8 Vurdering og tilråding
Det er i Norges interesse at feil og mangler ved Schengen-medlemsstatenes yttergrensekontroll oppdages på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at ukontrollert innpassering over yttergrensene unngås. Mangler ved yttergrensekontrollen i en medlemsstat vil også raskt kunne føre til utfordringer i andre medlemsstater på grunn av sekundærbevegelser mellom statene innenfor Schengen-området. Effektiv overholdelse og gjennomføring av regelverket om yttergrensekontroll bidrar til å bekjempe ulovlig innvandring og menneskehandel, og forebygger trusler mot medlemsstatenes indre sikkerhet og offentlige ro og orden. Det er således positivt at byrået fortløpende vil evaluere og kontrollere medlemsstatenes yttergrensekontroll. Ved å godta rettsakten, aksepterer også Norge å bli underlagt dette kontrollregimet. Totalt sett vurderes imidlertid kravene Norge underlegges å være av underordnet betydning sammenliknet med fordelen det innebærer at eventuelle feil og mangler ved andre Schengen-staters yttergrensekontroll avdekkes og korrigeres.
Forordning (EU) nr. 2016/1624 fastsetter at en medlemsstat som ikke ivaretar sine forpliktelser slik at Schengen-områdets funksjon settes i fare, kan pålegges å gjennomføre spesifikke tiltak, eller motta hjelp fra byrået. Et slikt pålegg kan imidlertid kun gis etter en grundig prosess, der medlemsstaten involveres og gis flere anledninger til å uttale seg og på eget initiativ treffe nødvendige tiltak for å avhjelpe situasjonen. Gitt at medlemsstaten til slutt står fritt til å akseptere operasjonsplanen for de pålagte tiltakene, og kan velge å ikke samarbeide om gjennomføringen, ligger den endelige beslutningen om å godta et pålegg i praksis fortsatt hos medlemsstaten. Rettsakten medfører i så måte ingen begrensning i medlemsstatenes suverenitet. Hvis imidlertid en medlemsstat ikke samarbeider om å gjennomføre et pålegg, kan Kommisjonen iverksette mekanismen for å gjeninnføre indre grensekontroll etter Europaparlaments- og Rådsforordning 2016/399 (Grenseforordningen) artikkel 29. Dette innebærer en balansert løsning der medlemsstatene ivaretar sin råderett, mens fellesskapet gis mulighet til å isolere og begrense skadevirkningene av at en medlemsstat ikke gjennomfører fellesskapsregelverket som forutsatt og heller ikke ønsker å motta nødvendig hjelp.
Opprettelsen av en stående mannskapsreserve byrået kan trekke på i hastetilfeller, samt opprettelsen av en teknisk utstyrspark, vil øke byråets mulighet til raskt å kunne bistå medlemsstatene i å overholde kontrollen på yttergrensen. Byrået vil dermed bedre være i stand til å avhjelpe pressituasjoner før de eskalerer.
Rettsakten gir også byrået større mulighet til å bistå medlemsstatene i å organisere retur av tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse på Schengen-territoriet. Dette må antas å ville ha en positiv effekt på antallet effektuerte vedtak om retur fattet av Schengen-statene under Europaparlaments- og Rådsdirektiv (EF) 2008/115. Blant annet vil medlemsstatenes jevnlige rapportering om planlagte tvangsreturer gjøre det enklere for byrået å arrangere felles returoperasjoner, noe Norge vil kunne benytte seg av.
Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godtakelse av forordning (EU) nr. 2016/1624 om den europeiske grense- og kystvakten. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.