13 Adgang til å yte tilknyttede banktjenester
13.1 Gjeldende rett
Arbeidsgruppen har redegjort slik for gjeldende rett om verdipapirregistres adgang til tilby banktjenester i rapporten pkt. 10.2.1:
«Et verdipapirregister kan, i tillegg til verdipapirregistrering, bare drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med verdipapirregistrering og som ikke svekker tilliten til verdipapirregisterets integritet og uavhengighet. Annen konsesjonspliktig virksomhet skal alltid drives i eget foretak. Et verdipapirregister kan dermed ikke tilby banktjenester. Hvorvidt det kan drive slik virksomhet i et datterselskap, har ikke vært prøvd i praksis.»
13.2 Forordningen
13.2.1 Krav om særskilt tillatelse for å yte tilknyttede banktjenester
Utgangspunktet etter forordningen er at en verdipapirsentral ikke kan tilby banktjenester. Forordningen art. 54 til 60 åpner imidlertid for at verdipapirsentraler kan yte banktjenester som er direkte knyttet til deres hoved- og tilleggstjenester. Dette krever en særskilt tillatelse i tillegg til tillatelsen som verdipapirsentral, jf. art. 54 nr. 1. En ikke-uttømmende oppregning av hvilke tilknyttede banktjenester en verdipapirsentral kan tilby, fremgår av avsnitt C i vedlegget til forordningen. Oppregningen omfatter:
tilbud om kontantkonto og mottak av innskudd fra oppgjørsdeltakere og innehavere av en verdipapirkonto
utlån av kontanter som skal tilbakebetales senest påfølgende virkedag, utlån av kontanter til forhåndsfinansiering av selskapshendelser (corporate actions) og utlån av finansielle instrumenter til innehavere av en verdipapirkonto
betalingstjenester med behandling av kontanttransaksjoner og valutatransaksjoner,
garantier og forpliktelser knyttet til verdipapirlån
likviditetsaktiviteter med valuta og omsettelige verdipapirer i forbindelse med forvaltning av deltakernes lange balanser.
Dersom en verdipapirsentral vil gjøre opp pengesiden for hele eller deler av sitt verdipapiroppgjørssystem etter art. 40 nr. 2, det vil si forretningsbankpenger, må den enten ha tillatelse til selv å tilby slike tjenester, eller ha tillatelse til å utpeke en eller flere kredittinstitusjoner som har tillatelse etter CRD IV (direktiv 2013/36/EU, som regulerer kredittinstitusjoner mv.).
Art. 54 nr. 3 og 4 inneholder nærmere krav for å kunne få tillatelse til å tilby tilknyttede banktjenester eller få tillatelse til å utpeke en eller flere kredittinstitusjoner til å yte tilknyttede banktjenester. Kravene er langt på vei sammenfallende. Det stilles blant annet kapitalkrav. Verdipapirsentralen eller den utpekte kredittinstitusjonen må både oppfylle kravene til kapital som stilles til kredittinstitusjoner i CRD IV og CRR (forordning (EU) 575/2013) og tilleggskapitalkrav i verdipapirsentralforordningen som gjenspeiler de risikoene som oppstår som følge av de tilknyttede banktjenestene. Ved motstrid mellom kravene i verdipapirsentralforordningen og kravene for kredittinstitusjoner i CRD IV og CRR, skal de strengeste kravene oppfylles.
Videre stilles det krav om rapportering til vedkommende myndighet og om en egnet gjenopprettingsplan for å sikre at de kritiske funksjonene opprettholdes. Det er også presisert i forordningen art. 54 at verdipapirsentraler med tillatelse til å levere tilknyttede banktjenester og de utpekte kredittinstitusjonene, bare kan benytte tillatelsen til å levere de tilknyttede banktjenestene i avsnitt C i vedlegget til forordningen. Begrensningen er begrunnet slik i punkt 46 i fortalen til forordningen:
«… Når et kredittinstitusjon som ikke er en sentralbank, opptrer som oppgjørsforetak, bør kredittinstitusjonen kunne yte de tjenestene som omhandles i denne forordning og omfattes av tilaltelsen, til verdipapirsentralens deltakere, men den bør ikke yte andre banktjenester fra samme rettssubjekt, for å begrense oppgjøssystemets eksponering for risiko som følge av kredittinstitusjonens mislighold.»
I art. 54. nr. 5 er det gjort unntak fra kravene i nr. 4 for utpekte kredittinstitusjoner som bare tilbyr å gjøre opp pengesiden av deler av verdipapirsentralens verdipapiroppgjørssystem på visse vilkår.
Vedkommende myndighet kan pålegge verdipapirsentralen å utpeke flere kredittinstitusjoner, eller å utpeke en kredittinstitusjon i tillegg til å selv levere tilknyttede banktjenester, dersom dette er nødvendig for å redusere kredittinstitusjonens eksponering for konsentrasjon av risikoer jf. artikkel 54 nr. 6.
Artikkel 59 stiller nærmere krav til kredittinstitusjoner eller verdipapirsentraler som har tillatelse til å yte tilknyttede banktjenester. De skal blant annet overholde all gjeldende og fremtidig lovgivning som får anvendelse for kredittinstitusjoner. Det er også stilt særskilte krav til kredittrisiko og likviditetsrisiko. For kredittrisiko skal foretakene blant annet identifisere kilden til slik risiko, og hyppig og jevnlig måle og overvåke tilhørende kreditteksponeringer, samt benytte formålstjenlige risikostyringsverktøy for å håndtere disse. For likviditetsrisiko skal det blant annet etableres verktøy for å måle, overvåke og håndtere risikoen, herunder intra-dag likviditetsrisiko, for alle valutaer som institusjonen er oppgjørsbank for. Institusjonen skal ha tilgjengelige likvide eiendeler i alle relevante valutaer for rettidig å kunne levere oppgjørstjenester i en rekke stressede scenarier, herunder likviditetsrisiko som følge av mislighold hos den største deltageren.
Mer detaljerte regler om adgangen til å yte tilknyttede banktjenester er fastsatt i kommisjonsforordning (EU) 2017/390.
13.2.2 Søknadsprosessen
Når det gjelder søknadsprosessen, har arbeidsgruppen redegjort slik for reglene i forordningen:
«Verdipapirregisterets søknad om tillatelse til å tilby tilknyttede banktjenester eller til å utpeke en kredittinstitusjon skal fremmes for den kompetente myndighet i verdipapirregisterets hjemland, jf. artikkel 55 nr. 1. …
Søknaden skal inneholde all nødvendig informasjon for at den kompetente myndigheten skal kunne forsikre seg om at institusjonen har truffet alle nødvendige foranstaltninger for å oppfylle kravene i CSDR. Mer detaljerte krav til søknaden skal fastsettes i utfyllende kommisjonsforordninger.
I løpet av 30 virkedager fra mottak av søknaden skal den kompetente myndigheten ha vurdert om søknaden er fullstendig. Søknaden skal avgjøres innen seks måneder fra fullstendig søknad er mottatt.
Den kompetente myndigheten skal, når den har mottatt en fullstendig søknad, videresende denne til
de relevante myndigheter som definert i artikkel 12,
banktilsynsmyndigheten som er utpekt etter CRR
kompetente myndigheter i land som verdipapirregisteret har etablert interoperable lenker til,
kompetente myndigheter i vertsstater der verdipapirregisterets virksomhet har vesentlig betydning,
kompetente myndigheter med ansvar for tilsyn med de oppgjørsdeltakerne som er etablert i de tre medlemsstatene med de største oppgjørsverdiene i verdipapirregisterets oppgjørssystem (aggregert over ett år),
ESMA, og
EBA.
Ovennevnte myndigheter skal, med unntak av ESMA og EBA, avgi en begrunnet uttalelse om tillatelsen senest 30 dager etter mottak av informasjonen. I motsatt fall anses den aktuelle myndigheten å ha en positiv vurdering. Artikkel 55 har detaljert regulering av saksbehandlingen der en eller flere av myndighetene avgir en negativ uttalelse.
Dersom verdipapirregisteret ønsker å tilby, eller be kredittinstitusjonen tilby, ytterligere tilknyttede banktjenester, skal den søke om utvidelse. Denne søknaden skal behandles på samme måte som den opprinnelige søknaden om tilknyttede banktjenester, jf. forordningens artikkel 56.»
En verdipapirsentral som vil utvide kretsen av tilknyttede banktjenester i forhold til den opprinnelige søknaden, må søke vedkommende myndighet om utvidelse etter art. 56.
13.2.3 Tilbakekall av tillatelse
Art. 57 regulerer tilbakekall av tillatelse til å yte tilknyttede banktjenester. Vedkommende myndighet skal blant annet kalle tilbake tillatelsen hvis den er tildelt på bakgrunn av uriktige opplysninger eller andre ulovlige midler, vilkårene for tillatelsen ikke lenger er oppfylt eller ved alvorlige og systematiske overtredelser av forordningen. Tilbakekallet kan begrenses til å omfatte en bestemt tjeneste, virksomhet eller finansielt instrument. Det er også gitt nærmere regler om myndighetssamarbeid ved tilbakekall. Det er videre fastsatt i art. 57 at verdipapirsentralen og den utpekte kredittinstitusjonen skal ha en egnet framgangsmåte som sikrer et ordnet oppgjør og overføring til rett tid av kunders og deltakeres eiendeler til et annet oppgjørsforetak i tilfelle av tilbakekall av tillatelsen.
13.2.4 Innføring i ESMAs register over verdipapirsentraler
Vedkommende myndigheter plikter etter artikkel 58 å informere ESMA om vedtak etter artiklene 54, 56 og 57, det vil si tillatelser til å yte tilknyttede banktjenester, utvidelse av slik tillatelse og tilbakekall av tillatelse. Det offentlige registeret over verdipapirsentraler som ESMA skal føre etter art. 21, skal også inneholde navnet på alle verdipapirsentraler som har vært gjenstand for vedtak etter art. 54, 56 og 57, navnet på alle utpekte kredittinstitusjoner og en liste over de tilknyttede banktjenester verdipapirsentralen eller den utpekte kredittinstitusjonen har tillatelse til å yte til verdipapirsentralens deltakere.
13.2.5 Tilsyn
I art. 60 er det gitt bestemmelser om tilsyn med utpekte kredittinstitusjoner og verdipapirsentraler som har tillatelse til å yte tilknyttede banktjenester. Der fremgår blant annet at det er den nasjonale banktilsynsmyndigheten som fører tilsyn med at verdipapirsentraler med tillatelse til å tilby tilknyttede banktjenester og utpekte kredittinstitusjoner, oppfyller kravene i verdipapirsentralforordningen art. 59 og kravene i CRD IV (direktiv 2013/36/EU) og CRR (forordning (EU) nr. 575/2013).
13.3 Høringsforslaget
Arbeidsgruppen har vist til at forordningen vil regulere adgangen for verdipapirregistre til å tilby tilknyttede banktjenester og til å utpeke en kredittinstitusjon, jf. rapporten pkt. 10.4. I rapporten fremgår videre:
«Arbeidsgruppen har identifisert få bestemmelser i norsk lovgivning som er direkte i strid med reglene i forordningen. Finansforetaksloven § 2-1 (1) bestemmer at monopolet for finansieringsvirksomhet gjelder «med mindre annet følger av lovgivningen om verdipapirforetak, forsikringsformidlingsforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og eiendomsmeglerforetak». Arbeidsgruppen har vurdert om unntaket uttrykkelig bør utvides til å gjelde lovgivningen om verdipapirregistre. Dette foreslås imidlertid ikke, fordi et verdipapirregister som skal tilby tilknyttede banktjenester vil ha tillatelse som kredittinstitusjon og derfor omfattes av hovedregelen.
Verdipapirregisterloven § 5-1, som regulerer hvilken tilleggsvirksomhet et verdipapirregister kan drive, er i motstrid med CSDRs regulering av verdipapirregistres adgang til å yte tilknyttede banktjenester. Denne bestemmelsen er foreslått opphevet, jf. kapittel …
… Artikkel 60 fastsetter … at den kompetente myndigheten som er utpekt etter CRR skal føre tilsyn med at verdipapirregistre med tillatelse til å levere tilknyttede banktjenester, og utpekte kredittinstitusjoner, oppfyller CRR, CRD IV og CSDR artikkel 59. I Norge er også dette Finanstilsynet. Finanstilsynet vil derfor være eneste kompetente myndighet for tilsyn med norske verdipapirregistre. …»
13.4 Høringsinstansenes merknader
Ingen av høringsinstansene har hatt særskilte merknader til denne delen av høringsforslaget.
13.5 Departementets vurdering
Departementet viser til at gjeldende verdipapirregisterlov § 5-1, som begrenser verdipapirregistres adgang til å drive annen virksomhet, ikke er foreslått videreført i den nye verdipapirsentralloven, jf. også omtale i kapittel 8.1.2, 8.3.2 og 8.5. Departementet er enig med arbeidsgruppen at det ikke synes å være nødvendig med andre konsekvensendringer som følge av verdipapirsentralforordningens regler om adgang til å yte tilknyttede banktjenester.