5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 I høringsnotatet

Da høringsnotatet ble sendt ut var det ikke tatt stilling til om Norge skulle velges et felles register for EU-EFTA landene, eller om det skulle utvikles en nasjonal løsning. Det ble opplyst i høringsnotatet at departementet vil legge vekt på å finne en løsning som innebærer minst mulig administrativ byrde for støttegiverne, og at doble rapporteringsforpliktelser unngås. Det ble videre opplyst at de økonomiske og administrative konsekvensene registeret vil ha for staten utredes nærmere av Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med valg av løsning.

I høringsnotatet ble det lagt til grunn at innføring av et register for offentlig støtte vil innebære en administrativ byrde for støttegivere. Støttegiverne må sørge for å ha systemer for innsending av opplysninger til det nasjonale registeret. Både kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige organer blir derfor berørt. Støttegiverne plikter imidlertid også i dag å oppbevare informasjon om støttetildelinger. Den administrative byrden ved å føre disse opplysningene inn i et nasjonalt register antas derfor ikke å være uforholdsmessig tyngende.

Registrering i registeret vil innebære at registreringspliktige opplysninger om støtte til foretak blir offentlig tilgjengelig. Det vil derfor bli mulig for foretak og enkeltpersoner å få kjennskap til hvilke foretak som mottar støtte, hvor mye støtte som gis og til hvilke formål. Ut over dette vil ikke foretak og enkeltpersoner bli berørt av forslaget.

5.2 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser støtter departementet i at det er viktig å finne en mest mulig brukervennlig løsning for registeret og at det er viktig å unngå doble rapporteringsforpliktelser. Det har kommet enkelte innspill til hvilke funksjoner registeret bør ha.

Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet har kommentert at de økonomiske og administrative konsekvensene vil avhenge av utformingen av registret og rutiner knyttet til dette.

Skattedirektoratet har påpekt at rapporteringsplikten vil medføre både utviklings- og driftskostnader for direktoratet. Videre har direktoratet påpekt at de kan måtte innhente opplysninger fra mottakere av offentlig støtte for å kunne registrere opplysninger med god kvalitet om disse i registeret. For de mottakerne dette gjelder vil rapporteringsplikten kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Toll- og avgiftsdirektoratet viser til at det kan bli nødvendig med enkelte tilpasninger i eksisterende system for å kunne hente ned opplysninger om statsstøtte, men at de vil komme tilbake til dette i forbindelse med utarbeidelse av forskrift.

Finansdepartementet ber Nærings- og fiskeridepartementet komme tilbake med en samfunnsøkonomisk vurdering når det er valgt løsning for registeret. Det har for øvrig ikke kommet merknader til departementets vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser.

5.3 Departementets vurdering

Regjeringen har besluttet å opprette registeret for offentlig støtte i Brønnøysundregistrene, med digital registrering via en Altinn-tjeneste. Etter departementets vurdering vil dette være den mest brukervennlige, helhetlige og enkleste løsningen for både støttegivere, støttemottakere og andre brukere av registeret. Registeret vil bli forvaltet etter prinsipper om åpne, offentlige data, og alle data vil bli tilgjengeliggjort for viderebruk.

Departementet har vurdert å benytte seg av det registeret EU-kommisjonen utvikler for EUs medlemsland, men har kommet til at denne løsningen ikke vil bli like brukervennlig, og vil medføre en større administrativ byrde for støttegiverne.

Departementet har innhentet et kostnadsestimat fra Brønnøysundregistrene for utvikling og drift av registeret. Brønnøysundregistrene har estimert utviklingskostnadene til å bli ca. 10 millioner kroner, og de årlige driftskostnadene ca. 2 millioner kroner. Kostnadsestimatet er kvalitetssikret av DIFI.

Som det fremgår av departementets høringsnotat, vil innføring av et register for offentlig støtte innebære en administrativ byrde for støttegivere. Den antas imidlertid ikke å være uforholdsmessig tyngende. For øvrig antas ikke forslaget å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.