Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 72 L (2016–2017)

Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid)

Til innholdsfortegnelse

4 Arbeidstid

4.1 Arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00

4.1.1 Gjeldende rett

Nattarbeid

Arbeidsmiljøloven § 10-11 regulerer adgangen til å arbeide om kvelden og natten.

Det følger av § 10-11 første ledd at arbeid mellom klokken 21.00 og klokken 06.00 er nattarbeid. Arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig fastsette et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom klokken 00.00 og klokken 06.00. Som nattarbeid regnes ikke arbeid på to skift som legges mellom klokken 06.00 og klokken 00.00.

Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. § 10-11 andre ledd. Arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten av nattarbeid med arbeidstakers tillitsvalgte før det iverksettes, jf. § 10-11 tredje ledd.

Av § 10-11 fjerde ledd følger at ved virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om nattarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette.

Den alminnelige arbeidstiden for arbeidstaker som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten, skal i gjennomsnitt ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer. Gjennomsnittet skal beregnes over fire uker. Minimumsperioden for ukentlig arbeidsfri i § 10-8 andre ledd skal ikke tas med ved beregning av gjennomsnittet, jf. § 10-11 femte ledd.

Etter § 10-11 sjette ledd skal arbeidstiden for arbeidstaker som arbeider mer enn tre timer om natten ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer dersom arbeidet innebærer en særlig risiko eller betydelige fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom, jf. § 10-11 sjuende ledd.

Etter § 10-11 åttende ledd kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte ved virksomheter som er bundet av tariffavtale, skriftlig avtale at bestemmelsene i femte og sjette ledd skal fravikes. Arbeidstakerne skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.

I tillegg kan fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene om nattarbeid, jf. § 10-12 fjerde ledd.

Daglig hvile

Arbeidsmiljøloven § 10-8 har regler om daglig arbeidsfri. Etter bestemmelsens første ledd følger det at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder.

Etter § 10-8 tredje ledd kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, skriftlig avtale unntak fra kravet om 11 timers hvile. Slik avtale kan bare inngås dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Det kan ikke avtales kortere arbeidsfri periode enn 8 timer i løpet av 24 timer. Grensen på 8 timer gjelder ikke når arbeid utover avtalt arbeidstid (jf. § 10-6 første ledd) eller arbeid ved utkalling under beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.

Ved virksomhet som ikke er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes representanter på samme vilkår skriftlig avtale arbeid i den arbeidsfrie perioden, når dette er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.

I tillegg kan fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene om daglig hvile. Unntak forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern, jf. § 10-12 fjerde ledd.

4.1.2 Arbeidstidsdirektivet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/88/EF av 4. november 2003 om visse aspekter i forbindelse med organiseringen av arbeidstiden (arbeidstidsdirektivet) setter rammer for den nasjonale handlefrihet når det gjelder organiseringen av arbeidstiden. Direktivet inneholder minimumsregler som har til formål å forbedre arbeidstakernes arbeidsvilkår og verne arbeidstakernes helse og sikkerhet.

Direktivet fastsetter rammer for den samlede ukentlige arbeidstid og har også regler om pauser, daglig og ukentlig hviletid og nattarbeid. Etter direktivet er det vid adgang til å gjøre unntak fra sentrale bestemmelser gjennom lov, forskrift eller administrative bestemmelser eller avtale mellom arbeidslivets parter. Dette gjelder blant annet bestemmelsene om hviletid, periode for gjennomsnittsberegning av ukentlig arbeidstid og nattarbeid. Direktivet har et system for unntak fra hovedreglene som innebærer at partene gjennom avtaler generelt har videre unntaksadgang enn myndighetene gjennom lov eller forskrift.

Arbeidstidsdirektivet definerer natt som en periode på minimum sju timer. Perioden må omfatte tiden mellom klokken 00.00 og klokken 05.00. Innenfor disse rammene har statene frihet til å fastsette egne regler om tidspunktet for nattarbeid, jf. artikkel 2 nr. 3.

Direktivet stiller videre krav om at alle arbeidstakere skal ha en hviletid på minst 11 sammenhengende timer i løpet av 24 timer, jf. artikkel 3. Det kan gjøres unntak fra dette kravet om hvile, jf. artikkel 17 og 18. Generelt har partene ved avtale videre unntaksadgang enn myndighetene gjennom lov eller forskrift.

4.2 Departementets høringsforslag

Departementet foreslo i høringsbrevet at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig skal kunne inngå avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00.

Forslaget er en oppfølging av Arbeidstidsutvalgets innstilling NOU 2016:1 Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet. Utvalgets mandat var å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene og praktiseringen av disse, i lys av behovet for å mobilisere mer arbeidskraft, herunder å legge til rette for heltid. Regjeringen har satt ned to arbeidsgrupper som skal se nærmere på arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for særlig uavhengig stilling og skift- og turnusordninger.

4.2.1 Høringsinstansenes syn

Arbeidstakerorganisasjonene

LO er skeptisk til forslaget om frivillig kveldsarbeid, og mener det er en rekke betenkeligheter ved en slik ordning. Ordningen kan misbrukes, føre til søvnvansker og det vil være den enkelte arbeidstaker som må sørge for at den samlede belastningen i løpet av den våkne perioden ikke blir for stor. LO mener forslaget kan føre til en mer utflytende grense mellom arbeidsliv og privatliv. LO fremhever at en viktig forutsetning dersom forslaget blir vedtatt, er at det i selve lovteksten fremkommer at arbeid som utføres etter klokken 21.00 skal inngå i den daglige arbeidstiden slik den følger av lov eller tariffavtale. Uten en slik presisering i lovteksten er det en stor fare for at lovendringen vil medføre en forlengelse av arbeidstiden. Det anses ikke tilstrekkelig at dette presiseres i forarbeider. LO frykter at ordningen kan føre til press på tillitsvalgte til å inngå avtale om redusert hvile.

Unio fraråder den foreslåtte endringen i arbeidsmiljøloven § 10-11, og mener den vil kunne bidra til å utviske forskjellen mellom arbeid og fritid. Utvidet adgang til nattarbeid vil også kunne bidra til at normalarbeidsdagen forskyves, noe som i neste omgang kan medføre økt press på utvidede åpningstider i skoler og barnehager. Unio mener at retten til fleksible arbeidstidsordninger er godt ivaretatt innenfor dagens lov. Det vil være fullt mulig å ivareta behovet for fleksibilitet innenfor dagens rammer for nattarbeid, det vil si innen klokken 21.00. Lovens krav om daglig arbeidsfri periode på 11 timer vil dermed være oppfylt, uten at det er behov for å forskyve oppstartstidspunktet neste dag. Unio er av den oppfatning at arbeidstakers lojalitetsfølelse til arbeidsgiver og medansatte kan medføre at arbeidstakeren opplever at det ikke er en reell avtalefrihet, men føler seg presset til å inngå en slik avtale. Risikoen for helsebelastninger vil også øke dersom kveldsarbeid blir vanligere, selv om ordningen baserer seg på individuelle avtaler.

YS ser endringsforslaget i utgangspunktet som et gode for arbeidstakerne i form av økt fleksibilitet i disponering av arbeid og fritid, men er bekymret for at forslaget medfører en økning av kultur for kveldsarbeid. YS mener det er viktig at lovgiver sikrer vern av arbeidstakere slik at de utilsiktede virkningene begrenses, og at frivillighetsaspektet lovfestes. YS ser ikke et tungtveiende behov for å gjennomføre forslaget, ettersom de samme hensyn kan ivaretas ved etableringen av fleksitidsordning parallelt med forskyvelse av oppstart for nattarbeid. YS legger til grunn at det ikke gis adgang til å avtale kortere hviletid enn 11 timer.

Akademikerne støtter departementets forslag. Mange av medlemsgruppene til Akademikerne har både ønsker og behov for fleksibilitet, og særlig i balansegangen mellom familieliv og arbeid. Slik Akademikerne ser det innebærer forslaget større fleksibilitet, men ikke lengre arbeidstid eller mindre hvile.

NITO ser behovet for fleksibilitet på dette området og støtter forslaget, forutsatt at arbeidstakeren sikres en reell frivillighet og at det kun skjer på arbeidstakerens initiativ. NITO mener den faktiske praktiseringen av bestemmelsen må følges nøye. Det er en fare for en utglidning av frivillighet til pålegg og forventning fra arbeidsgiver om kveldsarbeid. NITO mener det må foretas en evaluering av hvordan bestemmelsen fungerer og om den praktiseres i tråd med forutsetningene.

Arbeidsgiverorganisasjonene

NHO er positive til at departementet følger opp Arbeidstidsutvalgets anbefaling om noe mer fleksible regler for kveldsarbeid for gruppen arbeidstakere som i utgangspunktet jobber dagtid. NHOs hovedstandpunkt er at definisjonen av hva som regnes som nattarbeid bør endres til arbeid mellom klokken 23.00 og 06.00, men slik at unntaket for skiftarbeid i § 10-11 opprettholdes. NHO mener det også bør åpnes for at den enkelte arbeidstaker og bedrift kan inngå avtale om tidsrommet for nattarbeid på lik linje med avtaleadgangen med tillitsvalgt i tariffbundet bedrift. Subsidiært støtter NHO departementets lovforslag. NHO mener det er sentralt at ordningen også skal være frivillig for arbeidsgiver. NHO peker på at departementets konklusjon om at arbeidstidsdirektivets liste om unntak i artikkel 17 nr. 3 og 4 først og fremst omfatter andre yrkesgrupper og arbeidstakere enn de som forslaget om utvidet kveldsarbeid er myntet på, er noe kategorisk og etterlyser en nærmere vurdering av hvilke muligheter unntaksbestemmelsene gir.

KS støtter departementets forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 10-11 og mener forslaget vil gi en bedre tilpasning til dagens behov. Forslaget forutsetter at slikt arbeid skjer på arbeidstakers initiativ, men forutsetter samtidig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. KS mener at forslaget på denne måten ivaretar både hensynet til arbeidsgiver og arbeidstaker på en god måte.

Virke mener innslagstidspunktet for nattarbeid bør endres til klokken 23.00, og at lovens hovedregel om at arbeid etter klokken 21.00 er forbudt er utdatert. Virke mener det er mer hensiktsmessig med et målrettet forbud mot nattarbeid enn dagens forbud, som også omfatter ansatte som arbeider på kvelden. Subsidiært støtter Virke departementets forslag om å tillate individuelle avtaler om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00, men mener forslaget har en betydelig svakhet ved at det ikke åpnes for å gjøre unntak fra kravet om 11 timers hvile gjennom individuell avtale.

Spekter er også positive til den foreslåtte endringen i arbeidsmiljøloven § 10-11. Spekter er av den oppfatning at en utvidelse av grensene for kveldsarbeid må kombineres med en mulighet til å forkorte den daglige arbeidsfrie perioden på 11 timer ned mot 8 timer for å oppnå den ønskede fleksibilitet/effekt. Spekter tar til etterretning departementets merknader til kravet om daglig hvile i arbeidstidsdirektivet, og er av den oppfatning at effekten av forslaget begrenses ved at den enkelte arbeidstaker ikke selv kan avtale forkortet arbeidsfri/hvile.

Øvrige høringsinstanser

Likestillings- og diskrimineringsombudet er positive til forslaget, men fremhever at det er viktig å passe på at den nye muligheten for fleksibilitet ikke resulterer i kjønnssegregering når det kommer til lønnsarbeid og omsorgsarbeid. Myndighetene må sikre at det ikke bare blir mødre som tar i bruk denne ordningen.

Kriminalomsorgsdirektoratet er av den oppfatning at forslaget kan bidra til noe større muligheter til mer fleksible arbeidsdager. Dette kan være positivt for arbeidstaker. Arbeidstaker vil kunne ha muligheten til å legge til rette for familieliv og vil generelt ha en større fleksibilitet i sin arbeidshverdag.

STAMI er fornøyd med at departementet i høringsnotatet har drøftet utilsiktede og potensielt uheldige konsekvenser av forslaget om kveldsarbeid, og er av den oppfatning at forslaget således fremmes på basis av tilstrekkelig informasjon om arbeidshelseforhold. Det tillegges at opprettholdelsen av lovens tidspunkt for nattarbeid generelt og reglene om 11 timers daglig hvile er positivt i et forebyggende perspektiv.

Arbeidstilsynet mener det bør utvises varsomhet ved å innføre en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 10-11 som åpner for økt bruk av kveldsarbeid. Arbeidstilsynet viser til at det er et viktig gode for mange arbeidstakere selv å kunne påvirke egen arbeidstid. Arbeidstilsynet stiller imidlertid spørsmål ved graden av reell frivillighet for arbeidstaker. Arbeidstilsynet viser til at en lovfestet adgang til kveldsarbeid kan skape en forventning hos arbeidsgiver om økt tilgjengelighet på kveldstid. Denne forventningen kan komme i konflikt med arbeidstakers ønske om å råde over egen fritid. Arbeidstilsynet mener det er positivt at det ikke gjøres endringer i hviletidsbestemmelsene dersom forslaget blir vedtatt, og at det kun er tale om en forskyvning av arbeidstiden.

Petroleumstilsynet vurderer det slik at den foreslåtte endringen ikke får betydning for arbeidstid i petroleumsvirksomhet til havs, da rammeforskriften § 43 om nattarbeid sier at arbeidsmiljøloven § 10-11 ikke gjelder på denne forskriftens område. Petroleumstilsynet støtter ikke forslaget om endring av reglene om kveldsarbeid ut i fra vernehensyn og hensyn til å skape et inkluderende arbeidsliv.

4.2.2 Departementets vurdering og forslag

Arbeidslivet er i stadig endring. Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å i større grad utføre arbeidsoppgaver uavhengig av hvor arbeidstaker befinner seg. I mange tilfeller er det også stor frihet når det gjelder når de ulike arbeidsoppgavene skal og kan utføres. Dette åpner for mer fleksible arbeidsdager. Arbeidstaker kan ta med seg arbeidet dit det passer og utføre dette når det passer best. Denne fleksibiliteten kan på den annen side også bidra til å viske ut skillene mellom arbeid og fritid. Fleksibiliteten kan skape forventninger hos arbeidsgiver om økt tilgjengelighet fra arbeidstaker. Regulering av arbeidstid, herunder arbeidstid på kveld og natt, må ta hensyn til begge disse forholdene.

Arbeidsmiljøloven åpner i dag for arbeid etter klokken 21.00 (nattarbeid) dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Det er enighet om at nattarbeid øker risikoen for feilhandlinger og ulykker. Det følger også av tilgjengelig forskning at nattarbeid medfører risiko for negative helsemessige effekter, og at det innebærer en større risiko for visse sykdommer. Som det fremgår av STAMIs kunnskapsstatus på feltet medfører nattarbeid en risiko for negative helsemessige effekter og en større risiko for visse sykdommer.

Departementet bemerker at det ikke er ønskelig med en økning i arbeid som utføres om natten. For mange arbeidstakere og arbeidsgivere vil det kunne være best for både produktivitet, sosiale og helsemessige forhold at arbeidstaker arbeider hele arbeidsøkten på dagtid. I mange tilfeller vil også arbeidsgiver ha interesse av eller behov for at arbeidet skjer på dagtid. Arbeidstakere har ulike behov, både når det gjelder søvn og hvile og når det gjelder hvordan de ønsker å innrette arbeidsdagen.

Arbeidslivslovutvalget understreket i NOU 2004: 5 punkt 13.3.2 at vi kan ha ulike fysiologiske behov for søvn og nattehvile:

Mennesket trenger hvile, det vil si søvn og roligere perioder, hvert døgn. Dersom vi ikke får sove med regelmessig mellomrom belastes vi kroppslig (fysiologisk) og psykisk. Mennesket har i gjennomsnitt behov for omkring åtte timers søvn i perioden mellom klokken 2400 og klokken 0800 om morgenen. Noen er imidlertid «A-mennesker» og våkner naturlig ved 0500–0600 tiden og legger seg tilsvarende tidligere. Andre er «B-mennesker» som først blir naturlig trette ved 0100–0200 tiden og våkner ved 0900–1000 tiden. I tillegg kommer at noen naturlig bare trenger fem til seks timers søvn i døgnet, mens andre trenger opp mot tolv timer. Felles for alle er imidlertid at hvile og spesielt søvnbehov ikke er noe vi kan «samle opp» over flere døgn for så å ta igjen senere.

Departementet mener at virksomhetenes behov for fleksibilitet med hensyn til både bruk og plassering av nattarbeid er godt ivaretatt i dagens lov. Hensynet til vern av arbeidstakerne taler også for restriktive bestemmelser hva angår nattarbeid som foregår gjennom natten.

Samtidig er det et poeng at sammenhengen mellom nattarbeid og helse- og ulykkesrisiko i hovedsak gjelder arbeidstakere som over tid arbeider gjennom hele eller store deler av natten. Situasjonen for dagarbeidere som av og til arbeider om kvelden og da i enkelte tilfeller arbeider ut over klokken 21.00, er ikke direkte sammenlignbar.

Arbeidstakere med dagarbeid, for eksempel arbeidstakere i offentlig eller privat administrasjon eller konsulentvirksomhet, er i ulike livssituasjoner og har forskjellige ønsker og behov for hvordan det er best å innrette arbeidsdagen.

For mange arbeidstakere kan familiesituasjonen gjøre det hensiktsmessig og ønskelig å avslutte arbeidet på arbeidsstedet tidligere enn ved en ordinær arbeidsdag, og isteden arbeide noen timer hjemmefra på kvelden. For andre vil det være hensiktsmessig av og til å dele opp arbeidsdagen i mer enn en økt. Mange arbeidstakere vil synes det er hensiktsmessig å dele opp arbeidsdagen i mer enn en økt, og det vil være tiden etter klokken 21.00 og frem til leggetid som er naturlig å benytte for å ta igjen den tapte arbeidstiden.

Uten en avtale med de tillitsvalgte om nattarbeid er loven imidlertid til hinder for slikt arbeid. Departementet mener det er behov for en noe utvidet adgang til arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 for arbeidstakere som i utgangspunktet har dagarbeid. Departementet viser til at når arbeidstakeren selv kan påvirke sin arbeidstid, ser fleksibel arbeidstid ut til å virke positivt på opplevelsen av arbeid/familiekonflikt ved å legge til rette for familieliv. Forskning på fleksible arbeidstidsordninger viser en sammenheng med redusert stress og mindre sykefravær for arbeidstakeren, se NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget, punkt 7.3.4, med videre henvisninger.

Departementet mener i likhet med Arbeidstidsutvalget at denne økte fleksibiliteten ikke skal svekke arbeidstakernes vern. Formålet med endringen er å gi større mulighet til mer fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer eller hvile mindre.

Departementet mener det vil være en hensiktsmessig løsning for å oppnå mer fleksibilitet at det åpnes for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00.

En individuell avtaleadgang kan oppfattes som et gode for mange arbeidstakere som ønsker noe større fleksibilitet med hensyn til hvordan arbeidstimene fordeles. Økt avtaleadgang kan også gjøre det raskere og enklere å tilpasse arbeidstiden til de aktuelle behovene som oppstår i arbeidstakers hverdag.

Arbeidstakers lojalitetsfølelse til arbeidsgiver og medansatte kan gjøre at noen opplever at de ikke har en reell avtalefrihet, men føler seg presset til å inngå avtaler om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00. For mange kan det være en negativ helsebelastning dersom mer arbeid legges til kveldstid. Det er videre et poeng at dersom slikt arbeid blir vanligere, kan det også medføre en økning i helsebelastninger samlet sett fordi flere arbeidstakere som ikke har helse og krefter til det, arbeider kveld.

Departementet mener på bakgrunn av dette at avtaleadgangen om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 må innrettes slik at den i størst mulig grad sikrer at slikt arbeid faktisk skjer etter arbeidstakers eget ønske og initiativ.

En avtaleadgang må samtidig innrettes slik at den sikrer at ordninger med oppstykking av arbeidsdagen bare benyttes når også arbeidsgiveren ønsker det. Arbeidstaker kan derfor ikke gis en ensidig rett til å forskyve eller stykke opp arbeidstiden. Dersom arbeidsgiver ønsker det, kan arbeidstakeren pålegges å utføre arbeidet innenfor vanlig arbeidstid, og ikke på kveldstid.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00.

En slik løsning er i tråd med Arbeidstidsdirektivet, da direktivet definerer natt som en periode på minst sju timer som minst omfatter perioden mellom klokken 00.00 og 05.00. Innenfor disse rammene har statene frihet til å fastsette egne rammer for nattarbeidet jf. artikkel 2 nr. 3.

Forslaget åpner for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00. Avtalen kan inngås for et enkelt tilfelle, gjelde for en tidsavgrenset periode, eller være en fleksitidsavtale hvor arbeidstaker i samråd med arbeidsgiver kan velge å benytte seg av det handlingsrommet avtalen åpner for. Forslaget innebærer ikke en adgang til å avtale at perioden mellom klokken 21.00 og 23.00 ikke er nattarbeid, men en adgang til å avtale arbeid i disse timene selv om vilkårene for nattarbeid ikke er oppfylt.

Videre er det kun arbeidstaker som kan ta initiativet til den faktiske utførelsen av arbeidet mellom klokken 21.00 og 23.00 i hvert enkelt tilfelle.

Departementet presiserer at avtale om arbeid som utføres etter klokken 21.00, fortsatt må være innenfor den daglige arbeidstiden slik den følger av lov eller avtale. Dersom det arbeides ut over daglig eller ukentlig alminnelig arbeidstid, vil dette være arbeid som reguleres av arbeidsmiljøloven § 10-6 om overtid.

Etter arbeidsmiljøloven er det et krav om 11 timers daglig hvile. Loven åpner for at det kan inngås avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte om at hviletiden kortes ned til 8 timer. Det kan også inngås sentral avtale om forkortet hvile. Departementets forslag om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 kan kombineres med slik avtale om forkortet hvile. På denne måten kan arbeidstaker avtale å jobbe om kvelden til for eksempel klokken 23.00 og likevel møte på arbeid igjen morgenen etter (før klokken 10.00). Loven åpner imidlertid ikke for individuell avtale om kortere hvile.

NHO etterlyser i sin høringsuttalelse en nærmere vurdering av hvilke muligheter unntaksbestemmelsene i direktivet gir.

Arbeidstidsdirektivet åpner ikke for at det kan lages en generell lovbestemmelse om kortere hvile enn 11 timer bestemt av arbeidsgiver eller ved individuell avtale. Etter direktivet artikkel 17 nr. 3 kan det ved lov eller forskrift bare gjøres unntak fra direktivets bestemmelser om daglig hvile for visse typer virksomhet og situasjoner.

Departementet vurderer det slik at direktivets liste først og fremst omfatter andre yrkesgrupper og arbeidstakere enn dem forslaget om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 er myntet på. Dette gjelder for eksempel offentlig eller privat administrasjon eller konsulentvirksomhet. Den typen virksomheter eller situasjoner som er listet opp i artikkel 17, kan i hovedsak allerede i dag benytte nattarbeid. Departementet fastholder derfor at en regel om forkortet hvile basert på direktivets liste over mulige unntak, ikke vil treffe formålet. Ut over dette forutsetter direktivet kollektive avtaler for å gjøre unntak fra kravet til 11 timers daglig hvile.

Departementet viser for øvrig til at formålet med forslaget om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 er å gi noe økt adgang til mer fleksible arbeidsdager innenfor allerede gjeldende rammer, og ikke at arbeidstaker skal arbeide mer eller hvile mindre. Den økte fleksibiliteten som ligger i forslaget kan dessuten utnyttes ved å kombinere en individuell avtale om slikt arbeid med en lokal eller sentral avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte om kortere hvile.

Departementet foreslår derfor at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00.

Til toppen
Til dokumentets forside