15 Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Innledning

Lovforslaget vil medføre økte utgifter til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Det årlige behovet anslås å øke fra 0,7 mill. kroner til 6,0 mill. kroner. Merutgiftene vil dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

Det foreligger ikke detaljerte data for medgåtte ressurser knyttet til eksisterende lovgivning om politiets bruk av skjulte tvangsmidler. Det er derfor vanskelig å tallfeste merkostnadene ved lovendringer. Generelt vil en bedret evne til effektiv kriminalitetsbekjempelse kunne lede til flere behandlede straffesaker og derved økte kostnader. Men den preventive effekt som følger av at iretteføring av straffbare forhold finner sted, vil også kunne lede til færre straffbare handlinger på sikt. Forslagene kan derfor gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Eventuelle merutgifter dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

15.2 Fellesspørsmål

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til kapittel 6 om fellesspørsmål, vil enkelte sider av forslaget by på merutgifter, mens andre sider vil medføre innsparinger. Dersom Stortinget beslutter at spørsmålet om utsatt underretning ved jevne mellomrom må prøves også for kommunikasjonskontroll og romavlytting, vil dette bety enkelte merutgifter både når det gjelder domstoler, offentlige advokater og politi. Dersom det gis mulighet for å utsette underretning i inntil fire måneder om gangen, vil imidlertid dette kunne redusere utgiftsøkningen noe. Dessuten vil det antakelig ligge en ikke ubetydelig innsparing i forslaget om å la påtalemyndigheten beslutte utsatt underretning ved beslag og utleveringspålegg i inntil åtte uker. Det kan synes noe usikkert om dette innebærer et «nullsumspill».

Selv om det er en del ulikheter mellom EOS-utvalget og KK-utvalget med hensyn til oppgavenes art og kompleksitet, har Metodekontrollutvalget merket seg at det er stor forskjell på tilgjengelige budsjettressurser for de to kontrollutvalgene, jf. utredningen punkt 11.10.2 side 140. KK-utvalget hadde for året 2007 en budsjettramme på kr 300 000. Samme år hadde EOS-utvalget en budsjettramme på kr 6 193 000. Da det er en nær sammenheng mellom budsjettmidler og faktisk gjennomførte kontroller både i omfang og innhold, tilrår utvalget at budsjettet for KK-utvalget styrkes vesentlig. Budsjettrammene for KK-utvalget og EOS-utvalget var i 2015 henholdsvis på kr 700 000 og 13,0 mill. kroner. Departementet mener at dette, i tillegg til nye kontrolloppgaver, underbygger at det er behov for å styrke KK-utvalgets budsjett, jf. nedenfor i punkt 15.9.

15.3 Kommunikasjonskontroll

Departementet foreslår å utvide politiets adgang til å iverksette kommunikasjonskontroll til å gjelde ved noen flere kriminalitetstyper enn i dag. Hvorvidt metoden rent faktisk skal benyttes i en straffesak, må vurderes av politiet ut fra forholdsmessighet, hensiktsmessighet og behov. I utgangspunktet er dette en prioritering som må foretas innenfor gjeldende budsjettrammer. Det er likevel ikke usannsynlig at endringene vil medføre at kommunikasjonskontroll vil benyttes i noe større utstrekning enn i dag, slik at mer politiressurser brukes på dette. Dette vil også kunne gi en økning i arbeidsmengde for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Samtidig kan utvidelsene også føre til en effektivisering av etterforskningen av de aktuelle sakstypene, og dermed gi ressursbesparelser.

For politiet vil forslagene gi tilgang til enkelte nye virkemidler i etterforskningen for å kunne lokalisere kommunikasjonsanlegg. Bruk av disse virkemidlene vil kunne kreve ressurser, både i form av personell og muligens også i form av teknisk utstyr. Samtidig vil forslagene kunne føre til en effektivisering av politiets etterforskningsarbeid, og dermed ha ressursmessige gevinster. Det foreligger ingen plikt for politiet til å benytte seg av de foreslåtte fremgangsmåtene. Hvorvidt man i den enkelte straffesak skal ta i bruk slike virkemidler, vil være opp til politiet selv og må vurderes ut fra blant annet budsjettmessige prioriteringer. Samlet antas forslaget for politiets del å kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

For nett- og tjenestetilbydere vil forslaget om utvidet adgang til å kreve utlevering av posisjonsopplysninger føre til visse merkostnader, som følge av at tilbyderne plikter å bistå politiet ved å utlevere de relevante opplysningene. Den utvidede utleveringsadgangen vil også kunne medføre administrative konsekvenser i form av merarbeid knyttet til flere utleveringsbegjæringer. Kostnader knyttet til slik utlevering dekkes imidlertid av politiet i henhold til gjeldende regler om dette. Heller ikke for tilbyderne antas derfor forslaget å ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.

15.4 Romavlytting

I proposisjonen foreslår departementet å fjerne kravet om tilknytning til organisert kriminalitet ved bruk av romavlytting i drapssaker. Endringen kan medføre at romavlytting benyttes i noen flere saker enn i dag. Antallet drapssaker i Norge hvert år er imidlertid lavt, og det antas at økonomiske konsekvenser ved forslaget vil være marginale. Bruk av metoden vil måtte skje innenfor gjeldende budsjettrammer.

15.5 Teknisk sporing

Det foreslås å gi adgang til bruk av teknisk sporing i saker om grov ulovlig befatning med våpen mv. Videre foreslås å åpne for bruk av personnær teknisk sporing i saker om frihetsberøvelse. Forslagene kan medføre en viss økning i bruken av teknisk sporing, men kan samtidig medføre en ressursgevinst ved at etterforskningen av de nevnte sakstypene gjøres mer effektiv. Endringene antas å kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

15.6 Postbeslag og postkontroll

Endringene som foreslås i kapittel 10 om utleveringspålegg, ransaking, beslag, postbeslag og postkontroll vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

15.7 Skjult kameraovervåking

Departementet foreslår en utvidelse av hvilke områder som kan overvåkes ved hjelp av skjult kameraovervåking. Dette kan føre til en viss økning i politiets bruk av metoden. Hvorvidt skjult kameraovervåking faktisk skal iverksettes i en konkret straffesak, må imidlertid vurderes av politiet ut fra blant annet ressurshensyn. Videre vil bruk av metoden etter omstendighetene kunne effektivisere bruken av andre etterforskningsmidler, noe som kan gi en viss ressursbesparelse. Samlet antas endringene ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

15.8 Tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed

Departementet foreslår at politiets adgang til å benytte skjulte tvangsmidler for å avverge drap utvides, slik at det ikke lenger skal være krav om at dette begås som ledd i organisert kriminalitet eller motarbeiding av rettsvesenet. Videre foreslås det at PST gis adgang til å bruke skjulte tvangsmidler for å avverge offentlig oppfordring, rekruttering eller opplæring til terrorhandlinger, samt til å bruke romavlytting for å avverge angrep mot myndighetspersoner. PST gis dessuten adgang til å bruke tvangsmidler for å forebygge ulovlig omgang med masseødeleggelsesvåpen.

Den utvidede adgangen til å benytte tvangsmidler for å avverge drap, vil neppe ha nevneverdige økonomiske konsekvenser. Derimot kan det ikke utelukkes at PSTs bruk av tvangsmidler for å avverge terrorrelaterte handlinger, øker noe. Bruken av tvangsmidler vil imidlertid måtte skje ut fra en prioritering innenfor gjeldende budsjettrammer. Departementet legger til grunn at de øvrige lovendringene ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

15.9 Dataavlesing

Departementet foreslår at dataavlesing innføres som nytt tvangsmiddel med hjemmel i straffeprosessloven nye §§ 216 o og 216 p. Politiet må, som ellers, gjøre konkrete vurderinger av om det er behov for å benytte seg av denne metoden i den enkelte sak. Departementet legger til grunn at gjennomføring av dataavlesing kan vise seg å kreve betydelige ressurser, særlig under henvisning til at avlesingen forutsettes utført av personer med særskilt teknologisk kompetanse, og at avlesingen skal kunne foregå løpende over en viss tid. Videre antar departementet at politiet kan finne det nødvendig å gjøre investeringer i programvare og annet utstyr for å benytte seg av metoden. Departementet peker imidlertid også på at dataavlesing kan erstatte kommunikasjonsavlytting eller hemmelig ransaking i enkeltsaker. I utgangspunktet er det snakk om prioriteringer som må gjøres innenfor de gjeldende budsjettrammene.

Likevel vil departementet fremheve at bruken av dataavlesing forutsettes kontrollert av KK-utvalget, eller EOS-utvalget ved PSTs bruk av metoden. Med dette utvides KK-utvalgets kontrollportefølje til å omfatte bruken av et nytt tvangsmiddel, hvilket tilsier at utvalgets arbeidsmengde vil øke. Videre legger departementet til grunn at utvalgets evne til å føre en reell og tilfredsstillende kontroll med denne typen tvangsmiddelbruk forutsetter at det har tilgang til passende teknologisk kompetanse.

KK-utvalget uttaler følgende i e-post 23. mai 2014 til departementet:

«Dersom det åpnes for dataavlesning, er jeg enig i at kontrollen av denne metodebruken naturlig bør ligge inn under KK-utvalgets arbeidsoppgaver, men utvalgets organisering og ressurssituasjon må da særlig vurderes. Det er ikke mulig å utføre ytterligere kontrolloppgaver med dagens opplegg. Med utvidet kontrollområde der det forventes rask saksbehandling, er det vanskelig å se for seg et forsvarlig arbeid uten at det etableres et sekretariat i egnede, sikre lokaler (jf. at de fleste dokumentene er gardert strengt fortrolig) med heltidsansatte jurister hvorav en også er sekretariatsleder, dataekspert minst i halv stilling, arkivleder osv. Utvalget som sådan kan fortsatt være basert på sidegjøremål slik at den brede kompetansen og kontrollen utenfra beholdes. Et slikt opplegg vil nok anslagsvis kunne medføre kostnader i størrelsesorden kr 4 – 5 millioner per år for at hensikten med endringen skal oppnås.»

Departementet henvendte seg til KK-utvalget og ba om ytterligere dokumentasjon av kostnadene. I brev 23. februar 2015 gis det blant annet uttrykk for følgende:

«Med utvidet kontrollområde der det forventes og bør skje rask saksbehandling, er det vanskelig å se for seg et forsvarlig kontroll- og oppfølgingsarbeid uten at det etableres et utvalgssekretariat i egnede, sikre lokaler. Utvalget som sådan bør fortsatt være uavhengige personer som har vervet som sidegjøremål, men de daglige, løpende kontroll oppgavene må utføres av kompetente heltidsansatte. For KK-utvalget med de arbeidsoppgaver som kan forventes i overskuelig fremtid, kan det skisseres følgende kostnader per år:

Departementet legger på bakgrunn av ovennevnte til grunn at årlige tildelinger til Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll må økes fra 0,7 mill. kroner til om lag 6 mill. kroner, jf. punkt 15.1. Merutgiftene vil dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.