Prop. 83 L (2015–2016)

Endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter)

Til innholdsfortegnelse

6 Høringsinstansenes syn

Legemiddelindustrien (LMI) støtter at forbudet mot etterskuddsvise rabatter ikke fjernes i sin helhet, men at det presiseres at slike rabatter kan avtales direkte mellom leverandør og offentlig innkjøper. LMI begrunner dette med at medlemsbedriftene tidligere har erfart betydelig «kreativitet» fra apotekkjedene i forsøk på å skjule rabatter gjennom andre ytelser (markedsstøtte, opplæring mv.). LMI mener derfor det vil være klokt å opprettholde det generelle forbudet mot ikke-samtidige rabatter for relasjonen mellom leverandører og grossister/apotekkjeder. Dette forbudet bidrar etter LMIs oppfatning til å skape ryddige forretningsmessige forhold i legemiddelmarkedet. LMI har erfart at avtaler mellom legemiddelprodusenter og de regionale helseforetakene om rabatter som ikke er fastlagt på tidspunktet for salget av et legemiddel har vært hensiktsmessig for å gi rask tilgang til nye medisiner i spesialisthelsetjenesten, og ser at det samme kan være tilfellet også for forhåndsgodkjent refusjon. En videreføring av forbudet mot å gi rabatter som ikke er fastlagt på tidspunktet for salget av et legemiddel kan være begrensende for hvilke tilbud som en legemiddelprodusent kan tilby det offentlige i forbindelse med en søknad om forhåndsgodkjent refusjon.

Oslo universitetssykehus (OUS) støtter forslagene til endringer i legemiddelloven § 6. OUS ønsker i prinsippet mest mulig åpenhet rundt legemiddelpriser og rabattordninger, men uttaler at det er forståelig at man må bruke nye virkemidler for å få råd til å behandle pasienter med nye dyre legemidler som kommer på markedet.

Universitetet i Oslo, Farmasøytisk institutt, uttaler at de foreslåtte endringene virker fornuftige gitt de endringer som skjer i legemiddelprisingen og avtaler mellom leverandører og det offentlige.

Statens legemiddelverk støtter forslaget til endringer i legemiddelloven § 6.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har forståelse for at det kan være behov for en endring i legemiddelloven § 6 som legger til rette for rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten for legemidler som finansieres av det offentlige. Folkehelseinstituttet påpeker imidlertid at forslaget vil svekke det offentliges muligheter for å fremskaffe god oversikt over totalkostnadene ved legemiddelbruk i Norge, når deler av datagrunnlaget som omfatter rabatter unntas offentlighet.

Apotekforeningen ber om at rabattforbudet oppheves også for avtaler mellom private aktører. Apotekforeningen mener at dagens forbud mot etterskuddsvise rabatter er en byråkratisk inngripen i næringsutøvelsen som ikke har noen positiv effekt på de helsepolitiske målene, og foreslår derfor at legemiddelloven § 6 annet ledd oppheves. Apotekforeningen har ingen innvendinger til forslaget til endring av § 6 sjette ledd.

Helsedirektoratet er positive til justeringer i regelverket som måtte være nødvendige for å kunne forhandle om pris med sikte på å oppnå «flate» og åpne rabatter innenfor blåreseptordningen. Etter direktoratets oppfatning finnes det ikke rettslig grunnlag for å hemmeligholde prisen etter at avtale med leverandør er inngått, blant annet fordi hemmelige priser vil gi manglende mulighet til å ettergå at ulike grupper prioriteres iht. gjeldende prioriteringskriterier.

Til forsiden