Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 60 L (2017–2018)

Endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr, strålevernloven og tobakksskadeloven mv. (overtredelsesgebyr mv.)

Til innholdsfortegnelse

13 Endring i alkoholloven – utvidet skjenketid ved bransjeinterne prøvesmakinger

13.1 Gjeldende rett og bakgrunn

Blant annet i forbindelse med engrossalg av alkoholholdig drikk, gjennomføres smakinger hvor kundene, for eksempel restauranter, vurderer de potensielle varene. I de tilfellene slike bransjeinterne prøvesmakinger innebærer at alkohol konsumeres, dvs. at prøvesmakingen innebærer svelging av drikken og ikke bare spytting, vil prøvesmakingen være skjenking i alkohollovens forstand.

Skjenking krever skjenkebevilling og må skje innenfor de tidsrammene som er satt for bevillingen. Alkohollovens maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk setter dermed begrensninger for når på døgnet slike prøvesmakinger kan finne sted, jf. at maksimaltidene for skjenking av alkoholholdig drikk som inneholder under 22 volumprosent alkohol (alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2) er fra klokken 06.00 om morgenen til klokken 03.00 om natten, og fra klokken 13.00 til klokken 03.00 for drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer (alkoholholdig drikk gruppe 3).

Departementet har mottatt en henvendelse fra Vin- og brennevinleverandørenes forening som påpeker at det er lite hensiktsmessig at prøvesmaking ikke fritt kan finne sted i alminnelig arbeidstid, særlig pekes det på at bransjeinterne prøvesmakinger av drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, ikke kan skje om morgenen og fram til klokken 13.00. Foreningen presiserer at den er klar over at det ikke regnes som skjenking i alkohollovens forstand dersom det under prøvesmakingen ikke konsumeres alkohol (med andre ord at det spyttes og ikke svelges). Foreningen framhever at det i hovedsak spyttes under slike prøvinger, men at det kan være vanskelig for arrangøren å garantere at det ikke svelges. Dette medfører at arrangører ikke tar sjansen på å arrangere prøvesmaking uten bevilling. Departementet forstår det videre slik at det ofte er praktisk at prøvesmakinger uansett finner sted på steder som har bevilling. Dette innebærer at slike prøvesmakinger ikke gjennomføres på vanlig dagarbeidstid, men kun etter kl. 13.00.

13.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet et tillegg i skjenketidsbestemmelsen i alkoholloven § 4-4 (nytt åttende ledd) om at bransjeintern smaking av alkoholholdig drikk kan skje på skjenkesteder mellom klokken 06.00 og 03.00 uavhengig av de øvrige skjenketidsbegrensningene i loven. Forslaget innebar at gruppe 3-drikker (fra og med 22 volumprosent) ved bransjeintern prøvesmaking kan skjenkes innenfor samme tidsramme som gruppe 1- og 2-drikker. Videre innebar forslaget at bransjeintern prøvesmaking vil være tillatt innenfor dette tidsrommet uavhengig av skjenketider fastsatt av kommunen i bevillingsvedtaket.

Det ble foreslått en forskriftshjemmel som gir mulighet for å tydeliggjøre hva som menes med bransjeintern prøvesmaking dersom dette skulle vise seg nødvendig for eksempel av kontrollhensyn.

13.3 Høringen

Det er kun Vin- og brennevinleverandørenes forening, Helsedirektoratet og Oslo kommune som har uttalt seg om forslaget.

Vin- og brennevinleverandørenes forening støtter forslaget og Oslo kommune har ingen innvendinger.

Helsedirektoratet stiller spørsmål ved om det er behov for å tillate bransjeintern prøvesmaking til klokken 03.00 dersom dette innebærer skjenking utover den skjenketiden som er besluttet i bevillingsvedtaket og uttaler:

«Etter direktoratets vurderinger vil det være større kontrollmessige utfordringer knyttet til å ha prøvesmakinger frem til klokken 03 dersom skjenketidene ved vedkommende skjenkested for eksempel er vedtatt til opphøre klokken 01. Kontrollhensynet bør etter direktoratets vurdering veie tynger enn bransjeinterne behov i de tilfeller kommunen som er bevillings- og kontrollmyndighet har vedtatt at skjenketiden skal opphøre før klokken 03.»

Direktoratet støtter at det gis en forskriftshjemmel til å presisere hva som er bransjeintern prøvesmaking.

Direktoratet foreslår videre at det vurderes nærmere om det bør være meldeplikt for bransjeinterne prøvesmakinger og at det bør presiseres hvordan den alkoholholdige drikken skal anskaffes og hvordan dette skal rapporteres til kommunen i omsetningsoppgaver.

13.4 Departementets vurdering

Departementet ser at det er upraktisk for grossister og deres kunder at prøvesmaking ikke kan finne sted i alminnelig arbeidstid. Departementet kan ikke se at det foreligger grunner for at bransjeintern prøvesmaking ikke skal kunne foregå utenom alkohollovens maksimaltider for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3. Departementet foreslår derfor å endre regelverket på dette området slik at bransjeintern prøvesmaking som innebærer skjenking, også vil være mulig i normal arbeidstid på formiddagen. Det foreslås et nytt § 4-4 åttende ledd om at øvrige bestemmelser i § 4-4 ikke gjelder for skjenking som regnes som bransjeintern prøvesmaking. Det foreslås i stedet en egen tidsramme for slik prøvesmakinger.

Departementet foreslår som i høringsnotatet, at skjenketidsbegrensningene for bransjeintern prøvesmaking som innebærer svelging, og dermed er skjenking, av alkoholholdig drikk som inneholder 22 volumprosent eller mer, utvides noe. For å unngå misbruk av hjemmelen til bransjeinterne fester og kontrollutfordringer knyttet til dette, bør det fortsatt være en tidsbegrensning for denne typen skjenking. Det bør ikke åpnes opp for prøvesmakinger med svelging av den alkoholholdige drikken døgnet rundt.

Departementet foreslår i likhet med i høringsforslaget, at de tidsbegrensningene som gjelder for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2, også skal gjelde for bransjeintern prøvesmaking av gruppe 3-drikkene. Dette innebærer at prøvesmaking vil være tillatt fra klokken 06.00 om morgenen. Til tross for at man kan se for seg at behovet for å kunne arrangere prøvesmakinger er begrenset mellom klokken 06.00 og 08.00 om morgenen, kan ikke departementet se at det vil være hensiktsmessig å fastsette strengere grenser enn det som følger av maksimaltidene for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2.

Når det gjelder hvor lenge utover natten det skal være tillatt å skjenke for bransjeintern prøvesmaking, bør dette maksimalt også være det samme som gjelder for annen skjenking, dvs. klokken 03.00 om natten.

Departementets forslag i høringsnotatet innebar at bransjeintern smaking vil være tillatt på alle skjenkesteder mellom klokken 06.00 og klokken 03.00, uavhengig av de faktiske åpningstidene som er satt for vedkommende skjenkested i bevillingsvedtaket. Departementets begrunnelse for dette var at et alternativ hvor det fastsettes maksimaltider for bransjeintern prøvesmaking som kommunene aktivt må vurdere om skal utnyttes, ble ansett som uhensiktsmessig. Da det her ikke er snakk om regler som regulerer tilgjengelighet for forbrukeren, så ikke departementet at hensynet til det kommunale selvstyret i alkoholpolitikken var særlig relevant her. På den annen side er grossistenes behov for å kunne gjøre avtaler om bransjeinterne prøvesmakinger innenfor rammen av alminnelig arbeidstid til stede, uavhengig av kommunegrenser

Departementet opprettholder at skjenking fram til kl. 13.00 som vil være i alminnelig arbeidstid, ikke bør begrenses av kommunens tidsbegrensinger i bevillingsvedtaket. På bakgrunn av innspillet fra Helsedirektoratet, som i sin høringsuttalelse har stilt spørsmål ved om det er behov for å kunne skjenke til bransjeintern prøvesmaking helt til klokken 03.00 der det kommunale bevillingsvedtaket fastsetter en kortere skjenketid, for eksempel til klokken 01.00, har departementet foretatt en nærmere vurdering av behovet for å åpne for skjenking lenger enn bevillingsvedtaket tillater på kvelds-/nattetid. Departementet ser at behovet for å kunne drive bransjeintern prøvesmaking i normal arbeidstid ikke gjør seg gjeldende for skjenking på kveld-/nattestid. På den annen side mener departementet at det ikke vil være så mye større kontrollmessige utfordringer knyttet til prøvesmaking på kvelds-/nattetid, at det er grunn til å begrense skjenketiden til bevillingsvedtaket på grunn av dette. Departementet opprettholder derfor forslaget om at det kan skjenkes for bransjeintern prøvesmaking fram til klokken 03.00.

Departementet ser at løsningen kan medføre noen utfordringer knyttet til å kontrollere om det i et lokale som har skjenkebevilling, er prøvesmaking eller (alminnelig) skjenking som foregår. Det kan ikke utelukkes at adgangen til svelging utenfor alminnelig skjenketid forsøkes utnyttet til å omgå regelverket (brukes til bransjeinterne fester eller lignende), men departementet mener at faren for dette er liten og at hensynet til et enkelt regelverk veier tyngre i dette tilfellet.

Departementet har tidligere lagt til grunn noen kriterier for hva som anses som bransjeintern prøvesmaking. Departementet fastholder at disse må legges til grunn for forståelsen av begrepet, se nærmere om dette i merknadene til § 4-4 åttende ledd i kapittel 16.

I tilfelle kontrollhensyn eller andre hensyn medfører behov for å tydeliggjøre i regelverket hva som menes med bransjeintern prøvesmaking, foreslås at det gis hjemmel for å gi forskrifter om dette.

Departementet ser at det av kontrollhensyn kan være en god ide å innføre meldeplikt for bransjeinterne prøvesmakinger slik Helsedirektoratet nevner i sin uttalelse. Forslaget er imidlertid ikke utredet nærmere. Departementet foreslår i stedet presisert i § 4-4 åttende ledd at det kan fastsettes bestemmelser om meldeplikt i forskrift i tilfelle det skulle vise seg behov for nærmere regulering av dette.

Når det gjelder bestemmelser om hvordan den alkoholholdige drikken skal anskaffes og om rapportering av omsetningsoppgaver, vil ikke dette forslaget innebære noen endring i forhold til det som gjelder ved prøvesmakinger i dag.

13.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslaget vil innebære en forenkling for bransjen. Ut over dette antar departementet at forslaget ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til toppen
Til dokumentets forside