15 Sanksjoner og straff

15.1 Forslaget

Etter forordningen art. 16 er det medlemsstatene som fastsetter sanksjoner for overtredelse av forordningen. Sanksjonene skal være effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha avskrekkende virkning.

Esignaturloven inneholder bestemmelser om både tvangsmulkt og straffansvar for en sertifikatutsteder. Som nevnt i høringsnotatet har bestemmelsene etter hva departementet kjenner til, hittil ikke vært brukt, og aktørene i bransjen har vært opptatt av gode skussmål. Departementet stilte derfor spørsmål ved om bestemmelsene burde videreføres. Loven vil omfatte en rekke nye typer tillitstjenester som hittil ikke har vært særskilt regulert, der en tjenestetilbyder pålegges flere plikter.

Tilsynsmyndigheten har imidlertid allerede en rekke beføyelser som kan iverksettes ved brudd på pliktene, jf. pkt. 13.1. Når det gjelder brudd på bestemmelsene om personopplysninger, dekkes disse av den generelle straffebestemmelsen i personopplysningsloven § 48. Departementet antok også at enkelte tilfeller vil omfattes av markedsføringslovens sanksjonsbestemmelser, for eksempel utstedelse av kvalifiserte tillitstjenester som i virkeligheten ikke er kvalifiserte.

Det ble i høringsnotatet argumentert for at preventive hensyn og hensynet til en effektiv håndheving likevel taler for at dagens straffebestemmelse og adgangen til å ilegge tvangsmulkt bør videreføres. De forpliktelsene som forordningen pålegger utstederne av tillitstjenester, er med på å ivareta viktige offentlige eller private interesser, og brudd på pliktene kan få alvorlige konsekvenser for dem som rammes. Ved at forordningen innfører regler om flere typer tillitstjenester, er det sannsynlig at det vil oppstå et nytt marked. En straffebestemmelse kan virke preventivt mot useriøse aktører. Departementet anså at det kan være grunnlag for å begrense bestemmelsene til å omfatte utstedere av kvalifiserte tillitstjenester, da det ved bruk av slike tjenester er et spesielt behov for tillit.

15.2 Høringsinstansenes syn

Nkom anser det som mest hensiktsmessig at tilsynsorganet også bør kunne ilegge tvangsmulkt ved tilfeller av alvorlige overtredelser hos ikke-kvalifiserte tjenestetilbydere som ikke etterkommer påbud om retting. Nkom påpeker at det fremstår som uklart hvordan tilsynet skal kunne gripe inn overfor ikke-kvalifiserte tilbydere dersom sanksjonsbestemmelsene begrenses til å gjelde kvalifiserte tilbydere. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet mener at lovforslaget også bør inkludere en bestemmelse om straffansvar for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som fører til identitetstyveri, identitetssvindel mv.

15.3 Departementets vurdering

Som etter gjeldende rett foreslår departementet at tvangsmulkt skal kunne anvendes for å sikre at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven, overholdes. Mulkten skal ikke løpe før klagefristen er ute, og ved klage løper ingen tvangsmulkt før klagesaken er avgjort, med mindre klageorganet bestemmer noe annet. I tråd med gjeldende rett må mulktens størrelse fastsettes i lys av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, herunder hensynet til rimelig forholdsmessighet mellom det målet som søkes oppnådd og de virkemidlene som benyttes, jf. Ot.prp. nr. 82 (1999–2000) s. 55.

Departementet ser at det kan være grunn til å gi tilsynsorganet adgang til også å ilegge tvangsmulkt ved tilfeller av alvorlige overtredelser hos ikke-kvalifiserte tjenestetilbydere. Imidlertid vurderer departementet at behovet for sanksjonsmidler er mest påtakelig i tilknytning til de kvalifiserte tillitstjenestene, da disse normalt benyttes til transaksjoner av stor betydning for brukerne, slik at bevaring av tillit må anses å være ekstra viktig. Dersom det etter regelverkets ikrafttredelse skulle oppstå et behov for å utvide adgangen til å ilegge tvangsmulkt til også å gjelde ovenfor ikke-kvalifiserte tilbydere, vil departementet vurdere dette nærmere.

Når det gjelder straff, må loven presisere nærmere hvilke bestemmelser som kan håndheves med dette, jf. Grunnloven § 96 om at straff krever hjemmel i formell lov. De forpliktelser som følger av forordningen er av ulik karakter og har ulik presisjonsgrad, jf. eksempelvis sikkerhetskravene i art. 19 nr. 1. Departementet har vektlagt at det må fremgå klart og tydelig hvilke handlinger som kan medføre straff. På denne bakgrunn foreslår departementet at straff kan idømmes den som forsettlig eller grovt uaktsomt:

• a. opptrer som utsteder av kvalifisert tillitstjeneste uten å være registrert som dette etter loven

• b. unnlater å gi opplysninger etter § 3

• c. gir uriktige eller villedende opplysninger til tilsynet.