Prop. 51 L (2014-2015)

Endringer i småbåtloven (påbud om bruk av flyteutstyr i fritidsbåter)

Til innholdsfortegnelse

4 Fakta- og statistikk

Siden slutten av 1970-tallet er antallet fritidsbåter nesten doblet til i dag, og teller nærmere 850 000 fartøy. På samme tid er omkomne i fritidsbåtulykker mer enn halvert fra nesten 90 omkomne per år til i dag å ligge rett i overkant av 30 personer. Det anslås at i underkant av 2 millioner nordmenn er på båttur mer enn en gang i løpet av året, og at det til sammen er om lag 15 millioner brukstilfeller i løpet av et år. Nordmenn har generelt blitt flinkere til å ta hensyn til sikkerheten når de er på sjøen. Kunnskap om båtliv og bruk av båt, samt obligatorisk båtførerprøve og holdningsskapende arbeid er blant tiltakene som er viktige i denne sammenhengen. Departementet registrerer at antallet ulykker med aldersgruppen som må gjennomføre båtførerprøven for å føre fritidsbåt er vesentlig lavere enn blant de som ikke må bestå teoretisk prøve for å ta en tur på sjøen. Andelen av de som må gjennomføre båtførerprøven vil øke hvert år. Siden det ble innført mulighet til å ta båtførerprøve i 1965 regner man med at om lag 420 000 personer har tatt prøven. Det statistiske grunnlaget før 2007 er usikkert, men i løpet av de siste syv årene har det blitt utstedt 120 000 nye bevis.

I forskrift 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt stilles krav til båtførerbevis for førere av fritidsbåter som har en lengde på mer enn 8 meter eller har motor med større ytelse enn 25 HK. Det stilles ikke krav til båtførerbevis for personer født før 1. januar 1980, men de som ønsker det kan ta båtførerprøven. Ordningen trådte i kraft 1. mai 2010. Samtidig ble det besluttet at det skulle utarbeides et forslag om innføring av mulighet for inndragning av båtførerbeviset og kjøreforbud for personer som ikke har båtførerbevis. Regler om kjøreforbud og inndragning av båtførerbeviset trådte i kraft 1. juli 2010. Disse regelendringene er viktige bidrag for å øke sikkerheten til sjøs for fritidsbåtbrukere.

Siden 2000 har det omkommet i gjennomsnitt 33 personer årlig ved bruk av fritidsfartøy, se figur 4.1. Kantring og fall over bord er de to vanligste årsakene til drukningsulykker.

Figur 4.1 Antall omkomne i perioden 2000 til 2014 i fritidsbåt.

Figur 4.1 Antall omkomne i perioden 2000 til 2014 i fritidsbåt.

Kilde: Tall fra Sjøfartsdirektoratet 2014 per 25.11.2014

Figur 4.2 og figur 4.3 er hentet fra rapporten om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt fra april 2012, og viser en økning i antall fritidsfartøy fra 1975 til 2005, samtidig som det har skjedd en markert nedgang i antall omkomne. Det vises i rapporten fra arbeidsgruppen at det i samme periode har pågått kampanjer og forskjellige ulykkesforebyggende tiltak initiert av det offentlige og private organisasjoner.

Figur 4.2 Antall småbåter i Norge.

Figur 4.2 Antall småbåter i Norge.

Fra CIENS-rapport 2-2011. Antall (1.000) småbåter i Norge. Trendlinjen viser et anslag for utviklingen av antall småbåter i Norge. Anslaget er basert på Reisevaneundersøkelsen 2005 (TØI 2005), Forbrukerundersøkelsene (SSB) og utviklingen i husholdningsstørrelse i den norske befolkningen fra SSBs befolkningsstatistikk.

Figur 4.3 Antall omkomne pr. år med fritidsfartøy i perioden 1988–2009. Tilpasset kurve basert på femårsperioder.

Figur 4.3 Antall omkomne pr. år med fritidsfartøy i perioden 1988–2009. Tilpasset kurve basert på femårsperioder.

De fleste dødsulykker skjer ved bruk av åpne motorbåter. Det har ifølge Sjøfartsdirektoratet sannsynligvis sammenheng med at det er denne fartøystypen som er hyppigst i bruk.

Det fremgår i rapporten fra arbeidsgruppen om sikkerhet ved bruk av fritidsfartøy at Agder, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge ligger høyt når det gjelder dødsulykker. Videre at pressområder med mye trafikk som Oslofjorden, Asker og Bærum, Vestfold og Follo i mindre grad er representert på ulykkesstatistikken. Den typiske dødsulykken skjer med menn over 40 år som er alene i båten. De fritidsbåtulykkene som får mest omtale er ikke nødvendigvis representative for majoriteten av ulykkene.

Det viser seg at det i mange ulykker ikke er enkeltstående faktorer som er årsaken til dødsulykker med fritidsbåt. En ulykke inntreffer ofte som følge av en kombinasjon av høy hastighet, høy promille, manglende flyteutstyr og gjerne kjøring i mørket. I disse tilfellene ser man ofte at flyteutstyr alene ikke er avgjørende for utfallet av ulykken. Ulykkesstatistikken gir ikke alene grunnlag for å trekke sikre slutninger om årsak og hendelsesforløp. Det foreliggende materialet gir imidlertid en indikasjon om hva som er årsaken til at ulykker skjer og hvorfor personer omkommer i fritidsbåt. Politiet, Sjøfartsdirektoratet, Redningsselskapet, Norsk Folkehjelp og andre aktører fører ulike oversikter over ulykker av denne typen.

I en båtlivsundersøkelse fra 2012 gjennomført av Kongelig Norsk Båtforbund og Norboat svarte over 80 % at de bruker flyteutstyr «alltid» eller «neste alltid» når de er om bord i fritidsbåt. Av gruppen som svarte «nesten alltid» la majoriteten vekt på at det var avhengig av værforhold, hva slags båt de var om bord i, hvem de var på tur med og ellers en helhetsvurdering av situasjonen som var avgjørende for om de benyttet flyteutstyr eller ikke.

Til forsiden