Prop. 78 L (2016–2017)

Endringer i friskolelova, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven (dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler m.m.)

Til innholdsfortegnelse

13 Merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget

13.1 Endringer i friskoleloven

Til § 2-2 nytt fjerde ledd

Første punktum er nytt og fastslår at skolen skal ha vedtekter. Dette er en presisering i samsvar med gjeldende rett og forvaltningspraksis. Skolens vedtekter må være i tråd med friskoleloven og i tillegg fylle eventuelle krav til vedtekter som gjelder for den aktuelle organisasjonsformen. Dette betyr for eksempel at en friskole som er organisert som et aksjeselskap må ha vedtekter som fyller både aksjelovens og friskolelovens.

Andre punktum er nytt og fastslår at det må fremgå av skolens vedtekter at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Det er ikke tilstrekkelig at vedtektene viser at skoledriften skal være i tråd med friskoleloven.

Til § 3-6 andre ledd:

Andre ledd andre punktum innebærer krav om at kommuner og fylkeskommuner skal likebehandle friskoler og offentlige skoler når det gjelder dekning av utgifter til spesialundervisning. Med likebehandling menes at kommunene og fylkeskommunene skal benytte de samme kriterier for tildeling av midler eller på annen måte sikre at friskolene ikke får dårligere utgiftsdekning enn de offentlige skolene. Kravet innebærer at en friskole skal få minst like mye midler som en offentlig skole ville fått for tilsvarende forhold, og at kommunen og fylkeskommunen heller ikke skal være forpliktet til å etablere bedre finansieringsordninger for friskolene enn for de offentlige skolene.

I andre ledd tredje punktum er det fastsatt at beregningen av midler til spesialundervisning skal være relatert til antall elever med spesialundervisning. Kravet innebærer at en modell der tildelingen til friskolene utelukkende skjer på grunnlag av totalt elevtall, ikke vil være tillatt. Kommuner og fylkeskommuner står fritt til å tildele midler til de offentlige skolene ut fra totalt elevtall. Dersom kommuner og fylkeskommuner har ulike kriterier for tildeling av midler til de offentlige skolene og friskolene, må kommunen og fylkeskommunen godtgjøre at friskolene likevel likebehandles.

Endringen i andre ledd fjerde punktum er en presisering av gjeldende rett for å tydeliggjøre at det departementet kan avgjøre i tvilstilfelle, er hvilken kommune eller fylkeskommune som er ansvarlig for å dekke utgiftene etter andre punktum.

Til § 7-2 nytt fjerde ledd:

Nytt fjerde ledd gir hjemmel for i forskrift å pålegge friskolene meldeplikt ved salg, fusjon, fisjon og nedleggelse av friskoler.

Meldeplikten skal gjelde selv om den organisasjonsmessige endringen som skjer i stedet for fisjon eller fusjon benevnes deling, splittelse, sammenslåing el.lign. Den skal gjelde uansett hvilken organisasjonsform som er brukt for de involverte skolene.

Til § 7-2 nytt femte ledd:

Nytt femte ledd første punktum fastsetter at fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene og fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av §§ 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8 og 3-10. Nytt femte ledd andre punktum fastsetter at reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Til § 8-1 nytt fjerde ledd

Nytt fjerde ledd fastslår at for skoler som er godkjent før endringen i § 2-2 fjerde ledd trer i kraft, gjelder § 2-2 fjerde ledd andre punktum fra 1. august 2018.

Skolens vedtekter godkjennes ved søknad etter lovens § 2-1. Skoler som er godkjent etter § 2-1 før endringen i § 2-2 fjerde ledd trer i kraft, må oppfylle kravet i § 2-2 fjerde ledd innen 1. august 2018. Dette gjelder også skoler som allerede er godkjent, men som ikke har startet opp. Kravet i § 2-2 fjerde ledd anses oppfylt når vedtektsendringen er meldt og kunngjort i tråd med gjeldende regler for den aktuelle organisasjonsformen. Det stilles ikke krav om melding til Utdanningsdirektoratet.

13.2 Endringer i voksenopplæringsloven

Til §§ 2, 17 og 24:

Betegnelsen på loven som det henvises til, lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova), endres til lov om frittståande skolar (friskolelova).

Til § 17 første ledd

Første ledd gir hjemmel til å gi forskrift om fastsettelse av maksimalt elevtall på alle skoler som er godkjent etter tidligere privatskolelovgivning og som nå er omfattet av reglene i kapittel 4 i voksenopplæringsloven. Hjemmel til å gi forskrifter omfatter fastsetting av maksimalt elevtall på den enkelte skolen og på hvert enkelt tilbud ved skolen.

Til § 19 fjerde ledd

Fjerde ledd gir hjemmel for å fastsette i forskrift begrensninger for inntak av søkere uten fast tilhørighet til Norge. Det vil være søkers oppholdsgrunnlag i Norge og ikke statsborgerskap som er relevant. Formålet med regelen tilsier at ordlyden «uten fast tilhørighet til Norge» omfatter personer som er i Norge etter oppholdsgrunnlag som gir rett til kortere opphold i landet. Det omfatter ikke personer med fast oppholdstillatelse til Norge eller personer med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. I forskrift kan det fastsettes regler om maksimal andel elever uten fast tilhørighet til Norge ved skolene. Begrensningen må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.

Se for øvrig departementets vurderinger i punkt 7.5.

Til § 20 tredje ledd

Henvisningen til bestemmelser i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven tas ut. Endringen er uten realitetsbetydning. Tredje ledd i bestemmelsen oppheves i sin helhet.

Til § 23 andre ledd

Forskriftshjemmelen endres ved å henvise til hele første ledd, ikke bare første ledds bokstav a. Forslaget innebærer en tydeliggjøring, ingen realitetsendring.

Til § 23 tredje ledd

Her innføres i nytt sjette punktum en forskriftshjemmel for hvordan skolene skal dokumentere at bestemmelsene i første ledd er oppfylt og om skolenes plikt til å godtgjøre at innkjøp og leie er gjort på markedsmessige vilkår. Bestemmelsene er nye i voksenopplæringsloven og tilsvarer bestemmelser innført i friskoleloven fra 1. august 2015.

Til § 24

Det er her gjort noen mindre tekniske endringer for å bringe loven à jour med endringer i friskoleloven. Ingen av disse har realitetsbetydning. Det gjelder henvisningen i bestemmelsen som er gjort til friskolelovens § 3-4 og en ny henvisning til samme lovs § 3-4 a første ledd.

Til § 25 første ledd

Her foreslås en utvidet plikt for skolene til å legge frem dokumentasjon under tilsyn. Plikten er ikke bare rettet mot skolen, men også mot nærstående. Bestemmelsen er ny i voksenopplæringsloven og tilsvarer bestemmelser innført i friskoleloven fra 1. august 2015. Også begrepet «nærstående» skal forstås på samme måte som for friskolene. Retten til dokumentasjon skal gjelde uhindret av taushetsplikt. Endringene foreslås som nytt annet og tredje punktum.

Til ny § 26 a

Den gjelder innføring av en karanteneordning. Ordningen innebærer at selskaper og personer kan settes i karantene fordi de har misbrukt den tilliten som er nødvendig for å drive skole. Bestemmelsen er ny. Den tilsvarer i det vesentlige karantenebestemmelsen som ble innført i friskoleloven § 7-2 b fra 1. august 2015. Ordlyden er litt annerledes, se punkt 9.5.6 ovenfor.

13.3 Endringer i folkehøyskoleloven

Til § 3:

Bestemmelsen gir hjemmel til bruk av ulike reaksjoner ved brudd på vilkårene i loven, vilkår i forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning ikke blir oppfylt. Noen typiske brudd på regelverket kan være at elevene ikke gjøres kjent med at de kan klage til styret på avgjørelser fra skolens organ for behandling av disiplinærsaker (folkehøyskoleloven § 5 første ledd), at skolen ikke gjennomfører undervisning på langkurs i samsvar med forskriften § 4 a, at minst 25 % av undervisningen på kortkurs ikke utføres av skolens egne lærere (forskriften § 4 b), at skolen har for mange kortkurs (folkehøyskoleloven § 2) eller at skolen innberetter for mange elever for dobbelt tilskudd (forskriften § 8). Hvilken av de reaksjonene som kommer til anvendelse i det enkelte tilfelle, vil bero på en konkret vurdering av regelbruddenes art og omfang, varighet mv.

Ingen av reaksjonene i bestemmelsen vil være administrative rettighetstap etter forvaltningsloven § 45.

Første ledd fastsetter at dersom det blir oppdaget forhold i strid folkehøyskoleloven, i strid med forskrifter gitt med hjemmel i loven eller i strid med vilkår i vedtaket om godkjenning, kan departementet gi pålegg om å rette på forholdene. Pålegg om retting vil være et enkeltvedtak som innebærer at skolen pålegges å bringe forhold i overensstemmelse med lov eller forskrift.

Andre ledd fastsetter at departementet kan holde tilbake tilskuddet eller trekke tilbake godkjenningen dersom vilkårene i loven, vilkår i forskrifter gitt med hjemmel i loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning ikke blir oppfylt. Tilbaketrekking av godkjenning er en alvorlig reaksjon som kun skal komme til anvendelse ved kvalifiserte brudd på regelverket. Med kvalifisert brudd på regelverket forstås gjentatte brudd, flere brudd eller alvorlige brudd på folkehøyskoleloven, forskrifter gitt i medhold av loven eller vilkår i vedtaket om godkjenning. Tilbaketrekking av godkjenning har en allmennpreventiv funksjon. Ved en eventuell ny søknad om godkjenning etter folkehøyskoleloven, vil det forhold at søker har hatt en sentral posisjon ved en folkehøyskole som tidligere har mistet godkjenningen være et moment som kan tillegges vekt i søknadsbehandlingen.

Tredje ledd fastsetter at departementet kan kreve tilbake for mye utbetalt tilskudd, og tilskuddsmidler som er brukt i strid med loven, i strid med forskrifter gitt med hjemmel i loven eller i strid med vilkår i vedtaket om godkjenning.

Bestemmelsen erstatter dagens § 3.

Til ny § 4 a:

Bestemmelsen fastsetter at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode. Kravet er nærmere konkretisert i bokstav a ved at utbytte eller overskudd ikke kan overføres til eierne eller deres nærstående, verken når skolen er i drift eller når den legges ned. Videre fremgår det av bokstav b at skjulte kostnadsdisposisjoner er forbudt, for eksempel leieutgifter skolen har pådradd seg overfor skolens eier eller deres nærstående til overpris. En slik disposisjon vil innebære at deler av statstilskuddet reelt sett blir overført til eieren eller nærstående, og ikke i sin helhet kommer elevene til gode.

Bestemmelsen er ikke uttømmende i sin beskrivelse av hvilke overskudds- og kostnadsdisposisjoner som er forbudt, jf. lovens ordlyd «blant annet». Det innebærer at disposisjoner i hvert enkelt tilfelle må vurderes i lys av det lovfestede kravet om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode.

Til forsiden