Prop. 54 L (2017–2018)

Lov om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) (gjennomføring av direktiv 2015/2302/EU om pakkereiser og sammensatte reisearrangementer)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om pakkereiser og reisegaranti mv., som skal gjennomføre EUs pakkereisedirektiv (2015/2302/EU), heretter kalt 2015-direktivet. Det foreslås også endringer i angrerettloven, avtaleloven og sjøloven.

2015-direktivet erstatter rådsdirektiv 90/314/EØF om pakkereiser (1990-direktivet), som er gjennomført i norsk rett ved gjeldende pakkereiselov. For å gjennomføre 2015-direktivet er det hensiktsmessig med en helt ny pakkereiselov, fremfor å endre gjeldende lov.

Proposisjonen punkt 2 omtaler pakkereisedirektivet og bakgrunnen for lovforslaget.

Definisjonene i forslaget til ny lov, blant annet «pakkereise» og «sammensatt reisearrangement», omhandles i proposisjonen punkt 3. «Sammensatt reisearrangement» er en ny kategori reisearrangement som består av minst to ulike reisetjenester, men som likevel ikke utgjør en pakkereise.

Det foreslås krav til hvilke opplysninger den reisende skal gis før avtale om pakkereise inngås, og krav til opplysninger som skal fremgå av pakkereiseavtalen. Dette behandles i proposisjonenpunkt 4.

Videre foreslås det regler om den reisendes rett til å endre, overdra og avbestille inngått pakkereiseavtale, og om arrangørens adgang til å avlyse reisen med og uten plikt til å betale erstatning, se proposisjonen henholdsvis punkt 5 og punkt 6.

Det foreslås også regler om hvilke rettigheter og plikter den reisende og arrangøren har ved ulike situasjoner som kan oppstå i løpet av pakkereisen. Det foreslås blant annet regler om prisavslag og erstatning, se proposisjonen punkt 7.

Det foreslås at næringsdrivende som formidler sammensatte reisearrangementer skal ha en plikt til å gi den reisende visse forhåndsopplysninger. Dette behandles i proposisjonen punkt 8.

2015-direktivet er totalharmonisert. Det vil si at medlemsstatene ikke kan ha avvikende nasjonale regler. Direktivet gjør imidlertid enkelte unntak fra dette utgangspunktet, blant annet ved adgang til å innføre gjennomføringsansvar for formidleren. Obligatorisk og valgfritt formidleransvar er behandlet i proposisjonen punkt 9.

En sentral del av 2015-direktivet er reglene om plikt for den som arrangerer en pakkereise til å stille insolvensbeskyttelse. Insolvensbeskyttelsen skal dekke innbetalt forskudd, eventuelt innkvartering og returreise ved manglende oppfyllelse av pakkereiseavtalen på grunn av arrangørens insolvens. Disse reglene dekkes i stor grad av det gjeldende norske systemet med reisegaranti, som Reisegarantifondet administrerer. Systemet foreslås videreført. Det foreslås også regler om reisegaranti for sammensatte reisearrangementer. Den næringsdrivende som formidler et sammensatt reisearrangement må stille reisegaranti som dekker de reisetjenestene vedkommende har mottatt betaling for. Reisegaranti omhandles i proposisjonen punkt 10.

Det foreslås lovfestet bestemmelser om regress, ansvar for bestillingsfeil, samt bestemmelser om håndheving, sanksjoner og tvisteløsning, se proposisjonen punkt 11.

Etter pakkereisedirektivet gjelder en rekke bestemmelser i forbrukerrettighetsdirektivet også for pakkereiser. Dette er blant annet adgangen til å innføre språkkrav ved markedsføring som rettes mot norske reisende, adgangen til å innføre krav om skriftlig bekreftelse av telefontilbud ved uanmodet oppringning fra den næringsdrivende og kravet om å fremheve betalingsforpliktelsen ved elektronisk avtaleinngåelse. Se proposisjonen punkt 12.

Utenfor 2015-direktivets virkeområde kan medlemsstatene innføre de reglene de ønsker, så lenge reglene ikke strider mot andre EU-direktiver eller forordninger. Det foreslås at gjeldende regler om reisegaranti ved kjøp av transportdelen av en pakkereise og pakkereiselignende reiser ikke videreføres. Se nærmere proposisjonen punkt 10.3 og 10.4.

Til toppen
Til dokumentets forside