Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 92 S (2017–2018)

Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2018/2019 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

2 Reindriftsavtalen som reindriftspolitisk virkemiddel

2.1 Kort om utvikling av reindriftsavtalen

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen. Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske virkemidlene, blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.

Fra midten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet var det en forholdsvis sterk vekst i overføringene over reindriftsavtalen. Disse overføringene ga reindriftsutøverne økt økonomisk trygghet og en mulighet til å videreutvikle reindriften som næring. Samtidig bidro overføringene til en utilsiktet virkning ved at reintallet økte, og da særlig reintallet i deler av Finnmark. På 1990-tallet sto reintallstilpasningen i Finnmark, men også reintalls- og inntektsfordelingen, sentralt når man drøftet innretningen av de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen. Innretningen av de økonomiske virkemidlene viste seg etter hvert ikke å ha den ønskede effekt på reintallstilpasningen. Fra og med Reindriftsavtalen 2003/2004 ble derfor tilskuddsordningene lagt vesentlig om. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag ble endret fra ordninger som i stor grad var faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer at mens ordningene tidligere var knyttet opp mot et minstekrav til produksjon (kg), er dagens ordninger knyttet til verdien av det som produseres (kr). Videre er det rettet oppmerksomhet mot tiltak som skal legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt, ved fortsatt å stimulere til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping.

2.2 Inneværende reindriftsavtale

Inneværende reindriftsavtale for 2017/2018 innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 118,6 mill. kroner, en økning på 4,1 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2016/2017.

Hovedformålet med Reindriftsavtalen 2017/2018 er å legge til rette for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I tråd med den siste reindriftsmeldingen er tiltak som støtter opp om økologisk bærekraft prioritert. Gjennom arbeidet med fastsetting av et økologisk bærekraftig reintall, er det nå blitt mulig å knytte sammen virkemidlene over reindriftsavtalen og reindriftsloven. Reindriftsavtalen 2017/2018 følger opp de tre foregående avtalene ved å støtte opp om de utøverne som har fulgt opp vedtakene om reduksjon av reintall, mens de som ikke har fulgt reduksjonskravene ikke har fått tilskudd. De produksjonsrettede tilskuddene har blitt prioritert framfor tilskudd som ikke direkte stimulerer til økt slakting og omsetning. Forenklingstiltak er gjennomført og det er prioritert tiltak som støtter opp om de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Til dokumentets forside