Prop. 90 L (2014-2015)

Endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

Norges Bank har som mål å fremme økonomisk stabilitet. Banken har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken og skal bidra til robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer. Norges Bank forvalter landets valutareserver og Statens pensjonsfond utland (SPU) jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd og § 7. Norges Banks oppgaver innenfor pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning utøves på grunnlag av sentralbankloven og etter mandater og retningslinjer fastsatt av regjeringen og Stortinget.

De siste femten årene har Norges Bank gjennomgått store endringer. Blant annet er kapitalforvaltningen blitt en stadig større del av bankens virksomhet. Markedsverdien av SPU var 6 431 mrd. kroner ved utgangen av 2014.

I tiden som er gått siden sentralbankloven ble vedtatt, er det foretatt flere endringer av loven med sikte på å styrke bankens styrings- og kontrollapparat, jf. Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) Om lov om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.) og Prop. 101 L (2009–2010) Endringer i sentralbanklova. Disse endringene omfattet blant annet:

  • presisering av rolle- og ansvarsfordelingen mellom Norges Banks hovedstyre og representantskap,

  • ny ordning med ekstern revisjon og lovfesting av krav om internrevisjon i Norges Bank,

  • ny forskrift om risikostyring og internkontroll i Norges Bank, og

  • minstekrav til innholdet i representantskapets årlige uttalelse direkte til Stortinget om tilsynet med banken.

I tillegg er det iverksatt flere tiltak for å styrke forvaltningen av SPU, jf. Meld. St. 10 (2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010:

  • styrking av Norges Banks interne styringsstruktur, med klargjøring av rolle- og ansvarsfordelingen mellom hovedstyret og kapitalforvaltningsenheten (Norges Bank Investment Management (NBIM)),

  • omfattende omorganisering av NBIM med vesentlig styrket risikostyring og rapportering,

  • styrking av hovedstyrets oppfølging av NBIM, blant annet gjennom et nytt investeringsmandat for virksomhetens leder, med utfyllende regler for hva SPU kan investeres i og hvor stor risiko som kan tas i forvaltningen, og nye prinsipper for risikostyringen i kapitalforvaltningen, og

  • fastsetting av nytt mandat til Norges Bank for forvaltningen av SPU.

Dagens styrings- og kontrollstruktur i Norges Bank, herunder for forvaltningen av SPU, anses å ha fungert godt. Norges Bank har bygd opp en kompetent organisasjon og levert gode resultater innen pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning. Banken nyter bred tillit både i Norge og internasjonalt.

Kompleksiteten i Norges Banks virksomhet har økt de senere årene, og det er grunn til å tro at det vil fortsette. Finansmarkedene er mer sammenvevde mellom land og nye instrumenter kommer til. Den internasjonale finanskrisen i 2008 og 2009 førte blant annet til at sentralbanker i de fleste land fikk et økt ansvar for å understøtte finansiell stabilitet. Samtidig må det tas høyde for at SPU vil fortsette å vokse i verdi og spres på flere markeder. Departementet ønsker å legge til rette for at ledelses- og kontrollstrukturen i Norges Bank kan styrkes i møte med de store og økende utfordringene bankens omfattende og sammensatte ansvarsområder medfører. Dette er i tråd med regjeringserklæringen, der det heter at: «Regjeringen vil bygge videre på det rammeverket som er skapt rundt forvaltningen av SPU.». I denne proposisjonen foreslår departementet en styrking av enkelte sider ved styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank. Det foreslås en utvidelse fra én til to visesentralbanksjefer, der begge inngår i hovedstyret. Videre foreslås det at ordningen med personlige varamedlemmer i representantskapet utgår, og at Stortinget istedet oppnevner to faste varamedlemmer. Departementet foreslår også at Norges Banks hovedstyre gis kompetanse til å beslutte at virksomhet som ledd i forvaltningen av SPU kan utøves av selskaper som banken helt eller delvis eier.

Departementet har ved brev 5. mars 2015 forelagt forslagene til endringer i sentralbankloven for Norges Bank.

En bredere gjennomgang av Norges Banks styringsstruktur forutsetter større endringer i sentralbankloven som blant annet kan være lovteknisk kompliserte. Selv om loven ikke har vært til hinder for at Norges Bank har kunnet videreutvikle sin virksomhet, er gjeldende lov på enkelte punkter ikke fullt ut i takt med dagens virkelighet. Regjeringen har derfor i dag nedsatt et utvalg som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank.

Utvalget skal foreta en bred gjennomgang av sentralbankloven i lys av de store endringene som har funnet sted i mål og virkemidler i pengepolitikken og for finansiell stabilitet siden loven ble vedtatt. Utvalget skal også vurdere styringsstrukturen for Norges Bank og forholdet mellom Norges Bank og sentralmyndighetene. Utvalget skal legge gjeldende retningslinjer for pengepolitikken til grunn i sitt arbeid.

Departementet følger med denne proposisjonen og opprettelsen av nevnte utvalg opp Innst. 200 S (2013–2014), jf. Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013, der en enstemmig finanskomité blant annet uttalte: «Komiteen viser til at oppgaven med å forvalte fondet vokser hele tiden, og at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken har og være i tråd med internasjonal praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.» Videre uttalte finanskomiteen: «Komiteen legger til grunn at regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake til Stortinget om arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen i lys av bankens stadig endrede oppgaver, internasjonal praksis på området og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.»