Prop. 68 L (2015–2016)

Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler)

Til innholdsfortegnelse

4 Kriminalitetsbildet – trender og utfordringer

4.1 Innledning

«Kriminalitetsbildet» er en samlebetegnelse på den kriminalitet som samfunnet til enhver tid står overfor. Samfunnets behov for beskyttelse defineres av risikoen for kriminalitet. Denne risikoen er et produkt av sannsynligheten for at kriminelle handlinger vil finne sted og konsekvensene av at slike handlinger inntreffer. Metodekontrollutvalget gir i utredningen punkt 8.6 side 74 til 100 en oversikt over kriminalitetsutviklingen og politiets utfordringer per 2009. Departementet har i tillegg sett hen til 22. juli-kommisjonens rapport (NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen), Politianalysen (NOU 2013: 9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer) og trusselvurderinger og årsrapporter de siste årene fra blant annet PST, Kripos, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, EOS-utvalget og KK-utvalget. Nedenfor gis en oversikt over noen utviklingstrekk i kriminalitetsbildet.

Innledningsvis kan det slås fast at utviklingen innen den organiserte kriminaliteten viser større mobilitet, mer komplekse lovbrudd, en profesjonalisering av utøverne og større grad av internasjonalisering og multikriminalitet. Politiets tilgang til skjulte etterforskningsmetoder er en forutsetning for effektiv kriminalitetsbekjempelse av de mest alvorlige og samfunnsskadelige forbrytelsene. Det er viktig at styrkeforholdet mellom politiet og den trusselen de kriminelle representer ikke forrykkes i negativ retning. Tvert imot bør politiet styrkes og gjøres bedre i stand til å bekjempe kriminalitet, gitt at rettsstatsprinsippene fortsatt ivaretas på en god måte.

4.2 Grenseoverskridende kriminalitet

Det fremgår av Politianalysen at den grenseoverskridende kriminaliteten gir politiet nye utfordringer, jf. NOU 2013: 9 punkt 3.1 side 18:

«Flere utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Selv om den registrerte kriminaliteten både i Norge og resten av Nord-Europa totalt sett er fallende, blir den stadig mer kompleks, grenseoverskridende og organisert. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi danner stadig oftere en arena og et virkemiddel for å gjennomføre kriminalitet. Det er en sterk befolkningsvekst, konsentrasjon av bosettingsmønstrene og til dels markante endringer i befolkningssammensetningen. Disse utviklingstrekkene har allerede satt dagens politimodell under betydelig press når det gjelder krav til spesialisert kompetanse, nye arbeidsmetoder, systemer og responsevne. Dette er i seg selv en utfordrende situasjon å håndtere for enhver organisasjon. Med dagens organisering og struktur vil disse utfordringene forsterkes i årene som kommer.»

Når det gjelder kriminalitetens karakter, viser Metodekontrollutvalget på side 78 til de utviklingstrekk som Metodeutvalget og Politimetodeutvalget pekte på. Metodeutvalget la i NOU 1997: 15 punkt 2.2 side 8 til grunn at kriminaliteten hadde undergått kvalitative endringer og uttalte blant annet:

«[..] kriminalitetsutviklingen har vist en fremvekst av alvorlig og brutal voldskriminalitet tilknyttet spesielle miljøer. Utviklingen [viser at] kriminelle i større grad sprer frykt, og bruker mer vold og våpen. Miljøene er ofte lukket, og det er en økt grad av profesjonalitet og hensynsløshet i forhold til omverdenen.»

Det ble også påpekt at den økte kontakten over landegrensene og økningen i innvandring til Norge hadde medført økning i kriminalitet begått av personer med utenlandsk opprinnelse og innenfor utenlandske miljøer. Det ble understreket at globaliseringen i verden for øvrig også hadde fått konsekvenser for kriminalitetsbildet. Et typisk trekk i de senere år – så vel internasjonalt som nasjonalt – er at det ikke lenger bare snakkes om internasjonal narkotikakriminalitet som et hovedproblem, men om organisert internasjonal kriminalitet, jf. NOU 1997: 15 punkt 3.1.3.4 side 28.

«[…] Narkotikaorganisasjonene engasjerer seg i dag innenfor mange sider av kriminaliteten, som f eks våpenhandel, prostitusjon, ordinær vinningskriminalitet og økonomisk kriminalitet. En spesielt bekymringsfull side av dette er det som kalles hvitvasking. Penger fra kriminell virksomhet investeres i lovlig eller tilsynelatende lovlig virksomhet. På sikt kan dette bidra til undergraving av den lovlige virksomhet i offentlig og privat sektor, noe som vil kunne få alvorlige konsekvenser. Allerede i dag kan det i enkelte land være vanskelig å skille mellom de organiserte kriminelles virksomhet og myndighetsutøvelse. Også i Norge må vi være på vakt mot en slik utvikling. I sin ytterste konsekvens kan dette innebære en trussel mot demokratiet.»

Politimetodeutvalget la i NOU 2004: 6 punkt 9.1.3.4 side 163 til grunn at kriminalitetsbildet på det tidspunktet hadde enkelte kvalitative trekk som skilte det fra kriminaliteten ti år tidligere, og som måtte forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende årene. Disse trekkene var bedre organisering, økt fleksibilitet hos de kriminelle, større grad av samarbeid mellom ulike kriminelle nettverk, økt internasjonalisering gjennom økt mobilitet, økt bruk av avansert teknologi, økt spesialisering og profesjonalisering, økt sammenblanding mellom illegal og legal virksomhet og fare for økt brutalitet. Disse tendensene har altså slått til, jf. ovenfor og nærmere nedenfor.

4.3 Organisert kriminalitet

I Kripos’ rapport Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2013–2014 omtales kriminalitetstyper og aktører innen den organiserte kriminaliteten i Norge som utgjør en trussel mot det norske samfunnet. Det gis uttrykk for at den pågående utviklingen fortsetter, med stadig større mobilitet og tettere samarbeid mellom norske og internasjonale kriminelle, se side 4:

«Organisert kriminalitet består i økende grad av uformelle og fleksible nettverk som samarbeider på tvers av nasjonalitet, etnisitet og annen kulturell tilhørighet. Større mobilitet og lettere tilgang til teknologi gjør det mindre viktig for kriminelle aktører å være tett organisert geografisk og hierarkisk.»

Av de kriminelle aktørene som opererer i Norge, er størst bekymring knyttet til litauiske kriminelle nettverk, 1 % MC-miljøene og gjengmiljøene i og rundt Oslo.

Litauiske kriminelle nettverk har stor utbredelse, både i Norge og internasjonalt. De samarbeider med mange kriminelle aktører og har en bred kontaktflate i Norge. Litauiske nettverk knyttes til organisert og alvorlig kriminalitet i Norge, blant annet mobil vinningskriminalitet, grove tyverier og annen organisert vinningskriminalitet. De fremstår også som hovedleverandør av metamfetaminer til Norge. Disse kriminelle miljøene har en lav terskel for bruk av vold, og det er flere eksempler på drap ved interne oppgjør, samt bruk av grov vold og trusler.

De såkalte 1 % MC-miljøene har ekspandert kraftig både nasjonalt og internasjonalt. Ekspansjonen utfordrer situasjonen mellom 1 % MC-klubbene i Norge. Hells Angels (inkludert miljøet rundt klubben) fremstår som den største utfordringen, spesielt innen narkotikakriminalitet og ved systematisk bruk av grov vold, trusler og utpressing.

De etniske kriminelle gjengene, som B-gjengen, Young Guns, Furuset Bad Boys og gjengmiljøet på Holmlia, har en sentral plass i kriminalitetsbildet i Norge, både som aktører i den profittbaserte kriminaliteten, men også som en trussel ved langvarige voldelige konflikter. Spenningsnivået har økt som følge av en rekke voldelige hendelser, og Kripos anser trusselnivået som høyt, med stor sannsynlighet for skyteepisoder i det offentlige rom. Profittbasert kriminalitet som ran, trusler, narkotika, torpedovirksomhet, utpressing, bedragerier og annen økonomisk kriminalitet, er en viktig del av gjengenes virke. Gjengene opererer hovedsakelig i Oslo og tilliggende distrikter, men har også et større nedslagsfelt, spesielt knyttet til innførsel og omsetning av narkotika. Gjengmedlemmer er i større grad enn tidligere involvert i tradisjonell forretningsvirksomhet, blant annet transportselskaper, bilpleiefirmaer, restauranter og dagligvareforretninger.

Også i Politianalysen NOU 2013: 9 punkt 3.1 side 19 fremgår det at kriminaliteten blir mer organisert og mobil, og at det har vært en tydelig fremvekst av mer komplekse og sammenvevde kriminelle nettverk.

I Kripos’ Trendrapport 2015 Organisert og annen kriminalitet i Norge fremgår det at kriminelle nettverk fra Litauen, Balkan og Marokko har sentrale posisjoner i det norske narkotikamarkedet, og at de sannsynligvis spiller en kritisk rolle i koordineringen av store narkotikaleveranser til Norge. Norske kriminelle miljøer eller gjenger er primært mottakere og videredistributører av narkotika. De lar utenlandske nettverk og mellommenn i Norge organisere narkotikaleveransene til Norge, blant annet for å redusere risikoen. Tendensen de siste årene har vært at de tradisjonelle gjengmiljøene i liten grad avgrenser sin kriminelle virksomhet til et bestemt miljø. De opererer også i langt løsere nettverk på siden og på tvers av gjengtilknytning eller kriminelle miljøer. Grensen mellom de ulike kriminelle gjengene har derfor blitt mer utydelig. 1 % MC-miljøet fortsetter å vokse i Norge. Samtidig fremstår det som mer fragmentert og mer skiftende enn tidligere. Denne utviklingen kan føre til at miljøet blir mer ustabilt.

I Kripos’ Trendrapport 2016 Organisert og annen kriminalitet i Norge gis det uttrykk for at albanske, polske og litauiske aktører dominerer innførselen av narkotika til Norge. Personer knyttet til gjengmiljøet i Oslo eller 1 % MC-miljøet har god tilgang på våpen og kan gjøre stor skade ved eventuelle konflikter og voldelige oppgjør. Gjengenes narkotikavirksomhet har nedslagsfelt over hele landet. Enkelte gjenger søker kontinuerlig å utvide narkotikamarkedet sitt, og vold, trusler og hjemmeran følger ofte med i den sammenheng. Flere kriminelle med tilknytning til gjengmiljøet, forsøker å bygge opp lovlige virksomheter ved siden av eller i sammenheng med den ulovlige aktiviteten de holder på med.

4.4 Den teknologiske utviklingen

Et av de mest markante trekk ved kriminalitetsutviklingen de senere årene er betydningen av den teknologiske utviklingen, jf. Metodekontrollutvalgets rapport punkt 8.6.2 side 78. Økt tilgang til og bruk av Internett har generert både nye former for kriminalitet og nye versjoner av eller arenaer for tradisjonelle straffbare handlinger.

Begrepet datakriminalitet brukes ofte om straffbare handlinger som gjennomføres ved bruk av data- og kommunikasjonsteknologi, og om straffbare handlinger som er rettet mot datamaskiner eller datasystemer. Internett og datasystemer er blitt et viktig verktøy ved gjennomføringen av enkelte tradisjonelle former for kriminalitet, for eksempel vinningsforbrytelser og ulovlig etterretningsvirksomhet, men også ved befatning med overgrepsbilder av barn og forberedelse til seksuelle overgrep mot barn («grooming»).

I Dokument 7:1 (2011–2012) Årsmelding for 2011 til Stortinget fra EOS-utvalget kapittel III punkt 3 side 11 nevnes teknologiens betydning for terrorlovbrudd:

«[...] Bildet kompliseres ytterligere av at trusselaktørene gjerne har forgreininger i flere land og at den teknologiske utviklingen muliggjør forberedelser til terrorhandlinger på tvers av landegrenser, særlig ved bruk av Internett og annen moderne kommunikasjonsteknologi.»

I Kripos’ rapport Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2013–2014 heter det på side 4:

«Kriminelle bruker i økende grad informasjonsteknologi for å begå kriminalitet, som for eksempel bedrageri, distribusjon av narkotika og doping samt i annonsering og rekruttering av potensielle ofre for menneskehandel og til forenkling av ulovlig migrasjon.[…]
Angrepene rettet mot IKT-systemer har økt betraktelig. Dette innbefatter blant annet datainnbrudd, digital spionasje, hacking og nettbankbedragerier. […].»

Det uttales følgende om «det digitale rom» i Trusler og sårbarheter 2013 Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST, på side 9:

«Stadig mer sensitiv informasjon lagres i det digitale rom. I dagens situasjon er de alvorligste registrerte hendelsene mot norske interesser at aktører får innsyn i sensitiv informasjon vedrørende politiske, militære og høyteknologiske forhold. Samtidig utgjør skadeverk og annen kriminalitet i det digitale rom en betydelig utfordring for samfunnet.
Aktørene som kan stå bak trusler i det digitale rom, spenner fra statlige etterretnings- og sikkerhetstjenester, via tradisjonelle militære motstandere, globale næringsbedrifter, terrorist- og ekstremistgrupper til organiserte hackergrupper og enkeltpersoner.»

I Åpen trusselvurdering 2016 side 6 vurderer PST det slik at utenlandske etterretningstjenester vil fortsette sitt omfattende arbeid i og mot Norge i 2016, herunder ved bruk av digital spionasje:

«Spionasje i det digitale rom er blitt en integrert del av fremmede sikkerhets- og etterretningstjenesters arbeid og utføres i stort omfang mot Norge og norske interesser. Som etterretningsmetode er digital spionasje kostnadseffektiv og har høyt etterretningsutbytte. Nettverksoperasjoner kan kompromittere og skade grunnleggende nasjonale interesser. Vi er bekymret for at virksomheter som forvalter store verdier, ikke tar trusselen fra nettverksoperasjoner tilstrekkelig på alvor, og at mangelfull sikkerhetskultur og kompetanse bidrar til at sårbarhetene vedvarer.
Etterretningsvirksomhet i det digitale rom innebærer også kartlegging av og digitale operasjoner mot kommunikasjons- og informasjonsinfrastrukturer. Datautstyr og programvare kan infiseres og manipuleres for avlyttings- og sabotasjeformål. Etterretnings- tjenester kan også utnytte leverandører, servicepersonell og utro tjenere som en inngang for å installere slike skadevarer. Gjennom digitale angrep kan fremmede staters etterretningstjenester uten forvarsel dermed ramme kritisk infrastruktur, med et betydelig skadepotensial for Norge som stat og samfunn.»

I tillegg til å representere nye utfordringer for politiet, kan den teknologiske utviklingen også legge til rette for å gi politiet nye verktøy til etterforskning, avverging og forebygging, for eksempel dataavlesing. Når lovbrudd gjennomføres ved hjelp av datateknologi, etterlates dessuten ofte elektroniske spor. Åpne og lukkede nettsteder og nettverk åpner også nye muligheter for spaning. Kriminelle utøvere tar del i samfunnets teknologiske utvikling, og økt bruk av mobiltelefoni, sosiale medier og annen IKT-basert kommunikasjon, er utbredt ved de fleste typer alvorlige lovbrudd hvor kriminelle aktører samarbeider. Skal politiet avdekke og oppklare alvorlige forbrytelser, vil skjult tilstedeværelse på disse arenaene kunne være avgjørende for å innhente informasjon og bevis.

4.5 Terrorisme

I EOS-utvalgets Årsmelding for 2011 fremheves terrorisme og soloterrorisme som trusler, og det fremgår at dette stiller andre krav til sikkerhetstjenestene enn tidligere, jf. kapittel III punkt 3 side 11:

«Trusselbildet er i dag preget av internasjonal terrorisme og soloterrorisme, selv om også de mer tradisjonelle trusler fremdeles gjør seg gjeldende, for eksempel fremmed etterretningsvirksomhet og voldelige ekstreme grupperinger. At trusler kan komme fra enkeltpersoner og ikke-statlige organisasjoner, stiller andre krav til tjenestene enn tidligere og reiser en rekke personvernrelaterte problemstillinger […].»

22. juli-kommisjonen ga i NOU 2012: 14 på side 15 uttrykk for at PST, med en bedre arbeidsmetodikk, kunne ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli. Om kommisjonens syn på hvilken adgang PST bør ha for å ta i bruk inngripende metoder for å bekjempe terror, heter det i utredningen punkt 16.6 side 390:

«Kommisjonen mener det er viktig at PST får tilgang til effektive metoder også innenfor IKT-basert informasjonsinnhenting, knyttet til de konkrete sakene hvor det foreligger et reelt behov for å undersøke om noen er i ferd med å planlegge et terrorangrep. Det vil være situasjoner der det er legitimt å ta i bruk inngripende tiltak for å beskytte det som terrorister ønsker å ramme – demokratiet som styreform og verdier som individets frihet og grunnleggende menneskerettigheter.»

Kommisjonen viser til at Metodekontrollutvalgets utredning, og henvendelser fra PST og Kripos om klarere regler, ligger i Justis- og beredskapsdepartementet i påvente av behandling, og i punkt 16.6 side 391 note 107 nevner kommisjonen blant annet dataavlesing som aktuelt tema.

I den samordnede trusselvurderingen fra E-tjenesten, NSM og PST for 2013 side 14–15 konkluderes det med at utviklingen de senere årene viser at vi står overfor et mer skjerpet, fragmentert og uoversiktlig trusselbilde. Personer og miljøer inspirert av ekstrem islamistisk ideologi, anses å utgjøre den mest alvorlige terrortrusselen i og mot Norge. Annen ideologisk forankring, herunder islamfiendtlighet samt høyre- og venstreekstremisme, kan også ligge til grunn for terrorhandlinger.På side 7 heter det:

«I Norge er det et multietnisk ekstremt islamistisk miljø som utgjør kjernen i terrortrusselen. Miljøet består hovedsakelig av unge menn oppvokst i Norge. Miljøet har flere handlingsorienterte ledere, og de formidler en ekstremistisk retorikk der blant annet Norge er sentral i fiendebildet. Det forventes at dette miljøet fortsatt vil være aktivt med på å radikalisere, rekruttere, spre voldelig propaganda samt samle inn penger.»

Sikkerhetstjenestene gir uttrykk for at en økning i politisk høyreekstremistisk aktivitet i Europa foreløpig ikke har påvirket trusselbildet i Norge. Det vurderes som mest sannsynlig at eventuelle terrortrusler fra høyreekstreme eller islamfiendtlige aktører, rettet mot Norge eller norske interesser i utlandet, vil komme fra enkeltindivider eller små grupper.

Ovennevnte vurdering gjentas og utbygges noe i oppsummeringen i Åpen trusselvurdering 2013 fra PST:

«Ekstrem islamisme utgjør fortsatt den mest alvorlige terrortrusselen i Norge, og vi forventer at den vil gjøre det også i 2013. Personer i de ekstreme islamistiske miljøene vil fremdeles være opptatt av å formidle ekstremistisk retorikk, der blant annet Norge står sentralt i fiendebildet. Dette gjør propagandaen appellerende for påvirkelige ungdommer her i landet, og bidrar til at radikalisering fremdeles vil være et trekk ved trusselbildet.
I løpet av 2013 kan det bli en økning av antall personer i de norske miljøene med erfaring fra treningsleire og kamphandlinger. Personer med denne type erfaring forventes å ha fått en lavere terskel for bruk av vold.
De organiserte høyre- og venstreekstreme miljøene fremstår som mindre truende mot samfunnet enn de ekstreme islamistiske miljøene. De kan imidlertid utføre vold mot enkelte politiske motstandere eller religiøse og etniske minoriteter. Enkeltpersoner og små grupper som opererer uavhengig av de organiserte miljøene, representerer en stor utfordring i 2013.
Anders Behring Breivik vil fortsatt være en inspirator for enkeltpersoner, både i Norge og internasjonalt. Selv om de fleste sympatisører i Norge synes å ta avstand fra terroraksjonen på Utøya, er det flere som støtter angrepet mot regjeringskvartalet og regjeringen.»

I Åpen trusselvurdering 2014 slår PST fast at terrortrusselen mot Norge anses som skjerpet. Den største trusselen kommer fortsatt fra et multietnisk ekstremt islamistisk miljø på Østlandet. Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet. Flere ekstreme islamister fra Norge har, gjennom deltakelse i kamp og trening med militante grupper i utlandet, blant annet i Syria, fått økt kapasitet til å gjennomføre terrorhandlinger. Enkelte av dem som returnerer fra slike opphold, vurderes i 2014 å representere en potensiell trussel mot norske interesser.

I forbindelse med terrortrusselen sommeren 2014, der fire medlemmer av terrororganisasjonen Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) ble antatt å være på vei til Norge for å gjennomføre en terroraksjon, ble beredskapen hevet og tiltak iverksatt for å trygge Norge. I EOS-utvalgets Årsmelding for 2014 punkt 1.4.3 side 8 er følgende uttalt om terrorvarselet:

«I slutten av juli 2014 offentliggjorde PST at tjenesten hadde mottatt informasjon fra utenlandske samarbeidende tjenester om at det var en gruppe personer på vei fra Syria til Europa med den hensikt å gjennomføre en terrorhandling i Norge. Norske myndigheter vurderte det som nødvendig å iverksette en rekke forebyggende sikkerhetstiltak på bakgrunn av terrorvarselet.
Utvalget har fått grundige og informative orienteringer om hvordan PST, E-tjenesten og NSM har arbeidet med terrortrusselen, herunder særlig om samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom PST og E-tjenesten. Utvalget har i denne sammenheng også blitt orientert om mistanke om lekkasjer av sikkerhetsgradert informasjon i sakens anledning. Videre har utvalget inspisert arkiver og registre i PST og E-tjenesten, for å kontrollere om tjenestenes informasjonsinnhenting og metodebruk har vært i samsvar med de gjeldende rettslige vilkårene. […]
Undersøkelsene i PST har ikke gitt grunn til videre oppfølging fra utvalgets side. […]»

PSTs trusselvurdering for 2014 ble supplert med et tillegg 5. november 2014, der de mest sannsynlige terrorscenarier basert på den senere tids utvikling skisseres. Her tas det utgangspunkt i at det den senere tid har vært gjennomført en rekke arrestasjoner i vestlige land for å avverge terrorangrep. Ved de fleste av disse arrestasjonene har det blitt påvist indirekte eller direkte knytninger til terrororganisasjonen ISIL og konflikten i Syria og Irak. PST og E-tjenesten har tidligere varslet om en negativ utvikling i trusselbildet, og PST slår i den supplerende trusselvurderingen fast at situasjonen har tilspisset seg de siste månedene. Det pekes blant annet på at ISIL i september 2014 publiserte en tale hvor terrororganisasjonen oppfordrer sine tilhengere til å gjennomføre angrep i alle land som er en del av den USA-ledede alliansen mot ISIL. I talen oppfordrer ISIL spesifikt til angrep mot militært personell samt medlemmer av politi-, sikkerhets- og etterretningstjenester. PST mener oppfordringene i talen må sees i sammenheng med endringene innen modus operandi for ekstrem islamistisk terror i Europa de siste årene. Ideologisk inspirasjon fra ISIL og andre terrororganisasjoner er en sentral driver for terrorhandlinger, også for personer som har en løs organisatorisk tilknytning. Ekstrem islamistisk terror i Europa har de siste årene vært preget av lite komplekse angrep, utført med våpen og virkemidler som er enkle å anskaffe og bruke. Angrepene har i økende grad blitt rettet mot lett tilgjengelige, men symbolske mål. Slike angrep kan være vanskelige å forhåndsvarsle. PST mener imidlertid at risikoen vil kunne reduseres ved å iverksette effektive sårbarhetsreduserende tiltak.

I den oppdaterte trusselvurderingen 5. november 2014 fremgår det at Etterretningstjenesten og PST, gjennom Felles kontraterrorsenter (FKTS), utarbeidet en gradert trusselvurdering som er formidlet til relevante departementer og etater. Det konkluderes der med at det innenfor de kommende 12 månedene er sannsynlig at det kan trues med, og bli forsøkt utført, terrorangrep i Norge. Med utgangspunkt i gjeldende trender innenfor ekstreme islamisters mål og metoder, samt det fiendebildet som tegnes av ISIL, antas det at militært personell, politi og enkelte politiske beslutningstakere kan være særlig utsatte. Departementet bemerker at politidrap i Frankrike og en planlagt, men avverget terroraksjon i Belgia i januar 2015 tyder på at dette medfører riktighet.

I Åpen trusselvurdering 2015 slår PST fast at den negative utviklingen av trusselsituasjonen i Norge forventes å fortsette i 2015. Det finnes aktive ekstreme islamistiske miljøer i Norge som tiltrekker seg nye tilhengere og rekrutterer fremmedkrigere. PST legger til grunn at norske fremmedkrigere som inngår i terrorgrupper i utlandet, kan utvikle voldsintensjon og -kapasitet, og at hjemvendte personer vil kunne ha en lavere terskel for voldsbruk i Norge. Norske fremmedkrigere som forblir i utlandet, er forbilder for sympatisører i Norge og kan være pådrivere for radikalisering og rekruttering. ISILs og al-Qaidas oppfordringer om hevnaksjoner, samt terrorhendelser i vestlige land, vil kunne påvirke enkeltpersoner til å gjennomføre voldsaksjoner i Norge. Det slås fast at Norge er en sentral del av fiendebildet til aktive ekstreme islamistiske miljøer i Norge, og at norsk militær deltakelse mot ISIL og al-Qaida vil kunne bidra til å forsterke fiendebildet. Dette fiendebildet favner dessuten mange ulike aktører. Ulike meningsmotstandere, både muslimer og ikke-muslimer, kan derfor bli gjenstand for truende eller voldelige handlinger fra ekstreme islamister. Dette kan inkludere forskere, journalister, politikere, religiøse talspersoner, og andre samfunnsdebattanter som konfronterer eller motarbeider ekstremistene.

Også E-tjenesten mener at terrortrusselen mot Norge øker, jf. Fokus 2015 side 72 flg.:

«Den spesifikke terrortrusselen mot Norge vurderes å øke i 2015. Det skyldes at personer med tilknytning til Norge og andre nordiske land i større grad enn tidligere har kontakt med internasjonale militante islamistgrupper. I tillegg er det en konsekvens av Norges bidrag til koalisjonen mot ISIL og sistnevntes oppfordringer om angrep mot land som inngår i koalisjonen. […]»

E-tjenesten påpeker at trusselen fremmedkrigerne utgjør, har minst tre dimensjoner. Den ene er trusselen fra små grupper eller individer som returnerer til Norge for å gjennomføre angrep på eget initiativ, etter å ha blitt ideologisk inspirert og radikalisert som følge av sitt opphold blant militante islamister. Den andre er trusselen fra organiserte celler som returnerer med oppdrag om å iverksette angrep. For det tredje kan fremmedkrigere fra Norge oppfordre og instruere personer i sitt kontaktnettverk i Norge til å gjennomføre angrep. Det er dermed også en mulighet for at personer som ikke selv reiser til konfliktområder, men som er en del av radikale miljøer, vil forsøke å gjennomføre angrep i Norge på eget initiativ etter inspirasjon fra grupper i utlandet.

Den 28. oktober 2015 uttalte PST at sannsynligheten for terrorangrep fra ISIL-sympatisører er noe redusert. Dette skyldes primært endringer knyttet til de norske ekstremistmiljøene. 18 personer fra miljøene er mest sannsynlig drept i Syria, mens 9 er varetektsfengslet og siktet for terrorrelatert kriminalitet. Dette innebærer at miljøene totalt sett fremstår som noe svekket.

I Åpen trusselvurdering 2016 fremgår det at ekstrem islamisme fortsatt vurderes å utgjøre den største terrortrusselen, og det er mulig at det i løpet av 2016 vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep i Norge. Det er usikkert hva som er den fremtidige strategien til ISIL og al-Qaida. I den grad de ønsker å gjennomføre sentralstyrte terroraksjoner i vestlige land, vil terrortrusselen kunne øke i Norge. PST påpeker likevel at Norge ikke er blant de mest profilerte landene som inngår i ISILs og al-Qaidas fiendebilde.

Trusselen fra de høyreekstreme miljøene i Norge er vurdert som økende. Antall sympatisører som ikke er en del av et organisert miljø, er også vurdert å være i vekst. Mobilisering rundt temaer knyttet til det høye antallet flyktninger og asylsøkere er årsaken til denne utviklingen.

I september 2015 ga PST uttrykk for at den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere til Norge kan få negative følger for trusselbildet knyttet til det høyreekstreme miljøet i Norge. Dette fordi motstand mot innvandring er en av de mest sentrale sakene, og en viktig mobiliseringsfaktor, for dette miljøet. Det ligger også et potensial for at venstreekstreme miljøer i Norge kan samles rundt saker relatert til flyktningkrisen. En eskalering av konflikten med det høyreekstreme miljøet kan føre til motreaksjoner og voldelige sammenstøt mellom høyre- og venstreekstremister. Asylsøkere knyttet til ekstrem islamisme framstår ikke som en sentral bekymring for PST på kort sikt. På lengre sikt er det mulig at enkelte asylsøkere vil kunne utgjøre en terrortrussel i Norge. PST begrunner dette med at asylsøkere er en sårbar gruppe for radikalisering, men her vil det også være store variasjoner, blant annet basert på landbakgrunn og sosioøkonomiske forhold. Det er heller ikke en nødvendig sammenheng mellom det å ha vært en voldsaktivist i et krigsherjet hjemland og det å bli en voldsutøver i et nytt land.

Departementet vil påpeke at man gjennom de ti siste årene har sett en utvikling i måten politisk motivert vold utføres på gjennom ulike terroraksjoner. USA 11. september 2001, Madrid 2004 og London 2005 er eksempler på store, spektakulære terroraksjoner. De siste årene har derimot vist en tendens til at mer spredte aksjoner blir forsøkt gjennomført og utført. Flere av disse terrorhandlingene er utført av enkeltpersoner som handler etter inspirasjon fra andre, men de står for selve gjennomføringen på egenhånd. Eksempler er terroraksjoner i Stockholm og København i 2010, der bare aktivistene selv ble rammet. Angrep mot mål i Europa er altså blitt mindre komplekse, jf. også E-tjenestens vurdering Fokus 2015 side 72 flg. Det er en tendens til at det brukes enkle våpentyper, som håndvåpen og kniv, og at angrep rettes mot symboltunge mål. Terrorangrepene mot det jødiske museum i Brussel mai 2014 og mot redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris 7. januar 2015, samt den påfølgende gisseltakingen i en jødisk butikk, er eksempler på dette. På et fransk nettforum ble det, etter angrepet mot Charlie Hebdo, gitt uttrykk for at Danmark og Norge var neste terrormål. Trusselen kan etter alt å dømme forstås i lys av karikaturstriden i 2006, hvor det spesielt var Danmark og Norge som var i søkelyset. I midten av februar 2015 ble to personer, i tillegg til terroristen, drept og flere såret i et dobbelt terrorangrep mot henholdsvis en synagoge og et debattmøte om ytringsfrihet i København, der Muhammed-tegner Lars Vilks var en av deltagerne.

Departementet legger til grunn at terrortrusselen mot Norge økte våren 2015, i tråd med sikkerhetstjenestenes vurderinger. Det bemerkes imidlertid at terrortrusselen synes å være noe mindre våren 2016, som følge av at en rekke personer fra de norske ekstremistmiljøene enten er drept, varetektsfengslet eller dømt for terrorrelaterte lovbrudd. Utviklingen fremover vil likevel være ustabil og usikker. Trusler og oppfordringer, blant annet fra ISIL, kan fortsatt påvirke enkeltpersoner eller små grupper til å gjennomføre terrorangrep. I den grad ISIL og al-Qaida ønsker å gjennomføre sentralstyrte terroraksjoner i vestlige land, vil terrortrusselen også kunne øke i Norge. Samtidig vil flyktningkrisen kunne medføre økt oppslutning om høyre- og venstreekstreme miljøer.

4.6 Menneskehandel, menneskesmugling og prostitusjon

I Kripos’ rapport Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2013–2014 anføres det at de økonomiske nedgangstidene i Sør-Europa vil påvirke kriminalitetsbildet i Norge, og at det er en risiko for at antallet mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge vil øke. Det vil igjen føre til alvorlig kriminalitet som menneskehandel, menneskesmugling, bruk av falske identiteter, svart arbeid, narkotika- og vinningskriminalitet. På side 4 uttales det:

«Antallet irregulære migranter som oppholder seg i Norge uten avklart identitet, er bekymringsfullt. Irregulære migranter kan knyttes til ulike kriminalitetsområder, både som ofre og gjerningspersoner.[…]»

Menneskehandel og menneskesmugling omtales på side 22–28 i Kripos’ rapport. Her påpekes det at grenseoppgangen mellom menneskesmugling og menneskehandel ofte er uklar ved at mange innsmuglede står i et gjeldsforhold til smuglerne og må gjøre opp for seg etter ankomst til Norge, for eksempel gjennom tvangsarbeid eller narkotikasalg.

I likhet med menneskesmugling er menneskehandel en relativt skjult kriminalitet i den forstand at selv om tjenestene/arbeidet offeret utfører er synlig, vil ikke nødvendigvis utnyttelsen, selve kontrollen eller kontrollmekanismene være det. Ofre for menneskehandel kan ha mange grunner til ikke å anmelde forholdet, for eksempel frykt for represalier mot dem selv eller deres familie hjemme, og det er opp til politiet å avdekke denne formen for kriminalitet. Tradisjonelt forbindes menneskehandel med utnyttelse av kvinner til prostitusjon. De siste årene har imidlertid oppmerksomheten i økende grad blitt rettet mot utnyttelse til tvangsarbeid, tigging, vinningskriminalitet, samt utnyttelse av kvinner innen au pair-instituttet.

På prostitusjonsområdet finnes aktører fra Nigeria, Russland, Balkan og Øst-Europa. Mange av de kriminelle aktørene er fysisk plassert i hjemlandet og kontrollerer sine ofre «hjemmefra». Også norske menn er dømt for menneskehandel. Flere politidistrikter melder om at nettverk som er involvert i menneskehandel knyttet til prostitusjon er multikriminelle, ved at de også er involvert i narkotika-, volds- og vinningskriminalitet.

I Trendrapport 2016 Organisert og annen kriminalitet i Norge påpeker Kripos at migrasjonspresset på Europa er rekordhøyt. Flyktninger fra det krigsherjede Syria topper statistikken over ulovlige grensepasseringer til Europa, etterfulgt av personer fra Eritrea og Afghanistan. De fleste migrantene som kommer til Europa, benytter seg av menneskesmuglere på hele eller deler av reisen. Organisert menneskesmugling kan ha Norge som mål. Smuglerne er gode til å tilpasse seg, og de risikerer migrantenes sikkerhet for å øke profitten og minimere risikoen for å bli tatt. I en del tilfeller tvinges migrantene inn i kriminalitet eller det svarte arbeidsmarkedet når de ankommer Europa, for å kunne betale tilbake gjelden til smuglerne, men det er likevel lite sannsynlig at organisert menneskehandel er formålet med menneskesmuglingen.

I prostitusjonsmiljøene i de store byene er det i stor grad ulike etniske grupperinger som utmerker seg. På innemarkedene i flere av de store byene er rumenske og etnisk albanske nettverk aktive, mens utemarkedene det siste året fortsatt har vært dominert av nigerianske og rumenske aktører. I flere av de store byene er kriminelle nettverk som organiserer prostitusjon også aktive innen andre former for kriminalitet, blant annet narkotikaomsetning og helerivirksomhet. Ved å få sine ofre til å utføre kriminalitet, reduserer kriminelle bakmenn sin egen eksponering og risiko for å bli avslørt.

4.7 Spredning av masse- ødeleggelsesvåpen

Masseødeleggelsesvåpen er fellesbetegnelsen på våpen som har kjernefysiske, biologiske eller kjemiske stridsmidler som last, kombinert med et effektivt leveringsmiddel, og kjennetegnes ved stort skadeomfang, massedød og store materielle skader. Masseødeleggelsesvåpen utgjør derfor en av de største potensielle truslene mot internasjonal stabilitet og sikkerhet. Norge har ikke masseødeleggelsesvåpen, og vi har heller ikke noen umiddelbar trussel fra slike våpen mot oss. Vi har imidlertid meget avansert teknologi som kan inngå som viktige deler i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen. I den samordnede vurderingen fra E-tjenesten, NSM og PST for 2013 side 10 nevnes spredning av masseødeleggelsesvåpen som en trussel:

«Spredning av materiale, teknologi og utstyr til bruk i produksjon av [masseødeleggelsesvåpen] blir stadig mer krevende å avdekke og kontrollere for nasjonale og internasjonale eksportkontrolletater. For å omgå eksportkontrollregelverket benyttes ulike metoder, og det eksisterer en rekke fordekte anskaffelsesnettverk.
Det finnes et betydelig antall virksomheter i Norge som har kunnskap og teknologi som kan brukes i utviklingen av [masseødeleggelsesvåpen]. De fremste målene i Norge omfatter små og store virksomheter innenfor sivile høyteknologmiljøer, forsvarsindustrien, samt et bredt spekter av forsknings- og utviklingsmiljøer. Svakheter i klareringsrutiner for studenter og forskere fra land av bekymring gjør det vanskeligere å kontrollere kunnskapsoverføring relatert til fagområder som har flerbruksverdi.»

Dette behandles også i oppsummeringen i PSTs Åpen trusselvurdering 2013:

«De fleste forsøk på å skaffe teknologi fra norske virksomheter, som er relevant for utvikling av masseødeleggelsesvåpen, kan knyttes til iranske aktører. Mål i Norge for denne aktiviteten finnes blant både små og store virksomheter innenfor sivile høyteknologimiljøer, forsvarsindustrien, samt et bredt spekter av forsknings- og utviklingsmiljøer.»

I PSTs trusselvurdering fra 2014 bekreftes det at iranske aktører fortsatt står bak de fleste forsøk i Norge på å skaffe varer og teknologi som kan anvendes til fremstilling av masseødeleggelsesvåpen. Dette ses i sammenheng med de internasjonale sanksjonene, som har medført omfattende restriksjoner på handel med Iran.

I Åpen trusselvurdering 2015 fremgår det at Iran forventes å fortsette som hovedaktør bak ulovlige og fordekte anskaffelsesforsøk til støtte for sin produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Forhandlingene mellom det internasjonale samfunnet og Iran har ikke ført til nedgang i antall skjulte anskaffelsesforsøk mot norske virksomheter. I tillegg forventes ulovlig kunnskapsoverføring å fortsette.

Det fremgår av Åpen trusselvurdering 2016 side 9 at atomavtalen inngått i 2015 mellom Iran og de fem sikkerhetsrådsmaktene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, samt Tyskland, har til hensikt å sikre at Irans kjernefysiske aktiviteter er av sivil karakter. Imidlertid er eksport av varer, teknologi, tjenester og kunnskap som er relevant for masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike, fortsatt regulert av eksportkontrollregelverket. Flere land i Asia og Midtøsten forsøker å gjennomføre fordekte anskaffelser i Europa. Hensikten er å anskaffe varer til egne nasjonale programmer for masseødeleggelsesvåpen eller avanserte våpenprogrammer. Private aktører og utdanningsinstitusjoner bidrar også til fordekte anskaffelser. Ofte er disse en del av et større internasjonalt anskaffelsesnettverk som samarbeider for å omgå norsk og europeisk eksportkontrollregelverk. PST påpeker at ulovlige leveranser fra Norge til bekymringsland, kan få store negative konsekvenser, og både norske bedrifter og norske myndigheters omdømme kan bli skadelidende.

4.8 Overgrepsbilder av barn

I Kripos’ Trendrapport 2015 Organisert og annen kriminalitet i Norge gis det uttrykk for at det er påvist en sammenheng mellom fildeling av overgrepsbilder og fysiske seksuelle overgrep mot barn. Internett og teknologi har forenklet distribusjon, produksjon og deling av ulovlige overgrepsbilder, og det er rapportert om mange hendelser. Overgripere driver utstrakt fildeling seg imellom i såkalte P2P-nettverk, som fungerer som organiserte distribusjonssentre. I 2012 hentet Kripos ut tall på hvor mange nordmenn som delte straffbare overgrepsbilder i ett fildelingsnettverk (OP Share). Her fant man langt flere brukere som delte ulovlige bilder enn forventet. I etterkant har Kripos i 2013–14 opprettet 99 saker om ulovlig bildedeling, fordelt på alle politidistriktene. En sammenligning av antallet brukere av dette fildelingsnettverket før og etter aksjonen viser en markant nedgang – fra 2 331 brukere på 120 dager, til 1 291 brukere i en tilsvarende periode ett år senere. Det meste er gratis materiale som deles i ikke-kommersielle kanaler, hvor grovheten og nytt materiale er inngangsporten til å få tilsendt bilder eller delta i ulike fora. Nedgangen tyder på at slike aksjoner har en forebyggende effekt på kort sikt. Det er vanskelig å si hvor lenge en slik aksjon mot ett av mange nettverk vil virke allmennpreventivt, men Kripos finner det svært sannsynlig at deling av seksuelle overgrepsbilder av barn er et fenomen som vil øke i omfang.

Norsk politi har også vært involvert i en omfattende kanadisk sak, der en kanadier sto bak produksjon og salg av seksuelle overgrepsbilder og -videoer av barn. I Norge er det opprettet 36 saker i kjølvannet av denne etterforskningen. Begge de nevnte sakene har ført til en markant økning av saker i 2013–2014 der nordmenn er i besittelse av seksuelle overgrepsbilder via datasystemer. Det er grunn til å forvente at overgripere utvider sine grenser og deltar i grovere misbruk ved at de finner både likesinnede og ny informasjon samlet på anonyme arenaer på nett.

I Kripos’ Trendrapport 2016 Organisert og annen kriminalitet i Norge uttales det at Internett har blitt et svært viktig verktøy for seksualforbrytere. De søker kontakt med potensielle ofre på Internett, etablerer anonyme nettverk med andre med samme preferanser og bruker Internett til å organisere overgrep, både i hjemlandet og i utlandet. Bestilling og strømming av seksuelle overgrep på Internett utgjør en stadig økende trussel. Denne kriminaliteten utføres gjerne av kriminelle nettverk som kontrollerer tilgang til barn som enten er hjemløse eller som selges av sine foreldre. Personer i andre land kan så se direkteoverførte overgrep på nett mot betaling. Overgrepene kan være vanskelige å spore, da de normalt ikke lagres og foregår via kryptering som gjør sporing vanskelig. Strømming av seksuelle overgrep på Internett skjer også til Norge. Kripos mener det er meget sannsynlig at strømming av seksuelle overgrep over Internett skjer i et langt større omfang enn hva som er kjent i dag, og det er forventet å øke i fremtiden.

Til toppen
Til dokumentets forside