Prop. 84 L (2014-2015)

Endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye godkjenningsgrunnlag m.m.)

Til innholdsfortegnelse

8 Krav til læreplaner og elevvurdering

8.1 Bakgrunnen for forslaget

Departementet ønsker at flere skal kunne starte frittstående skoler, og på denne måten legge til rette for et økt mangfold. Det er derfor viktig å sikre at skoler som ønsker å være et reelt alternativ til den offentlige skolen får vide nok rammer til å kunne utvikle sitt særpreg. Videre er det viktig at skolene får rom til å ivareta sin egenart. Skoler som ønsker å være reelt annerledes fra den offentlige skolen, skal likevel gi elevene en opplæring som er jevngod den som gis i den offentlige skolen.

8.2 Gjeldende rett

I privatskoleloven er kravene til innhold og vurdering regulert i § 2-3. Av første ledd fremgår det at:

«Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planen kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolane skal anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 første ledd og § 3-4 første ledd. Elles har skolen sin undervisningsfridom. I samband med godkjenninga fastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimalt elevtal på det enkelte tilbodet.»

Kravet om at læreplanene skal være godkjent av departementet og kravet om at opplæringen skal være «jamgod», innebærer blant annet at departementet skal godkjenne alle deler av skolens læreplanverk.

I henhold til privatskoleloven § 2-3 annet ledd har departementet hjemmel til å gi forskrift om blant annet krav til læreplaner, elevvurdering, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon. Departementet har tilsvarende forskriftshjemler etter opplæringsloven. I tillegg har departementet etter opplæringsloven §§ 2-3 tredje ledd og 3-4 første ledd hjemmel til å fastsette læreplaner som skal gjelde for henholdsvis offentlige grunnskoler og offentlige videregående skoler.

Departementet har gitt forskrifter om krav til læreplaner, jf. forskrift til privatskoleloven kapittel 2A. Av § 2A-1 følger det blant annet at læreplaner som skal godkjennes etter privatskoleloven § 2-3 første ledd må være «jamgod» med Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller Læreplanverket for Kunnskapsløftet–Samisk, og at læreplanene for de videregående skolene til vanlig må være i samsvar med den tilbudsstrukturen som er fastsatt for den offentlige videregående skolen. Internasjonale skoler skal etter forskrift til privatskoleloven § 2A-4 gi opplæring i samsvar med en relevant internasjonal læreplan. Av forskriften §§ 2A-2 og 2A-3 er det fastsatt egne krav til læreplaner ved skoler godkjent på religiøst grunnlag og på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning.

Kravet om at opplæringen som gis i skoler godkjent etter privatskoleloven skal være jevngod (tilsvarer lovens ordlyd «jamgod») med opplæringen som gis i den offentlige skolen innebærer at opplæringen i innhold og nivå skal gi de samme kunnskapene og ferdighetene som den offentlige skolen skal formidle. At opplæringen skal være jevngod innebærer derimot ikke at tilbudet i private skoler skal være identisk med opplæringen i den offentlige skolen, verken hva gjelder læreplanverk eller organisering av opplæringen. Etter dagens regelverk kan private skoler synliggjøre og styrke sin egenart gjennom læreplanverket, blant annet ved å utforme egne læreplaner for ett eller flere fag, omdisponere timer i tråd med forskrift til privatskoleloven § 2A-1 annet ledd og øke totaltimetallet. At skolene har undervisningsfrihet følger direkte av § 2-3 første ledd fjerde punktum.

8.3 Høringen

8.3.1 Høringsforslaget

I høringsbrevet foreslo departementet å videreføre § 2-3 i privatskoleloven og kravet om jevngod opplæring. Departementet viste til at et krav om jevngod opplæring ikke innebærer at skolene må ha læreplaner som er identiske med de som blir brukt i den offentlige skolen:

«Departementet vil […] understreke at friskoler har et handlingsrom som gir dem en mulighet til å være et reelt alternativ til den offentlige skolen. Etter departementets vurdering er det rom for å gi friskolene ytterligere spillerom sammenlignet med dagens praksis uten at dette går på bekostning av det overordnende målet om at opplæringen skal sikre elevene et minst like godt grunnlag for forståelse og valgfrihet med tanke på senere utdanning og yrkesvalg.»

Departementet foreslo også å gi godkjente friskoler ytterligere spillerom hva gjelder fag- og timesammensetning:

«I tillegg ser departementet det som hensiktsmessig å åpne for at skoler godkjent etter loven får frigitt timer til å styrke sitt grunnlag, og foreslår derfor å åpne for at timene til valgfag på ungdomstrinnet kan benyttes til egne fag. […] Departementet legger til grunn at opplæringen vil kunne være jevngod med opplæringen i offentlige skoler selv om den følger en læreplan med en annen oppbygging enn læreplanene for valgfagene.»

Når det gjelder internasjonale skoler som gir opplæring etter læreplaner utarbeidet av International Baccalaureate Organization (IBO), foreslo departementet å åpne for at disse kan godkjennes og få tilskudd til å gi opplæring i tråd med IBOs foretrukne modell med et ellevte år på grunnskolenivå.

I høringsbrevet ba departementet også særlig om høringsinstansenes synspunkter på om godkjente friskoler som tilbyr yrkesfaglig opplæring bør kunne tilby Vg3 i skole og opplæring etter alternative gjennomføringsmodeller.

8.3.2 Høringsinstansenes syn

8.3.2.1 Kravet om jevngod opplæring

Et klart flertall av høringsinstansene støtter eller har ingen kommentarer til forslaget om å videreføre § 2-3 i privatskoleloven og kravet om jevngod opplæring. Blant de som er positive til forslaget er Abelia – forum for friskoler, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL), Steinerskoleforbundet, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Elevorganisasjonen.

Noen av høringsinstansene stiller spørsmål ved omtalen av adgangen til å omdisponere timer mellom fag i tråd med forskrift til privatskoleloven § 2A-1 annet ledd. Blant disse er Kristne Friskolers Forbund (KFF) som uttaler:

«Det er en uklarhet i forslagets omtale av muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Det kan se ut som at de 5 % som nevnes i nåværende forskrift § 2A-1 også skal være grensen i § 2A-2.»

Også Norsk Montessoriforbund har kommentert omtalen av § 2A-1 i forskriften:

«Norsk Montessoriforbund er tilfreds med departementets syn om at skoler som er godkjent som et alternativ bør gis ytterligere spillerom sammenlignet med dagens praksis. Departementet presiserer innledningsvis under dette punktet i høringsnotatet at alternative skoler må gis mulighet til å utvikle sin egenart og til å organisere virksomheten på en annen måte enn den offentlige skolen. Men på side 22 i høringsnotatet viser departementet likevel at en mekanistisk telleideologi i skolenes fag- og timefordeling også skal gjelde for friskoler med alternativ pedagogikk.»

Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget om å åpne for at timene til valgfag på ungdomstrinnet kan benyttes til egne fag, støtter forslaget. Blant disse er Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og Skolenes landsforbund.

Blant de som er negative til dette forslaget er Utdanningsforbundet, som uttaler:

«Utdanningsforbundet meiner at det er tilstrekkeleg fleksibilitet og handlingsrom i dagens lov til at skulane kan utvikle sin faglege profil. Vi meiner at kravet til kvalitativ jamgod opplæring vanskeleg kan oppfyllast dersom timane i valfag vert nytta til andre fag. Vi meiner elles at framlegget vil vere eit sterkt signal om at valfaga er uviktige fag som kan nyttast som saldering for andre omsyn. Utdanningsforbundet støttar ikkje framlegget til lovendring.»

Også Utdanningsdirektoratet gir uttrykk for at det er uklart hvordan et fag vil vurderes som jevngodt når det skal erstatte valgfag:

«Allerede i dag er det åpnet for at andre fag kan godkjennes til erstatning for valgfag. Dette kan bli godkjent etter en konkret vurdering av om det andre faget tar vare på intensjonene og formålet med valgfaget. Valgfag har tydelige formål som tverrfaglighet, å gi elevene valgmuligheter og at faget skal være praktisk rettet. Valgfagene skolene kan velge å tilby i dag er dessuten utformet ved hjelp av innslag fra andre fag, og er ment til å styrke opplæringen i andre fag. Vi savner en tydeligere beskjed om friskoler som ønsker å styrke sitt grunnlag ved å tilby andre fag enn valgfag, likevel skal ivareta intensjonen med valgfagene.»

Utdanningsdirektoratet viser også til at skolens læreplanverk og fag- og timefordeling står sentralt for skoler som søker godkjenning som profilskole. Direktoratet viser til at skoler som søker godkjenning etter dette grunnlaget aktivt må benytte læreplanverket for å vise sin profil, ellers er det en fare for at godkjenningsinstituttet undergraves. Utdanningsdirektoratet uttrykker det slik:

«For skoler som ønsker å være annerledes i innhold ved å styrke et bestemt fag/emne, må dette gå lenger og utover handlingsrommet som finnes i dag. Vi må kunne forvente at søkere kan vise sin faglige profil ved faktisk å styrke det bestemte emnet. Dette kan blant annet skje enten ved å endre på fag- og timefordelingen, bytte ut valgfag eller programfag med eget «profilfag» eller tilby eget «profilfag» utover normal fag- og timefordeling etter Kunnskapsløftet.»

8.3.2.2 Ellevte grunnskoleår i IB-skoler

Et klart flertall av høringsinstansene støtter forslaget om å åpne for at internasjonale skoler kan godkjennes og få tilskudd til å gi opplæring i tråd med IBOs foretrukne modell. Flere høringsinstanser uttrykker imidlertid et ønske om at det ellevte skoleåret etter IBOs læreplaner skal godkjennes som et tilbud på videregående skoles nivå. Blant disse er Abelia – forum for friskoler som uttaler:

«Forum for Friskoler er positive til at departementet åpner for å legge til rette for IB´s foretrukne modell. Vi er imidlertid av den oppfatning at det 11. skoleåret er et undervisningsår på videregående nivå på linje med Vg1 og ikke et grunnskoleår.
Elevene er kunnskapsmessig på samme nivå som Vg1-elevene. Elevene som tar dette året vil normalt videreføre en IB-utdanning med et toårig Diploma på en norsk eller utenlandsk IB-skole. Dersom det 11. skoleåret er i grunnskolen vil de formelt sett ikke kvalifisere til Diploma Programmet (Vg2) selv om opplæringen er tilrettelagt nettopp for dette. Disse elevene risikerer da å måtte ta Vg1 (Kunnskapsløftet) før de kvalifiserer til Vg2 (Diploma Programmet). For disse elevene, som regelen er tilrettelagt for, blir det å gå gjennom det samme skoleåret to ganger.»

Også Utdanningsforbundet og Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannende (Unio) mener det ellevte året bør legges på videregående skoles nivå. Unio uttaler:

«Unio er kritisk til framlegget og støttar ikkje ei lovendring. Dersom vi ønskjer at alle elevar skal ha lik rett til å søkje IB-tilbod, bør det førebuande året vere eit tilbod på Vg1 i vidaregåande opplæring. Det er berre eit fåtall kommunar som vil ha høve til tilby eit ellevte år etter IBO sin modell. Dersom privatskular på grunnskolenivå får godkjenning for eit ellevte år, vil dette svekke mulegheita for tilsvarande tilbod på Vg1. Det inneber i så fall at søkjarar frå dei fleste kommunane i eit fylke ikkje vil kunne søkje IB-linje fordi dei ikkje har tilbod om det ellevte året.»

8.3.2.3 Særlig om innhold i skoler som er godkjent for å gi videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram

Et klart flertall av høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget, er positive til at det åpnes for at friskoler kan tilby opplæring etter alternative gjennomføringsmodeller og på denne måten legge til rette for økt kobling mellom skole og arbeidsliv. Blant disse er Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL), Elevorganisasjonen, Faglig råd for design og håndverk, Hovedorganisasjonen Virke, Arbeidsgiverforeningen Spekter, NHO, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Akershus fylkeskommune. Virke uttaler at de har stor tro på en opplæring basert på veksling mellom skole og bedrift:

«I vekslingsmodellen ligger muligheten for bedre å utnytte de ulike kvalitetene som ligger i arbeidsplassen og skolen som læringsarenaer gjennom hele utdanningsløpet. Vi mener en slik modell også kan styrke relevansen i utdanningen både sett fra elevens, skolens og arbeidslivets perspektiv. Eleven vil tidlig kunne se sammenhengen mellom læring og yrkesidentitet, og skolen og arbeidslivet får en bedre plattform for hospiteringsordninger. En vellykket vekslingsmodell tror vi utvikles best ved at læringsutbyttet reflekterer både utdanningssystemets bredde i sin kompetansetenkning og internopplæringens dybde og relevans i forhold til funksjoner i arbeidslivet. Muligheten for å kunne tilby gode modeller er viktig for både friskoler og offentlige skoler.»

Telemark fylkeskommune går imot forslaget om at videregående opplæring i yrkesfag skal bli et nytt godkjenningsgrunnlag, men uttaler at dersom det likevel åpnes for yrkesfaglige friskoler bør også disse kunne tilby opplæring etter alternative gjennomføringsmodeller:

«Hvis det åpnes for yrkesfaglige friskoler, mener Telemark fylkeskommune at disse også under visse betingelser kan tilby lærekontrakter og opplæringskontrakter som følger en annen organisering enn den opplæringsordningen som er fastsatt for Kunnskapsløftet (vekslingsmodeller). Dette forutsetter at friskolene får plikt til å gi opplæring i teorifag som elevene skal ha i kombinasjon med opplæring i bedrift. Elever ved friskoler som følger ulike vekslingsmodeller må ha rett til en komplett opplæring ved den aktuelle friskolen som fører fram til full kompetanse eller grunnkompetanse.»

Flere av høringsinstansene peker på utfordringer ved at frittstående skoler tilbyr alternative opplæringsløp. Akershus fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune er blant høringsinstansene som påpeker at alternative opplæringsmodeller byr på utfordringer for den offentlige skolen som skal ta i mot eleven som av ulike årsaker ikke fullfører det alternative løpet. Spekter er positive til at det åpnes for at frittstående skoler kan tilby alternative opplæringsmodeller, men av hensyn til elevene oppfordres det til varsomhet med slik eksperimentering.

Østfold fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, LO, Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er blant høringsinstansene som er negative til alternative gjennomføringsmodeller i frittstående skoler. Utdanningsforbundet uttaler at det ikke er behov for en slik adgang, all den tid det er fullt mulig å gjennomføre i den offentlige skolen.

32 av høringsinstansene har kommentert spørsmålet om det bør åpnes for at frittstående skoler kan tilby Vg3 i skole. 22 av høringsinstansene er positive til en slik adgang, mens fem går imot. Blant de som er positive til forslaget er Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), NHO, Virke, NFFL, seks fylkeskommuner og Oslo kommune.

Flere av høringsinstansene gir uttrykk for at det er riktig og viktig at også frittstående skoler tar et ansvar for de av sine elever som ikke får tilbud om læreplass etter Vg2. Flertallet av høringsinstansene er likevel opptatt av at Vg3 i skole er en sekundær løsning, og at opplæring i bedrift fremdeles skal være hovedmålet for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. Faglig råd for design og håndverk uttrykker det slik:

«FRDH ser det som positivt at det gis mulighet for å opprette Vg3 tilbud i skole som et alternativ til lærlingordningen i bedrift. Men rådet anser dette som en sekundær løsning og fastholder at den beste faglige opplæringen finner sted i bedrift.»

Flere av høringsinstansene tar til orde for at frittstående skoler bør ha en plikt til å tilby Vg3 i skole for elevene som ikke får tilbud om læreplass. Blant disse er Oslo kommune, fire fylkeskommuner og YS. YS uttaler blant annet:

«Dessverre er realitetene slik at det er vanskelig å få til et system der det er fullt samsvar mellom tilgang på læreplasser og søkere til læreplass. Det vil derfor være behov for et alternativt opplæringstilbud for ungdommer som har gjennomført Vg2 og som ikke får læreplass. Når dette gjelder ungdom som gjennomfører Vg2 på en friskole, er det etter vårt syn rimelig at det er friskolen som også tar ansvar for at ungdommen få fullført utdanningen som ligger i retten til videregående opplæring, og at dette ansvaret ikke tilbakkeføres til den offentlige skolen.»

Noen av høringsinstansene viser også til at selv om det åpnes for at frittstående skoler kan tilby Vg3 i skole, vil tilbudet kun være aktuelt for et begrenset antall elever. Utdanningsdirektoratet uttaler blant annet:

«I perioden 2008–2013 var det i snitt 22 460 elever som årlig gikk opp til fag- eller svenneprøven etter endt opplæring i bedrift. Det var i snitt 535 elever årlig som gikk opp til fag- eller svenneprøve etter endt opplæring i skole i samme periode. Av de som gikk opp til fag- eller svennebrev, var andelen som hadde avsluttet opplæring i skole i snitt bare 2,3 prosent.[…] Tallene viser at det samlet sett var et fåtall elever på landsbasis. Selv om antallet kan bli høyere dersom det kommer til nye yrkesfaglige skoler, må vi kunne anta at det fortsatt vil være et relativt beskjedent antall elever som vil bli berørt av problemstillingen.»

Skolens landsforbund, Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektoratet er blant høringsinstansene som mener frittstående skoler ikke bør få adgang til å tilby Vg3 i skole. Disse høringsinstansene stiller spørsmål ved behovet for et slikt tilbud i privat regi i tillegg til det offentlige tilbudet og er kritiske til at Vg3 i skole blir en forretningsmodell. Utdanningsdirektoratet viser blant annet til at det er naturlig at en skole vil ønske å fylle opp tilbudet med så mange elever at tilbudet kan forsvares økonomisk, og at det derfor er en fare for at skolen kan påvirke elevene til ikke aktivt nok å søke læreplass.

Kun et fåtall av høringsinstansene har gitt uttrykk for at det er andre hensyn som gjør seg gjeldende for skoler som tilbyr opplæring i små og vernerverdige håndverksfag og en eventuell adgang til å tilby Vg3 i skole. Et knapt flertall av høringsinstansene gir uttrykk for å være mer positive til en slik adgang for skoler som gir opplæring i små og verneverdige håndverksfag. Blant disse er Spekter, Telemark fylkeskommune og Østfold fylkeskommune.

Utdanningsdirektoratet uttaler at Vg3 i skole er problematisk i små og verneverdige håndverksfag og viser til at selv om det er argumenter både for og mot at denne typen skoler skal kunne tilby Vg3 i skole, vil dette undergrave deler av den vurderingen som ble gjort for å godkjenne at fagene i det hele tatt anses som små og verneverdige. Videre uttaler Utdanningsdirektoratet:

«Mangel på læreplasser kan indikere et manglende behov for nye utøvere. Kjennetegnet på et lite og verneverdige håndverksfag er nettopp at det er begrenset med lærlingplasser og lite behov for utøvere. Godkjenning av Vg3 i skole kan føre til at det tas inn flere elever enn det er behov for. […]
Selv om det her dreier seg om en liten elevgruppe, mener vi at hensynet til tilgangen til og behovet for læreplasser må veie særlig tungt i disse sakene. Disse håndverkstradisjonene bygger på helt spesielle ferdigheter, og praksis i disse står helt sentralt. Manglende praksis fra en lærebedrift kan neppe fullt ut avhjelpes gjennom Vg3 i skole. På bakgrunn av dette mener vi at det ikke bør tas inn elever der det er et manglende behov, og at heller ikke for disse skolene bør åpnes opp for Vg3 i skole.»

8.4 Departementets vurderinger og forslag

8.4.1 Generelt

Fra enkelte hold har det blitt stilt spørsmål vedrørende adgangen til å omdisponere timer mellom fag i tråd med forskrift til privatskoleloven § 2A-1 annet ledd. Departementet foreslo i høringen å videreføre § 2-3 i privatskoleloven. Muligheten til å få godkjent egne læreplaner og egen fag- og timefordeling er ikke foreslått innskrenket. Departementet presiserer at skoler godkjent på religiøst grunnlag og skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning med hjemmel i forskriften §§ 2A-2 og 2A-3 kan flytte timer mellom fag. Det er ikke forskriftsfestet hvor mange timer som kan flyttes fra et fag til et annet. Det er ikke foreslått endringer på dette punktet.

Departementet foreslo i høringen å åpne for at timene til valgfag kan benyttes til egne fag. Noen av høringsinstansene har stilt spørsmål ved i hvilken grad forslaget harmonerer med en videreføring av kravet om jevngod opplæring. Selv om et flertall av høringsinstansene var positive til forslaget, har departementet forståelse for motargumentene. Særlig sentralt står ivaretakelse av formålet med valgfagene; tverrfaglighet og valgmulighet, som igjen skal bidra til økt motivasjon og læring. Disse momentene vil ikke fullt ut bli ivaretatt dersom det åpnes for en fri bruk av timene til valgfag. Departementet vil derfor ikke åpne for en permanent adgang til å dispensere fra § 2A-10 i forskrift til privatskoleloven om krav om valgfag på ungdomstrinnet. Departementet understreker at frittstående skoler likevel vil ha et handlingsrom gjennom muligheten til å utvikle egne valgfag, der formålene med valgfagene er ivaretatt.

8.4.2 Særlig om opplæring i samisk

Opplæringen i friskoler skal være på norsk eller samisk, jf. § 2-1. Dette innebærer at elever vil ha rett til opplæring i og på samisk i frittstående skoler dersom skolen har fått godkjenning for dette tilbudet.

Departementet foreslo i høringen å videreføre § 2-3 i dagens lov om krav til innhold og vurdering. Av bestemmelsens første ledd fremgår at skolene skal drive virksomheten sin etter læreplaner godkjent av departementet, og at skolene enten skal følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler eller læreplaner som på annen måte sikrer eleven jevngod opplæring. Sametinget har i sin høringsuttalelse bedt om at det inntas i loven at Sametinget er godkjenningsmyndighet for samisk innhold i læreplaner og for læreplaner i samisk.

Departementet viser til at det er Sametinget som fastsetter læreplaner for opplæring i samisk, jf. opplæringsloven § 6-4 annet ledd. Det er også Sametinget som fastsetter det nærmere innholdet i opplæringen om den samiske folkegruppen med mer i tilknytning til de ulike fagområdene i de offentlige læreplanene, jf. opplæringsloven § 6-4 første ledd. På denne bakgrunn vil det etter departementets vurdering være naturlig at en søknad om godkjenning av alternative læreplaner for opplæring i samisk forelegges Sametinget for vurdering. Departementet vil for øvrig peke på at innholdet om den samiske folkegruppen og språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppen er en del av de fastsatte forskrifter om læreplaner som gjelder for den offentlige skolen, og som opplæringen i frittstående skoler etter § 2-3 skal være jevngod med.

Utover det ovennevnte er det i proposisjonen ikke fremmet forslag som berører samiske interesser direkte, og departementet har derfor ikke funnet grunnlag for konsultasjon med Samtinget.

8.4.3 Ellevte grunnskoleår i IB-skoler

Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at et ellevte år etter IBOs læreplaner bør godkjennes som et tilbud på videregående nivå, tilsvarende Vg1. For videregående opplæring innebærer kravet om jevngod opplæring blant annet at skolen som utgangspunkt skal følge den tilbudsstrukturen som er fastsatt for den offentlig videregående skolen. Dette er regulert i forskrift til privatskoleloven § 2A-1, som er foreslått videreført. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke vil være adgang til å få godkjent tilbud som for eksempel Vg3 i skole over to år eller tilbud som ikke leder til studie- og/eller yrkeskompetanse. Departementet bemerker at det ellevte året etter IBOs læreplaner for Middle Year 5 (MY5) ikke i seg selv gir en form for sluttkompetanse. Ved opptak til høyere utdanning vil Samordna opptak ikke ta resultater fra IBs Middle Year Programme med i betraktning, uavhengig av om resultatene er oppnådd på grunnskole- eller videregående skoles nivå. Etter departementets syn medfører dette at læreplanen for MY5 avviker betydelig fra den offentlige tilbudsstrukturen, og det er departementets vurdering at MY5 ikke er en relevant læreplan for videregående skoles nivå. Departementet fremholder derfor vurderingen av at en åpning for godkjenning av MY5 skal gjelde for et ellevte år på grunnskolenivå.

Noen av høringsinstansene har påpekt at dersom det ellevte året legges til grunnskolenivå vil dette kunne medføre at søkere fra de fleste kommunene i et fylke, ikke vil kunne søke IB-linje fordi de ikke har tilbud om det ellevte året. Departementet viser til at det i dag er flere ulike IB-tilbud i Norge, både i offentlig og privat regi. Det er flere skoler som er godkjent etter privatskoleloven som tilbyr tiårig opplæring etter BOs læreplaner på grunnskolenivå, hvor deler av MY5 er inkludert. På videregående nivå er det flere skoler, både offentlige og private, som tilbyr Vg1 studiespesialiserende i henhold til Kunnskapsløftet som et «pre diploma year» for elever som ikke har fulgt IB-opplæring på grunnskolenivå men som ønsker å gå videre til IBs diploma program. Departementet ser at det er noen utfordringer knyttet til inntak av elever til IB-tilbud, som ikke er direkte regulert verken for offentlige eller private tilbud. Departementet viser til punkt 8.2.6.1 i Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) Om lov om endringar i friskolelova, hvor det blant annet fremgår at:

«Flere fylkeskommuner tilbyr videregående opplæring i henhold til læreplaner utarbeidet av IBO. Slik departementet ser det er ikke opplæringsloven i seg selv til hinder for at fylkeskommunene tilbyr IB, men IB er ikke formelt en del av den offentlige tilbudsstrukturen, jf. forskrift til opplæringsloven § 1–3. Departementet mener at det er positivt at også fylkeskommunene har et internasjonalt tilbud på videregående skoles nivå, og vil derfor vurdere hvordan dette tilbudet kan forskriftsfestes på en hensiktsmessig måte.»

Når det gjelder regulering av inntak til IBs diploma program i privat regi, viser departementet til kapittel 10 i proposisjonen hvor det er foreslått innført en forskriftshjemmel for å gi nærmere regler om inntak til videregående opplæring ved skoler godkjent etter loven. Det vil kunne være aktuelt å forskriftsfeste nærmere regler om inntak til IB-tilbud.

8.4.4 Særlig om innhold i skoler som er godkjent for å gi videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram

Kravet om jevngod opplæring og kravet om at videregående opplæring normalt skal følge den tilbudsstrukturen som gjelder for offentlige skoler, er etter departementets vurdering ikke til hinder for at friskoler kan tilby yrkesfaglig opplæring som er innrettet på en annen måte enn 2+2-modellen.

Alternative opplæringsmodeller forutsetter at det etableres forpliktende avtaler mellom arbeidsliv og skoleeier, og gjennomføring er avhengig av at arbeidsgivere stiller nødvendige læreplasser til disposisjon. Dette kan gjøre det utfordrende for frittstående skoler å etablere slike løp. Departementet viser til at elever som søker seg inn til slike tilbud ved frittstående skoler, på inntakstidspunktet ikke vil ha rett til inntak til et offentlig tilbud, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-8. Det er derfor avgjørende at skoler som ønsker å gi et slikt tilbud allerede på søknadstidspunktet synliggjør hvordan dette skal ivaretas og gjennomføres, herunder hvordan opplæringen skal gjennomføres dersom det ikke er mulig å inngå lærekontrakt eller opplæringskontrakt.

Flere av høringsinstansene har pekt på utfordringer ved alternative opplæringsmodeller, særlig med tanke på overgang til ordinært løp eller ved omvalg til nytt utdanningsprogram eller programområde. Departementet har forståelse for bekymringene på dette punktet, men viser samtidig til at det også er flere ulike tilbud om alternative opplæringsmodeller i fylkeskommunens regi i dag. Departementet viser for øvrig til at ungdom tar et aktivt valg ved valg av videregående opplæring, og at det må tilligge den enkelte tilbyder et ansvar for å tydeliggjøre for søkerne konsekvensene av å velge opplæring som er innrettet på en annen måte enn hovedmodellen.

Hovedmodellen for yrkesfaglige utdanningsprogram er at opplæringen sluttføres i praksis, og Vg3 i skole er derfor ikke en del av tilbudsstrukturen i offentlig videregående skole. Opplæring i bedrift skal fremdeles være hovedregelen, men departementet ser det likevel som hensiktsmessig å åpne for at frittstående skoler kan få godkjenning for å tilby Vg3 i skole. Dette vil blant annet åpne for større fleksibilitet for skoler som vil tilby opplæring som er innrettet på en annen måte enn 2+2-modellen. En slik adgang vil også i større grad ta høyde for svingninger i arbeidsmarkedet, og vil kunne avhjelpe belastningen på fylkeskommunen.

Flere av høringsinstansene har tatt til orde for at friskoler som tilbyr yrkesfaglig opplæring bør ha en plikt til å tilby Vg3 i skole for sine elever som ikke får tilbud om læreplass. Departementet ser flere fordeler med at frittstående skoler, på lik linje med fylkeskommunen, har et ansvar for at deres elever oppnår full kompetanse. Det er likevel klart at en slik plikt vil være inngripende for godkjente friskoler, og derfor vil kreve nærmere utredning og offentlig høring. Etter departementets vurdering vil fylkeskommunen ha ansvaret for å tilby opplæring for elever som ikke får læreplass etter Vg2, også for elever som har tatt opplæringen ved en frittstående skole.

På denne bakgrunn og i samsvar med høringsforslaget, legger departementet frem forslag om videreføring av § 2-3 i privatskoleloven. I samsvar med høringsforslaget legger departementet også frem forslag om at skoler kan få godkjent Vg3 i skole.

Til forsiden