Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 77 L (2017–2018)

Endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. (MiFID II og MiFIR)

Til innholdsfortegnelse

12 Merknader til de enkelte bestemmelser

12.1 Til endringene i lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)

Til § 1-1 Lovens formål

Bestemmelsen videreføres, men slik at det presiseres at det også er et formål med loven å sikre investorbeskyttelse.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.

Til § 1-2 Lovens stedlige virkeområde

Bestemmelsen er språklig justert, og annet punktum er nå lik som ordlyden i den tilsvarende bestemmelsen i finansforetaksloven § 1-2 tredje ledd.

Til § 1-3 Forskrifter

Det gis en forskriftshjemmel til departementet for å ivareta hensynet til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Hjemmelen skal bare benyttes i særlige tilfeller der det er behov for å beskytte disse formålene.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.2.

Til § 2-1 Investeringstjenester og investeringsvirksomhet

Bestemmelsens første ledd viderefører reglene i gjeldende § 2-1 første ledd, med enkelte endringer. Bestemmelsen angir hva som er å anse som investeringstjenester og investeringsvirksomhet etter loven, jf. MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 2 og Vedlegg I avsnitt A jf. avsnitt C. De nærmere definisjoner knyttet til tjenestene gis i § 2-3. Endringen medfører at lovverket bygges opp etter samme systematikk som MiFID II.

I tråd med dette endres betegnelsen av den konsesjonspliktige virksomhet i første ledd fra «investeringstjenester» til «investeringstjenester og investeringsvirksomhet». Endringen må ses i sammenheng med at definisjonen av verdipapirforetak i § 2-7 første ledd endres til å være foretak som «yter investeringstjenester overfor tredjemann eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis». Se nærmere omtale i kapittel 4.3.5 og NOU 2017: 1 kapittel 2.2.1.

Det gjøres ingen realitetsendringer knyttet til investeringstjenestene som nevnt i nr. 1 til 5 og 8, kun enkelte språklige endringer.

Tjeneste nr. 6 og 7 utgjør til sammen det som tidligere var tjeneste nr. 6. Den norske bestemmelsen svarer til MiFID II vedlegg I avsnitt A nr. 6 og 7. Nr. 6 dekker tilfeller der verdipapirforetaket eller kredittinstitusjonen stiller garanti for fulltegning, enten alene eller sammen med plassering. Garantien kan gjelde hele eller deler av en emisjon. Nr. 7 omhandler tilfeller der verdipapirforetaket påtar seg å plassere finansielle instrumenter uten å stille garanti for fulltegning for noen deler av emisjonen.

Tjeneste nr. 9 (drift av OHF) er ny og gjennomfører MiFID II vedlegg I avsnitt A nr. 9.

Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.2.1. og 2.2.2

Til § 2-2 Finansielle instrumenter

Bestemmelsen angir hva som menes med finansielle instrumenter etter loven og gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 15 og vedlegg I avsnitt C. Bestemmelsen skiller seg i struktur og innhold fra gjeldende § 2-2 og utfyllende forskrifter. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.4 og 4.2.

Begrepet verdipapirfondsandeler i gjeldende § 2-2 erstattes med andeler i innretning for kollektiv investering. Se nærmere omtale i kapittel 4.2.5.

De ulike klassene av derivater er omhandlet i MiFID II vedlegg I avsnitt C nr. 4 til 10. Disse er inntatt i første ledd nr. 4 til 10. Finansielle instrumenter som nevnt i nr. 5, 6, 7 og 10, er å anse som varederivater, og er omtalt i kapittel 4.2.5 og NOU 2017: 1 kapittel 4.2, sammen med utslippskvoter etter § 2-2 første ledd nr. 11. De øvrige derivatene er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 2.4.

Til § 2-3 Definisjoner knyttet til investeringstjenester og investeringsvirksomhet

Bestemmelsen gir definisjoner knyttet til investeringstjenester og investeringsvirksomhet etter § 2-1. Tidligere var de nærmere definisjonene av investeringstjenestene delvis innarbeidet i bestemmelsen som angir investeringstjenestene, andre i egne definisjonsbestemmelser og enkelte var ikke innarbeidet i loven. Bestemmelsen følger systemet i MiFID II, hvor investeringstjenestene listes opp i vedlegg I avsnitt A, mens de enkelte begrepene som benyttes til å angi tjenestene, er definert i artikkel 4.

Første ledd definerer investeringstjenesten «utførelse av ordre på vegne av kunde», og gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 5. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.2.2.

Annet ledd inneholder en definisjon av investeringstjenesten «omsetning av finansielle instrumenter for egen regning» som gjennomfører MiFID artikkel 4 nr. 1 punkt 6. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.2.2.

Tredje ledd gir en definisjon av investeringstjenesten «aktiv forvaltning». Definisjonen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 8. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 2.2.2.

Fjerde ledd viderefører definisjonen av investeringsrådgivning i gjeldende § 2-4 første ledd. Definisjonen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 4.

Til § 2-4 Definisjoner knyttet til finansielle instrumenter

Bestemmelsen inneholder definisjoner av enkelte finansielle instrumenter.

I første ledd gis en definisjon av omsettelige verdipapirer som gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 44.

I annet ledd gis en definisjon av depotbevis som gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 45.

I tredje ledd gis det en definisjon av pengemarkedsinstrumenter. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 17.

I fjerde ledd gis en definisjon av børshandlede fond. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 46.

I femte ledd gis en definisjon av sertifikater (eng. certificates) ved henvisning til MiFIR artikkel 2 nr. 1 punkt 27. Se kapittel 4.2.5 om begrepet sertifikater.

I sjette ledd gis det en definisjon av strukturerte finansielle produkter ved henvisning til MiFIR artikkel 2 nr. 1 punkt 28. Dette må ikke forveksles med struturerte innskudd i § 2-8 og liknende instrumenter.

I syvende og åttende ledd defineres henholdsvis derivater og varederivater i form av en henvisning til MiFIR artikkel 2 nr. 1 punkt 29 og 30.

Se nærmere omtale i kapittel 4.2 og NOU 2017: 1 kapittel 2.4 og 4.2.

Til § 2-5 Nærstående

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 2-5 uendret.

Til § 2-6 Tilknyttede tjenester

Bestemmelsen inneholder reglene som tidligere fulgte av § 2-1 annet ledd. Den angir hvilke tilknyttede tjenester et foretak med tillatelse til å yte investeringstjenester kan utføre, jf. MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 3 og vedlegg I avsnitt B.

Tilknyttet tjeneste nr. 1 presiserer, i samsvar med endringer i MiFID II, at verdipapirforetak ikke kan utføre tjenester som hører inn under verdipapirregistrenes virksomhet. Det foreslås samtidig at den første delen av bestemmelsen skrives om slik at ordlyden legges nærmere opp til direktivets ordlyd, uten at dette innebærer noen materielle endringer.

Tilknyttet tjeneste nr. 2 som gjelder yting av kreditt til investor, endres. Endringen må ses i sammenheng med at bestemmelsen om kreditt i gjeldende § 9-6 oppheves. Etter endringen vil det fremgå av beskrivelsen av selve den tilknyttede tjenesten i hvilke tilfeller foretaket kan yte kreditt.

For de øvrige tilknyttede tjenester er det ingen endringer med unntak av at det i nr. 7 vises til definisjonen av derivater og varederivater i § 2-4.

Til § 2-7 Definisjoner knyttet til foretak og handelsplasser

Bestemmelsen samler definisjoner knyttet til foretak og handelsplasser som tidligere var gitt i lovens kapittel 2.

I bestemmelsens første ledd endres definisjonen av verdipapirforetak slik at det fremgår at et verdipapirforetak er et foretak som yter investeringstjenester overfor tredjepersoner eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis. Definisjonen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 1. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.2.5 og NOU 2017: 1 kapittel 2.2.1.

Bestemmelsens annet ledd viderefører definisjonen av kredittinstitusjon med oppdatert lovhenvisning.

Tredje ledd gjennomfører definisjonen av markedsoperatør i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 18. Begrepet markedsoperatør har ikke tidligere vært benyttet i verdipapirhandelloven. Begrepet er nærmere omtalt i kapittel 7.3.5 og i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

Fjerde ledd gjennomfører definisjonen av regulert marked i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 21. Definisjonen fulgte tidligere av verdipapirhandelloven § 2-3 tredje ledd, som viste til børsloven § 3 første ledd. Det er gjort enkelte språklige endringer i definisjonen. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

I femte ledd defineres multilateral handelsfasilitet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 22. Definisjonen er noe endret sammenlignet med tidligere definisjon i verdipapirhandelloven § 2-3 nr. 4 for å gjøre definisjonen mer lik direktivteksten. Dette er ikke ment å innebære materielle endringer av definisjonen. Se for øvrig omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

Sjette ledd er en ny bestemmelse som gjennomfører definisjonen av organisert handelsfasilitet i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 23. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

Syvende ledd viderefører gjeldende børslov § 3 annet ledd.

Åttende ledd gjennomfører definisjonen av handelsplass i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 24. Definisjonen fremkom tidligere i kommisjonsforordning 1287/2006, og var gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon av forordningen i verdipapirforskriften. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

I niende ledd er definisjonen av multilateralt system i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 19 tatt inn. Definisjonen er ny med MiFID II og er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

I tiende ledd gjennomføres definisjonen av systematisk internaliserer i MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 20. Definisjonen sto tidligere i verdipapirhandelloven § 2-4 nr. 4, men er materielt endret som følge av endringer i MiFID II. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

Til § 2-8 Andre definisjoner

Bestemmelsen inneholder ulike definisjoner som er gitt i MiFID II artikkel 4.

I første ledd gis en definisjon av strukturerte innskudd. Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 43. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.7.5 og NOU 2017: 1 kapittel 2.5.

I annet ledd er definisjonen av prisstiller tatt inn, jf. MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 7. Definisjonen viderefører gjeldende § 2-4 annet ledd, men slik at det i samsvar med direktivteksten benyttes begrepet person og ikke verdipapirforetak. Person vil omfatte juridiske personer.

I tredje ledd defineres tilknyttet agent, som gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 29. Se nærmere omtale i kapittel 5.3.7.5.

Til § 8-1 Gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014

I første ledd gjennomføres verdipapirmarkedsforordningen ved inkorporasjon, og bestemmelsene i forordningen vil etter dette gjelde som lov.

I annet ledd vises til at det med verdipapirmarkedsforordningen menes forordningen slik den er gjennomført i første ledd, det vil si forordningen i EØS-tilpasset form. Med EØS-tilpasset form menes forordningsteksten som endret ved EØS-komitebeslutningen som innlemmer forordningen i EØS-avtalen, og som lest i lys av de generelle prinsippene i EØS-avtalen, herunder protokoll 1.

I tredje ledd er det gitt forskriftshjemler til departementet. Departementet får herunder hjemmel til å gjennomføre enkelte mindre endringer i forordningen i forskrifts form. Dette innebærer at endringer som er av en karakter som normalt ville vært gjennomført i forskrift, etter en konkret skjønnsmessig vurdering, kan fastlegges i forskrift selv om forordningen som sådan er gjennomført ved inkorporasjon i lov, jf. første ledd.

Se nærmere omtale i kapittel 3.2 og 7.9.5.

Til § 9-1 Tillatelse til å yte investeringstjenester og investeringsvirksomhet samt tilknyttede tjenester

Bestemmelsens første ledd fastslår at investeringstjenester som ytes overfor tredjepersoner og investeringsvirksomhet som drives på forretningsmessig basis, bare kan utøves av kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som har tillatelse til det.

Bestemmelsen er endret slik at kredittinstitusjoner skal kunne yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i kraft av konsesjon etter finansforetaksloven. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.6.

Videre er bestemmelsen endret fra å omfatte «investeringstjenester» til «investeringstjenester og investeringsvirksomhet». Endringen må ses i sammenheng med at definisjonen av verdipapirforetak i § 2-7 første ledd endres til å være foretak som «yter investeringstjenester overfor tredjepersoner eller driver investeringsvirksomhet på forretningsmessig basis». Se nærmere omtale i kapittel 5.1.2.5 og NOU 2017: 1 kapittel 2.2.1.

Annet ledd viderefører gjeldende § 9-1 annet ledd. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.1.

Bestemmelsens tredje og fjerde ledd viderefører gjeldende bestemmelser uten andre endringer enn at henvisningene i fjerde ledd er endret. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.1.

Til § 9-2 Systematisk internalisering

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10-19 første ledd om at verdipapirforetak skal gi melding til Finanstilsynet ved oppstart eller opphør av systematisk internalisering. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.2.2.

Til § 9-3 Unntak fra krav om tillatelse

Bestemmelsen gir unntak fra kravet om å yte investeringstjenester for nærmere bestemte foretak og situasjoner. Bestemmelsens første og annet ledd gjennomfører unntakene i MiFID II artikkel 2.

Bestemmelsens første ledd gir unntak for nærmere bestemte institusjoner og foretak. Bestemmelsen viderefører § 9-2 første ledd uendret, men med to unntak. Bestemmelsens nr. 3 utvider unntaket for offentlige myndigheter som forvalter offentlig gjeld til å gjelde institusjoner som er opprettet for å yte bistand i forbindelse med finanskrisen, for å reflektere MiFID II art 2 nr. 1 bokstav h). I nummer 8 gjøres det unntak for verdipapirregister. I denne bestemmelsen tas i tillegg henvisningen til regulerte markeder ut, ettersom disse nå reguleres av verdipapirhandelloven og vil søke tillatelse til å yte relevante investeringstjenester (tjenestene som MHF og OHF) etter loven her.

Bestemmelsens annet ledd gjør unntak for nærmere angitte aktiviteter og handlinger som ellers ville vært omfattet av loven. Bestemmelsens nr. 1 til 5 videreføres uendret fra gjeldende lov.

Annet ledd nr. 6 gjennomfører unntaket etter MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav d) for egenhandel knyttet til andre finansielle instrumenter enn varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.3 og NOU 2017: 1 kapittel 2.6.

Annet ledd nr. 7 gjennomfører unntaket MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav j) for egenhandel som ytes i tilknytning til varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende, og for andre investeringstjenester enn egenhandel til kundene eller leverandørene av hovedvirksomheten. Med yting av tjenester etter direktiver som nevnt i ordlyden menes for norske foretak virksomhet i tråd med den norske gjennomføringslovgivningen. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.3 og NOU 2017: 1 kapittel 4.3.

Unntaket i annet ledd nr. 8 er nytt og gjennomfører unntaket etter MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav n) for operatører av transmisjonssystem som utøver investeringsvirksomhet eller yter investeringstjenester som ledd sine oppgaver etter tredje elmarkedsdirektiv eller tredje naturgassdirektiv. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.3 og NOU 2017: 1 kapittel 4.3.

Annet ledd nr. 9 fastsetter unntak for foretak som handler med utslippskvoter i forbindelse med overholdelse av sine forpliktelser etter klimakvoteloven. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 2 nr. 1 bokstav e). Se nærmere omtale i kapittel 5.1.3 og NOU 2017: 1 kapittel 4.3.

I annet ledd nr. 10 gis det unntak fra nasjonale bestemmelser som er gitt i verdipapirhandelloven § 9-1 tredje ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 9-2 annet ledd nr. 10 uendret.

Tredje ledd fastsetter at de nye bestemmelsene i § 9-23 (algoritmehandel), § 9-24 (direkte elektronisk tilgang) og § 9-25 (alminnelig clearingmedlem) likevel gjelder for medlemmer eller deltakere på regulert marked eller MHF selv om de er omfattet av unntakene i første ledd nr. 4, 5, 6 eller 9 eller annet ledd nr. 7 eller 9. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.3.

Til § 9-4 Lovens anvendelse for kredittinstitusjoner

Paragraf 9-4 fastsetter hvilke av verdipapirhandellovens regler som ikke skal gjelde for kredittinstitusjoner som har tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.6.

Til § 9-5 Lovens anvendelse ved salg og rådgivning knyttet til strukturerte innskudd

Bestemmelsen fastsetter at en rekke av lovens regler skal komme til anvendelse når verdipapirforetak og kredittinstitusjoner med konsesjon til å yte investeringstjenester selger eller gir råd om strukturerte innskudd. Bestemmelsen gjennomfører MiFID artikkel 1 nr. 4. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.7 og NOU 2017: 1 kapittel 2.5.

Til § 9-6 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen gir regler om innhold i og saksbehandling av søknad om tillatelse etter § 9-1, og viderefører hovedsakelig gjeldende § 9-3.

Første ledd og annet ledd angir hvilke opplysninger som skal inngis til konsesjonsmyndighetene ved søknad om tillatelse. Bestemmelsene gjennomfører MiFID II artikkel 7 nr. 2.

Tredje ledd viderefører gjeldende § 9-3 tredje ledd uendret.

Det følger av fjerde ledd at vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-3 fjerde ledd og gjennomfører MiFID II artikkel 7 nr. 3.

I henhold til femte ledd kan foretaket starte sin virksomhet umiddelbart etter at tillatelse er gitt. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-3 femte ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 5.1.2.

Til § 9-7 Endring og tilbakekall av tillatelse

Første ledd viderefører i det vesentlige gjeldende § 9-4 første ledd, men slik at vilkåret for tilbakekall etter nr. 4 presiseres nærmere og gjeldende nr. 5 oppheves. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 8. Se nærmere omtale i kapittel 5.1.5 og NOU 2017: 1 kapittel 5.1.3 og 10.4.4.

Til § 9-8 Markedsoperatørers adgang til å drive multilateral handelsfasilitet eller organisert handelsfasilitet

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-5, men slik at adgang til å drive OHF er inntatt med i bestemmelsen.

Til § 9-9 Organisasjonsform

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-8 når det gjelder kravet om at tillatelse til å yte investeringstjenester kan gis til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Til § 9-10 Krav til ledelsen av foretaket

Bestemmelsen stiller krav til ledelsen i foretaket, jf. MiFID II artikkel 9 og CRD IV artikkel 91.

Første ledd stiller krav til kvalifikasjoner og erfaring mv. hos styremedlemmer, daglig ledere og faktiske ledere.

Annet ledd stiller krav til at personer som nevnt i første ledd skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i verdipapirforetaket mv.

I tredje og fjerde ledd er angitt bestemte grenser for hvor mange verv og/eller stillinger personer i verdipapirforetak, som etter nærmere bestemte kriterier er å anse som vesentlig, kan inneha på samme tid.

Ifølge bestemmelsens femte ledd skal foretakets styre inneha tilstrekkelig kollektiv kunnskap mv.

Etter sjette ledd stilles krav til at styremedlemmer skal utvise hederlighet, integritet og uavhengighet mv.

Verdipapirforetak skal sette av tilstrekkelige ressurser til opplæring av personer som nevnt i første ledd, jf. syvende ledd. Dette omfatter både menneskelige og økonomiske ressurser.

I åttende ledd stilles bl.a. krav om å sikre mangfold ved rekruttering av personer som nevnt i første ledd.

I niende ledd pålegges foretaket meldeplikt om endringer i ledelsen.

Ifølge tiende ledd skal den faktiske ledelsen av verdipapirforetak forestås av minst to personer som oppfyller kravene i første og annet ledd. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra dette kravet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.3 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.1.

Til § 9-11 Styrets oppgaver og ansvar

Bestemmelsens første og annet ledd gir regler om styrets ansvar og forpliktelser og prinsipper for forvaltningen, jf. MiFID II artikkel 9 og CRD IV artikkel 88.

I tredje og fjerde ledd stilles krav til styrets tilsyn og tilgang til opplysninger og dokumenter, jf. MiFID II artikkel 9.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.3 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.1.

Til § 9-12 Eierforhold mv.

Første ledd fastlegger krav til eiere av kvalifisert eierandel i verdipapirforetak, jf. MiFID II artikkel 10, og viderefører i hovedsak gjeldende § 9-10 første ledd første punktum.

Annet ledd definerer kvalifisert eierandel, som gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 31.

Tredje ledd gir regler om beregning av kvalifisert eierandel som supplerer den generelle definisjonen av kvalifisert eierandel i annet ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.2.

Til § 9-13 Melding om erverv av eierandeler i verdipapirforetak mv.

Bestemmelsen gir regler om meldeplikt ved erverv av eierandeler i verdipapirforetak, jf. MiFID II artikkel 11.

Første, annet og tredje ledd pålegger erverver av kvalifisert eierandel og erverver av eierandel i verdipapirforetak som innebærer at vedkommendes kvalifiserte eierandel overstiger nærmere angitte grenser, en plikt til å sende melding til Finanstilsynet.

I fjerde ledd pålegges avhender meldeplikt ved avhendelse av kvalifisert eierandel eller ved reduksjon av eierandeler under terskelverdiene angitt i første ledd.

Femte ledd pålegger verdipapirforetak meldeplikt til Finanstilsynet dersom det blir kjent med nærmere angitte erverv eller avhendelser av eierandeler i foretaket.

Verdipapirforetak skal minst årlig oversende til Finanstilsynet oversikt over eiere med kvalifiserte eierandeler i foretaket, jf. sjette ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.2.

Til § 9-14 Saksbehandlingsfrister mv.

Bestemmelsen gjelder saksbehandlingsfrister mv. ved behandling av meldinger om erverv av eierandeler i verdipapirforetak mv., jf. MiFID II artikkel 12.

Første ledd pålegger Finanstilsynet å bekrefte mottak av melding samt mottak av senere innsendte opplysninger.

Etter annet ledd skal Finanstilsynet vurdere meldingen innen 60 dager, samt underrette erververen om når denne vurderingsperioden utløper.

Det følger av tredje ledd at 60-dagers fristen i annet ledd på nærmere angitte vilkår kan avbrytes.

Etter femteledd skal tillatelse til erverv anses gitt dersom Finanstilsynet ikke skriftlig motsetter seg det planlagte ervervet innen utløpet av nærmere angitt frist.

Finanstilsynet kan sette tidsfrist for gjennomføring av ervervet, jf. sjetteledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.2.

Til § 9-15 Egnethetsvurdering ved erverv mv.

Bestemmelsen gir regler for vurderingen av om tillatelse til erverv etter § 9-13 annet ledd skal gis, jf. MiFID II artikkel 13.

Første ledd oppstiller kriteriene for Finanstilsynets vurdering. Listen er uttømmende. Dette er også presisert i annet ledd. Det følger av annet ledd at tillatelse bare kan nektes dersom det er grunnlag for det etter første ledd, eller dersom søknaden er mangelfull, eller uriktig. Av denne avgrensningen følger det at Finanstilsynet ikke kan legge vekt på andre forhold, slik som eksempelvis økonomiske behov i markedet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.2 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.2.

Til § 9-16 Generelle krav til organisering av virksomheten

Bestemmelsen angir generelle krav til organisering av virksomheten i et verdipapirforetak, jf. MiFID II artikkel 16. Ytterligere organisatoriske krav til verdipapirforetak følger av til §§ 9-18 til 9-20.

Bestemmelsens første ledd pålegger verdipapirforetak å innrette sin virksomhet slik at foretaket oppfyller nærmere angitte krav i nr. 1 til nr. 10.

Annet ledd gjelder verdipapirforetaks utkontraktering av funksjoner. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-11 annet ledd.

Etter tredje ledd skal styret og daglig leder utarbeide interne retningslinjer og instrukser i samsvar med første ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-11 femte ledd.

Av fjerde ledd følger det at departementet kan fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger. I slike tilfeller gjelder §§ 15-1 til 15-5 tilsvarende.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.4 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.

Til § 9-17 Telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon

Bestemmelsen oppstiller særlige krav til dokumentasjon i form av opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon, jf. MiFID II artikkel 16, og bygger på gjeldende verdipapirhandellov § 10-17 om plikt til lydopptak.

Første ledd oppstiller krav om opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon.

I annet ledd gis regler om tiltak som verdipapirforetaket må treffe for å oppfylle kravene i første ledd.

Tredje ledd gjelder informasjon til kunder om opptak av telefonsamtaler og lagring av elektronisk kommunikasjon.

I fjerde ledd gis regler om dokumentasjon av samtaler og kommunikasjon som ikke tas via telefon eller elektronisk, herunder i møter.

Ifølge femte ledd skal dokumentasjon av telefonsamtaler og elektronisk kommunikasjon på anmodning gjøres tilgjengelig for den berørte kunden og oppbevares i minst fem år eller lengre tid dersom Finanstilsynet bestemmer det.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.2.6 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.

Til § 9-18 Kundemidler og sikkerhetsstillelse mv.

Bestemmelsen gjelder krav til tiltak for beskyttelse av kunders midler og finansielle instrumenter, og finansiell sikkerhetsstillelse, jf. MiFID II artikkel 16.

Første ledd gjelder beskyttelse av kunders finansielle instrumenter. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-11 tredje ledd.

I annet ledd oppstilles krav til tiltak for beskyttelse av kundemidler. Bestemmelsen viderefører i det vesentlige gjeldende verdipapirhandellov § 9-11 fjerde ledd.

Av tredje ledd fremgår forbud mot å inngå avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett med ikke-profesjonelle kunder. Forbudet er nytt i forhold til gjeldende rett.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.

Til § 9-19 Produkthåndtering

Bestemmelsen gjelder krav til produkthåndtering og retter seg mot både produsent og distributør av finansielle instrumenter, jf. MiFID II artikkel 16.

I første ledd oppstilles krav til verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder.

Annet ledd angir krav til at verdipapirforetak regelmessig skal gjennomgå de finansielle instrumenter det tilbyr eller markedsfører, samt hvilke forhold som skal tas i betraktning ved slik gjennomgang.

I tredje ledd følger krav til verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter om å gi eventuelle distributører tilgang til alle relevante opplysninger om det finansielle instrumentet og prosessen for godkjenning av produktet, herunder den identifiserte målgruppen.

Etter fjerde ledd skal verdipapirforetak som tilbyr finansielle instrumenter som det ikke selv har produsert, ha rutiner og systemer for å innhente opplysninger som angitt i tredje ledd og sikre at relevante ansatte forstår egenskapene ved det enkelte instrumentet.

Bestemmelsen er nærmere omtalt under kapittel 5.2.5 og NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.

Til § 9-20 Klagebehandling

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10-16a om at Kongen ved forskrift kan bestemme at verdipapirforetak skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 9.6.

Til § 9-21 Filial

Det følger av første ledd at verdipapirforetak med hovedsete i Norge skal gi melding til Finanstilsynet før det oppretter filial i Norge. Filialen skal ha en leder som oppfyller kravene til egnethet i § 9-10 første ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-22 første ledd hva gjelder opprettelse av filial i Norge av norske verdipapirforetak. Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.3.

Til § 9-22 Definisjoner av algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang

Bestemmelsen gir ny definisjon av algoritmehandel, høyfrekvent algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang, jf. MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 39, 40 og 41. Se nærmere omtale i kapittel 6 og i NOU 2017: 1 kapittel 3.11.

Til § 9-23 Algoritmehandel

Bestemmelsen stiller nærmere krav til hvilke systemer og rutiner foretak som benytter algoritmer i sin virksomhet skal ha. Bestemmelsen er ny, jf. MiFID II artikkel 17 nr. 1 til 4. Bestemmelsen gjelder for verdipapirforetak som benytter algoritmer, og for enkelte foretak som er unntatt fra krav om tillatelse etter utkastet § 9-3. Se nærmere omtale i kapittel 6 og i NOU 2017: 1 kapittel 3.11

Til § 9-24 Direkte elektronisk tilgang

Bestemmelsen stiller nærmere krav til systemer og rutiner for foretak som gir kunder direkte elektronisk tilgang til handelsplasser. Bestemmelsen er ny, jf. MiFID II artikkel 17 nr. 5. Se nærmere omtale i kapittel 6 og i NOU 2017: 1 kapittel 3.11

Til § 9-25 Alminnelig clearingmedlem

Bestemmelsen regulerer verdipapirforetak som opptrer som alminnelig clearingmedlem, og stiller blant annet krav til systemer og kontroller for å sikre at clearingtjenestene tilbys til egnede kunder, jf. MiFID II artikkel 17 nr. 6.

Se nærmere omtale i kapittel 6 og i NOU 2017: 1 kapittel 3.11.

Til § 9-26 Handelsprosessen og gjennomføring av transaksjoner på multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter

Paragraf 9-26 første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 18 nr. 1 til 7. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende § 11-1.

I første ledd nr. 4 er en ny bestemmelse om kravene til å identifisere og håndtere potensielle interessekonflikter i MiFID II artikkel 18 nr. 4 tatt inn. Bestemmelsen kommer i tillegg til de generelle kravene til å håndtere interessekonflikter som gjelder for verdipapirforetak i utkastet § 10-2. Artikkel 18 nr. 5 er gjennomført i første ledd nr. 5. MHF og OHF er i henhold til denne bestemmelsen underlagt kravene i artikkel 48.

Første ledd nr. 7 er en ny bestemmelse om at handelsfasiliteten skal ha minst tre deltakere som handler aktivt. Disse skal kunne delta i prisdannelsen.

I første ledd nr. 8 videreføres plikten for operatøren til å suspendere eller stryke et finansielt instrument fra handelen etter pålegg fra tilsynsmyndigheten. Bestemmelsen er utvidet slik at den omfatter OHFer.

Annet ledd er en videreføring av gjeldende § 11-1 fjerde ledd. Bestemmelsen fastsetter at utstedere som ikke samtykker i at instrumentet tas opp til handel på handelsfasiliteten ikke kan pålegges informasjonsplikter overfor MHFen eller OHFen.

I tredje ledd gjennomføres den nye bestemmelsen i MiFID II artikkel 18 nr. 10. Operatører av MHF og OHF skal etter denne bestemmelsen sende inn en detaljert beskrivelse a funksjonaliteten på fasiliteten, herunder tilknytninger til regulert marked, annen MHF, OHF eller SI som har samme eier, og en liste over deres brukere og medlemmer.

Se nærmere omtale av bestemmelsen i NOU 2017: 1 kapittel 3.4.2.

Til § 9-27 Særlige krav til multilaterale handelsfasiliteter

Bestemmelsen fastsetter særkrav til MHFer og gjennomfører MiFID II artikkel 19.

I første ledd er gjeldende § 11-1 første ledd i all hovedsak videreført. Ordlyden er endret ved at kravet om at reglene for utførelse av ordre skal være ikke-diskresjonære er tatt inn for å få klart frem ulikhetene ved utførelsen på MHF og OHF.

Annet ledd viderefører kravene til deltakerne på MHF, som er de samme som gjelder for regulert marked.

Tredje ledd er i det vesentlige en ny bestemmelse, med unntak av nr. 2. Bestemmelsen stiller krav til systemer og ordninger fasiliteten skal ha for å håndtere de risikoer den er utsatt for og krav om at den må ha tilstrekkelige finansielle ressurser til å kunne legge til rette for en effektiv handelsfasilitet.

Fjerde ledd viderefører gjeldende § 11-1 tredje ledd og fastsetter at enkelte av reglene knyttet til taushetsplikt og forretningsskikk, beste utførelse av ordre og håndtering av kundeordre ikke gjelder for transaksjoner som inngås mellom deltakere på fasiliteten.

I femte ledd er ny bestemmelse, jf. MiFID II artikkel 19 nr. 5, som fastslår at MHF ikke kan utføre kundeordre mot egne midler eller ved prinsipalmatchingshandel. Bestemmelsen gjennomfører også definisjonen av prinsipalmatchingshandel jf. MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 38.

Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.4.2. og 3.2.2.

Til § 9-28 Særlige krav til organiserte handelsfasiliteter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 20 som fastsetter særkrav til virksomheten på OHF.

Første ledd gir bestemmelser om at OHF ikke kan utføre kundeordre mot egne midler eller midlene til selskap i samme konsern eller samme juridiske person som operatøren.

Annet ledd fastslår at OHF kan utføre kundeordre ved prinsipalmatchingshandel i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippstillatelser og enkelte derivater, forutsatt at kunden har samtykket i dette. Bestemmelsen omhandler også plikten til å etablere ordninger som sikrer etterlevelse av definisjonen av prinsipalmatchingshandel.

Tredje ledd regulerer en OHFs handel i statsobligasjoner som det ikke er likvid marked for. For denne typen instrumenter kan OHFen drive annen egenhandel enn prinsipalmatchingshandel.

I femte ledd inntas definisjonen av likvid marked, jf. MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 25. Definisjonen er ny.

OHF og SI kan ikke drives innenfor samme juridiske enhet, jf. femte ledd. Det følger videre av bestemmelsen at det ikke kan være slik tilknytning mellom OHF og SI, eller mellom to OHFer at ordrene i de ulike fasilitetene kan matches mot hverandre.

Utførelse av ordre på OHF skal skje på diskresjonær basis og det er fastsatt nærmere bestemmelser om utførelsen i sjette og syvende ledd.

Åttende ledd gir hjemler for tilsynsmyndigheten til å be om at operatøren av en OHF gir opplysninger om systemene og virksomheten knyttet til fasiliteten.

Se nærmere omtale av bestemmelsen i NOU 2017: 1 kapittel 3.4.2. og 3.2.2.

Til § 9-29 Markedsovervåkning på multilaterale handelsfasiliteter og organiserte handelsfasiliteter

Bestemmelsen viderefører bestemmelsen om markedsovervåkning for MHFer i gjeldende § 11-2, men utvides til å gjelde for OHFer også. I tillegg er kravet om at markedsovervåkningen også skal omfatte forstyrrelser i handelssystemet tatt inn, samt krav om at fasiliteten må benytte tilstrekkelige ressurser til at overvåkningen er effektiv.

Se nærmere omtale av bestemmelsen i NOU 2017: 1 kapittel 3.4.3.

Til § 9-30 Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter fra handel

Bestemmelsen om suspensjon og strykning på MHF og OHF er ny, og gjennomfører MiFID II artikkel 32. Bestemmelsen er tilsvarende den som gjelder for regulert marked, jf. § 12-3.

Se nærmere omtale av bestemmelsen i NOU 2017: 1 kapittel 3.4.4.

Til § 9-31 Vekstmarked for små og mellomstore bedrifter

Bestemmelsen er ny, og gjennomfører MiFID II artikkel 33 og artikkel 4 nr. 1 punkt 12 og 13 Bestemmelsen regulerer adgangen for MHFer til å registrere seg som vekstmarked for små og mellomstore bedrifter (SMBer). Videre regulerer den hvilke særregler som gjelder for handel i slike utstedere. Se nærmere omtale av bestemmelsen i NOU 2017: 1 kapittel 3.5.

Til § 9-32 Melding om utøvelse av virksomhet i annen EØS-stat

Bestemmelsen gjelder grensekryssende virksomhet som gjøres over telefon eller elektronisk kommunikasjon uten etablering i vertsstaten. Reglene er i det vesentlige en videreføring av gjeldende § 9-23 og gjennomfører MiFID II artikkel 34 og MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 56. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 9.1 og i NOU 2017: 1 kapittel 7.1.

Til § 9-33 Melding om etablering av filial eller bruk av tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat

Bestemmelsen regulerer yting av investeringstjenester gjennom etablering av filial eller ved å benytte tilknyttet agent etablert i annen EØS-stat, jf. MiFID II artikkel 35 og MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 56. Reglene er i det vesentlig en videreføring av gjeldende § 9-23.

Reglene er omtalt i kapittel 9.1 og i NOU 2017: 1 kapittel 7.1.

Til § 9-34 Virksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen regulerer yting av investeringstjenester i Norge av foretak med hovedsete i annen EØS-stat, jf. MiFID II artikkel 34 og 35 og MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 55.

Se nærmere omtale i kapittel 9.1 og i NOU 2017: 1 kapittel 7.1.

Til § 9-35 Verdipapirhandellovens anvendelse for filial eller norsk tilknyttet agent av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen regulerer anvendelsen av verdipapirhandelloven for norske filialer og agenter av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat, jf. MiFID II artikkel 35 nr. 8. Bestemmelsen viderefører i det vesentligste gjeldende § 9-26 første ledd.

Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 9.1 og NOU 2017: 1 kapittel 7.1.

Til § 9-36 Etablering av filial av foretak med hovedsete utenfor EØS

Bestemmelsen regulerer adgangen for utenlandske verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS, som ville vært å anse som verdipapirforetak eller kredittinstitusjon som yter investeringstjenester eller utøver investeringsvirksomhet om det hadde hatt hovedsete i EØS (tredjestatsforetak), til å yte investeringstjenester og drive investeringsvirksomhet i Norge gjennom filial, jf. MiFID II artikkel 39 til 43 og MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt (57).

Tredjestatsforetaks tjenesteyting direkte overfor kvalifiserte motparter og kunder som i seg selv er profesjonelle, reguleres av MiFIR artikkel 46 til 49 som gjennomført i § 8-1.

Se nærmere omtale i kapittel 9.2 og NOU 2017: 1 kapittel 7.2.

§ 9-37 Verdipapirhandellovens anvendelse for filial av foretak med hovedsete utenfor EØS

Bestemmelsen regulerer anvendelsen av verdipapirhandelloven for norske filialer av verdipapirforetak med hovedsete i utenfor EØS (tredjestatsforetak), jf. MiFID II artikkel 41. Bestemmelsen viderefører i det vesentligste gjeldende § 9-26 annet ledd.

Se nærmere omtale i kapittel 9.2.

Til § 9-38 Verdipapirforetakenes sikringsfond

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-12, men med et nytt femte ledd for å tilpasse den nye regler om strukturerte innskudd. Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.4.

Til § 9-39 Startkapital

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-13, samt § 9-15 annet ledd, og gjennomfører MiFID II artikkel 15. Kravet om startkapital på et beløp i norske kroner som minst gjennomfører 730 000 euro, videreføres for verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet som nevnt i lovforslaget § 2-1 første ledd nr. 3, 6, 8 og 9. For andre verdipapirforetak fastsettes det lavere startkapitalkrav tilsvarende 50 000 eller 125 000 euro, avhengig av hvilke tjenester virksomheten omfatter.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 5.2.5.

Til § 9-40 Minstekrav til ansvarlig kapital

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-15 første ledd, samt tiende ledd nr. 1. I tillegg presiseres det at den ansvarlige kapitalen består av kjernekapital og tilleggskapital, og kjernekapitalen av ren kjernekapital (egenkapital) og annen godkjent kjernekapital.

Til § 9-41 Beregningsgrunnlag

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-15 tredje til niende ledd, samt tiende ledd nr. 2 til 5.

Til § 9-42 Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapitalbuffer

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-15 a.

Til § 9-43 Likviditet og stabil finansiering

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-15 b.

Til § 9-44 Unntak fra allmennaksjeloven § 8-1 og aksjeloven § 8-1

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-19.

Til § 9-45 Høyeste engasjement med en enkelt motpart

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-20.

Til § 9-46 Konsolidering

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-21.

Til § 9-47 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-16.

Til § 9-48 Opplysningskrav

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-17.

Til § 9-49 Retting og pålegg

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9-18.

Til § 10-1 Løpende overensstemmelse med vilkår for tillatelse

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 21 nr. 1 og nr. 2 annet punktum og viderefører gjeldende § 10-1.

Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.1.

Til § 10-2 Interessekonflikter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 23 og viderefører gjeldende § 10-10 med enkelte skjerpede krav. Verdipapirforetak skal treffe alle egnede tiltak («appropriate steps») for å identifisere interessekonflikter, og det er presisert at foretakene skal vurdere konflikter som følge av vederlag fra andre enn kunden eller av verdipapirforetakets godtgjørelses- eller insentivordninger.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 5.3.4 og NOU 2017: 1 kapittel 6.2.

Til § 10-3 Verdipapirforetaks adgang til å drive annen næringsvirksomhet

Bestemmelsen er særnorsk og viderefører gjeldende § 10-2.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.10 og NOU 2017: 1 kapittel 6.3.

Til § 10-4 Ansattes adgang til å drive næringsvirksomhet mv.

Bestemmelsen er særnorsk og viderefører gjeldende § 10-3 med enkelte endringer. Annet ledd er endret slik at hjemmelen til å gi unntak etter forbudet er flyttet fra Finanstilsynet til foretaket.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.10 og NOU 2017: 1 kapittel 6.3.

§ 10-5 Taushetsplikt for verdipapirforetak og dets ansatte

Bestemmelsen er særnorsk og viderefører gjeldende § 10-9.

Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.4.

Til § 10-6 Profesjonelle kunder

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 10 og vedlegg II del I og viderefører gjeldende § 10-2 i verdipapirforskriften med enkelte endringer. Det vises til omtale i kapittel 5.3.13 og NOU 2017: 1 kapittel 6.5.

Til § 10-7 Ikke-profesjonelle kunder

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 11 og vedlegg II del II og viderefører gjeldende § 10-4 i verdipapirforskriften. Det vises til omtale i kapittel 5.3.13 og NOU 2017: 1 kapittel 6.5.

Til § 10-8 Krav til prosedyre ved avkall på beskyttelse som ikke-profesjonell

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II vedlegg II avsnitt II.2 og viderefører gjeldende § 10-5 i verdipapirforskriften. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.5.

Til § 10-9 God forretningsskikk

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 1 og er en videreføring av den rettslige standarden om god forretningsskikk i gjeldende § 10-11 første ledd med enkelte endringer. Det generelle kravet om å opptre i samsvar med god forretningsskikk gjelder for hele verdipapirforetakets virksomhet, uavhengig av type produkt som tilbys av foretaket. I tråd med direktivets ordlyd er det presisert at verdipapirforetaket skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt i tråd med kundenes beste interesser.

Annet og tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 2. Dette er prinsipper og krav som gjelder henholdsvis for verdipapirforetak som produserer finansielle instrumenter for salg til kunder og verdipapirforetak som distribuerer finansielle instrumenter.

Se nærmere omtale i kapittel 5.3.1 og 5.2.5 og NOU 2017: 1 kapittel 6.6.1.

Til § 10-10 Informasjon til kunden

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 3 og viderefører gjeldende § 10-11 tredje ledd, men slik at det i tråd med bestemmelsen i MiFID II er presisert at foretaket skal påse at informasjonen til kundene er «balansert».

Annet til sjette ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 4 og viderefører prinsippene i gjeldende § 10-11 annet ledd, men slik at opplysningskravene knyttet til kostnader og gebyrer er mer omfattende. Nytt i forhold til gjeldende verdipapirhandellov er også informasjonskravene som gjelder når det ytes uavhengig investeringsrådgivning.

Syvende ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 5 og innebærer i all hovedsak en videreføreføring av gjeldende § 10-11 annet ledd.

Åttende ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 6 og er et unntak fra informasjonskravene som gjelder dersom investeringstjenesten inngår som en del av et finansielt produkt som er underlagt andre EØS-regler om informasjonskrav for kredittinstitusjoner og forbrukerkreditt.

Niende ledd er et nytt og spesifiserer krav knyttet til investeringstjenester som inngår i en produktpakke. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 11.

Se nærmere omtale i kapittel 5.3.2 og NOU 2017: 1 kapittel 6.6.2.

Til § 10-11 Særskilte krav for uavhengig investeringsrådgivning

MiFID II innfører et skille mellom uavhengig investeringsrådgivning og ikke-uavhengig investeringsrådgivning som er nytt i forhold til gjeldende rett. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 7 bokstav a) og inneholder krav som gjelder dersom verdipapirforetaket informerer kunden om at rådgivningen ytes på uavhengig basis. Det vises til omtale i kapittel 5.3.3 og NOU 2017: 1 kapittel 6.6.3.

Til § 10-12 Vederlag fra eller til andre enn kunden

Første til tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 9 om vederlag fra andre enn kunden. Dette er generelle regler som gjelder uavhengig av hvilke tjenester som ytes til kunden. Bestemmelsen innebærer som et utgangspunkt videreføring gjeldende § 10-8 i verdipapirforskriften, men det er gitt nye, ufyllende bestemmelser i kommisjonsdirektiv som medfører innstramning.

Fjerde ledd gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 7 og 8. Dette er nye krav som gjelder uavhengig investeringsrådgivning og aktiv forvaltning.

Ifølge femte ledd kan departementet i særlige tilfeller fastsette bestemmelser i forskrift som forbyr eller stiller ytterligere krav til vederlag fra andre enn kunden.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.8 og NOU 2017: 1 kapittel 6.7.

Til § 10-13 Avlønning av ansatte

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 24 nr. 10 og innfører nytt eksplisitt forbud mot å avlønne ansatte eller evaluere ansattes prestasjoner på en slik måte at plikten til å påse at kundens interesser ivaretas på beste måte svekkes. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende praksis.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.4 og NOU 2017: 1 kapittel 6.2.

Til § 10-14 Kompetansekrav for ansatte

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 1 og innfører nye eksplisitte kompetansekrav til ansatte i verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning eller gir opplysninger om finansielle instrumenter.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.11 og NOU 2017: 1 kapittel 6.8.

Til § 10-15 Vurdering av egnethet og hensiktsmessighet

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 2. Bestemmelsen viderefører prinsippene i gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 fjerde ledd. I tillegg er det presisert at verdipapirforetaket i vurderingen av om en investeringstjeneste og de finansielle instrumentene egner seg for kunden skal innhente informasjon om kundens evne til å bære tap og kundens risikotoleranse. Nytt i forhold til gjeldende lov er presiseringen av at foretaket særlig skal legge vekt på at de anbefalte tjenester og finansielle instrumenter er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap, samt at den samlede pakken skal være egnet dersom foretaket anbefaler en pakke av tjenester eller sammensatte produkter.

Annet og tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 3 og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 femte ledd. Nytt i forhold til gjeldende lov er presiseringen av kravet om at verdipapirforetaket skal vurdere om den samlede pakken er hensiktsmessig, dersom en pakke av tjenester eller sammensatte produkter er påtenkt.

Fjerde og femte ledd gjennomfører deler av MiFID II artikkel 25 nr. 4. Gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 sjette ledd videreføres, med unntaket av at det presiseres at kravet om hensiktsmessighetstest gjelder uavhengig av om foretaket yter tilknyttede tjenester, med mindre det ytes kreditt i tilknytning til ordren som overstiger tidligere innvilget kredittramme.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.5 og NOU 2017: 1 kapittel 6.9.

Til § 10-16 Ikke-komplekse finansielle instrumenter

Bestemmelsen gjennomfører deler av MiFID II artikkel 25 nr. 4 og angir hvilke finansielle instrumenter som skal regnes som ikke-komplekse og dermed er omfattet av unntaket fra kravet om hensiktsmessighetstest. Sammenliknet med gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 sjette ledd nr. 1, er det mer omfattende regulering av hvilke instrumenter som regnes som ikke-komplekse.

Se nærmere omtale i kapittel 5.3.5 og NOU 2017: 1 kapittel 6.9.

Til § 10-17 Rapportering til kunder mv.

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 5 og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-11 syvende ledd. Det er ingen materielle endringer.

Annet til sjette ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 6. Nytt i forhold til gjeldende regulering er særlig at rapportene til kunden skal omfatte periodisk informasjon hvor det tas hensyn til de involverte finansielle instrumentenes art og kompleksitet og de tjenestene som er ytt til kunden. Videre skal det ved yting av investeringsrådgiving til ikke profesjonelle-kunder, gis en erklæring om egnethet før transaksjonen gjennomføres, eller, på nærmere angitt vilkår, umiddelbart etter at det er inngått avtale.

Syvende ledd gjennomfører MiFID II artikkel 25 nr. 7 og gir nærmere angitte unntak fra krav etter loven for tjenester ytt i tilknytning til kredittavtaler for boligeiendom.

Se nærmere omtale i kapittel 5.3.5 og NOU 2017: 1 kapittel 6.9.

Til § 10-18 Tjenesteyting via annet verdipapirforetak

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 26 og viderefører gjeldende verdipapirhandellov § 10-15. Det er ingen materielle endringer. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.10.

Til § 10-19 Best mulig resultat ved utførelse av ordre

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 1 første avsnitt og viderefører gjeldende § 10-12 første ledd. Ordlyden er imidlertid endret slik at verdipapirforetak skal gjennomføre alle tiltak som er tilstrekkelige for å oppnå et best mulig resultat.

Annet ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 1 annet avsnitt og viderefører gjeldende § 10-25 fjerde ledd i verdipapirforskriften, men slik at handelssystem er erstattet med utførelsesplass.

Tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 1 tredje avsnitt og viderefører gjeldende § 10-25 femte ledd i verdipapirforskriften, men slik at handelssystem er erstattet med utførelsesplass.

Fjerde ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 4 og viderefører gjeldende § 10-12 annet ledd.

Femte ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 5 første avsnitt og viderefører gjeldende § 10-12 tredje ledd, men slik at markedsplass er erstattet med utførelsesplass.

Sjette ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 5 annet avsnitt og viderefører gjeldende § 10-12 fjerde ledd første punktum. I tråd med endringene i MiFID II er det inntatt en presisering om at verdipapirforetaket på en lettfattelig og tydelig måte skal gi kunden informasjon om hvordan ordre blir utført av foretaket.

Syvende ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 5 tredje avsnitt og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 fjerde ledd annet punktum med mindre enderinger, herunder er regulert marked og multilateral handelsfasilitet erstattet med handelsplass.

Åttende ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 7 og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 femte ledd. Nytt i forhold til gjeldende rett er presiseringen av at verdipapirforetaket skal legge vekt på informasjon som er offentliggjort om utførelse av ordre, og presiseringen av hvilke kunder som skal ha informasjon om endrede retningslinjer for ordreutførelse.

Niende ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 8 og viderefører verdipapirhandelloven § 10-12 sjette ledd.

Tiende ledd gjennomfører deler av artikkel 27 nr. 3.

Ellevte ledd gjennomfører artikkel 27 nr. 2 og er nytt som et eksplisitt krav i forhold til gjeldende verdipapirhandellov.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.6 og NOU 2017: 1 kapittel 6.11. Se kapittel 7.2.5 for omtale av begrepene handelsplass og utførelsesplass.

Til § 10-20 Offentliggjøring av informasjon om ordreutførelse

Bestemmelsen innfører nye krav til offentliggjøring av informasjon om ordreutførelse.

Første ledd gjennomfører deler av MiFID II artikkel 27 nr. 3

Annet ledd gjennomfører MiFID II artikkel 27 nr. 6.

Det vises til omtale i 5.3.6 og NOU 2017: 1 kapittel 6.11.

Til § 10-21 Håndtering av kundeordre

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 28 og artikkel 4 nr. 1 punkt 14.

Første, annet og fjerde ledd viderefører gjeldende § 10-13.

Tredje ledd gir hjemmel for at Finanstilsynet kan frita verdipapirforetak fra plikten til å offentliggjøre ordren etter annet ledd. Dette unntaket er en videreføring av gjeldende § 10-28 fjerde ledd i verdipapirforskriften, men slik at prinsippene for å fastlegge om ordren er stor i forhold til den normale markedsstørrelsen følger artikkel 4 i MiFIR som gjennomført i § 8-1 med utfyllende kommisjonsforordninger.

Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 6.12.

Til § 10-22 Tilknyttede agenter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 29 og viderefører § 10-16 i gjeldende verdipapirhandellov med enkelte presiseringer.

I fjerde ledd er det presisert at tilknyttede agenter skal ha tilstrekkelig godt omdømme og besitte den nødvendige allmenne, forretningsmessige kunnskap og kompetanse til å yte de tilbudte tjenester og å gi alle relevante opplysninger til kunder eller potensielle kunder på en presis måte. Finanstilsynet kan nekte registering av tilknyttet agent dersom agenten ikke anses egnet.

Se nærmere omtale i kapittel 5.3.7 og NOU 2017: 1 kapittel 6.13.

Til § 10-23 Tjenesteyting overfor kvalifiserte motparter

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 30 og viderefører i hovedsak § 10-14 i gjeldende verdipapirhandellov.

Det vises til omtale i kapittel 5.3.13 og NOU 2017: 1 kapittel 6.14.

Til § 10-24 Nemndsbehandling av tvister

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10-16a.

Til § 10-25 Lenke til nettbasert prisportal

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10-16b.

Til § 11-1 Tillatelse til å drive et regulert marked og løpende overensstemmelse med vilkår

Bestemmelsen viderefører børsloven § 4. Skillet mellom markedsoperatøren og det regulerte markedet i MiFID II er gjennomført i loven.

I første ledd er det presisert at markedsoperatøren skal ha tillatelse til å drive vedkommende regulerte marked, det vil si at markedsoperatør som driver flere regulerte markeder, må ha egen tillatelse for hvert enkelt regulert marked.

I annet ledd er deler av børsloven § 5 første ledd tatt inn.

Det er videre inntatt et nytt tredje ledd om at markedsoperatøren er ansvarlig for at pliktene pålagt det regulerte markedet etter loven etterleves, og at markedsaktøren skal kunne utøve rettigheter på vegne av det regulerte markedet, jf. MiFID II artikkel 44 nr. 3.

I fjerde ledd videreføres kravet til bruk av regulert marked i navnet.

I nytt femte ledd gis hjemmel til i å fastsette forskrift om hvilke bestemmelser etter loven som skal gjelde både markedsoperatøren og regulert marked der disse er to ulike rettssubjekt.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 7.3 og NOU 2017: 1 kapittel 8.1.

Til § 11-2 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen viderefører børsloven § 5 om kravene til hva en søknad om tillatelse skal inneholde. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.1.

Til § 11-3 Endring og tilbakekall av tillatelse

Bestemmelsen første ledd viderefører børsloven § 6. Det er inntatt tilsvarende presisering i annet ledd vilkår som for verdipapirforetak, jf. § 9-7.

Bestemmelsen er omtalt i kapittel 7.3 og NOU 2017: 1 kapittel 8.1.

Til § 11-4 Sammenslåing og deling av regulert marked mv.

Bestemmelsen viderefører børsloven § 7 uendret. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.1.

Til § 11-5 Virksomhet i utlandet

Bestemmelsen viderefører børsloven § 8 uendret. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.1.

Til § 11-6 Organisasjonsform

Bestemmelsen viderefører børsloven § 9 uendret. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-7 Krav til ledelsen av markedsoperatøren

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 45 nr. 1 til 4. Reglene om krav til ledelsen av markedsoperatøren er på flere punkter tilsvarende som for verdipapirforetak. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-8 Styrets oppgaver og ansvar

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 45 nr. 6. Bestemmelsen er omtalt i kapittel NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-9 Nominasjonskomité

MiFID II artikkel 45 nr. 4 og 5 har bestemmelser om nominasjonskomité. Norsk allmennaksjeselskap har ikke selvsupplerende styre, men det gis en hjemmel til å fastsette forskrifter om nominasjonskomité ved behov. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-10 Eierkontroll for regulert marked som ikke er børs

Bestemmelsen viderefører børsloven § 17. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 46 og er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-11 Internkontroll

Bestemmelsen viderefører børsloven § 11. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-12 Revisor

Bestemmelsen viderefører børsloven § 12. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-13 Taushetsplikt

Bestemmelsen viderefører børsloven § 14. Det tilføyes at taushetsplikten gjelder tilsvarende ved mottak av taushetsbelagt informasjon fra regulert marked, og gis utvidet hjemmel til å fastsette bestemmelser i forskrift om unntak fra taushetsplikt overfor internasjonale eller overnasjonale myndigheter mv. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-14 Habilitetskrav

Bestemmelsen viderefører børsloven § 15. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-15 Adgangen til å eie finansielle instrumenter m.m.

Bestemmelsen viderefører børsloven § 16. Bestemmelsen er omtalt i kapittel 7.4 og NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-16 Krav til ansvarlig kapital

Bestemmelsen viderefører børsloven § 20. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-17 Likviditetskrav

Bestemmelsen viderefører børsloven § 21. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.2.

Til § 11-18 Organisatoriske krav

Første ledd viderefører børsloven § 13. Bestemmelsen gjennomfører deler av MiFID II artikkel 47. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Annet ledd gjennomfører bestemmelsen i MiFID II artikkel 47 nr. 2. Etter bestemmelsen kan ikke regulert marked gjennomføre ordre mot egne midler eller ved prinsipalmatchingshandel. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-19 Robuste systemer og automatiske handelssperrer på regulert marked

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 48 nr. 1, 4 og 5.

Første og annet ledd gjelder hvilke krav til systemer, prosedyrer og tiltak som skal være på plass i et regulert marked for å sikre at handelssystemet som benyttes er tilstrekkelig robust og har den nødvendige kapasitet.

I tredje ledd stilles det krav om at regulert marked må ha systemer, prosedyrer og ordninger som forhindrer ordreinnleggelser som går ut over fastsatte terskler for volum eller pris, eller som klart er feilaktige.

Fjerde til sjette ledd regulerer adgangen til midlertidig stans i handelen for en kort periode ved betydelige prissvingninger i det finansielle instrumentet på handelsplassen eller på andre relaterte markeder.

Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-20 Avtaler med prisstillere

Bestemmelsen er ny og regulerer det regulerte markedets avtaler med prisstillere, jf. MiFID II artikkel 48 nr. 2 og 3. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-21 Algoritmehandel

Bestemmelsen er ny og stiller krav til at regulert marked har systemer på plass for å sikre at algoritmehandelen ikke skaper eller medvirker til forstyrrelser i handelen, jf. MiFID II artikkel 48 nr. 6. Se nærmere omtale i kapittel 6 og NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-22 Direkte elektronisk tilgang

Bestemmelsen er ny og angir hvilke krav regulert marked skal stille til sine medlemmer som tilbyr direkte elektronisk tilgang til sine kunder, jf. MiFID II artikkel 48 nr. 7. Henvisningen i første ledd nr. 1 til tillatelse etter direktiver skal for norske foretak leses som tillatelse etter det norske gjennomføringsregelverket for disse direktivene. Det vises til omtale i kapittel 6 og NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-23 Samlokaliseringstjenester og avgiftsstruktur

Bestemmelsen er ny og stiller krav til at regulert marked har transparente, rettferdige og ikke-diskriminerende regler om samlokalisering og avgiftsstruktur, jf. MiFID II artikkel 48 nr. 8 og 9. Det vises til omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-24 Minste tillatte kursendring

Bestemmelsen er ny og stiller krav til minste tillatte kursendring (tick sizes) for nærmere angitte finansielle instrumenter, og til hvordan regulert marked skal fastsette minste tillatte kursendring, jf. MiFID II artikkel 49.

Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-25 Synkronisering

Bestemmelsen er ny og stiller krav til klokker som benyttes av regulert marked og deres medlemmer for å registrere tidspunkt for hendelser som omfattes av rapporteringsplikt, jf. MiFID II artikkel 50. Bestemmelsen er omhandlet i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 11-26 Transaksjonsrapportering på vegne av verdipapirforetak

Bestemmelsen er ny og stiller krav til regulert marked som rapporterer transaksjoner på vegne av verdipapirforetak og gjennomfører MiFIR artikkel 26 nr. 7 femte ledd. Det vises til omtale i kapittel NOU 2017: 1 kapittel 3.3.2.

Til § 12-1 Virksomhetsbegrensninger

Bestemmelsen viderefører børsloven § 23. Se nærmere omtale i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.3.

Til § 12-2 Opptak til handel av finansielle instrumenter mv.

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 51 og er materielt en videreføring av børsloven § 24.

Syvende ledd er endret ved at tilsvarende opplysningsplikt som gjelder for utstedere og deres ansatte og tillitsvalgte overfor markedsoperatøren, også pålegges andre som regelmessig utfører ledelsesfunksjoner for utstederen. Dette vil typisk kunne være såkalte management-selskaper.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel NOU 2017: 1 kapittel 3.3.4.

Til § 12-3 Suspensjon og strykning av finansielle instrumenter

Gjeldende bestemmelse om suspensjon i børsloven § 25 videreføres i det vesentlige. Kriteriet «særlige grunner» som alternativt grunnlag for strykning for handelsplassen videreføres ikke da vilkåret ikke er ansett å ha betydning utover øvrig deler av bestemmelsen, og gjeldende praksis knyttet til bestemmelsen anses relevant også etter endringen.

Nye bestemmelse i MiFID II artikkel 52 nr. 2 om strykning av derivatinstrumenter som har det aktuelle finansielle instrument som underliggende gjennomføres i annet ledd.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 7.3.5 og i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.5.

Til § 12-4 Medlemskap på regulert marked

Bestemmelsen viderefører børsloven § 26 og gjennomfører MiFID II artikkel 53. Det er gjort enkelte språklige endringer i bestemmelsen, uten at dette er ment å innebære materielle endringer. Gjeldende § 26 tredje ledd annet punktum foreslås ikke videreført, da dette er en særnorsk bestemmelse. Videre er tredje ledd bokstav d) (nå nr. 4) endret for å få frem at regulert marked skal ta hensyn til de ulike finansieringsordningene som det regulerte markedet har innført for å garantere for riktig oppgjør av transaksjoner ved vurderingen av om en person har tilstrekkelige finansielle ressurser til å være egnet som medlem. Endringen er ikke ment å innebære materielle endringer i bestemmelsen.

Etter syvende ledd skal regulert marked regelmessig sende en liste over handelsplassens medlemmer til Finanstilsynet. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 53 nr. 7 og fulgte også av MiFID I.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.6.

Til § 12-5 Markedsovervåkning

Bestemmelsen viderefører i det vesentlige børsloven § 27 og gjennomfører MiFID II artikkel 54.

Plikten til markedsovervåkning er utvidet til å gjelde ordreinnleggelser og kanselleringer, i tillegg til transaksjonene. Overvåkningen skal innrettes med sikte på å avdekke markedsforstyrrelser i handelssystemet. Videre skal regulert marked ha nødvendige ressurser for å sikre slik oppfølging. Disse endringene er reflektert ordlyden i første ledd.

Annet ledd er endret slik at det også skal gis melding til Finanstilsynet ved forstyrrelser i handelssystemet knyttet til et finansielt instrument.

Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.7.

Til § 12-6 Valg av oppgjørssystem

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 37 nr. 2, og er ikke tidligere tatt inn i norsk rett. Bestemmelsen er omtalt NOU 2017: 1 kapittel 3.12.

Til § 12-7 Opptak til handel av finansielle instrumenter utstedt av et regulert marked

Bestemmelsen viderefører børsloven § 19, og er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.4.

Til § 12-8 Daglig mulkt

Bestemmelsen viderefører børsloven § 30 om regulert markeds adgang til å pålegge et foretak eller person daglig løpende mulkt dersom en person som er omfattet av opplysningsplikten etter forslaget § 12-2 syvende ledd eller § 12-4 åttende ledd ikke oppfyller slik plikt. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.4 og 3.3.6.

Til § 12-9 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen viderefører børsloven § 31 om overtredelsesgebyr. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.3.7.

Til § 12-10 Forvaltningslovens anvendelse på vedtak truffet av markedsoperatør

Bestemmelsen viderefører gjeldende børsforskriften § 3. Bestemmelsen er omtalt i kapittel NOU 2017: 1 kapittel 8.3.

Til § 12-11 Oppnevning av klagenemnd og kompetanse mv.

Bestemmelsen viderefører børsloven § 41 jf. børsforskriften § 3, jf. børsforskriften § 35. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 8.3.

Til § 12-12 Dekning av klagenemndens utgifter

Bestemmelsen viderefører børsloven § 42.

Til § 12-13 Søksmålsadgang

Bestemmelsen viderefører børsloven § 43.

Til §§ 13-1 til 13-6

Bestemmelsene viderefører børsloven §§ 33 til 39.

Det er innført skille mellom markedsoperatør og børsen. I § 13-1 femte ledd gis hjemmel til i å fastsette forskrift om hvilke bestemmelser etter loven som skal gjelde både markedsoperatøren og børs der disse er to ulike rettssubjekt.

Til § 14-1 Definisjoner av datarapporteringstjenester

Bestemmelsen definerer hvilke tjenester som anses som datarapporteringstjenester etter loven. Dette er godkjente offentliggjøringsordninger (approved publication arrangement – APA), konsolidert offentliggjøringssystem (consolidtated tape provider – CTP) og godkjent rapporteringsordning (approved reporting mechanism – ARM). Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 52 til 54 og 63 og vedlegg I del D.

Se nærmere omtale i kapittel 7.8 og NOU 2017: 1 kapittel 3.10.

Til § 14-2 Tillatelse til å yte datarapporteringstjenester

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 59, 60 og 61 nr. 1. Dette er bestemmelser som regulerer kravene til selve tillatelsen til å yte datarapporteringstjenester. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel NOU 2017: 1 kapittel 3.10.2.

Til § 14-3 Søknad om tillatelse

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 61 nr. 2 og 3 om krav til søknaden og saksbehandlingsfrist. Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.10.2.

Til § 14-4 Endring og tilbakekall av tillatelser

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 62. Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.10.2.

Til § 14-5 Krav til ledelsen i datarapporteringsforetak

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 63 og er i det vesentlige bygget opp som tilsvarende bestemmelse for regulerte markeder. Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.10.2.

Til § 14-6 Styrets oppgaver og ansvar

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 63 nr. 4 og viser til bestemmelsen i § 11-8 som gjelder for regulerte markeder. Bestemmelsen er omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.10.2.

Til § 14-7 Organisatoriske krav til godkjente offentliggjøringsordninger

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 64 om særlige krav til organisering for godkjente offentliggjøringsordninger (APA). Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.10.3.

Til § 14-8 Organisatoriske krav til konsoliderte offentliggjøringssystemer

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 65 om særlige krav til organisering for konsoliderte offentliggjøringssystemer (CTP). Bestemmelsen er nærmere omtalt i NOU 2017: 1 kapittel 3.10.4.

Til § 14-9 Organisatoriske krav til godkjente rapporteringsordninger

Bestemmelsen er ny og gjennomfører MiFID II artikkel 66 om særlige krav til organisering for godkjente rapporteringsordninger (ARM). Bestemmelsen er nærmere omtalt NOU 2017: 1 kapittel 3.10.5.

Til § 14-10 Virksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen EØS-stat

Bestemmelsen regulerer at datarapporteringtjenester kan ytes i Norge av foretak med hovedsete i en annen EØS-stat.

Til § 15-1 Fastsettelse av posisjonsgrenser

Første ledd gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 1 og 2 og angir at Finanstilsynet skal fastsette grenser for hvor stor nettoposisjon som kan holdes av fysiske og juridiske personer i et varederivat. Det skal fastsettes grenser for varederivater som handles på handelsplass og økonomisk likeverdige OTC-kontrakter.

Annet ledd gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 1 og fastslår at posisjonsgrensene skal etableres på konsernnivå.

Tredje ledd angir at det skal det tas utgangspunkt i en særskilt beregningsmetode som anvendes for hver enkelt varederivatkontrakt. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 4 første ledd som viser til beregningsmetoden etter MiFID II artikkel 57 nr. 3.

Fjerde ledd gjennomfører MiFID artikkel 57 nr. 4 annet ledd og fastslår at tilsynsmyndigheten skal vurdere, og eventuelt endre, posisjonsgrenser i nærme angitt situasjoner.

Femte ledd gjennomfører MiFID artikkel 57 nr. 13 og angir at Finanstilsynet i særlige tilfeller kan fastsette strengere posisjonsgrenser enn det som følger av beregningsmetoden etter tredje ledd med utfyllende forskrifter.

Sjette ledd angir hvilken tilsynsmyndighet som skal fastsette posisjonsgrenser for varederivater som handles på handelsplass i annet EØS-land og gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 4.

Syvende ledd angir sentral tilsynsmyndighet når samme varederivat handles i betydelig volum i flere EØS-land og gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 6.

Åttende ledd fastslår at ingen skal inneha posisjoner i varederivatkontrakter som overstiger posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndigheten etter første, sjette eller syvende ledd og i samsvar med MiFID II artikkel 57, med mindre annet særskilt fremgår. «I samsvar med» må i denne sammenhengen forstås å omfatte det relevante nasjonale gjennomføringsregelverket.

Niende ledd gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 1 annet ledd og regulerer at posisjonsgrenser på nærmere angitte vilkår, og etter søknad, ikke anvendes på posisjoner som innehas av eller på vegne av et ikke-finansielt foretak.

Se nærmere omtale i kapittel 8 og NOU 2017: 1 kapittel 4.4.2.

Til § 15-2 Kontroll av posisjonshåndtering

Bestemmelsen stiller krav til at verdipapirforetak og markedsoperatører som driver en handelsplass der det handles varederivater, skal foreta kontroll av posisjonshåndteringen på handelsplassen. Som ledd i denne kontrollen skal handelsplassen kunne overvåke enhver persons åpne posisjoner, innhente opplysninger mv. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 8.

Se nærmere omtale i kapittel 8 og NOU 2017: 1 kapittel 4.4.5.

Til § 15-3 Rapportering av posisjoner

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 58 om rapportering av posisjoner. Bestemmelsen omfatter rapportering av posisjoner i varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende. Rapporteringsplikten retter seg mot handelsplasser som handler nevnte instrumenter, deres medlemmer eller kunder og verdipapirforetak.

Første ledd gjennomfører artikkel 58 nr. 1 om ukentlig rapportering. Forpliktelsen til å publisere de ukentlige rapportene etter første ledd gjelder kun dersom antall personer i kategoriene og deres åpne posisjoner overstiger visse terskelverdier. Terskelverdiene er nærmere angitt i kommisjonsforordning (EU) 2017/565 artikkel 83.

Annet ledd gjennomfører artikkel 58 nr. 2 om rapporteringsplikt for verdipapirforetaks handel i varederivater, utslippskvoter og derivater med slike som underliggende som handles på markedsplass, men der den konkrete handelen gjøres utenfor handelsplassen.

Tredje ledd gjennomfører MiFID II artikkel 58 nr. 3 om daglig rapportering fra medlemmer på regulerte markeder og MHF og kunder av OHF til verdipapirforetaket eller markedsoperatøren som driver handelsplassen

Fjerde og femte ledd gjennomfører MiFID II artikkel 58 nr. 4. Bestemmelsen gir nærmere regler om klassifisering.

Se nærmere omtale i kapittel 8 og NOU 2017: 1 kapittel 4.4.3

Til § 15-4 Opplysningsplikt og pålegg

Bestemmelsen regulerer Finanstilsynets hjemler knyttet til håndhevingen av posisjonsregimet. Reglene gjennomfører MiFID II artikkel 69 nr. 1 bokstav j), o) og p). Bestemmelsen er omhandlet i kapittel 8 og i NOU 2017: 1 kapittel 4.4.4.

Til § 15-5 Anvendelsesområde

Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 57 nr. 14.

Første ledd angir virkeområdet for Finanstilsynet myndighet etter § 15-4 om opplysningsplikt og pålegg og § 21-4 om overtredelsesgebyr.

Annet ledd fastslår at posisjonsgrenser etablert av tilsynsmyndighet etter § 15-1 i samsvar med direktiv 2014/65/EU artikkel 57 skal legges til grunn ved Finanstilsynets vedtak etter verdipapirhandelloven § 15-4 om opplysningsplikt og pålegg og verdipapirhandelloven § 21-4 om overtredelsesgebyr for overtredelse av verdipapirhandelloven § 15-1. I «samsvar med» må i denne sammenheng forstås å omfatte det relevante nasjonale gjennomføringsregelverket.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 8 og i NOU 2018: 1 kapittel 4.3.

Til 17-2 Nasjonal tilsynsmyndighet

Bestemmelsen viderefører § 13-2 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til 17-3 Taushetsplikt og utlevering av opplysninger

Bestemmelsen viderefører § 13-3 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til 17-6 Tillatelse fra tingretten og bistand fra politiet

Bestemmelsen viderefører § 13-6 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til 17-7 Tvangsfullbyrdelse

Bestemmelsen viderefører § 13-7 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til 18-1 Anvendelsesområde

Bestemmelsen viderefører § 14-1 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven, men slik at begrepet derivater endres, og derved implisitt også bestemmelsen om anvendelsesområdet for motregning som viser til definisjonen av derivater.

Til 18-2 Motregning

Bestemmelsen viderefører § 14-2 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til § 19-1 Tilsyn med handelen i finansielle instrumenter

Paragraf 19-1 viderefører gjeldende § 15-1, men slik at det fremgår at tilsyn også skal føres med regulerte markeder og markedsoperatører. Dette fremgikk før av børsloven § 44. I tillegg endres bestemmelsen slik at det fastsettes at Finanstilsynet har tilsyn med datarapporteringsforetak. Børsloven § 45 første ledd annet punktum er innarbeidet i § 19-1 fjerde ledd. Børsloven § 45 første punktum vil nå følge av § 19-2.

Til § 19-2 Opplysningsplikt

Paragraf 19-2 viderefører § 15-2, men slik at det i første ledd fremgår at opplysningsplikten overfor Finanstilsynet også gjelder for operatører av regulert marked og selskap i samme konsern. Dette fremgikk før av børsloven § 45 første ledd første punktum. I tillegg presiseres det at opplysningsplikten også gjelder for datarapporteringsforetak, som er nye foretak under tilsyn. For øvrig endres kun henvisningene til andre relevante bestemmelser.

Til § 19-3 Opplysningsplikt ved mistanke om innsidehandel mv.

Paragraf 19-3 viderefører § 15-3. I første ledd foretas det imidlertid en utvidelse av virkeområdet for reglene slik at opplysningsplikten for «enhver» vil omfatte brudd på reglene som gjelder for regulert marked og MiFIR. Endringen reflekterer at børsloven er innarbeidet i verdipapirhandelloven og at det er kommet til nye tilsynsområder, slik at det legges til rette for å føre et effektivt og konsistent tilsyn.

Til § 19-4 Opplysningsplikt overfor tilbudsmyndigheten

Paragraf 19-4 viderefører § 15-4 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til § 19-5 Bevissikring

Paragraf 19-5 viderefører § 15-5.

Til § 19-6 Finanstilsynets taushetsplikt

Paragraf 19-6 første til tredje ledd viderefører § 15-6 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Paragraf 19-6 fjerde ledd er ny og gir regler om taushetsplikt for Finanstilsynet og departementets ansatte når det gjelder opplysninger om hvem som har varslet om overtredelser av lovgivningen om verdipapirhandel. Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 73. Det legges til grunn at bestemmelsen ikke er til hinder for at opplysningene kan videreformidles til kompetente myndigheter i andre land mv., jf. at taushetsplikten gjelder overfor «uvedkommende». Taushetsplikten etter bestemmelsen supplerer reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven og finanstilsynsloven mv. Annet punktum fastslår at taushetsplikten også gjelder overfor partene i saken og deres representanter.

Se nærmere omtale i kapittel 10 og NOU 2017: 1 kapittel 10.6.

Til § 19-7 Pålegg mv.

Paragraf 19-7 viderefører § 15-7 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven, samt tilpasninger som følge av at børsloven innarbeides i verdipapirhandelloven og slik at nye tilsynsenheter omfattes. Bestemmelsens første ledd utvides slik at Finanstilsynet kan pålegge markedsoperatører og datarapporteringsforetak retting dersom de opptrer i strid med egne regler og forretningsvilkår. Endringen er en konsekvens av at børsloven innarbeides i verdipapirhandelloven og at datarapporteringsforetak er nye foretak under tilsyn.

Til § 19-8 Klagenemnd

Bestemmelsen viderefører § 15-8 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til § 20-1 Opplysningsplikt

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 16-1 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven og presisering av at den gjelder både norsk agent og filial.

Se nærmere omtale i kapittel 9.

Til § 20-2 Kontroll med foretak med hovedsete i annen stat

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 16-2 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven og presisering av at den gjelder både norsk agent og filial.

Se nærmere omtale i kapittel 9.

Til § 20-3 Pålegg om retting m.m

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 16-3 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Se nærmere omtale i kapittel 9.

Til § 20-4 Dokumentasjon fra norske filialer og tilknyttede agenter av foretak med hovedsete i annen EØS-stat

Bestemmelsen viderefører innholdet i § 9-11 første ledd nr. 7 siste punktum, men med en ordlyd som er justert i henhold til de nye bestemmelsene og presisering av at den gjelder både norsk agent og filial.

Se nærmere omtale i kapittel 9.

Til § 20-5 Tilsyn med foretak utenfor EØS

Bestemmelsen er ny og presiserer at Finanstilsynet fører tilsyn med filialer av foretak med hovedsete utenfor EØS-området.

Det vises til kapittel 9 og NOU 2017: 1 kapittel 7.2.3.

Til § 21-1 Daglig mulkt mv.

Bestemmelsen viderefører § 17-1 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven.

Til § 21-2 Vinningsavståelse

Bestemmelsen viderefører i hovedsak § 17-2. I første ledd oppdateres henvisningene til andre bestemmelser i loven. Idet enkelte av bestemmelsene som kan sanksjoneres med vinningsavståelse har gjennomgått store forandringer, er det imidlertid ikke fullstendig korrespondanse med gjeldende regler. Dette gjelder bestemmelsene om god forretningsskikk i §§ 10-9 til 10-17 som er mer detaljerte og omfattende enn gjeldende bestemmelse.

Se nærmere omtale i kapittel 10 og NOU 2017: 1 kapittel 10.

Til § 21-3 Straff

Bestemmelsen viderefører i § 17-3, men oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven. Idet enkelte av bestemmelsene som kan sanksjoneres med straff har gjennomgått store forandringer er det imidlertid ikke fullstendig korrespondanse med gjeldende regler. Dette gjelder bestemmelsene om god forretningsskikk i §§ 10-9 til 10-17 som er mer detaljerte og omfattende enn gjeldende bestemmelse. Straffebestemmelsene som står i børsloven innarbeides også i bestemmelsen her.

Se nærmere omtale i kapittel 10 og NOU 2017: 1 kapittel 10.

Til § 21-4 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen viderefører § 17-4 med oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven. Samtidig utvides adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr til å omfatte plikten til å rapportere posisjoner etter § 15-3 samt plikten til lagring av ordreinformasjon og til rapportering av transaksjoner etter MiFIR artikkel 25- 27. Dette er nye forpliktelser etter gjennomføringen av MiFID II og MiFIR.

Se nærmere omtale i kapittel 10 og NOU 2017: 1 kapittel 10.

Til 22-2 Videreføring av tillatelser og forskrifter mv.

Overskriften foreslås endret for å reflektere at bestemmelsen har karakter av en videreføringsbestemmelsen mer enn en forutsetningsvis materielt kortvarig overgangsbestemmelse.

Første ledd opprettholder gjeldende regler om at tillatelse gitt etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel, videreføres, og foreslår at tilsvarende gjelder for tillatelser etter børsloven som nå oppheves. Det presiseres i loven at tillatelser gitt etter bestemmelser i gjeldende verdipapirhandellov som nå oppheves eller endres, videreføres. Dette har sammenheng med at endringene som foreslås i verdipapirhandelloven er av omfattende karakter, og endrer strukturen på loven sammenlignet med slik den så ut etter gjennomføringen av MiFID I. Det presiseres samtidig i loven at foretakene med tillatelse fra tidligere lover, må innrette sin virksomhet etter gjeldende regler.

Fjerde ledd opprettholder gjeldende regler om at forskrift etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjelder inntil noe annet er bestemt og gjør tilsvarende gjeldende for forskrifter etter børsloven og forskrifter med hjemmel i bestemmelser i verdipapirhandelloven som nå oppheves eller endres.

12.2 Til endringene i lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

Til § 2-7 Konsesjon som bank

Det presiseres i bestemmelsens bokstav c at banker skal søke konsesjon etter finansforetaksloven dersom de skal yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet, samt tilby tilknyttede tjenester.

Se nærmere omtale i kapittel 5.1.6 og NOU 2017: 1 kapittel 2.8.

Til § 2-8 Konsesjon som kredittforetak

Det presiseres i bestemmelsens bokstav b at kredittforetak skal søke konsesjon etter finansforetaksloven dersom de skal yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet, samt tilby tilknyttede tjenester.

Se nærmere omtale i kapittel 5.1.6

12.3 Til oppheving av lov om regulerte marked (børsloven)

Loven foreslås opphevet. Bestemmelsene foreslås i betydelig utstrekning videreført i verdipapirhandelloven med de endringer som følger av MiFID II og proposisjonen her.

Til toppen
Til dokumentets forside