3 Gjeldende rett

3.1 Innledning

De offentlige tjenestepensjonsordningene er dels lovfestede og dels avtale- og vedtektsfestede. Den viktigste lovfestede ordningen er regulert i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. For å beregne hvor mye alderspensjon som netto skal utbetales fra tjenestepensjonsordningen fra 67 år, gjøres det et såkalt samordningsfradrag for alderspensjonen fra folketrygden. Hvordan dette fradraget skal beregnes, er regulert i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, heretter kalt samordningsloven.

Det gjeldende regelverket er omfattende og fremstår som forholdsvis komplisert.

I dette kapittelet fremstilles hovedtrekkene i gjeldende rett. I punkt 3.2 omtales levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon og i punkt 3.3 gjøres det rede for gjeldende samordningsregler. I punkt 3.4 redegjøres det for reglene om individuell garanti.

Det vises for øvrig til kapitlene 9 og 10, hvor egenskapene til dagens samordningsregler sammenliknes med forslagene til de nye samordningsreglene.

3.2 Levealdersjustering av brutto tjenestepensjon

Levealdersjusteringen av offentlig tjenestepensjon innebærer at årlig alderspensjon, på samme måte som alderspensjonen fra folketrygden, reduseres ved gitt uttaksalder dersom levealderen øker.

Bestemmelser om levealdersjustering er tatt inn i lov om Statens pensjonskasse § 24, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 a og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 a. I tilsvarende bestemmelser i de supplerende særordningene for enkelte yrkesgrupper, blant annet lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, er det vist til lov om Statens pensjonskasse § 24. Tilsvarende regler gjelder i de avtale- og vedtektsfestede ordningene i kommunal sektor.

Etter lov om Statens pensjonskasse § 24 andre ledd, skal levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av de samme forholdstallene som benyttes for å levealdersjustere alderspensjon fra folketrygden opptjent etter gamle regler, og som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet​ for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7. Forholdstallet reflekterer blant annet den forventede levealderen for det enkelte årskull.

Levealdersjusteringen skjer tidligst fra fylte 67 år, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at brutto tjenestepensjon divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år. Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, benyttes forholdstallet på fratredelsestidspunktet.

Den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å stå i stilling ut over 67 år, men det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24 fjerde ledd andre punktum.

Ved delvise uttak av tjenestepensjonen til ulike tidspunkt, følger det av lov om Statens pensjonskasse § 24 femte ledd at forholdstallet på det enkelte uttakstidspunktet legges til grunn.

3.3 Samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med gammel alderspensjon fra folketrygden

Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser ble vedtatt 6. juli 1957 og trådte i kraft 1. januar 1959. Loven regulerer samordningen av en rekke ulike kombinasjoner av pensjoner og trygder. I tillegg er det gitt mange forskrifter som supplerer samordningsloven, slik at regelverket etter hvert har blitt svært omfattende.

Samordningsloven omfatter fire hovedgrupper pensjonsordninger og trygder:

• folketrygden,

• personskadetrygdene (pensjon etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering),

• de offentlige tjenestepensjonsordningene, og

• ordninger som yter avtalefestet pensjon.

Samordningsloven regulerer hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere av de nevnte pensjons- og trygdeordningene. Ytelsene fra folketrygden gis uten reduksjon når en person samtidig mottar ytelser fra andre pensjons- og trygdeordninger som går inn under samordningsloven. Samordningsloven har i dag særlig praktisk betydning når en person har rett til pensjon både fra folketrygden og fra en av de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er pensjonen fra tjenestepensjonsordningen som da skal reduseres. Videre er det gitt en rekke regler som begrenser samordningsfradragene. De delene av folketrygden som holdes utenfor samordning, kalles ofte samordningsfordeler.

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning samordnes med gammel alderspensjon fra folketrygden etter reglene i samordningsloven. Hovedreglene står i §§ 19, 23 og 24. Bestemmelsene i § 24 ble gitt med virkning fra 2011 i forbindelse med tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformen.

Gammel alderspensjon fra folketrygden består av elementene grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg/særtillegg. Samordningsloven gir detaljerte regler om beregningen av samordningsfradragene for disse elementene.

Etter samordningsloven § 19 første ledd nr. 1 skal det gjøres fradrag i tjenestepensjonen med et beløp som svarer til ¾ av folketrygdens grunnbeløp. Fullt opptjent grunnpensjon i folketrygden ytes i dag med enten 90 eller 100 prosent av grunnbeløpet, avhengig av sivilstand. Minst 15 prosent av grunnbeløpet holdes dermed utenfor samordning. Dette kalles ofte grunnpensjonsfordelen. Samordningsfradraget skal avkortes hvis tjenestepensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid. Ved gradert uttak av pensjon, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Etter forskrift 28. november 1979 nr. 4066 om samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden i tjenestepensjon for deltidsansatte m.v. § 3, skal fradraget også reduseres hvis gjennomsnittlig stillingsandel er lavere enn 100 prosent. Dette er ofte omtalt som deltidsfordelen.

Alderspensjon samordnes med tilleggspensjon fra folketrygden ved at det etter hovedregelen gjøres fradrag for hele tilleggspensjonen, jf. samordningsloven § 23 nr. 1 første ledd. Samordningsfradraget skal avkortes hvis tjenestepensjonen ikke er beregnet for full tjenestetid, jf. § 23 nr. 1 bokstav a. Det samme gjelder dersom alderspensjonen er gradert. Forskriften om redusert fradrag for deltidsansatte omfatter ikke tilleggspensjonsdelen. Fradraget for tilleggspensjonen skal imidlertid begrenses dersom tilleggspensjonen er beregnet av inntekter som ikke er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen, jf. samordningsloven § 23 nr. 2 første ledd. Tilleggspensjonen fra folketrygden etter gamle regler beregnes med utgangspunkt i et sluttpoengtall. Sluttpoengtallet beregnes ut fra de 20 beste poengårene (år hvor det er opptjent pensjonspoeng) i folketrygden. Dersom pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen (sluttlønnen) er lavere enn gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i folketrygden i de 20 beste poengårene, beregnes det et lavere, fiktivt sluttpoengtall med utgangspunkt i pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen. Fradraget for tilleggspensjon blir dermed lavere enn den faktiske tilleggspensjonen. Dette omtales gjerne som fiktivfordelen. Utfyllende bestemmelser om beregningen av fradraget i slike tilfeller er gitt i forskrift 23. desember 1991 nr. 895 om beregning av sluttpoengtall etter samordningsloven § 23 nr. 2.

Særtillegg og enkelte andre tillegg samordnes etter samordningsloven § 23 nr. 1 andre ledd.

Det følger av reglene som ble innført fra 1. januar 2011 for årskull til og med 1953-kullet, at samordningsfradraget skal levealdersjusteres på samme måte som folketrygden. Videre ble det bestemt at samordningsfradraget skal beregnes som om folketrygden var tatt ut samtidig med tjenestepensjonen.

3.4 Individuell garanti

Som nevnt i punkt 2.2, ble det i 2011 innført en individuell garanti for samlet alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og fra folketrygden etter levealdersjustering og samordning. Garantien sikrer dem som har full opptjeningstid en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år. Garantien gjelder personer som er født i 1958 eller tidligere.

Bestemmelser om den individuelle garantien er tatt inn i lov om Statens pensjonskasse § 24 a, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 b og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 b. I tilsvarende bestemmelser som ble innført i de supplerende særordningene for enkelte yrkesgrupper, blant annet lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, er det vist til lov om Statens pensjonskasse § 24 a. Tilsvarende regler gjelder i de avtale- og vedtektsfestede ordningene i kommunal sektor.

Etter lov om Statens pensjonskasse § 24 a første ledd omfatter garantien medlemmer som 1. januar 2011 hadde 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, det vil si personer født senest 31. desember 1958. Det følger av § 24 a andre, tredje og fjerde ledd at garantien skal sikre disse medlemmene en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid også etter at pensjonen er levealdersjustert. Garantien gjelder tidligst fra 67 år for samlet alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning.

Lov om Statens pensjonskasse § 24 a femte og sjette ledd gir regler om hvilken alderspensjon fra folketrygden som skal inngå i beregningen, ut fra tidspunktet for uttak av tjenestepensjonen. Bestemmelsene innebærer blant annet at dersom folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen, skal garantibestemmelsen anvendes som om begge pensjonene var tatt ut samtidig.

Avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018 innebærer at den individuelle garantien også skal gjelde for årskullene fra og med 1959-kullet til og med 1962-kullet, men at garantien trappes gradvis ned med årskull. Avtalen fastslår videre at det skal gis et tillegg for årskullene fra og med 1963-kullet til og med 1967-kullet som også trappes gradvis ned med årskull. Departementet vil komme tilbake med forslag til regler knyttet til dette.