Prop. 74 L (2015–2016)

Lov om endring av juridisk kjønn

Til innholdsfortegnelse

5 Regler for endring av juridisk kjønn i andre land

5.1 Innledning

De senere årene har flere land endret sine kriterier for endring av juridisk kjønn, blant annet Sverige, Danmark, Nederland og New Zealand. Endringene har gjort det enklere å få godkjent en annen kjønnsidentitet enn den man er født med. Lovendringene har til dels kommet på bakgrunn av domsavgjørelser i hvert enkelt land, hvor det er lagt særlig vekt på menneskerettighetene. I Sverige og Danmark er det nylig blitt vedtatt regelverk som holder de helsemessige og medisinske aspektene atskilt fra spørsmålet om endring av juridisk kjønn. I punkt 5.2 og 5.3 gis det en kort beskrivelse av den svenske og danske ordningen.

5.2 Sverige

Personer over 18 år som er bosatt i Sverige kan søke om endring av personnummer og juridisk kjønn. Lag om fastställande av könstillhörighet av 1972 § 1 slår fast at:

«en person ska efter egen ansökan få fastställt att han eller hon har en annan könstillhörighet än den som framgår av folkbokföringen, om han eller hon
  • 1. sedan en lång tid upplever att han eller hon tillhör det andra könet,

  • 2. sedan en tid uppträder i enlighet med denna könsidentitet,

  • 3. måste antas komma att leva i denna könsidentitet även i framtiden, och

  • 4. har fyllt arton år».

I juli 2013 ble det iverksatt en lovendring om fjerning av det femte punktet i lovteksten. Dette punktet forutsatte at personen også måtte ha gjennomgått irreversibel sterilisering eller av en annen årsak mangle forplantningsevne. Bakgrunnen for endringen var en dom fra Kammarrätten i Stockholm fra 2012 der retten kom til at kravet om sterilisering var i strid med EMK artikkel 8 og 14.

Rättsliga rådet ved Socialstyrelsen (tilsvarende Helsedirektoratet i Norge) vurderer søknader om endring av juridisk kjønn. Ved innvilget søknad orienteres Skatteverket som så tildeler nytt personnummer. Det er også Rättsliga rådet som gir tillatelse til å gjennomføre kjønnsbekreftende kirurgi på kjønnsorganer. Videre er det Rättsliga rådet som etter søknad gir tillatelse til å gjennomføre kastrasjon.

En ny svensk offentlig utredning ble lagt frem 22. januar 2015 – SOU 2014:91 Juridiskt kön och medicinsk könskorrigering. Bakgrunnen for utredningen er at den svenske lovgivningen ikke skiller tilstrekkelig mellom juridiske og medisinske spørsmål.

Utredningen foreslår to lover, en som regulerer endring av juridisk kjønn og en som regulerer helsemessige forhold, herunder behandlingstilbudet til den aktuelle gruppen.

Forslaget til ny lov om endring av juridisk kjønn legger stor vekt på at en endring skal kunne skje raskt og enkelt uten at det stilles krav om medisinsk eller psykologisk behandling eller vurdering.

Det foreslås at personer som har fylt 15 år selv skal kunne søke om endring av juridisk kjønn. Disse anses å ha nådd en slik alder og modenhet at de bør kunne søke om endring av juridisk kjønn selv, uavhengig av foreldrenes samtykke.

Utredningen foreslår videre at barn mellom 12 og 15 år skal kunne søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvaret.

Dersom den unge har to med felles foreldreansvar, kreves i utgangspunktet samtykke fra begge. Hvis en med foreldreansvar ikke samtykker, skal imidlertid sosialnemnden kunne beslutte at endring kan gjøres likevel dersom dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.

For barn under 12 år med uklare kjønnskarakteristika, skal juridisk kjønn kunne endres dersom det foreligger erklæring fra lege om at endringen er i tråd med utviklingen av barnets kjønnsidentitet og i samsvar med barnets vilje.

Utredningen ble sendt på høring med frist 31. august 2015. Så langt er det ikke lagt fram lovforslag for Riksdagen.

5.3 Danmark

I september 2014 trådte nye lovregler i kraft i Danmark slik at det i dag kun kreves en skriftlig erklæring fra søkeren om at vedkommende ønsker å endre juridisk kjønn.

En arbeidsgruppe nedsatt av den danske regjeringen for å utrede kriteriene for endring av juridisk kjønn, anbefalte å innføre den såkalte erklæringsmodellen. Forslaget ble vedtatt av Folketinget 11. juni 2014. Modellen innebærer at personer over 18 år som opplever manglende samsvar mellom egen kjønnsidentitet og sitt folkeregistrerte juridiske kjønn, kan begjære å få endret sitt juridiske kjønn i Folkeregisteret. Kravet er at vedkommende avgir en skriftlig erklæring om at ønsket om nytt personnummer er begrunnet i at personen «oplever sig som tilhørende det andet køn».

Erklæringsmodellen er i Danmark supplert med en såkalt refleksjonsperiode på seks måneder fra begjæringstidspunktet. Dette innebærer at vedkommende må vente i seks måneder og deretter bekrefte sin begjæring om å endre juridisk kjønn før den kan imøtekommes. Refleksjonsperioden er ment å sikre at ønsket om endring av juridisk kjønn ikke er uttrykk for en impulsiv beslutning. Personen kan benytte denne perioden til å kle seg og fremstå i tråd med sin kjønnsidentitet før vedkommende treffer en endelig beslutning.

Under arbeidet med loven ble det også vurdert to alternative modeller; diagnosemodellen som innebærer at personen må ha gjennomgått psykiatrisk utredning og fått diagnosen F 64.0 – transseksualisme, og vurderingsmodellen som innebærer at en sakkyndig skal vurdere om personens ønske om å endre juridisk kjønn er reellt. Ingen av modellene ble vedtatt da flertallet ikke ønsket å innføre en ordning som kunne oppleves langvarig og byråkratisk for den enkelte. En mulig ulempe fordi den valgte modellen åpner for at juridisk kjønnsskifte også kan begjæres gjennomført av andre grunner enn kjønnsinkongruens (for eksempel som følge av psykisk lidelse), ble vurdert å være begrenset blant annet fordi en endring av juridisk kjønn kan reverseres. I tillegg ble det lagt vekt på at en enklere adgang til endring av juridisk kjønn ville bidra til at færre gjennomgår medisinsk behandling utover det de har behov for.

Til dokumentets forside