Prop. 79 LS (2015–2016)

Lov om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance Norway SF til aksjeselskap og vedtak om endring i statlig eierpost

Til innholdsfortegnelse

3 Behovet for ny selskapsform

3.1 Om statsforetaksformen

Statsforetaksformen er regulert ved statsforetaksloven. Statsforetaksformen ble utformet med tanke på virksomheter som har overordnede samfunnsmessige eller sektorpolitisk mål. Normalt vil imidlertid politiske hensyn nå være ivaretatt gjennom generell rettslig og sektorpolitiske regulering. Etter at ordningen om et statlig garantiansvar for statsforetakene falt bort 1. januar 2003, er det også i praksis liten forskjell på et heleid aksjeselskap og et statsforetak. Det som skiller de to formene er særlig følgende:

  • Etter § 23 i statsforetaksloven har statsforetakene skriftlig foreleggelsesplikt for eier i saker som «antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter». Det er videre lovfestet at statsforetak skal sende styreprotokoll til eier, jf. § 24. Imidlertid kan dette ved behov innarbeides i vedtektene til statsaksjeselskap.

  • Statsforetaksformen forutsetter at staten eier hele foretaket. Dersom andre skal trekkes inn på eiersiden, må foretaket oppløses og et nytt selskap etableres.

Statsforetaksformen er tidligere blitt fremholdt som en organisasjonsform best egnet til å oppfylle behov for sektorpolitiske mål og styring. Det er nå, i praksis, liten forskjell mellom de to selskapsformene. Når det gjelder AIM Norway SF, har det ikke vært et behov for sektorpolitisk styring, og selskapet har heller aldri vært et sektorpolitisk selskap. Begrunnelsen for dette finnes i hovedsak i eiers mål med eierskapet, jf. punkt 3.2. I tillegg har det generelt vært en utvikling i retning av at sektorpolitiske mål i større grad skilles fra selve eierskapsutøvelsen. Oppgavene selskapet utfører for Forsvaret er kontraktsmessig regulert, og uoverensstemmelser håndteres deretter.

Behovet for ny selskapsform for AIM Norway SF ligger i hovedsak i at staten som eier ikke har fleksibilitet til å endre eierstrukturen til det beste for selskapet, så lenge AIM Norway SF er organisert som et statsforetak. Omdanningen til et aksjeselskap, og en mulig bredere eierstruktur, vil i tillegg kunne tilrettelegge for at statens mål med eierskapet ytterligere rendyrkes mot det forretningsmessige.

3.2 Statens nåværende mål med eierskapet av AIM Norway SF

Selskapene i statens portefølje har siden 2006 vært kategorisert i fire ulike kategorier:

  • 1) Selskaper med forretningsmessige mål.

  • 2) Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner.

  • 3) Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål.

  • 4) Selskaper med sektorpolitiske målsettinger.

Forsvarsdepartementet har i dag to hovedmål for statens eierskap av AIM Norway SF:

  • i) Sikre bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskaping og størst mulig avkastning over tid, innenfor rammen av foretakets formålsparagraf.

  • ii) Sikre at statsforetaket kan ivareta kontraktsfestede oppgaver av strategisk betydning overfor Forsvaret på en kostnadseffektiv måte.

Dette medfører at AIM Norway SF er kategorisert i eierskapsmeldingen, Meld. St. 27 (2013–2014) om Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, under kategori 3 – selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål, jf. hovedmål nr. ii.

3.3 Endret mål og innretning av eierskapet av AIM Norway SF

De første årene etter omdanningen av AIM Norway SF var det særlig viktig å sikre at foretaket kunne ivareta kontraktsfestede oppgaver av strategisk betydning for Forsvaret på en kostnadseffektiv måte. Samtidig anså Forsvarsdepartementet det den gang som nødvendig å ha god informasjonsflyt og dialog om kontraktsforholdet mellom AIM Norway SF og Forsvaret. Et slikt behov gjorde seg særlig gjeldende når det gjaldt de midlertidige overgangsordningene som ble etablert. Videre var det sentralt å sørge for at AIM Norway SF kunne yte sine leveranser til Forsvaret i overgangsperioden fra et forvaltningsorgan til en kommersiell virksomhet.

Dette behovet har nå endret seg, siden selskapet i stor grad har etablert seg som et kommersielt selskap, og det er inngått faste, separate avtaler for samhandlingen mellom AIM Norway SF og Forsvaret som kunde.

Siden omdanningen har mange av kontraktene med Forsvaret blitt reforhandlet, samtidig som nye blir inngått. AIM Norway SF arbeider mer aktivt opp mot internasjonale markeder og samarbeidspartnere enn tidligere, og er i en sterkere konkurransesituasjon enn ved omdanningstidspunktet. Det er derfor et behov for ytterligere å tilrettelegge for mer kommersiell og fleksibel drift i selskapet. I tillegg er ikke behovet for et spesifikt mål rettet mot en enkelt kunde like sterkt som før. Dette skyldes i hovedsak at AIM Norway SF utvider kundegrunnlaget, samtidig som selskapet i økende grad opererer som en underleverandør i Performance-Based Logistics (PBL)-løsninger, der kunden inngår logistikk- og vedlikeholdsavtaler direkte med leverandøren av nytt materiell. Tjenestene statsforetaket leverer til Forsvaret blir i dag også kontraktsmessig regulert på samme måte som for annen industri, og eventuelle uoverensstemmelser blir håndtert deretter.

Det er avgjørende å kunne tilpasse eierstrukturen til hva som er det beste for selskapet, og at eier har fleksibilitet til å søke privat kapital. Denne fleksibiliteten har man ikke så lenge AIM Norway er et statsforetak, som kun kan være eid av staten. Et sentralt strategisk grep er derfor å omdanne AIM Norway SF fra et statsforetak til et aksjeselskap. Dette vil åpne for at AIM Norway SF kan ha flere eiere, og dermed gi økt fleksibilitet til å tilpasse eierstrukturen til hva som er det beste for selskapet. I tillegg vil dette tiltaket kunne hjelpe til med å rendyrke det forretningsmessige målet med selskapet ved at private eiere gjerne har sterkere insentiver for effektiv drift og høy avkastning. Private eiere vil også sitte på betydelig og relevant kompetanse som vil være nødvendig for å videreutvikle selskapet, og vil kunne bidra til synergieffekter med annen relevant forsvarsindustri. En slik utvikling vil samtidig bidra til at selskapet kan konkurrere på tilsvarende vilkår som øvrige markedsaktører.

Det å åpne for privat eierskap i selskapet er også i tråd med regjeringens mål om at privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv, jf. eierskapsmeldingen, Meld. St. 27 (2013–2014) om Et mangfoldig og verdiskapende eierskap.

Statens mål med selskapet bør derfor rettes ytterligere mot forretningsmessige mål. Nasjonal forankring av hovedkontorfunksjonen og sikring av leveranser av vedlikeholds- og modifikasjonstjenester på forsvarsmateriell i Norge, samt opprettholdelsen av en sterk norsk forsvarsindustri, vil også i fremtiden være av betydning. Dette ivaretas ved å eie minimum en tredjedel av selskapet, noe som gjør at staten som eier kan motsette seg endringer i vedtektene. Regjeringens vurdering er derfor at det fremtidige AIM Norway AS bør falle innenfor tidligere nevnte kategori 2 i statens mål med eierskap i statlig eide selskaper, på lik linje med selskapene Nammo og Kongsberg Gruppen. Statens mål med selskapet vil være å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk selskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Regjeringen ønsker imidlertid ikke at selve driften skal påvirkes av en omdanning av selskapet. Det er sentralt å sikre driftskontinuitet. Omdanningen vil derfor gjennomføres ved lov, der driften videreføres i sin helhet, uten endringer i forholdet til medkontrahenter eller at andre rettigheter og forpliktelser berøres. Eksisterende avtaler med Forsvaret vil således bli overført til det nye aksjeselskapet. Som aksjeselskap skal selskapet fortsette sin posisjonering for å vinne kontrakter innen vedlikehold knyttet til blant annet nye kampfly og nye redningshelikoptre, samtidig som selskapet skal fortsette utviklingen fra forvaltning til kommersiell drift.

3.4 Reduksjon av statens direkte eierskap i AIM Norway AS

Som det fremgår av eierskapsmeldingen Meld. St. 27 (2013–2014) om Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, ønsker regjeringen å legge til rette for et mangfoldig og verdiskapende norsk næringsliv, og vil styrke det private eierskapet. Dette vil bidra til å styrke norsk konkurransekraft. Private eiere kan ofte ha sterkere insentiver til å ivareta egne eierinteresser. Det kan medføre bedre eierstyring, økt forventet lønnsomhet og en mer hensiktsmessig styring av risiko.

Regjeringen ønsker å rette statens mål med eierskapet ytterligere mot forretningsmessig drift. Statens mål med eierskap bør være forretningsmessig og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner. Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at det over tid vil være andre eiere som er bedre i stand til å utvikle verdiene i selskapet enn staten selv. Det fremmes derfor også et forslag til Stortinget om fullmakt til å avhende, helt eller delvis, statens eierskap i AIM Norway AS. Som nevnt vil statens mål med AIM Norway AS være forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner. Dette målet kan sikres gjennom en eierandel på minimum 34 prosent. For å ha nødvendig fleksibilitet til å eventuelt konsolidere med andre selskaper med statlig eierandel, og oppnå gode synergieffekter, fremlegges derfor også et forslag om å redusere hele statens eierskap i AIM Norway AS. Statens kontroll iht. kategori 2, vil da sikres gjennom morselskapet eller andre konstellasjoner.

Regjeringen vil fremheve at endringer i statens eierskap av AIM Norway SF skal gjennomføres på en måte som er forretningsmessig forsvarlig og ivaretar både selskapets og statens interesser. Regjeringen vil, i sine eventuelle beslutninger om endring i statens eierskap i selskapet, vurdere både markedsmessige og selskapsspesifikke forhold. Eventuelle endringer vil kun gjennomføres dersom dette anses som å være økonomisk gunstig eller hensiktsmessig for staten. I tillegg vil det, i en eventuell transaksjon, bli gjort grundige vurderinger av de sikkerhetsmessige aspektene ved å endre eierstrukturen, samt hensynet til forsvarsmessig kompetanse hos eierne og selskapets rolle i det internasjonale forsvarsmarkedet.