Prop. 74 L (2015–2016)

Lov om endring av juridisk kjønn

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1

Bestemmelsen definerer hva som i denne loven menes med juridisk kjønn. Juridisk kjønn er det kjønn en person er registrert med i Folkeregisteret. Det juridiske kjønnet registreres på grunnlag av opplysningen i fødselsmeldingen, som helsepersonell sender til Folkeregisteret når barnet er født. En persons fødselsnummer inneholder informasjon om kjønn. Det niende siffer i fødselsnummeret er partall for kvinner og oddetall for menn, jf. forskrift om folkeregistrering § 2-2. Se nærmere omtale under punkt 4.1.

Til § 2

I denne bestemmelsen fastsettes retten til å endre juridisk kjønn. Vilkåret er at personen selv opplever å tilhøre det andre kjønn enn det kjønnet han eller hun er registrert med i Folkeregisteret. Etter forslaget skal endringen skje på bakgrunn av en egenerklæring. Se nærmere omtale under punkt 8.1.

Søkeren henvender seg til skattekontoret (folkeregistermyndigheten) og får tilsendt informasjon om virkningene av å endre juridisk kjønn og en svarslipp som skal returneres som bekreftelse på at søknaden opprettholdes. Se også punkt 8.4.4. Endringen innebærer at personen blir registrert med nytt kjønn i Folkeregisteret, får tildelt et nytt fødselsnummer og rettslig har skiftet kjønn der dette har juridisk betydning.

Retten til å endre juridisk kjønn gjelder også dersom noen ønsker å endre tilbake til tidligere juridisk kjønn. Det er ikke satt begrensninger i antallet ganger en kan endre juridisk kjønn. Det foreslås heller ikke krav om ventetid før en kan endre tilbake til tidligere kjønn. En person som har skiftet kjønn, og som endrer tilbake til opprinnelig kjønn, vil imidlertid ikke få tilbake sitt opprinnelige fødselsnummer.

Retten til å endre juridisk kjønn skal gjelde personer som er bostatt i Norge. Som bosatt i Norge skal etter denne bestemmelsen regnes de som anses som bosatt etter folkeregisterloven og tilhørende forskrifter. Hvem som skal regnes som bosatt etter folkeregisterloven er i dag fastsatt i forskrift om folkeregistrering §§ 4-1 til 4-7. Etter hovedregelen i § 4-1 regnes personer som oppholder seg i norske kommuner i minst 6 måneder som bosatt i Norge.

Departementet kan i forskrift bestemme at loven også skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

Til § 3

Personer som er satt under vergemål søker om endring av juridisk kjønn selv. Dette vil også følge av vergemålsloven § 21 fjerde ledd. Endring av juridisk kjønn vil være «særlig personlige forhold» som vergemålet ikke kan omfatte uten særskilt hjemmel i lov.

Til § 4

Bestemmelsen regulerer endring av juridisk kjønn for barn. Det følger av første ledd at person som har fylt 16 år, selv kan søke om å få endret juridisk kjønn. Det kreves ikke samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret.

I andre ledd reguleres endring av juridisk kjønn for barn mellom 6 og 16 år. Disse kan også søke om å få endret sitt juridiske kjønn. Søknaden må imidlertid sendes sammen med den eller de som har foreldreansvaret.

Dersom det er to som har foreldreansvaret for barnet, må begge søke sammen med barnet. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar og en av foreldrene ikke ønsker å søke sammen med barnet, kan juridisk kjønn likevel endres dersom dette er til barnets beste. Dette gjelder også dersom andre enn foreldrene har foreldreansvar. Saker med manglende medvirkning fra en av to med foreldreansvar skal behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, jf. lovutkastet § 4 andre ledd andre punktum og § 5 andre ledd. Fylkesmannen skal i slike saker vurdere hva som er til beste for barnet. Forhold som kan ha betydning i denne vurderingen kan være blant annet barnets alder og modenhet, hvilket kjønnsuttrykk barnet har praktisert, på hvilken måte og hvor lenge og konsekvent barnet har gitt uttrykk for sin kjønnsidentitet, begrunnelsen for at den ene foreldren ikke samtykker til at det jurdiske kjønnet skal endres, hvilke relasjoner det er mellom barnet og de to foreldrene og hvem av disse som må antas å kjenne barnet best.

I tredje ledd reguleres situasjonen for barn under 6 år. Barn som er under 6 år kan bare få endret juridisk kjønn dersom barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. I slike tilfeller må den eller de som har foreldreansvar søke på vegne av barnet. Medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling må dokumenteres av helsepersonell. Både helsepersonellet og foreldrene må sørge for at barn under 6 år får gi uttrykk for sine synspunkter i den grad barnet er i stand til det ut fra alder og modenhet. Skattekontoret kan normalt legge til grunn foreldrenes opplysninger om at barnet er informert og at barnet har fått anledning til å uttale seg, eventuelt at barnet ikke er tilstrekkelig modent til å uttale seg.

Se nærmere omtale under punkt 8.3.

Til § 5

Bestemmelsen fastslår at søknader om å endre juridisk kjønn skal behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten) i første instans. Person som ønsker å endre juridisk kjønn skal sende inn en egenerklæring om at han eller hun opplever å tilhøre det annet kjønnet enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, se også merknaden til § 2. En avgjørelse om å innvilge eller avslå søknad om å endre juridisk kjønn er et enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningsloven § 2. Vedtaket er bestemmende for en persons rett til å endre juridisk kjønn. Vedtaket kan derfor påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel 6. Klageinstans i slike saker skal være Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Søknader om endring av juridisk kjønn som er fremmet av barnet sammen med bare en av to med foreldreansvar, jf. § 4 andre ledd andre punktum, skal behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klageinstans i slike saker er Nasjonal klageinstans for helsetjenesten.

Se nærmere omtale under punkt 8.4.

Til § 6

Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelse av andre lover og forskrifter.

Etter forslaget til § 2 kreves det ikke lenger at en person har gjennomgått fullstendig kjønnsbekreftende behandling og sterilisering, for å få endret juridisk kjønn. Dette innebærer blant annet at en juridisk mann kan være i stand til å føde barn.

Etter bestemmelsen i § 6 første ledd er hovedregelen at det juridisk kjønn skal legges til grunn ved anvendelse av regler i andre lover og forskrifter der kjønn er av betydning.

Dette gjelder for eksempel regler om kjønnskvotering, blant annet domstolloven § 27 som stiller krav om at det blant medlemmene og varamedlemmene i forliksråd skal være både kvinner og menn, domstolsloven §§ 64 og 65 som stiller krav om at det skal være ett utvalg av meddommere for kvinner og ett for menn, reglene i likestillingsloven § 13 om kjønnsbalanse i offentlige utvalg, styrer og råd og kravet om 40 prosent kvinner i styrene for aksjeselskaper mv. Et annet eksempel er bioteknologiloven som i flere bestemmelser benytter benevnelsen «kvinne» og «mann».

Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter reglene i barneloven. Det vil være tilfelle dersom en juridisk mann føder barn. Foreldreskapet skal da etableres etter reglene om morskap i barneloven § 2. Farskap vil etableres etter vanlige regler, eventuelt med hjelp fra det offentlige etter barneloven § 5.

Dersom en person endrer juridisk kjønn til kvinne og får barn sammen med en kvinnelig ektefelle eller samboer ved hjelp av assistert befruktning, kan foreldreskapet fastsettes etter barnelovens regler om medmorskap. I slike tilfeller vil det ikke være nødvendig å etablere foreldreskap ut fra fødselskjønnet.

Dersom paret får barn uten hjelp av assistert befruktning, vil derimot vilkårene for å etablere foreldreskap etter reglene om medmorskap ikke være oppfylt. I slike tilfeller vil det være nødvendig å legge fødselskjønnet til grunn for å få etablert foreldreskap for den personen som har endret juridisk kjønn. Foreldreskap vil i slike tilfeller etableres etter reglene om farskap i barneloven. Dersom paret er gift vil hovedregelen være fastsettelse etter pater est- regelen i § 3 første ledd. For ugifte vil farskap normalt fastsettes ved erklæring etter barneloven § 4.

Se også departementets vurderinger i punkt 8.5.3.

Etter § 6 andre ledd, vil regler som gjelder kvinner som føder barn, gjelde på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn. Dette gjelder blant annet rettigheter etter folketrygdloven kapittel 14 om ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjonskapspenger etter § 14- 4 gis til arbeidstaker som må slutte i sitt arbeid «fordi hun er gravid». Dette skal gjelde tilsvarende for mannlige arbeidstakere. Etter § 14-17 ytes engangsstønad til «en kvinne som føder barn…». Reglene skal gjelde tilsvarende for menn som føder.

Folketrygdloven kapittel 14 har ellers en del bestemmelser om rettigheter som skiller mellom den som er far og den som er mor. Dette gjelder særlig reglene om foreldrepenger i §§ 14-5 til 14-16, men også bestemmelsen i § 14-17 om engangsstønad. Dersom det er etablert foreldreskap basert på fødselskjønn etter reglene i § 6 første ledd andre punktum, må dette legges til grunn også ved anvendelsen av disse bestemmelsene.

Til § 7

Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

Til § 8

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen er gitt hjemmel til å sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Til § 9

Etter forslaget til endringer i navneloven endres aldersgrensen for selv å kunne ta, endre eller sløyfe navn eller etternavn fra 18 til 16 år. I de tilfellene et barn har endret juridisk kjønn etter godkjenning fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og samtykke fra en av sine foreldre eller andre med foreldreansvar, skal melding om endring av navn også kunne godkjennes med samtykke fra bare en av foreldrene eller andre med foreldreansvar.

Til dokumentets forside