Prop. 70 L (2017–2018)

Endringer i politiloven mv. (tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter – punktbevæpning)

Til innholdsfortegnelse

4 Gjeldende rett

De overordnede rammer for politiets bevæpning er fastsatt i politiloven § 29. Etter § 29 første ledd er Justis- og beredskapsdepartementet blant annet gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler om politiets våpenbruk, og kan gi «[…] instruks om bevæpning av polititjenestemenn i daglig tjeneste for et begrenset tidsrom når det anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon.» Formuleringen begrenset tidsrom innebærer at politiloven § 29 setter en lovmessig skranke mot at regjeringen beslutter permanent bevæpning. En ordning med permanent bevæpning av politiet må således vedtas av Stortinget.

De nærmere regler for politiets bevæpning med skytevåpen er gitt i våpeninstruksen, som er en tjenesteinstruks fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Etter våpeninstruksen § 3-2 første ledd bokstav a kan politiet bevæpnes når «[…] omstendighetene gir grunn til å tro at tjenestepersonene kan komme til å stå overfor en situasjon som er særlig farlig for dem eller andre.» Denne bevæpningshjemmelen er hovedsakelig ment å skulle dekke behovet for bevæpning når det foreligger konkrete opplysninger om et faremoment, som gir grunnlag for bevæpning. En beslutning om bevæpning etter denne bestemmelsen gis normalt på bakgrunn av en vurdering av den konkrete situasjonen.

Etter våpeninstruksen § 3-2 første ledd bokstav b kan politiet bevæpnes når det «[…] basert på trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon anses som nødvendig for å kunne gi personer, objekter eller virksomheter tilstrekkelig beskyttelse.» Bestemmelsen hjemler bevæpning der det ikke foreligger noen konkrete opplysninger om at et anslag skal finne sted, men hvor det på grunnlag av generelle trusselvurderinger og sårbarheten til objektet, er nødvendig å være forberedt på anslag. Bevæpningen er knyttet til oppdragets varighet slik som ved vakthold ved rettslokaler, arrangementer og statsbesøk. For enkelte tjenesteoppdrag vil trusselbildet som utløser bevæpningsadgangen være av permanent karakter. Eksempel på tjeneste som utføres med permanent bevæpning i medhold av denne bestemmelsen er Den Kongelige Eskorte og PST sin livvakttjeneste. For disse objektene vil det ofte foreligge en rekke forskjellige potensielle trusler, fra organiserte terrormotiverte angrep, til impulsive og irrasjonelle aktører med psykiske forstyrrelser. Trusselbildet og objektenes sårbarhet er derfor av permanent karakter.

Etter våpeninstruksen § 3-2 tredje ledd kan Politidirektoratet etter samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet «[…] beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste for en periode på inntil tre måneder, når det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser vurdert opp mot politiets oppgaveløsning anses nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil være særlig farlig for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner. Departementet kan samtykke til å forlenge bevæpningsadgangen med inntil åtte uker av gangen på de vilkår som er fastsatt i første punktum.»

Denne bevæpningshjemmelen gir adgang til midlertidig bevæpning av politiet. Formuleringen «anses nødvendig» forutsetter at politiet gjør en konkret vurdering av hvilke tjenesteoppdrag som kan utføres ubevæpnet. Det kan føre til at det vurderes som nødvendig med generell bevæpning i hele landet, slik som i perioden november 2014 til februar 2016. Bevæpningen kan også begrenses til nærmere bestemte enheter innenfor politiet eller til avgrensede geografiske områder. Det er ikke fastsatt noen absolutt tidsbegrensning for bevæpning på dette grunnlaget.