Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 90 L (2018–2019)

Endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking)

Til innholdsfortegnelse

3 Konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)

Under arbeidet med Meld. St. 32 (2016–2017) ble det i henhold til konsultasjonsavtalen gjennomført omfattende konsultasjoner med Sametinget og NRL. Disse konsultasjonene ledet bare i liten grad til enighet. Dette er omtalt i kapittel 12 i meldingen, og det vises til redegjørelsen her.

Ved departementets brev av 28. februar 2018 ble Sametinget og NRL invitert til konsultasjoner i forbindelse med den forestående lovprosessen. I brevet ble det blant annet sagt følgende:

«Som en oppfølging av stortingsmeldingen om reindriftspolitikken, skal departementet utarbeide forslag til endringer i reindriftsloven. Før et høringsnotat sendes på almimnelig høring, ønsker Landbruks- og matdepartementet å konsultere Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.»

Av det konsultasjonsnotatet som var lagt ved ovennevnte brev, framgikk det at det var den nærmere utformingen av lovendringene det skulle konsulteres om. Med andre ord var realitetsmessige spørsmål ikke tema for disse konsultasjonene.

Da det ble på det rene at Sametinget ikke ville oppnevne medlemmer til Reindriftsstyret, og departementet på den bakgrunn så behov for endringer i bestemmelsen i § 71 om oppnevning av Reindriftsstyret, tok departementet initiativ til konsultasjoner også om dette. Sametinget og NRL ble 20. desember 2018 invitert til slike konsultasjoner, se punkt 3.3 nedenfor.

3.1 Konsultasjoner med NRL om forslagene fremmet i Meld. St. 32 (2016–2017)

Det ble avholdt konsultasjonsmøte med NRL 28. mai 2018 om de lovendringsforslagene som var fremmet i Meld. St. 32 (2016–2017).

Fra NRLs side ble det gitt uttrykk for at de prinsipielt var imot endringsforslagene i reindriftslovens formålsparagraf og bestemmelsene i § 33 om merking av rein. Når det gjaldt § 18 og offentliggjøring av reintall internt i reindriften, så NRL ikke behovet for dette. Det ble hevdet at det viktige nå var å få en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven, hvor også erstatningsbestemmelsene blir revidert, blant annet i lys av Høyesteretts dom i Femund-saken og hvor Høyesterett i premissene hadde uttalelser om behov for lovendringer. NRL viste videre til at det i meldingen er forutsatt en konkretisering av hva som ligger i bærekraftmålene økonomisk og kulturell bærekraft, og at dette arbeidet må gjennomføres før det foretas endringer i formålsparagrafen. Det ble også fremhevet at det er viktig at loven har legitimitet i næringen, og at enkeltvise lovendringer bidrar til å svekke det folkerettslige grunnlaget.

Fra departementets side ble det framholdt at konsultasjonene i forbindelse med utarbeidelse av meldingen ligger til grunn, slik at konklusjonene derfra danner utgangspunktet for de nye konsultasjonene nå, også der hvor det ikke ble oppnådd enighet. Det var ikke oppnådd enighet om endringene i formålsparagrafen og bestemmelsene om obligatorisk individmerking.

Det måtte etter dette konstateres at NRL på prinsipielt grunnlag avviser lovendringene, og at konsultasjonene om lovtekst ikke kunne anses å ha ført fram til enighet. Det ble derfor ikke avholdt ytterligere konsultasjonsmøter med NRL før høringen.

3.2 Konsultasjoner med Sametinget om forslagene fremmet i Meld. St. 32 (2016–2017)

Med Sametinget ble det avholdt konsultasjonsmøter 18. juni og 11. oktober 2018.

Sametinget har sagt seg uenig i at loven blir endret som foreslått, og har gjentatte ganger bedt om at det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av loven. Sametinget har nå selv tatt initiativ til dette, og invitert departementet med i et slikt arbeid. En helhetlig gjennomgang er noe som Sametinget står fast på, og Sametinget mener at departementet har en manglende interesse for Sametingets synspunkter. Det ble videre hevdet at det fra statens side tas stadig initiativ til endringer av lovens bestemmelser enkeltvis, og at dette er endringer som foretas ut fra statens behov for å kontrollere reindriften, og at det ikke tenkes helhetlig. Sametinget reiste spørsmål om hva som er grunnen til at det foreligger et slikt tidspress, og påpeker at det er et paradoks at departementet gang på gang ikke lykkes med å oppnå enighet med Sametinget eller NRL i reguleringen av en utelukkende samisk næring, der samene og næringen selv bør ha avgjørende innflytelse over reguleringen.

De enkelte endringsforslagene fra stortingsmeldingen ble imidlertid drøftet nærmere.

Når det gjaldt departementets tekstlige forslag i formålsbestemmelsen i reindriftsloven § 1, var Sametinget ikke fornøyd med dette. Sametinget pekte på at dette er et eksempel på hvorfor Sametinget ønsker en helhetlig gjennomgang av de aktuelle lovendringene.

Kulturell bærekraft er helt sentralt, og reindriftens arealsituasjon er avgjørende for bærekraften. Sametinget påpekte at kulturvernet gjelder uansett, både etter folkeretten og Grunnloven.

Fra departementets side ble det framholdt at en helhetlig gjennomgang vil være omfattende og tidkrevende. I og med at stortingsmeldingen var behandlet av Stortinget, hastet det nå med å komme videre med lovprosessen.

Når det gjaldt forslaget om tilgjengeliggjøring av reintall internt i næringen, er Sametingets syn at reineierne kjenner hverandres reintall, og at en slik bestemmelse dermed ikke er nødvendig. Departementet påpekte at Sametinget her hadde skiftet standpunkt fra konsultasjonene om selve meldingen, hvor Sametinget aksepterte en lovendring som innebar tilgjengeliggjøring av reintall på distriktsnivå.

Når det gjelder forslaget om obligatorisk individmerking, framholdt Sametinget at det kulturelle elementet i den tradisjonelle øremerkingen er blant de viktigste elementene i reindriftskulturen, og at den tradisjonelle øremerkingen må bestå.

Fra departementets side ble det framholdt at staten her hadde beveget sin posisjon, ved at reinen fortsatt også skal merkes med tradisjonelt øremerke.

Fra Sametingets side ga man uttrykk for at man ikke var imot individmerking, men at dette burde være frivillig. Sametinget pekte på at det er unødvendig med tvang, da Sametinget ikke ser at fordelene er såpass godt begrunnet at det veier opp mot ulempene. Reindriften er rasjonell, og finner næringen et verktøy hensiktsmessig, tar utøverne det i bruk. Det ble også framholdt at det var uvanlig med reineiere som ikke kjenner sine dyr, både med hensyn til kjønn, alder og kondisjon.

Konklusjonen etter de gjennomførte konsultasjonene om den tekstlige utformingen av lovendringsforslagene fra Meld. St. 32 (2016.2017) var at det ikke ble oppnådd noen enighet.

3.3 Konsultasjoner med Sametinget om endringer i reindriftsloven § 71 om oppnevning av Reindriftsstyret

Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund ble 20. desember 2018 invitert til konsultasjoner om endringer i reindriftsloven § 71 om oppnevning av Reindriftsstyret. Et slikt møte ble avholdt med Sametinget 15. januar 2019. NRL hadde ikke anledning til å delta på dette møtet.

I Sametingets Interessenotat 1, som var oversendt før møtet, ble det foreslått at reindriftsloven § 71 skulle endres slik at Reindriftsstyret kan være et organ med lik representasjon fra staten og Sametinget, og fungere som et organ som kan være en del av samisk medbestemmelse. Det ble videre fremhevet at det er nødvendig med et kompetent styre som har engasjement og kunnskap på fag og språk, og at hovedutfordringen knyttet seg til styreleder. Etter Sametingets syn har leder av Reindriftsstyret aldri hatt verken reindriftsfaglig kompetanse eller kompetanse i samisk språk.

Sametinget foreslår på den bakgrunn at det skal opprettes et reindriftsstyre på åtte medlemmer, der fire medlemmer med varamedlemmer oppnevnes av Kongen, og fire medlemmer med varamedlemmer oppnevnes av Sametinget, og hvor styret selv velger leder og nestleder.

Fra departementets side ble det påpekt at det snarest er behov for å få et fulltallig reindriftsstyre på plass, og at det ikke var mulig å gå nærmere inn på en vurdering av forslaget til Sametinget. Videre ble det understreket at Sametinget, med departementets endringsforslag, vil ha de samme mulighetene som i dag. Det er bare når Sametinget ikke oppnevner sine medlemmer, at staten skal oppnevne samtlige. Og staten er i en slik situasjon bundet av de kriterier for utvelgelse av medlemmer som i dag følger av reindriftsloven § 71 annet ledd. Ulike egenskaper og kompetanse i Reindriftsstyret er nødvendig, og dette er vanskelig å oppfylle så lenge Reindriftsstyret ikke er fulltallig.

Sametinget sa seg villig til umiddelbart å oppnevne de tre medlemmene, dersom man kunne gå inn i en prosess hvor hensynet til medbestemmelse, kultur og språk blir ivaretatt. Forslaget til departementet har som siktemål å løse et akutt problem. Sametinget tenker mer langsiktig. Fra departementets side ble det gitt uttrykk for at Sametinget etter loven skal oppnevne tre medlemmer og at det ikke kan stilles betingelser for dette fra Sametingets side. Departementet så ikke grunnlag for å gå inn i en slik prosess som foreslått av Sametinget. Dermed måtte det konstateres at konsultasjonene vedrørende endring av bestemmelsene om oppnevning av Reindriftsstyret i § 71 første ledd ikke hadde ledet fram til enighet. Som det framkommer under punkt 5 om nye konsultasjoner med Sametinget og NRL, har man i sluttfasen fått en løsning.

Til toppen
Til dokumentets forside