Prop. 55 S (2016–2017)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 166/2016 av 23. september 2016 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/262 om fastsettelse av regler for metoder for identifikasjon av dyr av hestefamilien (hestepassforordningen)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 166/2016 av 23. september 2016 å endre EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), kapittel I, til å omfatte Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/262 av 17. februar 2015 om fastsettelse av regler i henhold til rådsdirektiv 90/427/EØF og 2009/156/EF for metoder for identifikasjon av dyr av hestefamilien (hestepassforordningen).

Den nye forordningen reviderer bestemmelsene for identifisering av dyr av hestefamilien og erstatter forordning (EF) nr. 504/2008 og refererer til bestemmelsene i direktivene 90/427/EØF og 2009/156/EF. Forordningen fastsetter regler for identifisering av dyr av hestefamilien som er født i EØS eller er frigitt til fri sirkulasjon i EØS som skal bidra til en sikrere identifisering av hest. Identifiseringen består av et livslangt id-dokument (pass), metode for å fastslå identitet (chip), database hos utstedende organ og et sentralt nasjonalt hesteregister. Sentralt nasjonal hesteregister måtte for EUs medlemsstater være operativt senest 30. juni 2016.

Forordningen er et av tiltakene som er iverksatt i EU for å bidra til å sikre mattryggheten i kjølvannet av «hestekjøttskandalen» vinteren 2013, der det ble oppdaget hestekjøtt og legemiddelrester i næringsmidler. Undersøkelser utført av medlemsstatene i EU viste at identifikasjonsdokumentet for dyr av hestefamilien var gjenstand for omfattende svindel. Den største risikoen ved dette er at dyr av hestefamilien som tidligere er blitt utelukket fra slakting til konsum, og som er blitt behandlet med veterinærpreparater som ikke er godkjent for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, gjeninnføres i næringsmiddelkjeden.

Det har også vist seg at opplysningene som var registrert i det utstedende organets database på tidspunktet for utstedelse av identifikasjonsdokumentet, raskt blir foreldet. Det var derfor vanskelig, for vedkommende myndigheter ved sertifisering eller identitetskontroll, å kontrollere hvorvidt et identifikasjonsdokument var ekte. Hvorvidt opplysningene i dokumentet var ajourførte og pålitelige og ikke var blitt endret i forbindelse med misbruk, er både viktig med hensyn til dyrenes status som bestemt til slakting, men også med henblikk på bruk av de mer gunstige vilkårene for dyrehelse- og velferd ved forflytning av registrerte dyr av hestefamilien. I de fleste medlemsstater var de forskjellige passutstedende organenes databaser ikke koplet sammen, og av juridiske og administrative årsaker var det praktisk vanskelig å ha bare ett passutstedende organ. Opprettelsen av en sentral database ble derfor ansett for å være den mest effektive løsningen for å utveksle og synkronisere data mellom de forskjellige aktørene i henhold til direktiv 90/427/EØF og 2009/156/EF, i den utstrekning som er nødvendig for å forvalte identifikasjonsdokumenter for dyr av hestefamilien. Dette er viktig både for å kunne gi de dyrehelsegarantiene som kreves, og for å gjøre det mulig å anvende bestemmelsene i EUs regelverk om dyrevelferd og folkehelse, der korrekt og pålitelig identifikasjon av dyr av hestefamilien er en forutsetning.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil ha budsjettmessige konsekvenser. Det er derfor nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grl. § 26, annet ledd.

EØS-komiteens beslutning og Kommisjonens gjennomføringsforordning i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.