Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 87 S (2017–2018)

Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar

Til innhaldsliste

7 Oppmodingsvedtak

Departementet gjer nedanfor greie for oppfølginga av tre oppmodingsvedak, m.a. eitt som Stortinget har bedt regjeringa gi tilbakemelding på i samband med revidert nasjonalbudsjett 2018.

Vedtak nr. 45 (2017–2018), 4. desember 2017

Ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) om nasjonalbudsjettet for 2018 og forslaget til statsbudsjettet for 2018, vedtok Stortinget 4. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan det offentlige virkemiddelapparat kan bidra til realisering av en utslippsfri båtrute i Oslofjorden i samarbeid med berørte fylkeskommuner og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Som ledd i klimapolitikken har staten etablert en rekke støtteordninger som omfatter flere sektorer. Enova har de mest relevante støtteordningene for bruk av ny teknologi i ferje- og båtrutesektoren. Staten har videre nylig fornyet avtalen med næringslivet om NOx-reduksjon for perioden 2018–2025. Ordningen åpner for at foretak som deltar i ordningen, fortsatt gis fritak for NOx-avgiften mot å yte bidrag til NOx-fondet. Fondet skal på sin side gi tilskudd til kostnadseffektive NOx-reduserende tiltak.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det bevilget 20 mill. kr til en tilskuddsordning til fylkeskommuner og kommuners arbeid med å utvikle og innføre lav- og nullutslippsteknologi i ferjesektoren og i andre rutegående samband, for å stimulere til økt bruk av klima- og miljøvennlige skip, jf. Prop. 122 S (2015–2016)/Innst. 400 S (2015–2016). I Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, varslet regjeringen at den vil evaluere tilskuddsordningen for heving av fylkeskommunal miljøkompetanse for bedre innkjøp av ferje- og hurtigbåttjenester. Dersom ordningen vurderes å ha god effekt, vil regjeringen videreføre og eventuelt styrke denne.

Båtrutene i Oslofjorden inngår som del av det lokale kollektivtilbudet som fylkeskommunene/Oslo kommune har ansvaret for. Fylkeskommunene og Oslo kommune står fritt til å fastsette rutetilbudet og stille krav til materiell m.m. i forbindelse med anskaffelsen. I likhet med andre oppgaver som er tillagt fylkeskommunene, finansieres dette av fylkeskommunenes frie inntekter.

Ruter AS er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikk for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Selskapet har mandat til å anskaffe og forvalte kollektivtilbudet i dette området. Ruter AS driver i dag flere båtruter i Indre Oslofjord. Én av rutene anløper steder i Buskerud. Ruter AS har inngått kontrakter med flere rederier om drift av rutene.

Samferdselsdepartementet er kjent med at Ruter AS har fått utredet de tekniske, miljømessige og driftsmessige konsekvensene av en mulig omlegging av drift av samtlige båtruter til fornybar energi. I rapporten fra 2016 er biodiesel/biogass, hydrogenelektrisk og batterielektrisk drift vurdert. På oppdrag fra Buskerud fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ble det i 2017 utarbeidet en tilleggsrapport for to av dagens hurtigbåtruter. I denne er tekniske, driftsmessige og økonomiske konsekvenser av at disse rutene drives på hydrogen eller elektrisitet nærmere vurdert.

For de aktuelle båtrutene er det som nevnt opp til de berørte fylkeskommunene å treffe beslutninger om og i hvilket omfang ny teknologi skal fases inn. Departementet legger til grunn at fylkeskommunene har god kjennskap til de statlige virkemidlene og at disse brukes i arbeidet med anskaffelsesstrategier for kjøp av ferje- og hurtigbåttjenester.

Vedtak nr. 65 (2017–2018), 4. desember 2017

Ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) om nasjonalbudsjettet for 2018 og forslaget til statsbudsjettet for 2018, vedtok Stortinget 4. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet med redusert sårbarhet både i den elektroniske kommunikasjonen mot utlandet og i telenettverkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre merbehov og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 40 mill. kr til en pilot for alternativt kjernenett. Det er også bevilget 40 mill. kr, samt gitt en tilhørende tilsagnsfullmakt på 60 mill. kr, for å legge til rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet skal tiltakene bidra til å redusere identifiserte sårbarheter i den elektroniske kommunikasjonen i Norge og mot utlandet.

Departementet har for begge tiltakene bedt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forberede utlysninger av midlene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjør nå nødvendige forberedelser, bl.a. avklaringer vedrørende statsstøtteregelverket og utarbeidelse av konkurransegrunnlag, som skal forelegges departementet før utlysning.

Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vurdere eventuelle merbehov. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken i Prop. 1 S (2018–2019).

Vedtak nr. 108 (2016–2017), vedtakspunkt 2c, 5. desember 2016

Ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet for 2017 og forslaget til statsbudsjettet for 2017, vedtok Stortinget 5. desember 2016:

«Utvide fordelene for elbiler gjennom følgende tiltak: c) Det etableres en nasjonal bindende regel om at nullutslippskjøretøy ikke skal betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøretøy når det gjelder bompenger, ferjer og parkering.»

Anmodningsvedtaket er tidligere omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet, og i pkt. 2.14 i Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017.

Bompenger

Nullutslippskjøretøy er fellesbetegnelsen på elbiler og hydrogenbiler. I gjeldende takstretningslinjer for bompengeinnkreving på offentlig veg er nullutslippskjøretøy fritatt fra å betale bompenger. Regjeringen legger nå opp til at det lokalt kan fastsettes en takst for nullutslippskjøretøy i alle bompengeanlegg. Takstene kan variere mellom 0 og 50 pst. av ordinær takst fratrukket brikkerabatt. I tråd med bompengepolitikken generelt forutsettes det lokalpolitiske vedtak for å forankre takstnivået for nullutslippskjøretøy.

I planleggingen av nye bompengeprosjekter legges det i utgangspunktet til grunn en takst for nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på 50 pst. av takst etter brikkerabatt, og i takstgruppe 2 på 0 pst., dersom det ikke er fattet lokalpolitiske vedtak om noe annet innenfor gjeldende rammer. Takstgruppe 1 og 2 er definert i Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016), side 9:

  • Takstgruppe 1: Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3500 kg samt alle personbiler uavhengig av vekt i kjøretøykategori M1 i Autosys. Kjøretøykategori M1 inkluderer de fleste campingbiler og enkelte andre større personbiler.

  • Takstgruppe 2: Kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3501 kg med unntak av personbiler som er registrert i kjøretøykategori M1 i Autosys.

Det åpnes også for å ta betaling for nullutslippskjøretøy i eksisterende bompengeprosjekter dersom det er lokalpolitisk tilslutning til dette. Betaling av bompenger som nullutslippskjøretøy krever elektronisk brikke og gyldig avtale.

I bypakker med miljødifferensierte takster skal nullutslippskjøretøy ikke betale mer enn 50 pst. av det bensindrevne kjøretøy betaler. Det er ikke et krav om elektronisk brikke og gyldig avtale for betaling av bompenger som nullutslippskøyretøy i bypakker med miljødifferensierte takster.

Samferdselsdepartementet vil følge med på den teknologiske utviklingen og veksten i nullutslippskjøretøy, og vurdere takstnivået for nullutslippskjøretøy i lys av dette.

Endringene innføres ved at takstretningslinjene for bompengeinnkreving på offentlig vei endres. Takstretningslinjene går frem av Statens vegvesens håndbok R702. Forutsatt lokalpolitisk tilslutning, vil det kunne bli innført betaling for nullutslippskjøretøy i de første bompengeprosjektene i løpet av 2018.

Samferdselsdepartementet vil vurdere omleggingen av takstretningslinjene opp mot regelverket om offentlig støtte.

Ferje

Det er ulik praksis for taksering av nullutslippskjøretøy på riksvegferjesamband og fylkesvegferjesamband. I tillegg er det forskjeller mellom fylkeskommunene. For å gi forbrukere større forutsigbarhet om nullutslippskjøretøyfordelene, innføres følgende nasjonale regel med virkning fra 1. juli 2018:

«Nullutslippskjøretøy skal ikke betale mer enn maksimalt 50 pst. av takstene for tilsvarende stort konvensjonelt kjøretøy på ferje. Taksten for nullutslippskjøretøy skal kunne rabatteres med ulike rabattordninger på lik linje med konvensjonelle kjøretøy.»

På riksvegferjesambandene trådte regelen i kraft 1. mars 2018.

Parkering

Som omtalt i Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 er det for parkering behov for å endre vegtrafikkloven for å gjennomføre vedtaket. Forslag til lov- og forskriftsendringer for gjennomføring av vedtaket har vært på høring. Lovproposisjon til Stortinget planlegges fremmet i juni 2018.

Til toppen
Til forsida av dokumentet