16 Ikrafttredelse og overgangsregler
16.1 Iverksettelse av barnevernsreformen
16.1.1 Endrede juridiske og økonomiske rammevilkår
Forslagene til endringer i barnevernloven henger sammen og bør tre i kraft samlet.
Endringene av de økonomiske rammevilkårene, som innebærer et større økonomisk ansvar for kommunene, vil bli fulgt opp i budsjettsammenheng, med virkning fra samme tidspunkt som lovendringsforslagene settes i kraft. Unntaket er enkelte områder hvor kompensasjonen til kommunene vil skje trinnvis. Se kapittel 17 for en nærmere beskrivelse av dette.
Gjennomføringen av lovforslagene må også ses i sammenheng med det planlagte tidsløpet for kommunereformen. Endringer i kommunestrukturen vil gi endringer i måten de aktuelle kommunene organiserer sitt barnevern på. Det vil være hensiktsmessig om disse organisatoriske endringene er på plass innen forslagene i denne proposisjonen om endringer i oppgave- og finansieringsansvar settes i verk.
Departementet tar utgangspunkt i at disse lovendringene vil tre i kraft tidligst i 2020.
16.1.2 Opplysningsplikt ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige
Ny § 4-2 a i barnevernloven og endringene i helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 trer i kraft når Kongen bestemmer.
16.1.3 Forankring og kvalitetsutvikling i kommunene
Kvalitets- og kompetansearbeid skal bidra til at kommunene settes godt i stand til å ivareta et økt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Det skal fra høsten 2017 arrangeres regionale dialogkonferanser for kommunenes øverste politiske og administrative ledelse. Siktemålet er å styrke den kommunale forankringen og styringen av barnevernet samt legge til rette for lokale prosesser, som gjør at den enkelte kommune er godt forberedt på endringer.
Departementet vil, i forberedelse av reformen, også vurdere andre virkemidler for å styrke den kommunale forankringen og styringen av barnevernet. Dette omfatter vurderinger av barnevernsleders myndighet og utvikling av systemer og rutiner for å forbedre kommunenes tilgang på god styringsinformasjon, jf. kapittel 6.
Departementet vil legge frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Strategien skal gjelde for perioden 2018–2024, og vil innebære en trinnvis opptrapping av kompetansetiltak. Enkelte tiltak starter opp allerede høsten 2017. Tiltak som iverksettes skal også bidra til tettere samarbeid mellom kommuner, med sikte på å utvikle større bredde i kompetansen og mer robuste fagmiljøer i barnevernstjenestene.
Før ansvar overføres fra stat til kommune, er det spesielt viktig å gjennomføre kompetansetiltak som kan gi økt kvalitet i og utvikling av kommunenes undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid. Det samme gjelder tiltak for å styrke kommunenes kompetanse knyttet til oppfølging av fosterhjem og rekruttering av fosterhjem i slekt og nære nettverk.
16.1.4 Forskrifter og retningslinjer
Forslagene til endringer i barnevernloven § 4-22 forutsetter endringer i forskrift om fosterhjem.
Andre endringer krever at det utarbeides faglige retningslinjer før ikrafttredelsen. Dette gjelder barnevernloven § 2-3 andre ledd bokstav c om spesialiserte fosterhjem, samt § 2-3 nytt tredje ledd bokstav a om utredninger av barn i alderen 0–6 år og bokstav b om spesialiserte hjelpetiltak.
16.1.5 Fosterforeldres rammevilkår
Refusjonsordningen for fosterhjem brukes til forsterkning av ordinære fosterhjem. Forslaget til endring i barnevernloven § 9-4 om å oppheve den statlige refusjonsordningen for fosterhjem innebærer at kommunene gis fullt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem, herunder for forsterkningstiltak som i dag refunderes av staten.
Tydeligere rammer for forsterkning av fosterhjem bør være på plass før endringene i barnevernloven § 9-4 settes i kraft. Fosterhjemsmeldingen viser i den forbindelse til at det bør utarbeides faglige retningslinjer for vurdering av forsterkningstiltak ut fra barnets behov og omsorgsoppgavens omfang, blant annet når frikjøp kan være aktuelt. Dette følges opp og vurderes nærmere av et utvalg som skal foreslå forutsigbare økonomiske og faglige rammebetingelser for ordinære fosterhjem. I kapittel 10 varsles det videre at departementet vil se nærmere på rammene for bruk av private aktører på fosterhjemsområdet. Målet er at tydeligere rammevilkår for private fosterhjemsaktører er på plass før kommunene gis fullt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem.
16.1.6 Andre utredninger og tiltak
Departementet vil også se nærmere på andre spørsmål av betydning for kommunens ansvar. Dette gjelder blant annet den kommunale styringen av barnevernet, jf. kapittel 6, ulike tiltak for å styrke det familiestøttende arbeidet i kommunene, jf. kapittel 8, regulering av kommunale botiltak, jf. kapittel 10 og hjemmel for å pålegge utredning, jf. kapittel 14.
Gjennomføringen av og resultatet av disse utredningene vil ikke påvirke iverksettelsestidspunktet.
Gjennomføring av tiltak for å gi barn i barnevernet bedre psykisk helsehjelp er i mindre grad avhengig av de øvrige endringsforslagene. Tidsløpet for dette arbeidet omtales nærmere i kapittel 9.
16.2 Institusjonsreform
Regjeringen vil komme tilbake med forslag til endringer i barnevernloven med hjemmel for kommunal valgfrihet ved bruk av barnevernsinstitusjoner samt eventuelle lovforslag som følger av endret organisering av de statlige institusjonene. Det samme gjelder innføring av full differensiering av den kommunale egenandelen for institusjon.
Lovforslagene i denne proposisjonen forutsetter ikke at institusjonsreformen, med økt valgfrihet for kommunene og prisdifferensiering, er gjennomført. De økonomiske endringene i institusjonsreformen kan i prinsippet skje i to faser, der kommunenes egenandeler heves og eventuelt differensieres etter institusjonstype i første fase og differensieres fullt ut i en senere fase. Dette vil være nødvendig hvis refusjonsordningen for fosterhjem oppheves før hjemler for kommunal valgfrihet og prisdifferensiering er på plass. I motsatt fall vil kommunene få et utilsiktet økonomisk insentiv til å foretrekke institusjon fremfor fosterhjem. Det er imidlertid likevel et mål med en samlet ikrafttredelse av barnevernsreformen.
16.3 Svalbard
Enkelte høringsinstanser fremhever behovet for en særlig ordning for Svalbard. Dette behovet er begrunnet i særtrekkene ved demografien og tjenestetilbudet på Svalbard generelt, og til barnevernstjenestens mulighet til å ta et mer helhetlig ansvar for fosterhjem og hjelpetiltak spesielt.
Høringsnotatets forslag til overføring av oppgave- og finansieringsansvar fra stat til kommune, var mer omfattende enn det som nå foreslås. Departementet ser likevel at forslaget kan innebære meroppgaver for barnevernstjenesten på Svalbard, som kan bli krevende å håndtere.
Departementet vil på denne bakgrunn, innen de foreslåtte endringene trer i kraft, foreta en nærmere vurdering av om det bør være særlige ordninger for Svalbard. Slike unntak må eventuelt gjøres i forskrift om lov om barnevernstjenesters anvendelse på Svalbard.
16.4 Overgangsregler
Lovendringene gjelder i utgangspunktet både for tiltak som er satt i verk på ikrafttredelsestidspunktet og tiltak som settes i verk etter ikrafttredelsestidspunktet.
Dette gjelder imidlertid ikke barn som bor i statlige familiehjem eller tilsvarende fosterhjem tilknyttet private aktører. De fastsatte kommunale egenandelene for fosterhjem etter forslagets § 2-3 andre ledd bokstav c, skal gjelde for barn som plasseres i spesialiserte fosterhjem fra og med ikrafttredelsestidspunktet. Eksisterende plasseringer i statlige familiehjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører skal videreføres så lenge barna som bor der har behov for dem. For disse plasseringene gjelder dagens ansvarsdeling mellom Bufetat og kommunen, herunder prinsippene for nivået på den kommunale egenbetalingen.
Videre gjelder endringene i §§ 9-4 og 9-5 for utredning etter § 2-3 nytt tredje ledd bokstav a som Bufetat fra og med ikrafttredelsestidspunktet har fattet beslutning om å tilby. Der Bufetat har fattet beslutning før ikrafttredelsestidspunktet om å tilby opphold i sentre for foreldre og barn, gjelder dagens finansieringsordning.