Prop. 71 LS (2017–2018)

Lov om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked (lov om elektroniske tillitstjenester), og samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 22/2018 om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen

Til innholdsfortegnelse

19 Merknader til de enkelte paragrafer

Til § 1

Med denne bestemmelsen gjøres forordningens regler – med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen – til norsk lov.

Andre ledd er en forskriftshjemmel som gir Kongen adgang til å fastsette forskrifter i samsvar med forordningens bestemmelser om gjennomføringsrettsakter. For alle artikler i forordningen som hjemler at Europakommisjonen kan gi en gjennomføringsrettsakt, må det finnes en tilsvarende forskriftshjemmel slik at gjennomføringsrettsakten kan bli norsk forskrift. Andre ledd hjemler også forskrift om fastsettelse av minstekrav for erstatningsansvar for eIDer som skal brukes i offentlig sektor.

Til § 2

Begrepet elektroniske tillitstjenester dekker både tjenestene som er definert i forordningen, jf. artikkel 3, og nasjonale tillitstjenester. Se omtale under pkt. 7.3.

Til § 3

Første ledd gir Kongen adgang til å fastsette hvilket organ som skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven, blir oppfylt.

Andre til fjerde ledd angir en nærmere beskrivelse av tilsynsoppgavene.

Femte og sjette ledd gir Kongen adgang til å gi forskrift om tilsynets virksomhet, samt om fastsettelse av avgift for tjenestetilbydere som er registreringspliktige etter § 1.

Til § 4

Første ledd gir tilsynsorganet hjemmel til å ilegge tvangsmulkt for å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Tvangsmulkt er et middel for å fremtvinge etterlevelse av en plikt. Begrepet «bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven» innebærer at plikter fastsatt i lov, forskrift eller i enkeltvedtak med hjemmel i loven, kan søkes oppfylt gjennom å ilegge tvangsmulkt. Formålet med tvangsmulkt er således ikke straff for et lovbrudd som har funnet sted, men å tvinge frem etterlevelse av plikter. Tvangsmulkten slutter derfor å løpe når plikten er oppfylt. Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Se merknader til § 6.

Andre ledd fastsetter tidspunkt for når tvangsmulkten begynner å løpe.

Etter tredje ledd kan tilsynet frafalle påløpt tvangsmulkt.

Til § 5

Første ledd hjemler straffansvar for overtredelse av nærmere angitte bestemmelser når overtredelsen er forsettlig eller grovt uaktsom. Bestemmelsen suppleres av alminnelige strafferettslige prinsipper. Straffansvaret er ikke begrenset til særskilte aktører. Overtredelser av de aktuelle bestemmelsene straffes med bøter.

Til § 6

Ifølge forvaltningsloven § 28 første ledd første punktum kan enkeltvedtak påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket. Tilsynets vedtak i medhold av denne lov kan påklages til det organet som utpekes med hjemmel i § 6.

Klageinstansen skal utpekes av Kongen. Frist for klage reguleres av forvaltningsloven §§ 29 og 30.

Til § 7

Bestemmelsen hjemler adgang til å pålegge registreringspliktige tjenestetilbydere avgifter til finansiering av tilsynets virksomhet. Nærmere regulering vedrørende avgift vil skje i forskrift med hjemmel i denne bestemmelsen.

Til § 8

Bestemmelsen gir Kongen kompetanse til å bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Til § 9

Det legges opp til at loven trer i kraft straks.

Til § 10

Bestemmelsen fastsetter overgangsregler for forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (esignaturloven). Tilsvarende skal gjelde for utpeking av tilsynsmyndighet og klageorgan, samt eventuelle idømte erstatningskrav med hjemmel i samme lov.

Til forsiden