Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 5 L (2017–2018)

Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke)

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Utpeking av uavhengig reguleringsmyndighet

Forslaget til utpeking og organisering av reguleringsmyndigheten på energiområdet har konsekvenser for NVEs virksomhet og organisering. NVE har i forkant gjennomført en omorganisering av virksomheten for å være i tråd med direktivets krav. Fra 1. januar 2013 opprettet NVE en ny avdeling, Elmarkedstilsynet (ET), for å forberede seg på å ivareta regulatoroppgavene som følger av direktivet. Departementet foreslår at den uavhengige reguleringsmyndighet utgjør en egen avdeling i NVE, «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME). All annen virksomhet i NVE inngår i direktoratets funksjon underlagt departementet på vanlig måte.

Som følge av direktivet får reguleringsmyndigheten nye oppgaver og et utvidet ansvarsområde sammenlignet med i dag. Reguleringen styrkes på områdene nettvirksomhet, kraftutveksling med andre land, Statnetts systemansvar og kraftmarkedet. Videre skal reguleringen gi økt gjennomsiktighet og en bedre oppfølging av forbrukerrettigheter.

Prinsippene for reguleringsmyndighetens deltagelse i EUs regulatorbyrå på energiområdet (ACER) er fastsatt i EØS-tilpasningene som inngår i EØS-komiteens beslutning 5. mai 2017 om innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. ACER skal fremme samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet og står sentralt i arbeidet med å utvikle nytt regelverk for det indre energimarkedet.

Utpeking av en uavhengig reguleringsmyndighet medfører en mer rendyrket rollefordeling på myndighetsnivå. Reguleringsmyndigheten skal forhåndsregulere visse områder, herunder forhold knyttet til nettvirksomheten, systemansvarlig og markedsplass for omsetning av elektrisk energi.

Reguleringsmyndigheten skal ha separate budsjettildelinger, og departementet vil ikke kunne gi særskilte føringer for hvordan de tildelte midlene skal disponeres. Den uavhengige reguleringsmyndigheten vil medføre økt ressursbehov i form av nye stillinger de nærmeste årene.

4.2 Etablering av uavhengig klageinstans

Departementet kan i henhold til direktivet ikke lenger være klageinstans for reguleringsmyndighetens vedtak. Departementet foreslår isteden å etablere en uavhengig klagenemnd, «Energiklagenemnda», for vedtak fattet av reguleringsmyndigheten. Departementet vil utforme utfyllende regler for nemndas organisering, oppgaver og myndighet.

Et fast ansatt sekretariat samordnes med det nyopprettede Klagenemndssekretariatet i Bergen. Lederen og medlemmene i Energiklagenemnda utnevnes på åremål. Det tas sikte på å utpeke en leder og tre medlemmer som alternerer mellom sakene, slik at nemnda består av leder og to medlemmer i den enkelte sak. Nemnda trer sammen på jevnlig basis for å fatte vedtak i sakene, som vil være forberedt av Klagenemndssekretariatet.

Departementet vil følge opp nemndas arbeid i forbindelse med budsjettarbeidet og gjennom årlig rapportering. Forslaget medfører behov for økte ressurser til lønns- og driftsutgifter.

4.3 Transmisjon av elektrisk energi

Statnett må sertifiseres som transmisjonssystemsoperatør av reguleringsmyndigheten. I hovedsak har Statnett gjennom systemansvaret og øvrig konsesjonsrettslig rammeverk allerede det ansvar og de oppgaver som direktivet krever at en TSO skal ha.

Statnett er medlem i ENTSO-E og deltar for fullt i alle ledd av organisasjonen. Dette innebærer blant annet regelverksarbeid og utarbeidelse av 10-årige europeiske nettutviklingsplaner, og annet europeisk og regionalt samarbeid. Kostnadene knyttet til arbeidet i ENTSO-E dekkes av Statnett.

Lovforslaget inneholder nye bestemmelser om eierskap til transmisjonsnettsanlegg som skal sikre et effektivt skille mellom transmisjon og produksjon/omsetning. Statnett innfrir allerede i dag kravet om eiermessig skille. For andre eiere av anlegg i transmisjonsnett får forslaget større konsekvenser ettersom de nye bestemmelsene om eierskap gjøres gjeldende for disse. Forslaget innebærer at andre eiere av anlegg i transmisjonsnett enn Statnett må overdra anleggene sine til Statnett innen en gitt tidsfrist som departementet fastsetter i samsvar med energiloven § 4-8. For utenlandsforbindelser gjelder likevel de særlige reglene som følger av forordningen om grensekryssende krafthandel og muligheten for unntak bl.a. fra krav om eiermessig skille. Det vises til omtalen i punkt 3.5.4 og merknadene til § 4-8 i punkt 5.

Frivillige overdragelser av anlegg i transmisjonsnettet, basert på avtale mellom partene, er den foretrukne løsningen. Partene har mulighet til å avtale voldgift eller avtaleskjønn dersom de ønsker å overlate erstatningsspørsmålet til tredjepersoner. Dersom forhandlinger om vilkårene for overdragelse og verdsettelse av anleggene ikke fører fram, foreslås en hjemmel for ekspropriasjon av anlegg i transmisjonsnettet, som inntas i energiloven.

Forslaget har økonomiske og administrative konsekvenser for eierne av transmisjonsnettsanlegg og for Statnett. Statnett må kjøpe anleggene og overta ansvaret for drift og vedlikehold, samt reinvesteringer i anleggene. Statnetts inntektsramme vil kunne øke med noe mer enn det selgernes inntektsrammer reduseres som følge av tiltaket. Transmisjonsnettet er i all hovedsak brukerfinansiert gjennom tariffene, og virkningen på transmisjonsnettstariffen forventes å være minimal.

I 2013 tilsvarte anlegg eid av andre enn Statnett fire prosent av samlet nettkapital i transmisjonsnettet, og seks prosent av samlet inntektsramme for transmisjonsnettet. NVE opplyser at en rekke aktører i etterkant av 2013 har overdratt sine anlegg til Statnett. Rundt to prosent av anleggene i transmisjonsnettet (i bokført verdi) er i oktober 2017 eid av andre enn Statnett.

Reinvesteringsbehovet på anleggene varierer, men kan være betydelig. Basert på erfaringstall fra lignende transaksjoner har Statnett anslått behovet for reinvesteringer i størrelsesorden fra 10 til 20 ganger bokført kapital på tidspunkt for overtakelse. Fordi reinvesteringene ville måtte gjennomføres uavhengig av eierskap, er dette først og fremst omfordelingsvirkninger.

Forslaget innebærer at Statnett vil være eneste eier av transmisjonsnettsanlegg i Norge, med de fordeler dette kan få for samordnet utvikling og drift av transmisjonsnettet.

4.4 ACER og ENTSO-E

Innlemmelsen av forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel og forordning 713/2009 om byrået for reguleringsmyndigheter på energiområdet (ACER) i EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i ENTSO-E og ACER. Norges deltakelse i ACER er avklart i forbindelse med EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordningene, og det vises til nærmere omtale av dette i Prop. 4 S (2017–2018). Tilslutning til ACER medfører innbetaling av en årlig kontingent som anslås til om lang 0,5 mill. euro. Det avsettes midler til dette over departementets budsjett.

4.5 Oppsummering

De vesentligste økonomiske og administrative konsekvensene følger av bestemmelsene om eiermessig skille for anlegg i transmisjonsnettet, etablering av uavhengig reguleringsmyndighet og klagenemnd. Økte utgifter som følge av forslaget dekkes innenfor Olje- og energidepartementets gjeldende budsjettrammer.

Til toppen
Til dokumentets forside