9 Virkninger for den enkelte

9.1 Innledning

De foreslåtte reglene for hvordan brutto alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses ny alderspensjon fra folketrygden, har stor betydning for offentlig ansatte, for arbeidsgivere med ansatte som har offentlig tjenestepensjon og for offentlige finanser. Bestemmelsene om ny alderspensjon fra folketrygden er vedtatt av Stortinget og gjelder helt eller delvis for alle som er født i 1954 eller senere, også for dem som har offentlig tjenestepensjon. Det er derfor ikke et aktuelt alternativ å videreføre dagens samordningsregler.

Departementet har i kapitlet her valgt å belyse effektene av de foreslåtte samordningsreglene ved å sammenligne egenskapene deres med egenskapene til dagens regler.

Departementet viser til at det er nedfelt i avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, at offentlig ansatte født i 1963 eller senere fra 2020 skal tjene opp tjenestepensjon i en ny ordning som beregnes uavhengig av alderspensjon fra folketrygden. Reglene som foreslås i proposisjonen her vil derfor, for offentlig ansatte født i 1963 eller senere, bare få effekt for den delen av tjenestepensjonen som er opptjent før 2020. For å belyse egenskapene med de nye reglene vil det imidlertid benyttes eksempler som er utformet som om reglene vil gjelde fullt ut. For årskullene 1954–1962 vil de faktiske reglene gi et vektet gjennomsnitt av de gamle og de nye reglene.

Det vises for øvrig til punkt 10.3, der effektene av forslaget er belyst ved å sammenligne beregnede utbetalinger fra offentlige tjenestepensjonsordninger med en tenkt videreføring av dagens regler.

I punkt 9.2 illustreres egenskapene med stiliserte forutsetninger, slik at det gis et rendyrket bilde av hvordan ulike forutsetninger slår ut med henholdsvis dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler. I punkt 9.3 illustreres egenskapene ved å benytte faktisk opptjeningshistorikk for deler av medlemsbestanden i Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. I punkt 9.4 vises eksempler på beregning av pensjon.

9.2 Egenskaper ved forslagene til nye samordningsregler illustrert med typeeksempler

Etter forslaget i proposisjonen her til regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler, skal det gis et tillegg etter samordning på 2,5 G, dividert på folketrygdens delingstall. Dette kronebeløpet er det samme for alle, uavhengig av sivilstand. I dagens regelverk er imidlertid grunnpensjonsfordelen høyere for enslige enn for gifte og samboende. Sammenliknet med grunnpensjonsfordelen i dagens regelverk, vil enslige etter forslaget dermed få et noe lavere kronebeløp, mens gifte og samboende vil få et noe høyere kronebeløp. Etter økningen i grunnpensjonen for gifte høsten 2016 er kronebeløpet noe lavere enn gjennomsnittet av grunnpensjonsfordelen til gifte og enslige i dagens regelverk.

I dagens samordningsregler har personer med jevn inntekt bare en grunnpensjonsfordel. Med forslaget om en samordningsfri andel av pensjonsbeholdningen vil imidlertid alle få en samordningsfordel utover det som følger av kronebeløpet. Den foreslåtte samordningsfrie andelen av pensjonsbeholdningen vil derfor gjøre at enslige med jevn inntekt vil komme om lag like godt ut som ved dagens samordning.

Figurene 9.1 og 9.2 illustrerer kompensasjonsgraden ved jevn inntekt før levealdersjustering for enslige og gifte ved henholdsvis dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler.

Forutsetninger: 40 års jevn inntekt, heltid, full tjenestetid og full trygdetid. Enslig

Forutsetninger: 40 års jevn inntekt, heltid, full tjenestetid og full trygdetid. Gift

Fiktivfordelen i dagens samordningsregler oppstår som følge av ulikt pensjonsgrunnlag i tjenestepensjonsordningen (sluttlønn) og folketrygden (besteårsregelen). Ved å holde en andel av pensjonsbeholdningen utenfor samordningen, slik det foreslås i proposisjonen her, vil samordningsfordelene ikke lenger påvirkes av forholdet mellom sluttlønnen og folketrygdopptjeningen.

Figurene 9.3 og 9.4 illustrerer kompensasjonsgraden når sluttlønnen er forskjellig fra de 20 beste poengårene i folketrygden. En sammenlikning med figur 9.2 som viser kompensasjonsgradene ved jevn inntekt, viser at det er relativt små forskjeller. Unntaket er dagens samordning i figur 9.3, der fiktivfordelen i dagens samordningsregler øker kompensasjonsgraden, særlig for inntekter under knekkpunktet i gammel alderspensjon fra folketrygden.

Forutsetninger: Gift, 40 års inntekt i folketrygden, heltid, full tjenestetid og full trygdetid. Sluttlønn er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet av de 20 beste poengårene i folketrygden. Sluttlønnen er forutsatt lik gjennomsnittet av alle opptjeningsår i folketrygden.

Forutsetninger: Gift, 40 års inntekt i folketrygden, heltid, full tjenestetid og full trygdetid. Sluttlønn er 10 prosent høyere enn gjennomsnittet av de 20 beste poengårene i folketrygden. Sluttlønnen er forutsatt 10 prosent høyere enn gjennomsnittet av alle opptjeningsår i folketrygden.

Samordningsreglene som foreslås i proposisjonen her, innebærer at opptjeningsprinsippene i ny alderspensjon fra folketrygden, blant annet alleårsopptjening, direkte påvirker størrelsen på samordningsfordelene. Av to personer med like høy brutto tjenestepensjon, får den som har høyest opptjening i folketrygden (flest år og/eller høyest inntekt), de største samordningsfordelene.

Figur 9.5 illustrerer kompensasjonsgrader før levealdersjustering ved forskjellige antall opptjeningsår i folketrygden.

Forutsetninger: Enslig, jevn inntekt, heltid, full tjenestetid og full trygdetid. Opptjeningsår i folketrygden er henholdsvis 30 og 50 år. Med dagens samordning er samlet pensjon uavhengig av om det er 30 eller 50 opptjeningsår i folketrygden ved jevn inntekt for dem med full opptjening i tjenestepensjonsordningen.

I dagens samordningsregelverk er det en deltidsfordel som innebærer at av to personer med samme pensjonsgrunnlag i tjenestepensjonsordningen, får den med lavest stillingsandel det laveste fradraget for grunnpensjonen, hvilket gir høyere samlet pensjon. Det foreslås at en slik deltidsfordel ikke videreføres i de nye samordningsreglene. Etter forslaget vil personer med likt pensjonsgrunnlag derfor få lik pensjon. Figur 9.6 illustrerer kompensasjonsgraden før levealdersjustering for personer som har arbeidet deltid.

Forutsetninger: Enslig, 80 prosent gjennomsnittlig stillingsandel, 40 års jevn inntekt, full tjenestetid og full trygdetid.

Pensjonsgrunnlaget i figur 9.6 er pensjonsgrunnlag i full stilling. Det vil si at et pensjonsgrunnlag på for eksempel 5G i full stilling innebærer et faktisk pensjonsgrunnlag på 4G. Kompensasjonsgradene med forslaget til nye samordningsregler blir noe lavere enn dagens samordning for dem som har deltidsfordeler. Utslagene blir høyest for dem med moderate pensjonsgrunnlag. Figur 9.6 illustrerer situasjonen for enslige. Gifte har med dagens regelverk en lavere deltidsfordel, og forskjellen mellom dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler er følgelig mindre for gifte enn for enslige.

9.3 Egenskaper ved de nye samordningsreglene illustrert med faktisk opptjeningshistorikk

9.3.1 Innledning

Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse har beregnet samlet pensjon og sammensetningen av samlet pensjon for et utvalg av alderspensjonistene sine. Beregningene fra Statens pensjonskasse er gjort på 1945-kullet og beregningene fra Kommunal Landspensjonskasse er gjort på 1945-, 1946-, 1947- og 1948-kullene.

Alle beregningene er gjort uten levealdersjustering, det vil si ved å forutsette at delingstallene er fastsatt ut fra levealderen til 1943-kullet.

Det som illustreres og sammenliknes i dette punktet er beregninger av:

1. gammel alderspensjon og tilhørende samordningsregler, og

2. ny alderspensjon og nye samordningsregler.

Dette er dermed en sammenlikning av virkningene på lang sikt, dersom de foreslåtte reglene skulle vært gjeldende med en hypotetisk videreføring av gammel alderspensjon fra folketrygden og gamle samordningsregler. I beregningen av gammel alderspensjon er reglene som gjelder fra 1992, det vil si knekkpunkt på 6 G og pensjonsprosent på 0,42, benyttet på hele folketrygdopptjeningen.1

Resultatene av beregningene må tolkes med forsiktighet.

For det første er det uklart hvor representative dagens alderspensjonister er for fremtidens alderspensjonister. Beregningene bygger på inntektshistorikken til et utvalg alderspensjonister og, hva gjelder Kommunal Landspensjonskasse, dagens pensjoneringsmønster. Særlig dataene fra Kommunal Landspensjonskasse, der kvinneandelen er høy, undervurderer trolig den fremtidige yrkesdeltakelsen, og dermed pensjonsopptjeningen, til de fremtidige alderspensjonistene. Dette betyr at uttellingen i ny alderspensjon fra folketrygden med alleårsopptjening undervurderes.

I samme retning trekker det at inntektsdataene i Kommunal Landspensjonskasses beregninger bygger på registrert opptjening i folketrygden. Folketrygden ble innført i 1967. De eldste i Kommunal Landspensjonskasses inntektsdata er født i 1945, og de fylte 22 år i 1967. Eventuell yrkesdeltakelse før 1967 gir derfor ikke pensjonsopptjening i beregningene, noe som særlig påvirker pensjonsnivåene i ny alderspensjon fra folketrygden med alleårsopptjening. Statens pensjonskasse har korrigert for manglende folketrygddata før 1967.

Et tredje moment er utviklingen i pensjoneringsmønsteret. Beregningene fra Statens pensjonskasse er basert på at uttaksmønsteret ikke endres, mens Kommunal Landspensjonskasses beregninger bygger på at alle tar ut tjenestepensjon fra fylte 67 år. Når virkningen av levealdersjustering blir sterkere, er det grunn til å vente at gjennomsnittlig uttaksalder øker. Dette vil bety at en større andel av samlet pensjon blir utbetalt fra folketrygden, og denne effekten er på grunn av alleårsopptjeningen sterkest med ny alderspensjon fra folketrygden.

Samlet trekker disse momentene i retning av at forslaget til nye samordningsregler er noe gunstigere for mottakerne av ytelsene enn det som går frem av beregningene.

Det vises også til Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor av 3. mars 2018, der det blant annet fremgår at personer som er født i 1963 eller senere, fra 2020 vil tjene opp rettigheter i en ny tjenestepensjonsordning. Reglene som foreslås i proposisjonen her for samordning av brutto tjenestepensjon med ny alderspensjon fra folketrygden skal etter avtalen bare benyttes på tjenestepensjon opptjent frem til 2020. Beregningene som gjengis her må derfor leses som en illustrasjon på hvilke egenskaper forslagene om nye regler vil ha på pensjonsnivåene, dersom dagens tjenestepensjonsordning ble videreført, og ikke som en illustrasjon på pensjonsnivåene til offentlig ansatte født i 1963 eller senere.

9.3.2 Statens pensjonskasse

I dette punktet illustreres samlet pensjon og sammensetning av samlet pensjon for et utvalg av Statens pensjonskasses alderspensjonister. Beregningene fra Statens pensjonskasse er gjort på 1945-kullet for ansatte i staten og skolene som mottar pensjon fra en aktiv stilling. Beregningene inkluderer både dem som går av med alderspensjon og AFP, dem som går av med særalderspensjon og dem som tidligere har mottatt uføretrygd. Totalt inngår 7 162 personer i beregningene fra Statens pensjonskasse. Beregningene viser først kompensasjonsnivåer for staten og deretter for skolene.

9.3.2.1 Statsansatte med full opptjening og heltid

Figur 9.7 viser faktiske gjennomsnittlige kompensasjonsgrader, med dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler, for statsansatte fordelt etter pensjonsgrunnlag. Figuren inkluderer alle statsansatte som har full opptjening og som har jobbet heltid, til sammen 1 662 personer. For dem med lavest pensjonsgrunnlag, under 4 G, er kompensasjonsgraden i gjennomsnitt om lag 8 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler enn med dagens samordningsregler. Det er imidlertid kun fire medlemmer med pensjonsgrunnlag under 4 G. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 4 G og 5 G er kompensasjonsgraden med forslaget til nye samordningsregler om lag 3 prosentpoeng lavere enn med dagens samordningsregler. For pensjonsgrunnlag over 5 G er reduksjonen i kompensasjonsgrad med forslaget til nye samordningsregler, sammenlignet med dagens samordningsregler, klart mindre. For pensjonsgrunnlag over 10 G øker samlet kompensasjonsgrad marginalt med forslaget til nye samordningsregler. Samlet kompensasjonsgrad faller noe mindre med pensjonsgrunnlag med forslaget til nye samordningsregler enn med dagens samordningsregler. Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for bestanden er 72,3 prosent med dagens samordningsregler og 71,5 prosent med forslaget til nye samordningsregler, det vil si en differanse på 0,8 prosentpoeng.

Figur 9.8 illustrerer bidragene til samlet kompensasjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen.

9.3.2.2 Statsansatte – alle

Figur 9.9 omfatter alle statsansatte født i 1945, det vil si også dem som ikke har full opptjening og/eller som har jobbet deltid. Figuren omfatter 3 646 personer. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 0 G og 3 G er kompensasjonsgraden i gjennomsnitt 1 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler enn med dagens samordningsregler. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 3 G og 4 G, er kompensasjonsgraden i gjennomsnitt 6 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler. Det er totalt 284 medlemmer med pensjonsgrunnlag under 4 G. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 4 G og 5 G er kompensasjonsgraden i gjennomsnitt 2 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler, enn med dagens samordningsregler. For pensjonsgrunnlag over 5 G er kompensasjonsgraden med dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler om lag lik.

Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for bestanden er 71,9 prosent med dagens samordningsregler og 70,6 prosent med forslaget til nye samordningsregler, det vil si en differanse på 1,3 prosentpoeng.

Figur 9.10 illustrerer bidragene til samlet kompensasjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen.

9.3.2.3 Skole – full opptjening og heltid

Figur 9.11 viser faktiske kompensasjonsgrader med dagens samordningsregler og med forslaget til nye samordningsregler for lærere, fordelt etter pensjonsgrunnlag. Figuren inkluderer alle født i 1945 med full opptjening som har jobbet heltid, til sammen 1 229 personer.

For dem med lavest pensjonsgrunnlag, under 5 G, er kompensasjonsgraden mellom 3 og 10 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler. Det er imidlertid kun fire medlemmer med pensjonsgrunnlag under 5 G blant lærerne. For dem med pensjonsgrunnlag over 5 G er samlet kompensasjon med dagens samordningsregler og med forslaget til nye samordningsregler tilnærmet lik.

Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for bestanden er 70,5 prosent med dagens samordningsregler og 70,3 prosent med forslaget til nye samordningsregler, det vil si en differanse på 0,2 prosentpoeng.

Figur 9.12 illustrerer bidragene til samlet kompensasjonsgrad fra folketrygden og fra tjenestepensjonen.

9.3.2.4 Skole – alle

Figur 9.13 inkluderer alle lærerne født i 1945, det vil si også dem som ikke har full opptjening og som har jobbet deltid. Figuren omfatter 3 516 personer. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 0 G og 3 G er kompensasjonsgraden lik med forslaget til nye samordningsregler og med dagens samordningsregler. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 3 G og 4 G er kompensasjonsgraden om lag 8 prosentpoeng lavere og for dem med pensjonsgrunnlag mellom 4 G og 5 G er kompensasjonsgraden om lag 4 prosentpoeng lavere. Det er totalt 350 medlemmer med pensjonsgrunnlag under 5 G. For pensjonsgrunnlag over 5 G er kompensasjonsgraden med dagens samordningsregler og med forslaget til nye samordningsregler om lag lik.

Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for bestanden er 70,1 prosent med dagens samordningsregler og 69,3 prosent med forslaget til nye samordningsregler, det vil si en differanse på 0,8 prosentpoeng.

Figur 9.14 illustrerer bidragene til samlet kompensasjonsgrad fra folketrygden og fra tjenestepensjonen.

Tabellene 9.1 og 9.2 viser noen hovedtall fra beregningene fra Statens pensjonskasse.

9.3.3 Kommunal landspensjonskasse

Kommunal Landspensjonskasse har beregnet samlet pensjon og sammensetningen av samlet pensjon for et utvalg av alderspensjonistene sine. Beregningene er gjort på 1945-, 1946-, 1947- og 1948-kullet og omfatter 22 454 personer. Beregningene inkluderer både personer med ordinær aldersgrense, personer med særaldersgrense og personer som tidligere har mottatt uførepensjon. Beregningene er gjort separat for fem risikofellesskap i Kommunal Landspensjonskasse, men hovedtyngden av det som presenteres i punktet her omfatter risikofellesskapet for fellesordningen for kommuner og bedrifter. Avslutningsvis presenteres noen hovedtall for pensjonsordningen for sykepleiere, fellesordningen for fylkeskommuner, fellesordningen for statlige helseforetak og pensjonsordningen for sykehusleger.

9.3.3.1 Fellesordningen for kommuner og bedrifter – full opptjening og heltid

Linjene i figur 9.15 viser faktiske kompensasjonsgrader med dagens samordningsregler og med forslaget til nye samordningsregler for ansatte i fellesordningen for kommuner og bedrifter fordelt etter pensjonsgrunnlag. Figuren inkluderer alle medlemmer i fellesordningen for kommuner og bedrifter født i perioden 1945–1948, som har full opptjeningstid og som har jobbet heltid, totalt 2 928 medlemmer. For dem med lavest pensjonsgrunnlag, under 4 G, er samlet kompensasjon med forslaget til nye samordningsregler om lag 5 prosentpoeng lavere enn med dagens samordningsregler. Det er imidlertid veldig få personer med pensjonsgrunnlag under 4 G, kun 43 medlemmer til sammen fra 1945–1948-kullene. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 4 G og 5 G er samlet kompensasjon med forslaget til nye samordningsregler om lag 3 prosentpoeng lavere enn med dagens samordningsregler. Det er i dette inntektsintervallet det er klart flest medlemmer. For pensjonsgrunnlag over 5 G er forskjellen mellom dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler liten. For dem med pensjonsgrunnlag over 7 G er kompensasjonsgraden med forslaget til nye samordningsregler marginalt høyere enn med dagens samordningsregler. Dette betyr at samlet kompensasjonsgrad med forslaget til nye samordningsregler er mindre fallende med pensjonsgrunnlag enn med dagens samordningsregler.

Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for bestanden er 72,0 prosent med dagens samordningsregler og 70,5 prosent med forslaget til nye samordningsregler, det vil si en differanse på 1,5 prosentpoeng.

Figur 9.16 illustrerer bidragene til samlet kompensasjonsgrad fra folketrygden og fra tjenestepensjonen.

9.3.3.2 Fellesordningen for kommuner og bedrifter – alle

Figur 9.17 viser faktiske kompensasjonsgrader med dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler for alle (det vil si også dem uten full opptjening og med deltid) i fellesordningen for kommuner og bedrifter fordelt etter pensjonsgrunnlag. Figuren inkluderer 13 849 medlemmer.

For dem med pensjonsgrunnlag under 3 G er kompensasjonsgraden med forslaget til nye samordningsregler om lag 12 prosentpoeng lavere enn med dagens samordningsregler. Det er totalt 3 342 medlemmer med pensjonsgrunnlag under 3 G. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 3 G og 4 G er kompensasjonsgraden om lag 7 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler, og det er 3 727 medlemmer i dette intervallet. I det intervallet hvor det er flest medlemmer, pensjonsgrunnlag mellom 4 G og 5 G, er kompensasjonsgraden om lag 4 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler. I dette intervallet er det 4 027 medlemmer. For pensjonsgrunnlag over 5 G er forskjellen mellom dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler klart mindre. For dem med pensjonsgrunnlag over 7 G er kompensasjonsgraden marginalt høyere med forslaget til nye samordningsregler. Dette betyr at samlet kompensasjonsgrad med forslaget til nye samordningsregler er klart mindre fallende med pensjonsgrunnlag enn med dagens samordningsregler.

Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for bestanden er 75,9 prosent med dagens samordningsregler og 70,9 prosent med forslaget til nye samordningsregler, det vil si en differanse på 5,0 prosentpoeng.

Figur 9.18 illustrerer bidragene til samlet kompensasjonsgrad fra folketrygden og fra tjenestepensjonen.

9.3.3.3 Fellesordningen for kommuner og bedrifter – deltid

I fellesordningen for kommuner og bedrifter er det et stort omfang av deltid. Figur 9.19 viser faktiske kompensasjonsgrader etter pensjonsgrunnlag for dem som har jobbet deltid. Deltid inkluderer dem som har en gjennomsnittlig stillingsprosent under 100. Gruppen omfatter om lag 9 804 personer, og dette er om lag 70 prosent av alle pensjonerte medlemmer i fellesordningen for kommuner og bedrifter.

For dem med pensjonsgrunnlag under 3 G er samlet kompensasjon med forslaget til nye samordningsregler om lag 15 prosentpoeng lavere enn med dagens samordningsregler. Det er totalt 3 341 medlemmer med pensjonsgrunnlag under 3 G. Det er 3 656 medlemmer som har pensjonsgrunnlag mellom 3 G og 4 G, og for disse er samlet kompensasjon om lag 8 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler. For dem med pensjonsgrunnlag mellom 4 G og 5 G er samlet kompensasjonsgrad om lag 4 prosentpoeng lavere med forslaget til nye samordningsregler. I dette intervallet er det 2 244 medlemmer. For pensjonsgrunnlag over 5 G er forskjellen mellom dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler klart mindre. Dette betyr at samlet kompensasjonsgrad med forslaget til nye samordningsregler er klart mindre fallende med pensjonsgrunnlag enn med dagens samordningsregler.

Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad for alle med deltid er 79,0 prosent med dagens samordningsregler og 71,9 prosent med forslaget til nye samordningsregler, det vil si en differanse på 7,1 prosentpoeng.

Figur 9.20 viser hvor mye av samlet pensjon som kommer fra folketrygden og hvor mye som kommer fra tjenestepensjonsordningen.

Tabell 9.3 viser noen hovedtall for dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler for fellesordningen for kommuner og bedrifter.

Forslaget til nye samordningsregler i proposisjonen her gir høyere kompensasjonsgrader enn forslaget i høringsnotatet. Dette gjelder særlig personer som har et lavt pensjonsgrunnlag og som har arbeidet deltid.

9.3.3.4 Hovedtall for øvrige risikofellesskap i KLP

Tallene for pensjonsordningen for sykepleiere, fellesordningen for fylkeskommuner og fellesordningen for statlige helseforetak, se henholdsvis tabell 9.4, 9.5 og 9.6, viser de samme hovedresultatene som tabell 9.3 for fellesordningen for kommuner og bedrifter. Det er små forskjeller i gjennomsnittlig kompensasjonsgrad med dagens samordningsregler og med forslaget til nye samordningsregler når man kun ser på dem med full opptjening og heltid. Forskjellen i gjennomsnittlig kompensasjonsgrad med dagens samordningsregler og med forslaget til nye samordningsregler er klart større blant dem som har jobbet deltid. Deltidsgruppen er i flertall i alle disse tre fellesskapene i Kommunal Landspensjonskasse og samlet gjør dette at differansen i gjennomsnittlig kompensasjonsgrad med dagens samordningsregler og med forslaget til nye samordningsregler er klart større enn i Statens pensjonskasse. Pensjonsordningen for sykehusleger skiller seg ut fra de andre fellesskapene i Kommunal Landspensjonskasse. Dette skyldes først og fremst at denne gruppen har et klart høyere pensjonsgrunnlag enn de andre gruppene og at kun en liten andel av sykehuslegene har jobbet deltid.

Tabell 9.7 oppsummerer noen hovedtall for dagens samordningsregler og forslaget til nye samordningsregler for pensjonsordningen for sykehusleger. Totalt består denne gruppen av om lag 250 personer, hvorav et klart flertall, 86 prosent, har jobbet fulltid.

9.4 Eksempler på beregning av pensjon

9.4.1 Innledning

Dette punktet belyser hvordan en beregner samlet offentlig tjenestepensjon under ulike forutsetninger om uttaksalder, fødselsår, uttaksgrad, opptjeningsår osv. Eksemplene er begrenset til de årskullene som omfattes av forslagene, det vil si årskull fra og med 1954-kullet. Punktene 9.4.2 til 9.4.4 viser beregninger for personer som skal ha all alderpensjon fra folketrygden beregnet etter nye opptjeningsregler, mens punkt 9.4.5 viser beregninger for personer som skal ha folketrygden beregnet dels etter nye og dels etter gamle opptjeningsregler.

Typeeksemplene ser bort fra at årskullene født i 1963 eller senere i henhold til avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor, inngått 3. mars 2018, vil bli omfattet av en ny offentlig tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning. Typeeksemplene ser videre bort fra videreføringen av den individuelle garantien for årskullene 1959–1962 og tillegget til senere årskull som følger av samme avtale. Eksemplene rendyrker derfor effektene av de nye samordningsreglene som foreslås i proposisjonen her.

I alle eksemplene benyttes grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2017, altså 93 634 kroner.

Som det er gjort nærmere rede for i punkt 6.5.3, fastsettes det på uttakstidspunktet for tjenestepensjonen en pensjonsbeholdning i folketrygden. Dersom folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen, vil det ikke være samsvar mellom beholdningen som ligger til grunn for alderspensjonen som utbetales fra folketrygden og den beholdningen som skal legges til grunn ved samordningen. I kapittelet her blir denne effekten fremstilt gjennom begrepene faktisk eller beregnet pensjonsbeholdning. Pensjonsopptjeningen for et kalenderår tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året da fastsettingen av formues- og inntektskatt for det aktuelle året er ferdig. På uttakstidspunktet vil derfor ikke all opptjening være tilført pensjonsbeholdningen, men den vil tilføres på et senere tidspunkt. Dette kan omfatte opptjeningen både i uttaksåret og opptjeningen i inntil to år før uttaksåret. Slik opptjening skal inngå i samordningen etter hvert som den tilføres pensjonsbeholdningen i folketrygden. For å forenkle fremstillingen, er det i eksemplene nedenfor antatt at all inntekt er ferdiglignet på uttakstidspunktet.

9.4.2 Samtidig uttak av tjenestepensjon og folketrygd

For å illustrere hvordan pensjonen beregnes ved samtidig uttak av tjenestepensjon og folketrygd, vises det til typeeksemplet Silje. Forutsetninger om pensjonsopptjening for Silje går frem av boks 9.1.

Tabell 9.8 illustrerer hvordan pensjonen beregnes dersom Silje tar ut full tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Tabell 9.9 illustrerer hvordan pensjonen beregnes dersom Silje tar ut full alderspensjon og folketrygd ved 70 år, det vil si at hun kompenserer for levealdersjusteringen ved å arbeide etter 67 år. Tabell 9.10 illustrerer hvordan pensjonen beregnes dersom Silje tar ut 50 prosent tjenestepensjon og folketrygd ved 67 år, og den resterende delen av tjenestepensjonen og folketrygden ved 70 år.

Tabell 9.8 viser beregning av pensjon dersom Silje tar ut full folketrygd og tjenestepensjon ved 67 år. Den beregnede pensjonsbeholdningen og den faktiske pensjonsbeholdningen vil da være like. Bruttopensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget levealdersjustert med justeringstallet for 1963-kullet ved 67 år, som er 1,205. Samordningsfradraget utgjør samordningsbeholdningen, det vil si pensjonsbeholdningen fratrukket den samordningsfrie delen på 2 prosent, dividert med delingstallet ved 67 år. Etter samordning gis det et tillegg på 2,5 G, dividert på delingstallet ved 67 år. Folketrygden er den faktiske pensjonsbeholdningen ved 67 år dividert med delingstallet ved 67 år. Ved 67 år vil samlet årlig pensjon for Silje bli 326 966 kroner og samlet kompensasjonsgrad blir 58,2 prosent.

Dersom Silje venter med å ta ut folketrygd og tjenestepensjon til hun er 70 år, vil hun delvis kompensere for levealdersjusteringen. Opptjeningen i folketrygden øker ved at hun får pensjonsopptjening for ytterligere tre år med en inntekt på 6 G. Ved 70 år har hun da 43 opptjeningsår i folketrygden, med en gjennomsnittlig opptjening på 5,72 G. Siden tjenestepensjon og folketrygd tas ut samtidig, er den beregnede pensjonsbeholdningen fortsatt lik den faktiske pensjonsbeholdningen. Tabell 9.9 illustrerer beregningen av samlet pensjon ved 70 år i dette tilfellet.

Bruttopensjonen levealdersjusteres nå med justeringstallet for 1963-kullet ved 70 år, 1,026 i dette tilfellet. Samordningsbeholdningen ved 70 år er den faktiske pensjonsbeholdningen ved 70 år, fratrukket den samordningsfrie delen på 2 prosent. Samordningsfradraget er lik denne beholdningen dividert med delingstallet ved 70 år, som er 13,77. Etter samordning gis det et tillegg lik 2,5 G, dividert på delingstallet ved 70 år. Alderspensjonen fra folketrygden er den faktiske pensjonsbeholdningen ved 70 år dividert med delingstallet ved 70 år. Ved 70 år vil samlet årlig pensjon for Silje bli 384 449 kroner, og samlet kompensasjonsgrad blir 68,4 prosent.

Silje kan alternativt gå ned til 50 prosent stilling fra 67 år og fra samme tidspunkt ta ut 50 prosent alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen ved 67 år. Fra 70 år fratrer hun den resterende 50 prosent stillingen og tar ut 100 prosent alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Tabell 9.10 viser beregning av samlet pensjon ved 67 og 70 år i dette tilfellet.

Den beregnede pensjonsbeholdningen er da lik den faktiske pensjonsbeholdningen ved 67 år. Nettopensjonen ved 67 år er følgelig halvparten av det den ville vært med fullt uttak ved 67 år. Den nettopensjonen og folketrygden som følger av 50 prosent uttak ved 67 år er «låst», og det eneste som skjer med denne frem til 70 år, er årlig regulering.

Ved 70 år skal den resterende delen av brutto tjenestepensjon samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsbeholdningen har da økt med 18,1 prosent av 3 G i tre år. Den beregnede pensjonsbeholdningen er nå basert på 43 år med en gjennomsnittlig inntekt på 5,51 G. Den faktiske pensjonsbeholdningen er 50 prosent av den pensjonsbeholdningen hun hadde ved 67 år pluss opptjeningen mellom 67 og 70 år. Samordningsbeholdningen ved 67 år er den beregnede pensjonsbeholdningen ved 70 år, fratrukket de samordningsfrie delene. Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig noe svakere enn lønnsveksten. Dette må det tas hensyn til i den delen av pensjonen som tas ut fra 67 år, både i bruttopensjonen, i alderspensjonen fra folketrygden og i samordningsfradraget.

I dette tilfellet er samlet årlig pensjon ved 70 år 357 481 kroner og samlet kompensasjonsgrad er 63,6 prosent.

9.4.3 Beregning av pensjon når det gis garantipensjon fra folketrygden

For å illustrere hvordan pensjonen beregnes når det utbetales garantipensjon fra folketrygden, vises det til typeeksemplet Snorre. Forutsetninger om pensjonsopptjening for Snorre går frem av boks 9.2.

Tabell 9.11 illustrerer hvordan pensjonen beregnes dersom Snorre tar ut full tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden ved 67 år.

Snorre har i perioder av arbeidslivet hvor han har vært ansatt i offentlig sektor jobbet i deltidsstilling. Inntekten hans utgjør i gjennomsnitt 280 902 (3 G), ved fylte 67 år. Snorre vil ved 67 år ha en inntektspensjonsbeholdning på 1 525 298 kroner. Inntektspensjonsbeholdningen er ikke så stor at garantipensjonen er helt avkortet. Etter avkorting utgjør garantipensjonsbeholdningen 1 463 383 kroner. Summen av garantipensjonsbeholdningen og inntektspensjonsbeholdningen danner grunnlaget for beregningen av alderspensjonen fra folketrygden. Ettersom alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen tas ut samtidig, vil summen av garantipensjonsbeholdningen og inntektspensjonsbeholdningen være lik de beregnede beholdningene som danner grunnlaget for samordningsbeholdningen.

Med departementets forslag i høringsnotatet ville kronetillegget ha redusert samordningsfradraget med 14 476 kroner. Bruttopensjonen ville likevel ikke oversteget samordningsfradraget. Med departementets forslag i høringsnotatet ville derfor Snorre ikke fått utbetalt tjenestepensjon.

Med forslaget i proposisjonen her, i tråd med avtalen av 3. mars 2018, vil samlet årlig pensjon for Snorre ved 67 år bli 199 305 kroner. Fra folketrygden får Snorre 184 829 kroner og fra tjenestepensjonsordningen utbetales kronetillegget på 14 476 kroner. Uten tillegget ville Snorre bare fått pensjon fra folketrygden. Samlet kompensasjonsgrad blir 71 prosent sammenlignet med 65,8 prosent uten tillegget.

9.4.4 Folketrygden tas ut før tjenestepensjonen

For å illustrere hvordan pensjonen beregnes når alderspensjonen fra folketrygden tas ut før tjenestepensjonen, vises det til typeeksemplet Agnes. Forutsetninger om pensjonsopptjening for Agnes går frem av boks 9.3.

Tabell 9.12 illustrerer beregning av pensjon dersom Agnes tar ut full alderspensjon fra folketrygden ved 62 år og full tjenestepensjon ved 67 år. I tabell 9.13 vises beregningen av pensjon dersom Agnes tar ut full alderspensjon fra folketrygden ved 62 år og 50 prosent tjenestepensjon ved 67 år. Den resterende delen av tjenestepensjonen tas ut ved 70 år.

Tabell 9.12 Beregning av pensjon når folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen. Folketrygden tas ut ved 62 år og tjenestepensjonen tas ut ved 67 år

Pensjonsbeholdning ved 62 år:	655 438 × 0,181 × 35	4 152 200
Beregnet pensjonsbeholdning ved 67 år:	655 438 × 0,181 × 40	4 745 371
Samordningsbeholdning ved 67 år:	0,98 × 4 745 371	4 650 464
		Pensjon etter levealdersjustering
Brutto tjenestepensjon	432 589/1,212	356 922
- Samordningsfradrag	4 650 464/16,27	285 831
+ Tillegg etter samordning	234 085/16,27	14 388
= Netto tjenestepensjon		85 479
+ Folketrygd		229 723
= Samlet pensjon		315 202
Kompensasjonsgrad (pst.)		48,1

Dersom Agnes tar ut full alderspensjon fra folketrygden ved 62 år og tjenestepensjon ved 67 år, avviker den beregnede pensjonsbeholdningen fra den faktiske pensjonsbeholdningen. Ved uttak av full alderspensjon fra folketrygden ved 62 år, omgjøres pensjonsbeholdningen hennes til årlige utbetalinger ved hjelp av delingstallet ved 62 år. Denne pensjonen reguleres årlig med lønnsvekst fratrukket 0,75 pst. Den årlige opptjeningen Agnes har etter 62 år omgjøres til årlige utbetalinger med delingstallet som gjelder ved henholdsvis 63, 64, 65, 66 og 67 år. Disse beløpene reguleres også årlig med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Tabell 9.12 illustrerer beregning av samlet pensjon ved 67 år i dette tilfellet.

Den beregnede pensjonsbeholdningen ved 67 år er den beholdningen Agnes ville ha hatt dersom alderspensjon fra folketrygden ble tatt ut samtidig med tjenestepensjonen, det vil si den pensjonsbeholdningen hun hadde ved 62 år pluss opptjeningen mellom 62 år og 67 år. Samordningsbeholdningen er denne beregnede pensjonsbeholdningen fratrukket den samordningsfrie delen.

Bruttopensjonen ved 67 år levealdersjusteres med justeringstallet ved 67 år (1,212), og samordningsfradraget utgjør samordningsbeholdningen delt på delingstallet ved 67 år (16,27). Alderspensjonen fra folketrygden ved 67 år er da lik utbetalingen fra folketrygden ved 62 år, det vil si pensjonsbeholdningen ved 62 år delt på delingstallet ved 62 år, pluss den årlige opptjeningen som er skjedd mellom 62 og 67 år, omgjort til årlig ytelser ved hjelp av delingstallene. Det må videre tas hensyn til regulering av pensjon under utbetaling.

Dersom Agnes venter med å ta ut halvparten av tjenestepensjonen til hun er 70 år, blir pensjonsberegningen ved 67 og 70 år som i eksemplet i tabell 9.13.

Her er nettopensjonen ved 67 år halvparten av nettopensjonen i eksemplet over, det vil si halvparten av den nettopensjonen Agnes ville ha fått dersom hun tok ut 100 prosent tjenestepensjon ved 67 år. Alderspensjonen fra folketrygden ved 67 år er den samme som folketrygden ved 67 år i eksemplet over, ettersom forutsetningen for uttak av folketrygden er uendret.

Bruttopensjonen ved 70 år er lik den bruttopensjonen Agnes mottok ved 67 år, pluss 50 prosent bruttopensjon som levealdersjusteres med justeringstallet ved 70 år, det vil si 1,034. Det samlede samordningsfradraget tilsvarer samordningsfradraget ved 67 år, pluss 50 prosent av samordningsbeholdningen ved 70 år dividert med delingstallet ved 70 år. Faktisk alderspensjon fra folketrygden ved 70 år er den faktiske alderspensjonen fra folketrygden som Agnes mottok ved 62 år, pluss den årlige opptjeningen mellom 62 og 70 år, omgjort til årlige ytelser ved hjelp av delingstallene. Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig noe svakere enn lønnsveksten. Dette må det tas hensyn til i den delen av bruttopensjonen som tas ut fra 67 år og i den alderspensjonen fra folketrygden som tas ut fra 62 år. Samordningsfradraget beregnes som om tjenestepensjonen og alderspensjon fra folketrygden tas ut samtidig, også effekten av reguleringen.

9.4.5 Beregning av pensjon for overgangskullene

For å illustrere pensjonsberegning for overgangskullene vises det til typeeksemplet Hugo. Forutsetningene om pensjonsopptjening for Hugo går frem av boks 9.4.

Tabell 9.14 viser pensjonsberegningen dersom Hugo tar ut full alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon ved 67 år. Hugo er født i 1958 og har derfor halvparten av alderspensjonen fra folketrygden opptjent med gammel modell og halvparten opptjent med ny modell. Dette betyr at bruttopensjonen skal levealdersjusteres både med justeringstall som er avledet av forholdstall (i dette tilfellet er justeringstallet lik det faktiske forholdstallet) og med justeringstall som er avledet av delingstall. Videre skal samordningsfradraget både beregnes etter samordningsreglene for gammel alderspensjon fra folketrygden og etter de foreslåtte nye samordningsreglene. Samordningsfradraget som beregnes etter gamle regler levealdersjusteres med forholdstall, og samordningsfradraget som beregnes etter de foreslåtte nye samordningsreglene levealdersjusteres med delingstall. Dette gir to nettopensjoner – en beregnet etter dagens regler og en beregnet etter nye regler. Disse to nettopensjonene vektes sammen, og vektene er andelene av folketrygden som er opptjent i henholdsvis gammel og ny modell. Faktisk alderspensjon fra folketrygden består også av to deler, en del opptjent i gammel opptjeningsmodell og en del opptjent i ny opptjeningsmodell.

Tabell 9.14 Beregning av pensjon ved samtidig uttak av full tjenestepensjon og folketrygd ved 67 år

Pensjonsbeholdning ved 67 år:			4 067 461
Samordningsbeholdning ved 67 år:			3 986 112
	Gammel folketrygd og dagens samordning	Ny folketrygd og ny samordning
Brutto tjenestepensjon
- Samordningsfradrag
+ Tillegg etter samordning
= Netto tjenestepensjon før vekting	93 204	78 669
			Samlet pensjon etter vekting
Netto tjenestepensjon etter vekting			85 937
Folketrygd			246 587
= Samlet pensjon			332 524
Kompensasjonsgrad (pst.) uten garanti			59,2
+ Garantitillegg			38 267
= Samlet pensjon med garantitillegg			370 791
Kompensasjonsgrad (pst.) med garantitillegg			66,0

Resultatet blir altså ett samordningsfradrag som er sammensatt av to deler: en del som er beregnet etter gamle regler og vektet med andelen av folketrygden som er opptjent etter gammel opptjeningsmodell og en del som er beregnet etter nye regler og vektet med andelen av folketrygden som er opptjent etter ny opptjeningsmodell.

Resultatet blir som om det ble beregnet to nettopensjoner som veies sammen med de samme vektene som benyttes for alderspensjon fra folketrygden. Gitt at man tar hensyn til at hvert av fradragene ikke kan være høyere enn den tilhørende bruttopensjonen, er det likevel to bruttopensjoner som veies sammen med de samme vektene som benyttes for alderspensjon fra folketrygden og to samordningsfradrag som veies på samme måte. Hugo er født i 1958 og omfattes derfor av den individuelle garantien. Det fremgår av tabell 9.14 at ved uttak av full tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden ved 67 år, får Hugo en årlig pensjon etter levealdersjustering på 332 524 kroner. Dette utgjør 59,2 prosent av pensjonsgrunnlaget og Hugo får derfor et garantitillegg på 38 267 kroner.