Prop. 83 L (2016–2017)

Endringer i motorferdselloven (forsøksordning for catskiing)

Til innholdsfortegnelse

5 Høringsforslaget

Miljødirektoratet gjennomførte høsten 2015 høring av forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark osv. for å åpne for catskiing innenfor visse rammer.

Motorferdselloven § 4 a, andre ledd, åpner i dag for at departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter på vinterføre. Miljødirektoratet foreslo at bestemmelsen tilføres et nytt ledd, som åpner for at departementet i forskrift også kan gi kommunene adgang til å fastsette løyper for catskiing (endring i kursiv):

«§ 4 a. (Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag)
Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste.
Departementet kan tilsvarende gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med tyngre beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing).
Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre og tredje ledd.»

Med alpin skikjøring menes aktiviteter som slalåm, telemark, kjøring med brett mv. Bestemmelsen åpner for å fastsette løyper til områder utenfor preparerte alpinbakker som er egnet for slikt formål. Med «vinterføre» menes mark som er dekket av naturlig vintersnø. Hele løypa skal være dekket av et bærende snølag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø. Det er en forutsetning at aktiviteten utføres på et underlag som ikke gir markskade.

Bestemmelsen avgrenser bruk av løypene til å gjelde tyngre beltekjøretøy. Med tyngre beltekjøretøy menes tråkkemaskiner, beltevogner e.l. Tyngre beltekjøretøy er kjøretøy med egenvekt over 400 kg, jf. skillet mellom beltebil og beltemotorsykkel i kjøretøyforskriften § 2-5. Bruken av ordet «beltekjøretøy» innebærer at også beltegående motorvogner med konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mindre omfattes. Snøskutere eller ATV med belter vil imidlertid ikke komme inn under definisjonen. Løyper for snøskuter må dermed fastsettes etter andre ledd.

Videre foreslo Miljødirektoratet at det fastsettes en ny bestemmelse i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4b, som skulle gi kommunene hjemmel til å fastsette løyper for persontransport i forbindelse med alpin kjøring. Direktoratet fremmet to forslag til bestemmelser, ett med generell adgang til å fastsette slike løyper, og ett forslag der løypene bare kan fastsettes med utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg.