Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 62 L (2017–2018)

Endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det gjennomføres en modernisering og effektivisering av domstolene gjennom digitaliseringsprosjektet. I tillegg til kortere saksbehandlingstid og gevinster for domstolene og involverte aktører vil kvaliteten på saksbehandlingen og rettssikkerheten bedres gjennom nye og bedre arbeidsmåter som tilpasses et stadig mer digitalisert samfunn. Digitale domstoler innebærer fulldigitaliserte (papirløse) rettsprosesser i domstolen: før, under og etter behandling av straffesaker og tvistesaker. Regelverksendringer er en del av dette arbeidet.

Utviklingen og utrullingen av Aktørportalen er en del av satsingen på digitale domstoler. Lagmannsrettene og de største tingrettene ble koblet på i løpet av første halvår 2017. De øvrige domstolene vil kobles på etter hvert som den tekniske løsningen er på plass i den enkelte domstol. På sikt vil den tekniske løsningen utvides til flere sakstyper og brukergrupper. Den teknologiske utviklingen går raskt, og det er viktig med teknologinøytral utforming av lovgivningen slik at den åpner for å ta i bruk nye kommunikasjonsløsninger.

Lovendringene i denne proposisjonen har til hensikt å fjerne de rettslige hindringene for elektronisk kommunikasjon med domstolene.

Lovendringene vil bidra til mer effektive løsninger, samt åpne for en mer automatisert dokumenthåndtering. Endringene vil også gi gevinster ved at en slipper papirutskrifter, fysisk dokumentfremføring (portoutgifter etc.) og fysisk arkivering. Adgangen til å anvende elektronisk signatur bidrar til dette idet den tilrettelegger for den elektroniske kommunikasjonen.

Lovendringen i § 197 a første ledd vil gi domstolene som ikke er tilknyttet Aktørportalen frihet til å velge hvordan domstolens skriv skal håndteres – gjennom fortsatt bruk av papir, eller elektronisk ved en betryggende teknisk løsning. I disse domstolene som ikke er tilknyttet portalen, vil altså adgangen til å bruke papir bestå.

Lovendringen i § 197 a tredje ledd med tilhørende endring av ELSAM-forskriften innebærer på sin side en plikt til elektronisk kommunikasjon gjennom Aktørportalen for advokater og advokatfullmektiger. Dette vil bare gjelde saker til behandling i en domstol som benytter Aktørportalen innen portalens virkeområde.

Lovforslagene kan ikke sies å ha negative konsekvenser for brukerne utover at det nå i en mellomperiode inntil Aktørportalen benyttes i alle landets domstoler og i alle sakstyper, vil være ulike krav til hvordan skriv innsendes i ulike domstoler. Slik er det for øvrig også i dag.

At bruk av Aktørportalen innen dens virkeområde gjøres obligatorisk for profesjonelle aktører vil føre til besparelser i form av reduserte utgifter til papir og porto, samt til administrasjon knyttet til dette. Valgfriheten som gis de domstolene som ikke er tilknyttet Aktørportalen til å benytte papir eller annen betryggende løsning, gjør det vanskelig å anslå de konkrete innsparingene av forslaget.

Adgangen til å anvende elektronisk signatur ved domstolsbehandling vil være kostnadsbesparende i seg selv. Den antas å medføre reduserte utgifter i meddommersaker. Utgangspunktet etter straffeprosessloven § 43 er at dom i en straffesak skal avsies i et rettsmøte med alle dommerne til stede. Videre skal domsavsigelsen skje ved at alle dommerne underskriver dommen som fagdommeren har utformet på bakgrunn av domskonferansen. For meddommere med lang reisevei innebærer ventetiden mellom domskonferansen og domsavsigelsen behov for overnatting eller reise frem og tilbake, noe som medfører utgifter. I tillegg kommer kostgodtgjørelse og dekning av tapt arbeidsfortjeneste i de tilfellene meddommeren ikke har permisjon med lønn fra arbeidsgiver. Siden det ikke er plikt til å anvende elektronisk signatur, er det vanskelig å anslå de konkrete innsparingene forslaget vil medføre.

Ettersom forslaget om innføring av adgang til å anvende elektronisk signatur etter straffeprosessloven ikke innebærer noen plikt til å anvende elektronisk signatur, er det ingen forutsetning for forslaget at det utarbeides tekniske løsninger hvor slik signatur kan utformes. Forslaget vil dermed ikke medføre kostnader. Adgangen til å anvende elektronisk signatur i hele straffesakskjeden antas å være ressursbesparende. Ved at alle dokumenter kan utformes og signeres elektronisk, fra anmeldelse leveres til domstolsbehandling er gjennomført, kan alle dokumentene utformes og lagres i samme saksbehandlingssystem, noe som vil virke effektiviserende. Det er imidlertid vanskelig å anslå konkret hvor effektiviserende forslaget vil virke.

Endringene relatert til elektronisk forkynning antas, i likhet med endringene relatert til elektronisk kommunikasjon, å føre til besparelser i form av reduserte utgifter til papir og porto, samt til administrasjon knyttet til dette.

Elektronisk forkynning på nettsted i stedet for fysisk oppslag på rettsstedet gir økt mulighet til å nå flere på en enklere måte. Det er et faktum at den oppvoksende generasjonen i langt større grad vil forholde seg til elektronisk kommunikasjon og stille krav til enklere adgang til opplysninger og informasjon fra det offentlige. Denne utviklingen går raskt. Departementet har funnet det vanskelig å tallfeste den økonomiske besparelsen ved en innføring av elektronisk forkynning på nettsted, men legger til grunn at elektronisk forkynning på nettsted vil gi visse administrative gevinster i form av mindre tidsbruk.

I 2017 ble det avsagt 49 607 fraværsdommer i forliksrådet. Domstoladministrasjonen har imidlertid ikke statistikk over antall søksmål for tingretten som følge av uriktig avsagte fraværsdommer. Grunnet mangel på slik statistisk materiale, har det ikke vært mulig for departementet å anslå de konkrete innsparingene av å innføre oppfriskningsadgang for fraværsdommer i forliksrådet.

Departementet legger til grunn at innføring av oppfriskningsadgang for fraværsdommer i forliksrådet slik departementet foreslår, vil føre til færre søksmål for tingretten for å få opphevet avsagte fraværsdommer. Samtidig vil det måtte påregnes noe økt arbeidsbyrde i forliksrådet som følge av endringen. De foreslåtte tiltakene vil minske risikoen for at det på feilaktige premisser avsies fraværsdommer. Departementet vurderer at forslaget er ressurseffektivt idet forliksrådsbehandling er et rimelig alternativ til domstolsbehandling, både for staten og for partene.

For at ordningen ikke skal misbrukes foreslås det at klagemotparten må betale et halvt rettsgebyr. Forslaget vil gi reduserte gebyrinntekter i domstolene, men innføring av et halvt rettsgebyr for oppfriskning av fraværsdommer vil gi økte gebyrinntekter i forliksrådene.

Driftsutgiftene i forliksrådet er regelstyrte. Gebyrene er lavere enn selvkost, men ny behandling i forliksrådet er rimeligere enn overprøving i domstolen, både for staten og partene.

Innføringen av en lovfestet hjemmel for sikkerhetskontroll antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser, idet sikringstiltak allerede er eller vil bli etablert uavhengig av den nye hjemmelen.

Samlet vil forslagene om elektronisk kommunikasjon, elektronisk signatur og elektronisk forkynning, samt oppfriskning, på sikt føre til reduserte utgifter for staten.

Til toppen
Til dokumentets forside