratet, Redd Barna, Rettspolitisk forening, Røyken kommune, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Skien kommune, Trondheim kommune, URO – Plan International Norges ungdomsgruppe, Utlendingsdirektoratet og Voksne for Barn.

Barneombudet framhever:

«(…) at det er positivt at staten ser hen til barnekomiteens anbefalinger, samt de forpliktelser som påhviler Norge etter barnekonvensjonen.
Barneombudet støtter på denne bakgrunn departementets intensjon om å sende et klart signal om at Norge ikke aksepterer at ekteskap inngås av personer under 18 år i Norge, og er enige i at adgangen til å gi dispensasjon fra alderskravet på 18 år for å inngå ekteskap i ekteskapsloven § 1 bokstav a bør oppheves.»

MiRA-senteret uttaler seg også om de menneskerettslige siden ved forslaget:

«MiRA-senteret ser positivt på at det foreliggende forslaget er forankret i FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjonen i høringsnotatet punkt 4, og mener i likhet med departementet at forslag er i tråd med FNs bærekraftsmåls delmål om å avskaffe skadelig praksis som barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap.»

URO, Plan International Norges ungdomsgruppe uttaler seg om forslagets signaleffekt:

«Denne lovendringen vil etter alt å dømme, sende et sterkt signal til omverden om at Norge ikke tillater barneekteskap. Dermed styrker dette barns rettigheter i og utenfor Norge.»

Utlendingsdirektoratet tar i sitt høringssvar også opp problemstillinger knyttet til blant annet anerkjennelse av utenlandske ekteskap, og har merket seg at departementet jobber med forslag om å klargjøre og stramme inn regelverket om anerkjennelse av utenlandske ekteskap.

De fleste høringsinstansene som uttaler seg, støtter også forslaget om at hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst uten forutgående separasjon eller samlivsbrudd dersom ekteskapet er inngått i strid med 18-årsgrensen. De fleste som uttaler seg støtter også en selvstendig søksmålsrett for fylkesmannen dersom ingen av ektefellene reiser slik sak.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener imidlertid at alderskravet bør gjøres til en gyldighetsbetingelse.

Bufdir uttaler:

«Departementet har videre foreslått at hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst uten forutgående separasjon eller samlivsbrudd ved brudd på aldersgrensen på 18 år, og at fylkesmannen gis en selvstendig søksmålsrett dersom ektefellene selv ikke reiser sak om oppløsning av ekteskapet. Denne endringen i ekteskapsloven § 24 innebærer at reglene vil være den samme som ved brudd på forbudet mot ekteskap mellom nære slektninger og brudd på forbudet mot å inngå ekteskap når tidligere ekteskap består. Bufdir foreslår istedenfor at alderskravet gjøres til en gyldighetsbetingelse, slik at et ekteskap inngått i strid med bestemmelsen vil være ugyldig.»

Videre uttaler Bufdir:

«Bufdir har også visse betenkeligheter med å sidestille ekteskap inngått i strid med alderskravet med de typer brudd på ekteskapsvilkårene som er nevnt i ekteskapsloven § 24. Vi vil i den forbindelse vise til at bestemmelsens andre ledd gir fylkesmannen myndighet til å beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes, hvis «sterke grunner» taler for det. Bufdir antar at det vil bli en mer komplisert vurdering for fylkesmannen hvorvidt de skal unnlate å reise sak i disse tilfellene, enn ved de øvrige brudd på ekteskapsvilkårene som er nevnt i bestemmelsen. Nært slektskap mellom ektefellene er en mangel ved ekteskapet som ikke kan repareres. Fylkesmannen har derfor en sterk oppfordring om å reise sak i disse tilfellene. Ekteskap inngått i strid med forbudet mot ekteskap når tidligere ekteskap består, løses stort sett ved at ektefellen oppløser sitt tidligere ekteskap. Ved brudd på alderskravet antar Bufdir, på bakgrunn av tidsaspektet ved et eventuelt saksanlegg, at den mindreårige ektefellen som oftest vil ha nådd myndighetsalderen før saken havner i retten. Hvis ektefellene ikke ønsker å oppløse ekteskapet, og det eventuelt også er barn i forholdet, antar Bufdir at fylkesmannen i disse tilfellene vil være tilbakeholdne med å fremme sak for å få ekteskapet oppløst. Slik sett stiller Bufdir spørsmål ved om innstrammingen i loven vil gi en reell effekt i de få tilfellene det vil være aktuelt.»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler:

«Vi mener at det mest ryddige er at et ekteskap inngått med en person under 18 år i Norge bør være ugyldig. Dette tror vi vil gi et tydeligere signal om at ekteskap med personer under 18 år ikke er akseptabelt. I tillegg mener vi at det er enklere å håndheve reglene dersom det kun er en virkning av brudd på alderskravet. Vi er oppmerksomme på at dette kan stride med tradisjonen om at brudd på alderskravet anses som brudd på at materielt vilkår som ikke fører til ugyldighet. Vi vil foreslå at dette blir vurdert grundig, da det er viktig at reglene knyttet til inngåelse og oppløsning av et slikt ekteskap blir klare og forutsigbare og enkle å håndheve.
Dersom departementet likevel mener at et ekteskap som er inngått i strid med alderskravet skal anses som gyldig ber vi om at det blir gitt klare føringer for hvordan en slik oppløsning skal skje.»