Prop. 80 S (2017–2018)

Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet med status for olje- og gassvirksomheten

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning og sammendrag

1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

Departementet mottok 5. desember 2017 søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Castberg-feltet. Utbyggingen forelegges Stortinget gjennom denne proposisjonen.

Petroleumsnæringen har de siste årene vært gjennom en nødvendig omstillingsprosess. Deler av næringen har det fortsatt tøft på grunn av overkapasitet. Et løft i effektivisering og nyskaping var påkrevd etter oljeprisfallet i 2014. Sett i lys av dette, gis det i proposisjonen også en status for utviklingstrekk i næringen og på norsk sokkel, samt omtale av regjeringsplattformen. Proposisjonens del 1 inneholder et sammendrag av proposisjonen. Del 2 gir status for petroleumsvirksomheten, mens planen for utbygging av Castberg-feltet behandles i del 3.

1.2 Status for petroleumsvirksomheten

Petroleumsvirksomheten er vår største næring når det gjelder ringvirkninger, verdiskaping og inntekter til staten. Petroleumsressursene er det norske folks eiendom. Petroleumsskattesystemet og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) sikrer at en stor andel av den ekstraordinære avkastningen fra petroleumsutvinningen tilfaller fellesskapet. I 2017 bidro olje og gass med 168 mrd. kroner til statskassen, eller over 30 000 kroner per innbygger. Om lag syv pst. av samlet sysselsetting, eller i underkant av 200 000 personer, var tilknyttet petroleumsnæringen i 2016.

Ressursregnskapet indikerer at om lag halvparten av de totale petroleumsressursene på norsk sokkel er produsert. Av de gjenværende ressursene er nærmere 44 pst. anslått å ligge i eksisterende felt, drøyt ni pst. i ikke-besluttede funn, mens om lag 47 pst. gjenstår å finne.

Etterspørselen fra leting, utbygging, drift og nedstengning på norsk sokkel utgjør samlet sett et marked på over 200 mrd. kroner per år. Dette er et marked der norskbaserte leverandører har vært konkurransedyktige og derfor har vunnet mange oppdrag. Siden 2000-tallet har norsk leverandørindustri også gradvis økt sin aktivitet i utenlandske markeder, og flere norske bedrifter har opparbeidet betydelige markedsposisjoner internasjonalt. I 2016 kom om lag 35 prosent av omsetningen fra internasjonal virksomhet. Leverandører som helt eller delvis leverer til petroleumsvirksomheten består av over 1 100 selskaper over hele landet. Denne etterspørselen fra aktiviteten på sokkelen gir følgelig store ringvirkninger på fastlandet. Ressursinnsatsen i utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter ikke bare mellom leverandørbedrifter, men også mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien.

Over tid har HMS-nivået i petroleumsvirksomheten utviklet seg i en positiv retning, og myndighetene og partene i næringen er enige om at sikkerhetsnivået i næringen i Norge er høyt. Hensynet til det ytre miljø og andre næringer har fra starten vært en integrert del av forvaltningen av aktiviteten på sokkelen. Dette gjelder i alle faser av virksomheten – fra åpning av nye områder, via tildelinger av utvinningstillatelser og til gjennomføring av leting, utbygging, drift og avslutningen av et felt.

Ved årsskiftet 2017/2018 var det 85 produserende felt på norsk sokkel, 66 i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og to i Barentshavet. Dette er lønnsomme felt som bidrar med inntekter både til selskapene og til staten. Produksjonen er robust også mot perioder med relativt sett lave priser på olje og gass. Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt både i absolutte tall og i historisk perspektiv. Ressurstilveksten fra nye funn har de siste årene vært lav. Dersom det ikke blir gjort nye, større funn vil dette medføre redusert investeringsaktivitet på mellomlang sikt. Det er god interesse fra næringen for videre utforskning av norsk sokkel.

I 2017 ble det fattet investeringsbeslutning og sendt inn plan for utbygging og drift for ti felt. Disse lønnsomme utbyggingsprosjektene har en samlet investering på over 120 mrd. kroner. De ti utbyggingene er samlet anslått å gi grunnlag for nesten 110 000 årsverk i Norge fordelt over flere år. Det er forventet investeringsbeslutning på flere nye utbyggingsprosjekter også i 2018 og 2019. De tre største prosjektene som har planlagt investeringsbeslutning i 2018 har alene et samlet investeringsanslag på om lag 70 mrd. kroner.

De siste årene, og særlig etter oljeprisfallet i 2014, er det gjennomført en rekke tiltak i næringen for å øke produktivitet og effektivitet og redusere kostnadsnivået. Tiltakene har gitt resultater og vises både i form av lavere investeringskostnader for nye prosjekter, reduserte kostnader på utvinningsbrønner på felt i drift og i reduserte drifts- og letekostnader. Dette er viktige tiltak for å sikre norsk sokkels konkurransekraft.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. Norsk petroleumspolitikk fungerer godt. Regjeringen vil videreføre en stabil, langsiktig petroleumspolitikk.

1.3 Utbygging og drift av Johan Castberg-feltet

Castberg-feltet er det hittil største oljefeltet som er funnet i Barentshavet. Feltet omfatter utbygging av tre funn; Skrugard, Havis og Drivis. Det er operatøren Statoil, på vegne av rettighetshaverne Statoil Petroleum AS, Eni Norge AS og Petoro AS, som har levert utbyggingsplanen.

Feltet har fått navnet etter Johan Castberg, en av de mest innflytelsesrike norske politikerne i første del av 1900-tallet. Castberg er særlig knyttet til konsesjonslovene for vannkraftutbygging av 1909 som blant annet inneholdt hjemfallsretten. Disse lovene er ofte kalt «De Castbergske konsesjonslover». Han var Norges første sosialminister og en av de mest markerte sosialpolitikerne i de første tiårene av 1900-tallet, og er blant annet kjent for innføringen av de såkalte «Castbergske barnelovene».

Castberg-feltet blir den tredje feltutbyggingen i Barentshavet og ligger om lag 240 km nordvest for Hammerfest. Snøhvit-feltet ligger om lag 100 km sør for og Goliat-feltet om lag 150 km sørøst for Castberg-feltet. Det er således lang avstand både til land og eksisterende oljerelatert infrastruktur. Vanndypet i området er omtrent 400 meter.

Castberg-feltet planlegges utbygd med et flytende produksjons- og lagerskip og et tilknyttet havbunnsanlegg. Utbyggingsløsningen gir god fleksibilitet til å kunne utvinne ressursene i feltet og til å fase inn eventuelle tilleggsressurser i området. Oljen skal lastes fra produksjonsskipet over til skytteltankere for videre transport.

Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er beregnet til 88,7 mill. standard kubikkmeter (Sm3), eller 558 mill. fat olje. Planlagt produksjonsstart er 4. kvartal 2022, og forventet produksjonsperiode er 30 år. Totale, forventede investeringer til utbygging av Castberg-feltet beløper seg til 47,2 mrd. 2017-kroner. Utbyggingen har høy forventet lønnsomhet. Forventet nåverdi før skatt med syv pst. realrente er beregnet til 74,2 mrd. 2017-kroner. Utbyggingen er lønnsom ved oljepriser på over 31 US dollar per fat.

Operatøren planlegger å legge driftsorganisasjonen til Harstad og helikopter- og forsyningsbasen til Hammerfest.

Det er gjennomført konsekvensutredning for utbyggingen. Konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de omfattende tiltakene som ligger til grunn for utbyggingsplanen. Olje- og energidepartementet anser utredningsplikten for Castberg-feltet som oppfylt.

I tillegg til inntekter til staten gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen vil utbyggingen medføre betydelige aktiviteter i forbindelse med utbygging og drift, samt gi inntekter og betydelig sysselsetting i norske bedrifter. Nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er i konsekvensutredningen beregnet til om lag 47 000 årsverk i norske bedrifter, fordelt over perioden 2017–2024. I driftsperioden er nasjonale sysselsettingsvirkninger beregnet til i overkant av 1 700 årsverk i et normalt driftsår.

Utbyggingen av feltet vil gi positive ringvirkninger for Nord-Norge i både utbyggings- og driftsfasen. Samlede regionale sysselsettingsvirkninger i Nord-Norge i utbyggingsfasen er av operatøren beregnet til om lag 1 750 årsverk, hvorav i overkant av 700 årsverk i Nord-Troms og Finnmark. Årlige, regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen er beregnet til om lag 470 årsverk i et normalt driftsår, hvorav 265 årsverk i Nord-Troms og Finnmark.

Basert på operatørens planer og vurderinger gjort av sikkerhetsmyndighetene og Oljedirektoratet fremstår utbyggingen av Castberg-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust prosjekt som kan gjennomføres samtidig som hensyn til helse, arbeidsmiljø, sikkerhet, det ytre miljø og fiskeriinteresser ivaretas. Departementet mener derfor at utbyggingsplanen for Castberg-feltet kan godkjennes med de vilkår som fremgår av denne proposisjon. Vilkårene er blant annet knyttet til å legge til rette for god ressursforvaltning.

Til toppen
Til dokumentets forside