Prop. 87 L (2016–2017)

Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven)

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Konsekvenser for næringslivet

Det vil være private aktører som bærer kostnadene ved etablering og drift av en gjeldsopplysningsordning i privat regi.

Adgangen til å gjøre mer presise kredittvurderinger kan føre til at prisingen på lån fra finansforetak blir mer risikofølsom. Det betyr at det kan bli bedre samsvar mellom renten den enkelte låntaker får tilbud om og den faktiske risiko lånet utgjør for finansforetaket. De mest risikable lånene kan bli holdt tilbake eller bli priset svært høyt. Finansforetaket kan følgelig få et bedre grunnlag for å begrense sine utlånstap og sette økonomisk riktigere renter. Dette kan isolert sett få en positiv økonomisk effekt for finansforetakene.

Større tilgang på gjeldsopplysninger kan også styrke konkurransen i markedet, ved at alle aktører kan få tilgang til de samme opplysningene. Avhengig av hvordan gjeldsopplysningene blir priset, kan det for eksempel tenkes at mindre aktører kan operere på grunnlag av tilnærmet like god informasjon om potensielle låntakere som de større aktørene, selv om de mindre aktørene kanskje ikke har mulighet for å bruke like store ressurser på kredittvurderinger. Styrket konkurranse mellom aktørene kan presse ned fortjenestemarginene til aktørene i de aktuelle markedene.

En plikt for finansforetakene til å rapportere, eller på annen måte gjøre tilgjengelig gjeldsopplysninger, vil innebære at det må etableres tekniske løsninger for oversendelse eller tilgjengeliggjøring av data. Dette vil innebære en kostnad for finansforetakene. Nødvendige krav til den tekniske løsningen må imidlertid utarbeides i samarbeid mellom gjeldsinformasjonsforetakene og finansforetakene, slik at avgivelsen kan skje på en mest mulig hensiktsmessig måte for begge parter. I høringen fra 2012–2013 om gjeldsregister ble det spurt særskilt om innspill om hvilke konsekvenser den da foreslåtte rapporteringsplikten ville medføre for finansforetakene. Alle finansforetak som uttalte seg, anså det som ønskelig med en rapporteringsplikt. Ingen ga uttrykk for at kostnadene forbundet med en rapporteringsplikt ville være problematiske.

Kredittopplysningsforetakene vil måtte legge teknisk til rette for registrering av en ny type opplysninger. Departementet legger til grunn at finansforetak og gjeldsinformasjonsforetak i samarbeid også med kredittopplysningsbransjen vil etablere en løsning for utlevering av opplysninger, slik at dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Tilgangen til gjeldsopplysninger innebærer at datagrunnlaget som kredittopplysningsforetakene kan tilby sine kunder, blir vesentlig bedre. Dette må antas å ha positiv effekt på verdien av kredittopplysningsforetakenes tjenester, og det kan også tenkes at etterspørselen etter slike tjenester kan øke.

Tilgjengeliggjøringen av gjeldsopplysninger som det nå legges opp til, kan også bidra til at det blir enklere å etterprøve om finansforetakene har overholdt sitt ansvar for å føre en forsvarlig utlånspraksis. Finansforetakene har i dag en lovfestet plikt til å kredittvurdere sine kunder, og dette skal «om nødvendig» skje på grunnlag av opplysninger fra relevant database, jf. finansavtaleloven § 46 b. Hvorvidt det er gjort oppslag mot registrerte gjeldsopplysninger vil være et relevant moment ved vurderingen av om disse pliktene er oppfylt. Departementet legger til grunn at det vil være større sannsynlighet for lemping av forbrukerens forpliktelser etter finansavtaleloven § 47 dersom et finansforetak har unnlatt å fraråde om et lån som følge av at gjeldsopplysninger ikke har vært innhentet.

11.2 Konsekvenser for private

Formålet med tilgjengeliggjøring av gjeldsopplysninger er å sette finansforetakene i stand til å gjøre mer presise kredittvurderinger. Med tilgang til gjeldsopplysninger vil finansforetakene ha bedre grunnlag for å vurdere om en kredittsøker kan betjene lånet det søkes om. Det kan gi bedre samsvar mellom renten den enkelte låntaker får tilbud om og den faktiske risiko lånet utgjør for finansforetaket. De mest risikable lånene kan bli holdt tilbake eller priset svært høyt. Det kan være at flere som ønsker lån ikke vil få det. På kort sikt vil vedkommende da ikke få løst sitt akutte behov eller ønske om penger. På lengre sikt antas det at dette vil redusere antall personer med gjeldsproblemer som følge av for høy gjeldsbyrde.

Når den faktiske gjeldssituasjonen er bedre kjent, vil finansforetaket kunne gjøre en mer konkret vurdering for hver enkelt kredittsøker. Selv om en ordning med gjeldsregistrering skulle føre til at enkelte får lån de ellers ikke ville ha fått, eller får større lån, er ikke dette en negativ effekt av gjeldsinformasjon. Det er positivt at betjeningsdyktige låntakere får kreditt de søker om, selv dette skulle øke kredittmengden i samfunnet.

En annen positiv effekt for enkeltpersoner vil være at det blir enklere å skaffe seg en oversikt over egen gjeldssituasjon. Det er mange enkeltpersoner som ikke har fullgod oversikt over egen økonomi. Den registrerte vil også kunne ta med seg opplysningene til namsmannen eller Nav-kontoret dersom det er behov for bistand til gjeldsforhandlinger. En mulig sideeffekt er også at noen vil avstå fra å søke om kreditt fordi vedkommende vet at gjeldsopplysningene vil være kjent for kredittyter i kredittvurderingen. Registrering av gjeldsopplysninger kan da også ha en forebyggende effekt på gjeldsproblemer ved at det søkes om mindre kreditt.

11.3 Konsekvenser for det offentlige og samfunnet for øvrig

Etablering av en gjeldsopplysningsordning i privat regi vil være uten offentlig finansiering.

Tilgang til gjeldsopplysninger ved vurdering av kredittsøknader vil medføre at offentlige kredittytere som Husbanken, kommunene og Statens Pensjonskasse vil kunne gjøre bedre kredittvurderinger ved utlån, og således redusere risikoen for tap ved utlån fra det offentlige.

Som beskrevet ovenfor, vil bedre kredittvurderinger kunne føre til at det innvilges færre lån til enkeltpersoner som ikke klarer å betjene gjelden sin. Dette vil kunne redusere tilfeller der enkeltpersoner får alvorlige gjeldsproblemer. Det offentlige bruker i dag store ressurser på behandling av saker knyttet til enkeltpersoners gjeldsproblemer gjennom den kommunale rådgivningstjenesten, rådgivningstelefonen 800 GJELD og ved behandling av saker etter gjeldsordningsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Det antas at antallet saker vil reduseres dersom gjeldsopplysninger blir tilgjengelige og benyttet i kredittvurderinger, og at dette igjen kan føre til reduserte kostnader for det offentlige. Det er viktig å forebygge en uheldig økonomisk utvikling, spesielt i en situasjon hvor rentenivået stiger.

Kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på omlag 120 millioner kroner per år. I 2016 ble det åpnet omlag 2500 nye gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven. Dette tilsier en gjennomsnittlig kostnad per sak på cirka 30 000 kroner. Det er ikke mulig å anslå hvor mange tilfeller av alvorlige gjeldsproblemer en gjeldsopplysningsordning som foreslått, totalt vil forebygge, men departementet antar at tiltaket vil ha effekt.

Til forsiden