5 Levealdersjustering av brutto tjenestepensjon som skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler og omlegging til justeringstall
5.1 Innledning og gjeldende rett
Fra 2011 er det innført regler om levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden og fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Levealdersjustering innebærer at den enkeltes pensjon ved en gitt uttaksalder blir justert for endringer i befolkningens levealder. Det vil si at når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter da skal fordeles over flere år. Alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal levealdersjusteres på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
Bestemmelser om levealdersjustering ble tatt inn i lov om Statens pensjonskasse § 24, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 a og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 a. I tilsvarende bestemmelser som ble innført i de supplerende særordningene for enkelte yrkesgrupper, blant annet lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, er det vist til lov om Statens pensjonskasse § 24. Tilsvarende regler gjelder i de vedtektsfestede ordningene i kommunal sektor.
Etter lov om Statens pensjonskasse § 24 andre ledd skal levealdersjusteringen gjennomføres ved at tjenestepensjonen divideres med et forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7. Forholdstallet reflekterer blant annet den forventede levealderen for det enkelte årskull.
Levealdersjusteringen skjer tidligst fra fylte 67 år, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år. Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal tjenestepensjonen divideres med forholdstallet på fratredelsestidspunktet.
For eksempel er forholdstallet for en person født i 1951 fastsatt til 1,042 ved 67 år. Dersom vedkommende har et pensjonsgrunnlag på 500 000 kroner og full tjenestetid, vil brutto tjenestepensjon ved uttak ved 67 år utgjøre 330 000 kroner før levealdersjusteringen. Etter levealdersjusteringen vil årlig brutto tjenestepensjon utgjøre 316 699 kroner.
Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i stilling ut over 67 år, men det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24 fjerde ledd andre punktum. I eksempelet over ville vedkommende kunne ha kompensert for levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsuttaket i ni måneder. Forholdstallet ville da ha vært 1,000 og årlig brutto tjenestepensjon 330 000 kroner.
Ved delvise uttak av tjenestepensjonen til ulike tidspunkt, følger det av lov om Statens pensjonskasse § 24 femte ledd at forholdstallet på det enkelte uttakstidspunktet legges til grunn.
Gjeldende regler om levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon, ved bruk av folketrygdens forholdstall, gjelder fullt ut for årskull til og med 1953-kullet, og delvis for årskullene 1954–1962. Det er dermed nødvendig å fastsette regler om levealdersjustering for årskullene fra og med 1954-kullet. Departementet legger til grunn at levealdersjusteringen for yngre årskull må utformes slik at den får samme effekt som levealdersjusteringen av folketrygden. Det må tas hensyn til at ny alderspensjon fra folketrygden opptjenes i en beholdning, mens tjenestepensjonen tjenes opp som en årlig ytelse.
Det vises for øvrig til fremstillingen av gjeldende rett i kapittel 3.
5.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet ble det påpekt at brutto tjenestepensjon som skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter gamle regler, fra 1. januar 2011 levealdersjusteres ved hjelp av forholdstall. Brutto tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden levealdersjusteres dermed på samme måte. For de årskullene som har all opptjening i folketrygden med nye opptjeningsregler, vil pensjonen fra folketrygden bli levealdersjustert ved hjelp av delingstall. Det må tas stilling til hvordan levealdersjusteringen av tjenestepensjonen skal gjennomføres for disse årskullene.
Effekten av levealdersjusteringen målt ved endringen i forholdstallene fra ett årskull til det neste, skiller seg noe fra effekten målt ved endringen i delingstallene for de samme årskullene. Årsaken er at forholdstallene er fastsatt på en noe annen måte enn delingstallene:
Forholdstall: Levealdersjusteringen fases gradvis inn fra og med 1944-kullet, ved at den årlige effekten av levealdersjusteringen er begrenset oppad til 0,5 prosent for de første årskullene. Endringer i dødelighet før 62 år (arvegevinst) påvirker ikke forholdstallene.
Delingstall: Beregnes uten noen begrensning på den årlige effekten av levealdersjusteringen. Delingstallene reflekterer også endringer i dødelighet før 62 år (arvegevinst).
I praksis innebærer dette at det er en noe sterkere effekt av levealdersjusteringen i delingstallene enn i forholdstallene. For å få samme effekt av levealdersjusteringen av tjenestepensjonen som av levealdersjusteringen av alderspensjonen fra folketrygden, er det nødvendig å benytte delingstallene for å levealdersjustere tjenestepensjonen.
Delingstallene kan imidlertid ikke benyttes direkte, fordi disse i tillegg til levealdersjustering også omregner en pensjonsbeholdning til en årlig pensjon. Delingstallene må derfor korrigeres for denne omregningseffekten. Folketrygden er dimensjonert med utgangspunkt i pensjonsnivået for 1943-kullet ved 67 år. I høringsnotatet ble det derfor foreslått at korreksjonen for omregningseffekten i folketrygden gjøres ved å dividere de ordinære delingstallene som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av folketrygdloven § 20-13, med et (hypotetisk) delingstall for 1943-kullet ved 67 år. Dette hypotetiske delingstallet er beregnet til 13,42. I høringsnotatet ble det foreslått å benevne det tallet som fremkommer når delingstallet divideres med 13,42, for justeringstall.
Forslaget i høringsnotatet innebærer at brutto tjenestepensjon levealdersjusteres ved at den divideres med justeringstallet.
Justeringstallene avrundes til tre desimaler, på samme måte som folketrygdens ordinære forholdstall. Endringen i justeringstallene fra ett årskull til det neste vil være den samme som endringen i de ordinære delingstallene, men justeringstallene vil, som forholdstallene, være tilpasset en ytelsesbasert opptjening. Det (hypotetiske) justeringstallet ved 67 år for 1943-kullet vil, på samme måte som det ordinære forholdstallet, være 1,000.
Reglene om levealdersjustering av alderspensjon fra Statens pensjonskasse for eldre årskull fra 1. januar 2011 følger av lov om Statens pensjonskasse § 24. Det ble i høringsnotatet foreslått at bestemmelsen utvides til å omfatte yngre årskull. Dette innebærer blant annet at levealdersjustering tidligst skal foretas fra 67 år også for disse årskullene, selv om de har tatt ut tjenestepensjon tidligere på grunn av særaldersgrense.
Det ble videre foreslått at begrepet justeringstall skal benyttes for alle årskull, det vil si at begrepet forholdstall i gjeldende regler erstattes av begrepet justeringstall. Definisjonen av begrepet vil imidlertid avhenge av om årskullene er omfattet av gammel eller ny opptjeningsmodell i folketrygden. For årskull fra og med 1943-kullet og til og med 1953-kullet, er justeringstallene lik forholdstallene. Å benytte begrepet justeringstall også for disse årskullene har følgelig ingen betydning for pensjonsberegningen.
Etter dagens regler er det mulig å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i arbeid frem til brutto tjenestepensjon etter levealdersjustering er lik brutto tjenestepensjon før levealdersjustering. Det vil si at justeringstallet som benyttes er 1,000, selv om forholdstallet i folketrygden ved uttaksalderen er lavere enn 1,000.
I høringsnotatet ble det foreslått at dette prinsippet videreføres, slik at en benytter folketrygdens delingstall også ved uttak etter 67 år, men likevel slik at brutto tjenestepensjon etter levealdersjustering ikke kan bli høyere enn brutto tjenestepensjon før levealdersjustering. Det vil si at det skal benyttes et justeringstall lik 1,000 i tilfeller der delingstallet ved uttaksalderen er lavere enn 13,42.
5.3 Høringsinstansenes syn
5.3.1 Overgang til bruk av justeringstall
Flere høringsinstanser har knyttet merknader til forslaget i høringsnotatet om å levealdersjustere brutto tjenestepensjon fra og med 1963-kullet ved hjelp av justeringstall.
Norges Farmaceutiske Forening er enig i at bruk av justeringstall er en hensiktsmessig tilnærming til levealdersjustering av bruttopensjonen. Også KS og Hovedorganisasjonen Virke støtter departementets forslag til levealdersjustering.
Arbeidstakerorganisasjonene mener at forslaget innebærer en betydelig svekkelse av offentlig tjenestepensjon og tilføyer:
«Vi har teknisk sett ikke innvendinger mot bruk av et justeringstall i seg selv. Men det øker kompleksiteten å innføre justeringstall i tillegg til forholdstall og delingstall. Strengt tatt er det helt unødvendig, da bruttopensjon kan levealdersjusteres med forholdstall også fremover. Det er etter vår oppfatning nærliggende å fortsette med dagens praksis med at bruttopensjonen levealdersjusteres med forholdstall. […] Dersom det skal benyttes et justeringstall må det tas utgangspunkt i omregningsfaktoren som er relevant når systemet skal begynne å virke. Vi mener at justeringstall må beregnes med 14,20 som referanseverdi for omregningsfaktoren. Tallet 14,20 er forholdet mellom delingstallet og forholdstallet til 1954-kullet, som er det første kullet som etter forslaget skal få en pensjonsberegning der justeringstall inngår. Med 14,20 som referanseverdi for justeringstall oppnås det en overgang til bruk av delingstall samtidig som levealdersjusteringseffekten av bruttopensjonen blir den samme med forholdstall og delingstall for 1954-kullet (ved 67 år).»
Også Forsvarets seniorforbund, Forsvar offentlig pensjon, Landslaget for offentlige pensjonister, NITO og Pensjonistforbundet anbefaler at man fortsetter å benytte forholdstall.
Landslaget for offentlige pensjonister uttaler for øvrig:
«Endringen er dessuten i strid med pensjonsforliket som forutsetter en levealdersjustering ut fra endringer i forventet gjenstående levetid. […] ved å bruke forholdstallet og ikke justeringstallet vil [en] forholde seg til pensjonsforlikets krav om en levealdersjustering i pakt med utviklingen i forventet levealder.»
Også Norsk Lokomotivmannsforbund mener at forslaget gir en sterkere levealdersjustering enn det var enighet om i pensjonsforliket.
NITO og Norges Farmaceutiske Forening gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Statistisk sentralbyrå påpeker at de tilpasningene som er omtalt i høringsnotatet ikke medfører noen endring i opptjeningsprofilen i offentlig tjenestepensjon, og de mener at det derfor kan gi uønskede resultater når justeringstallene ensidig blir beregnet ved delingstall fra og med 1963-kullet. De uttaler videre:
«Minsteytelsen (eller garantipensjonen) er dessuten en tredje og viktig komponent i folketrygden som delvis har sin egen levealdersjustering ettersom forholdstallene ved 67 år benyttes til 2030 (1963-kullet blir 67 år), og veksten i delingstallene benyttes deretter. Det betyr at den kumulerte «skjermingen» av minstepensjonen ikke blir borte ved overgangen til delingstallene, slik man legger opp til for justeringstallene.
Ved å levealdersjustere offentlig tjenestepensjon med delingstallene fra og med 1963-kullet vil man skape et avvik mellom tjenestepensjonen og garantipensjonen som er større enn om man ensidig bruker forholdstallene hele veien. Det er også mulig å se for seg mellomløsninger, for eksempel å bruke forholdstallene til og med 1963-kullet, og deretter veksten i delingstallene. Alternativt kan en benytte en gradvis innfasing av veksten i delingstallene over årskullene 1953 til 1963, eller foreta en separat beregning av hva nivået i levealdersjusteringen av bruttopensjonen bør være for årskullene etter 1953.»
Forsvarets seniorforbund viser til at også pensjonene til personer med oppsatte rettigheter i tjenestepensjonsordningene skal levealdersjusteres. De uttaler:
«Dette kan treffe mange i Forsvaret som får omgjort sin pensjon til noe som er dårligere enn forutsatt. FSF ber om at det kommer på plass overgangsregler i forhold til de som har sluttet på nåværende ordning og har kort tid igjen til pensjonsalder (5–10 år).»
Om selve fastsettingen av justeringstallene uttaler Arbeids- og velferdsdirektoratet :
«Tjenestepensjonsordningene får i dag tilsendt forholdstall fra NAV for samordning av tjenestepensjon mot alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19. Når det gjelder samordning mot alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20, foreslår vi at NAV skal sende delingstall slik at ordningene selv kan regne ut justeringstallene.»
5.3.2 Nedre grense for justeringstall
Flere høringsinstanser har kommentert høringsnotatets forslag om å videreføre begrensingen som innebærer at brutto tjenestepensjon etter levealdersjustering ikke kan bli høyere enn brutto tjenestepensjon før levealdersjustering, ved at justeringstallet ikke kan bli mindre enn 1,000.
Arbeidstakerorganisasjonene uttaler:
«Gjennom lovarbeidet etter avtalen om offentlig tjenestepensjon fra 2009 ble det innført en begrensning på bruttopensjonen samtidig med at samordningsfradraget ikke fikk en tilsvarende begrensing. Konsekvensen av denne regelen er tap av tjenestepensjon for de som arbeider utover den alder der begrensningen blir effektiv. Høyere alderspensjon fra folketrygden som skyldes færre år som pensjonsmottaker, gir tilsvarende reduksjon i årlig netto tjenestepensjon. Dette har gitt flere null i tjenestepensjon. Vi mener denne regelen er sterkt urimelig og støtter ikke departementets forslag om å videreføre en begrensing om at justeringstallet for levealdersjustering av bruttopensjon ikke kan bli mindre enn én. Regelen må nå fjernes for forholdstall og det må ikke innføres en tilsvarende regel for justeringstall.»
Lignende synspunkter uttrykkes av Forsvar offentlig pensjon, Landslaget for offentlige pensjonister, Norges Farmaceutiske Forening, NITO og Pensjonistforbundet.
Statistisk sentralbyrå uttaler at de fleste offentlige ansatte ikke vil få fordelen av lengre opptjeningstid, gitt at de har 30 års opptjening når de fyller 67 år. De mener at dette momentet svekker muligheten til å kunne kompensere for levealdersjusteringen, i tillegg til å svekke arbeidslinja i pensjonsreformen. Også Kommunal Landspensjonskasse og NITO er opptatt av arbeidsinsentivene.
5.3.3 Særaldersgrenser
Forsvarets seniorforbund uttaler:
«Personell med særaldersgrense vil med stor sannsynlighet ikke ha full opptjening i folketrygden når de må slutte. Nye samordningsregler synes ikke å fange opp denne problemstillingen, en utfordring som vil ramme alle yrkesgrupper med særaldersgrenser. Dette er uheldig og nye samordningsregler må ta hensyn til dette.»
Pensjonistforbundet mener at det for grupper med særaldersgrense må gjøres unntak fra levealdersjusteringen dersom det skal samordnes ved 67 år, for eksempel ved at det gis en garanti om minst 66 prosent ved samordningstidspunktet.
Også Forsvarsdepartementet og Politidirektoratet er opptatt av problematikken rundt særaldersgrenser.
Norsk Lokomotivmannsforbund påpeker at det er særskilte problemstillinger knyttet til yrker som krever at man består en årlig helsekontroll.
5.4 Departementets vurdering og forslag
5.4.1 Innledning
Det følger av Stortingets pensjonsforlik 26. mai 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal levealdersjusteres på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Departementet viser i denne sammenheng til avtalen fra 2009, der det blant annet står:
«I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres [..] etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.»
Gjeldende regler om levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon for eldre årskull til og med 1953-kullet, ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 107 L (2009–2010). Levealdersjusteringen ble for disse årskullene operasjonalisert gjennom bruk av forholdstall, noe som sikret en tilsvarende effekt som i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). Levealdersjusteringen skjer tidligst fra 67 år, også dersom det er utbetalt alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra et tidligere tidspunkt. Rent teknisk gjøres dette ved at tjenestepensjonen divideres med det forholdstallet som er fastsatt for det aktuelle årskullet på tidspunktet tjenestepensjonen tas ut, ved 67 år eller senere.
I proposisjonen her foreslår departementet nye regler for levealdersjustering og samordning av ny alderspensjon fra folketrygden for årskullene født fra og med 1963-kullet og for overgangskullene 1954–1962. Departementets forslag til levealdersjustering for yngre årskull, følger opp avtalen i tariffoppgjøret i 2009.
Spørsmålet om overgang til bruk av justeringstall ved levealdersjusteringen behandles i punkt 5.4.2. I punkt 5.4.3 behandles spørsmålet om nedre grense for justeringstallene, og i punkt 5.4.4 behandles spørsmålet om levealdersjustering for personer med særaldersgrense.
5.4.2 Overgang til bruk av justeringstall
Levealdersjusteringen i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), sikrer at folketrygdens utgifter til alderspensjon blir om lag upåvirket av endringer i levealderen. I lys av forventningene om stadig økende levealder, er levealdersjusteringen det viktigste enkelttiltaket for bærekraft i folketrygden og for en rettferdig fordeling av forsørgelsesbyrden mellom generasjoner.
Det er gitt ulike regler for levealdersjustering av pensjon opptjent etter gamle opptjeningsregler og pensjon opptjent etter nye opptjeningsregler. Ny alderspensjon skal levealdersjusteres med delingstall basert på endring i forventet levealder. Gammel alderspensjon skal levealdersjusteres med forholdstall, som gir en mildere levealdersjustering enn det utviklingen i forventet levealder skulle tilsi.
Begrunnelsen for i noen grad å skjerme årskullene født til og med 1962 for effekten av levealdersjustering i folketrygden, var at de eldste årskullene måtte arbeide noe lengre for å kompensere for levealdersjusteringen sammenlignet med dem som får sin pensjon beregnet etter nye opptjeningsregler. Personer i de eldste årskullene hadde også et kortere gjenstående yrkesliv og dermed dårligere muligheter til å tilpasse seg pensjonsreformen, enn personer i yngre årskull. På sikt, etter hvert som de nye opptjeningsreglene ble faset inn, skulle også skjermingen for levealdersjusteringen opphøre.
Flere av høringsinstansene har innvendinger til departementets forslag om den konkrete fastsettelsen av justeringstall, som innebærer at levealdersjusteringen også for yngre årskull utformes slik at ytelsene fra offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres på samme måte som alderspensjonen i folketrygden. Statistisk sentralbyrå peker på det faktum at det er den årlige veksten i forholdstallet ved 67 år, fra et årskull til det neste, som vil benyttes som mål på effekten av levealdersjustering av garantipensjonen frem til 2030. Videre at dette innebærer en svakere levealdersjustering av garantipensjonen enn den levealdersjusteringen som foreslås benyttet for bruttopensjonen. Til dette vil departementet påpeke at garantipensjonen i folketrygden er utformet slik at den bare avkortes mot 80 prosent av pensjonsbeholdningen. Et viktig formål bak denne omleggingen var å sikre at alle med egen opptjening skulle få noe igjen utover det garanterte minstenivået og dermed gis bedre insentiver til arbeid. Når også veksten i forholdstallene benyttes i den årlige reguleringen av garantipensjonssatsene, betyr dette en styrking av folketrygdens minstesikring, sammenlignet med om minstesikringen hadde blitt levealdersjustert som inntektspensjonen. Grupper som mottar garantipensjon vil i mindre grad enn andre grupper få justert sitt samlede pensjonsnivå med endringer i befolkningens levealder. Departementet finner det ikke naturlig at de som får en ytelse fra den offentlig tjenestepensjonsordningen, som kommer på toppen av en ytelsen fra folketrygden hvor garantipensjon inngår, skal få sin tjenestepensjon levealdersjustert på en mildere måte enn personer som mottar en like høy pensjon, men der alt er opptjent etter folketrygdens regler.
Arbeidstakerorganisasjonene mener at justeringstallet må beregnes med utgangspunkt i delingstallet for 1954-kullet, i stedet for 1943-kullet, slik departementet foreslår. Arbeidstakerorganisasjonene viser til at en slik beregning vil gi en gradvis overgang til delingstall. Det er også andre høringsinstanser som ønsker en mildere levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon enn den som er vedtatt i folketrygden. Departementet viser til at det på side 68 i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) er presisert at delingstallene, slik de ble bestemt fastlagt, ikke skulle påvirkes av den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen. I forlengelsen av dette bør det etter departementets syn være det samme prinsippet som skal gjelde for levealdersjusteringen av brutto tjenestepensjon for yngre årskull. For øvrig vil departementet påpeke at for årskullene 1954–1958 vil Arbeidstakerorganisasjonenes forslag til levealdersjustering i beregningen av brutto tjenestepensjon resultere i en lavere individuell garanti enn departementets forslag.
Omtrent 1/3 av alle arbeidstakere i Norge er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning. Innføringen av en mildere levealdersjustering av offentlige ansattes tjenestepensjon ville gitt en kraftig og langvarig svekkelse av statsfinansene. Det ville også svekket troverdigheten til pensjonssystemet, dersom staten skulle kompensere grupper med offentlig tjenestepensjon for levealdersjusteringen i folketrygden, mens andre grupper fullt ut måtte bære byrden av innstrammingen i folketrygden. I denne forbindelse vises det til at det ved omlegging av tjenestepensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble vedtatt at ytelsen for alle årskull skulle levealdersjusteres på samme måte som i folketrygden.
Departementet foreslår at levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon for yngre årskull gjennomføres ved innføring av justeringstall. Bruk av justeringstall innebærer at brutto tjenestepensjon levealdersjusteres på samme måte som alderspensjonen fra folketrygden.
Se punkt 5.5 om forslag til utforming av lovendringer.
5.4.3 Nedre grense for justeringstall
Departementet foreslår at brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år kan øke til man har kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Det vil si at det – som etter gjeldende regler – settes en nedre grense på justeringstallet på 1,000. Dersom man står i stilling utover den alderen da justeringstallet når 1,000, vil ikke bruttopensjonen øke ytterligere. Folketrygdens alderspensjon vil imidlertid fortsette å øke jo lenger man står i arbeid, hvilket i en bruttomodell i hovedsak vil bidra til å øke samordningsfradraget. Samlet pensjon vil derfor i liten grad øke etter å ha kompensert for levealdersjusteringen. Pensjonen kan imidlertid øke ved fortsatt arbeid, dersom pensjonsgrunnlaget blir høyere eller tjenestetiden øker.
Flere høringsinstanser uttaler at samlet pensjon bør øke som følge av at folketrygden øker ved fortsatt arbeid etter at brutto tjenestepensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Arbeidstakerorganisasjonene påpeker at forslaget vil gi lavere tjenestepensjon til dem som har full opptjening i tjenestepensjonsordningen og som fortsetter i arbeid etter at justeringstallet er 1,000.
Departementet viser til pensjonsavtalen av 3. mars 2018, der det er enighet om justeringer i regelverket for å gi bedre pensjonsuttelling for dem som står i arbeid etter 67 år. Dette punktet i avtalen innebærer at personer født i årene 1954–1962, som skal få brutto alderspensjon delvis samordnet med gammel alderspensjon og ny alderspensjon fra folketrygden, vil få noe bedre uttelling når de kompenserer for levealdersjusteringen, se omtale under punkt 7.4.1.
Departementet viser for øvrig til at dagens bruttoordning gir et løfte om en samlet ytelse fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordningen på 66 prosent ved full opptjeningstid. Dersom det ikke skulle innføres en nedre grense på justeringstallet på 1,000, for den delen av brutto tjenestepensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, ville samlet pensjon kunne bli langt høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før samordningsfordeler. Departementet fastholder derfor forslaget om at man ved arbeid etter 67 år kan øke brutto tjenestepensjon til man har kompensert for effekten av levealdersjusteringen, men ikke ut over dette.
Se punkt 5.5 om forslag til utforming av lovendringer.
5.4.4 Særaldersgrenser
Enkelte høringsinstanser kommenterer spørsmålet om mulighet for kompensasjon for levealdersjustering for personer med særaldersgrense. Blant annet uttaler Pensjonistforbundet at grupper med særaldersgrense bør gis en bruttogaranti tilsvarende 66 prosent av pensjonsgrunnlaget fra tidspunktet for samordningen med folketrygden, hvilket med departementets forslag vil si fra 67 år.
Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å foreslå en særskilt behandling av personer med særaldersgrense, som i utgangspunktet har en gunstigere tjenestepensjon enn andre. Det vises til forslag til endringer i lov om Statens pensjonskasse § 24 andre ledd. For øvrig vil årskullene født i 1954–1958 som omfattes av forslagene i proposisjonen her ha en individuell garanti som sikrer en samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning ved 67 år på 66 prosent ved full opptjeningstid. Det innebærer at også pensjonister med særaldersgrense i de aktuelle årskullene er garantert å beholde samme pensjonsnivå etter levealdersjusteringen som før 67 år, men da altså knyttet opp mot årskull og ikke mot særaldersgrensen.
5.5 De enkelte lovendringene
5.5.1 Innledning
I dette punktet foreslår departementet endringer i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i tråd med forslagene i punkt 5.4. Departementet legger til grunn at hovedtrekkene i endringene i de lovfestede ordningene som foreslås, også gis virkning for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene. Videre foreslås det i punkt 5.5.5 nødvendige endringer i andre særskilte tjenestepensjonslover.
5.5.2 Lov om Statens pensjonskasse
Statens pensjonskasse er regulert i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
Bestemmelser om levealdersjustering av alderspensjon ble tatt inn i § 24 i loven med virkning fra 1. januar 2011. Etter bestemmelsens andre ledd skal levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet. Levealdersjusteringen skjer tidligst fra 67 år, jf. bestemmelsens tredje ledd. Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes, jf. bestemmelsens fjerde ledd. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Departementet foreslår at levealdersjusteringen heretter skal gjennomføres ved hjelp av justeringstall. Bestemmelsen foreslås omformulert som følge av dette. Justeringstallet fastsettes på ulike måter, avhengig av årskull, se første ledd. For årskull til og med 1953-kullet foreslår departementet at justeringstallet settes lik forholdstallet, jf. forslaget til første ledd bokstav a. For årskull fra og med 1963-kullet foreslår departementet at justeringstallet settes lik delingstallet dividert med 13,42, jf. forslaget til første ledd bokstav b. For overgangskullene 1954–1962 benyttes justeringstall både etter bokstav a og b, jf. forslaget til første ledd bokstav c. Overgangskullene er nærmere omtalt i kapittel 7 i proposisjonen her. Departementet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet i sin høringsuttalelse har gitt uttrykk for at de kan oversende aktuelle delingstall til tjenestepensjonsordningene slik at ordningene selv kan beregne justeringstall.
Bestemmelsen i någjeldende § 24 fjerde ledd om at det ikke skal benyttes lavere forholdstall enn 1,000 foreslås videreført i tredje ledd, men med en tilpasning for personer født i årene 1954–1962, jf. punkt 5.4.3. I dagens bestemmelse går det videre frem at «… pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget». I lovforslaget i høringsnotatet var denne presiseringen falt ut. Bestemmelsen er for øvrig omformulert som følge av innføringen av begrepet justeringstall.
Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 24.
5.5.3 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet er regulert i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse.
Bestemmelser om levealdersjustering ble inntatt i lovens § 8 a med virkning fra 1. januar 2011.
Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som er foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 5.5.2, tas inn i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 a.
5.5.4 Lov om pensjonsordning for sykepleiere
Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere. Regelverket er i store trekk sammenfallende med reglene i lov om Statens pensjonskasse.
Bestemmelser om levealdersjustering ble inntatt i lovens § 10 a med virkning fra 1. januar 2011.
Departementet foreslår at tilsvarende bestemmelser som er foreslått for Statens pensjonskasse i punkt 5.5.2, tas inn i lov om pensjonsordning for sykepleiere.
Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 a.
5.5.5 Andre lover
5.5.5.1 Innledning
Som omtalt i punkt 2.4, mener departementet at det er nødvendig med enkelte justeringer i andre lovfestede tjenestepensjonsordninger, i samsvar med forslagene i proposisjonen her.
5.5.5.2 Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Pensjonsordningen for Stortingets ombudsmann for forvaltningen er regulert i lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Loven omfatter dem som er utnevnt til stilling som Stortingets ombudsmann for forvaltningen før 1. januar 2011. Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal være medlem av Statens pensjonskasse med rettigheter og plikter etter lov om Statens pensjonskasse med de unntak som følger av lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 2.
Ifølge lovens § 2 fjerde ledd skal alderspensjon levealdersjusteres etter bestemmelsene i lov om Statens pensjonskasse § 24. Departementet foreslår at endringene i bestemmelsene om levealdersjustering som er foreslått i lov om Statens pensjonskasse, jf. punkt 5.5.2, også gis virkning for denne loven ved at henvisningen i § 2 fjerde ledd endres.
Det vises til lovforslaget.
5.5.5.3 Lov om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse
Lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse omfatter dem som er utnevnt som medlemmer av Høyesterett før 1. januar 2011. De som utnevnes i 2011 og senere omfattes av den ordinære pensjonsordningen i Statens pensjonskasse.
De lovendringene som er gjort gjeldende i lov om Statens pensjonskasse med hensyn til levealdersjustering, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 29, vil også omfatte høyesterettsdommere som omfattes av tilleggsloven. Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble imidlertid reglene for levealdersjustering og den individuelle garantien tilpasset at pensjonsprosenten i pensjonsordningen for høyesterettsdommere avviker fra pensjonsprosenten i lov om Statens pensjonskasse.
Departementet foreslår at endringene i bestemmelsene om levealdersjustering som er foreslått i lov om Statens pensjonskasse, jf. punkt 5.5.2, også gis virkning for denne loven ved at henvisningen endres.
Det vises til lovforslaget, § 3 andre ledd.
5.5.5.4 Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer
Pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er regulert i lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I lovens kapittel 2 er det gitt bestemmelser om den nye alderspensjonen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Ordningen er utformet slik at det tjenes opp en pensjonsbeholdning på samme måte som i ny alderspensjon i folketrygden og som deles på et delingstall når pensjonen tas ut.
Kapittel 3 i loven gjelder dem som har alderspensjon etter de tidligere reglene for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, og kapittel 4 i loven gjelder dem som har alderspensjon etter de tidligere reglene i pensjonsordningen for statsråder. Når det gjelder levealdersjustering og garantert pensjonsnivå viser både kapittel 3 og kapittel 4 til bestemmelser i lov om Statens pensjonskasse.
Departementet foreslår at endringene i bestemmelsene om levealdersjustering som er foreslått i lov om Statens pensjonskasse, jf. punkt 5.5.2, også gis virkning for alderspensjon etter kapitlene 3 og 4 i denne loven, ved at henvisningen i § 3-6 andre ledd første punktum og § 4-6 andre ledd første punktum endres.
Det vises til lovforslaget.